«For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp» (Jer 29,11).

Bekymringer av alle slag gjør oss mennesker urolige, og for mange fører dette til angst og depresjon. Jesus visste at menneskene rundt ham kunne bekymre seg over ting de møtte i livet og derfor sa han:

"Og hvem av dere kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? Makter dere da ikke engang det minste, hvorfor er dere da bekymret for det andre?" Lukas 12:25-26

Vi må lære å stole på Jesus til alle tider, under alle omstendigheter, ja, vi må stole på ham av hele vårt hjerte. Når arbeidsdagen er slutt og du kjenner deg sliten og trett, også da sier du bare: Jesus, jeg stoler på deg!  Gjør du det, så overlater du tingene du ikke makter over i Jesu hender. Et liv i Jesu nærhet er ikke komplisert eller rotete om du har fokuset på Ham. Ting som før var bekymringsfullt og forvirrende mister makten over deg, fordi du er mottakelig for Jesus overstrømmende rikdommer som han legger ned i ditt hjerte.

Så vær ikke bekymret for morgendagen som du og jeg ikke kjenner , men som du vet at Jesus har full kontroll over. Nei, bare fortsett å gå. Gå så langt du kan se veien. Og når du er kommet dit, så ser du enda lenger. Ha tro til Gud, han kjenner oss bedre enn vi gjør. Vi legger denne helgen også over i Guds mektige hender og stoler på Jesus sine ord.

«Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Matt 11,28

«Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.» Joh 10,27

Hvordan kan en vite om røsten en hører på radio eller tv av en person er den som media sier han/hun var? Har en møtt den personen og sett og hørt ham/hun snakke, så kjenner du kanskje røsten igjen om du har hørt den noen ganger. Noen ganger hører jeg ikke hvem det er som ringer til meg, selv vedkommende som ringer kjenner meg på røsten. Vi er forskjellige i våre oppfatninger av samme ting, men det mest effektive resultatet er når vi er samstemte i konklusjonen som gjøres. Da er det kraft og stor virkning etterpå.

Tenker på resultatet som ble etter felles bønnesamling med de første Jesu-troende. Apostelgjerningene sier dette i kap. 4,31:

«Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.»

Hvordan kan vi høre at Jesus snakker til oss? Skal vi høre Jesu røst, så må vi først høre han til. Vi må være født på ny, slik at vi har vendt oss bort fra vårt gamle liv i verden. Vi er blitt en ny skapning i Jesus. Livet vi nå lever , det lever vi i Jesus Kristus. Han er vår Herre og Frelser. Jesus sa dette om oss som er kommet til tro på ham uten å ha sett ham ved våre fysiske øyner :

«Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.» Joh 20,29.

I det jeg tok imot Jesus som min frelser i mitt hjerte, ble det liv i min ånd, slik at Ordet ble levende for meg, når jeg leste i Bibelen. Før forstod jeg ikke noe av Bibelen , den var som en lukket bok. Jesus sier selv i Åp 3,20 :

«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.»

Derfor er det viktig å omvende seg til Jesus om du hører han kaller deg i dag. Hebreerbrevet kap 3,7-8a  sier : "Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter - ..,"

Vi følger etter røsten til Jesus , slik at han kjennes ved oss .

«Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner.» Sal 116,1

«Kom, la oss vende om til Herren! For det er han som har revet i stykker, men han vil også lege oss. Han slo, men han vil også forbinde oss. Han vil gjøre oss levende etter to dager. På den tredje dagen vil han reise oss opp, og vi skal leve for hans åsyn.» Hosea 6:1-2

Profeten oppfordrer sitt folk til å vende om til Herren! Han vet at Herren har tuktet dem for deres frafall fra ham, men samtidig vet profeten av erfaring at Herren vil lege dem og ta dem tilbake som sitt folk. Om vi ser tilbake på utviklingen med israelfolket de siste 2000 år, så ser vi at de ikke tok imot profetens Hosea’s ord : «Kom, la oss vende om til Herren!»

Jesus ble forkastet og korsfestet, de trodde ikke hans budskap om at han var Messias. Resultatet ble for dem full utdrivelse fra deres eget land Israel. Men siden 1948 er landet Israel igjen blitt til og fram til i dag blir de legt fra alle «sårene» de er blitt påført. Flere og flere jøder ser at Jesus er deres Messias og har omvendt seg og tatt imot ham som sin frelser.

Profeten sier at Herren vil gjøre dem levende igjen etter 2 dager, og når vi vet at for Herren er 1 dag som 1000 år, så da er jødene så nær, så nær opp til Messias gjenkomst til Jerusalem.

Vi som regnes som hedninger er også blitt medregnet i Guds menighet etter Jesu soningsverk på Golgata. Her er både «jøder og grekere» i samme flokk, den store hvite flokk, som en dag skal møte Jesus i skyen og siden feire bryllup i himmelen.

Om denne tiden sier Jesus : «Se, jeg driver ut onde ånder og helbreder syke i dag og i morgen, og den tredje dagen blir jeg ferdig.» Luk 13,32

Også her er det snakk om 2000 år , «i dag og i morgen».

Jødene er begynt å stemme i profeten Hosea’s ord: «Så la oss lære å kjenne Herren! La oss søke med iver å lære ham å kjenne! Hans oppgang er så viss som morgenrøden, og han kommer til oss som regnet, som et senregn som væter jorden.»

Vi som Jesu troende menighet stemmer i Åpenbaringen 22,20: «Han som vitner dette, sier: Ja, jeg kommer snart! Amen, ja kom, HerreJesus!»

Det er profetiske tider vi lever i anno 2017 og mer og mer av Guds profetier i Ordet vil bli oppfylt

"….Dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer." Mark 14,62

«Like til deres alderdom er jeg den samme, og til dere får grå hår, vil jeg bære dere. Jeg har gjort det, og jeg vil fremdeles løfte dere, jeg vil bære og redde dere.» Jes 46,4

«Hele veien går han med meg. Å, hva kan jeg ønske mer? Kan jeg tvile på hans godhet når hans ledelse jeg ser? Himmelsk fred og salig trygghet i min Jesus har min sjel. For jeg vet, hva enn meg møter, Jesus gjør dog allting vel. Hele veien går han med meg, er min hjelp i all min nød. Gir meg nåde når jeg prøves, styrker meg med livets brød. Skulle enn mitt hjerte tørste, veien bli meg tung og lang, gledeskilder skal fra klippen springe frem så mang en gang. Hele veien går han med meg. Kjærlighet så stor og rik! Og til sist en evig hvile gir han meg i himmerik. Når jeg der skal fri, forklaret kaste meg for tronen ned, skal det fryde meg å minnes: Hele veien gikk han med!» (Fanny Crosby)

Denne sangen ble skrevet av Fanny Crosby ( 1820-1915) , som var en  amerikansk salmedikter. I hennes livstid greidde hun å skrive ca 8000 salmer.

En predikant bemerket sympatisk for henne: "Jeg tror det er en stor synd at kapteinen ikke gir deg synet, når han har "dusjet" så mange andre gaver over deg."

Da svarte hun raskt tilbake: «Vet du at hvis jeg hadde vært i stand til å lage en underskriftskampanje ved min fødsel, ville det ha vært at jeg skulle bli født blind?"

"Hvorfor?» spurte en overrasket predikant. «Fordi når jeg kommer til himmelen, vil det første ansiktet som noensinne skal glede mitt syn være av min Frelser.»

«Kom i hu de første ting, fra evighet! Jeg er Gud, og ingen annen. Jeg er Gud, og det er ingen som jeg, jeg som fra begynnelsen forkynner enden, og fra eldgamle tider det som ikke er skjedd. Det er jeg som sier: Mitt råd skal bli fullbyrdet, og alt det jeg vil, det gjør jeg.» Jes 46:9-10

"Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!" Sal 139,23-24.

Enda en ny uke er begynt og hvordan ligger vi an i vårt Gudsforhold? Er vi mettet på å høre om politikk og dets budskap fra alle de store toppene ? Er vi hungrige etter å høre Guds ord gjennom TV, eller andre media? Eller er vi rett og slett leie av å høre om hendelser som skjer andre steder i verden, men som ikke skjer hos oss?

- Hva er galt med en bil som ikke vil starte? Fakta er at den er død, ubrukelig til å kjøre med, kun et utstillingsobjekt selv om den er blankpusset og skinner som ny.

Er vi i vårt land kommet dit i vårt Gudsforhold, at vi sier at vi lever, men fakta er at vi er døde. Gudslivet vårt er dødt .Troen på Jesus mener vi at vi har , men vi mangler de medfølgende tegn, som Jesus sa skulle følge med oss som tror.

"Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med nye tungemål. De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet." Mark 16,17-18.

Legemene våre får daglig føde, den skaffer vi oss mange ganger til dagen, men hva med den åndelige Guds føde?  Jesus sa at vi lever ikke bare av brød, men av hvert Guds ord.(Luk 4,4)  Ja, men, tenker en gjerne, alt skjer i sin tid. Vi må bare ikke bli for åndelige, slik at vi skaper bare vanskeligheter i menighetene vi tilhører eller «Gudshuset»  vi går til.

Om du tar Guds ord på alvor, er en da for åndelig?

Tror vi setter dagens drypp opp som «ukens lekse» og lar Jesus få lov til å «rense» oss fra alt som leder oss inn på fortapelsen vei. Vi ber om hans ledelse som fører oss på evighetens vei.

«Men da de i en drøm ble varslet at de ikke skulle vende tilbake til Herodes, dro de en annen vei hjem til landet sitt.» Matt 2,12

De tre vismennene som gikk etter stjernen som viste dem til Jesus-barnet fikk beskjed i en drøm om ikke å reise innom kong Herodes, som kongen hadde bedt dem om da de spurte ham om hvor «kongebarnet» var født.

Vismennene tok drømmen på alvor å gikk ikke innom kongen på sin heimreise, men de dro en annen vei.

- En annen drøm hadde konen til Pontius Pilatus natten før Jesus ble dømt til døden, mens han satt på dommersetet, sendte hun bud til mannen sin med følgende beskjed: «Ha ikke noe å gjøre med denne rettferdige! For jeg har i natt lidd meget i drømme for hans skyld.» (Matt 27,19)

Resultatet ble at Pilatus toet sine hender overfor jødene og sa: «Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod. Dette får dere svare for.»

- Paulus var ute i et voldsomt uvær og skip og mannskap, samt passasjerene var i livsfare. En natt fikk Paulus et synlig besøk av en engel fra Gud som oppmuntret ham med følgende beskjed:

"Men nå ber jeg dere være ved godt mot, for ikke en sjel iblant dere skal gå tapt, men bare skipet. For i natt sto det for meg en engel fra den Gud som jeg tilhører og som jeg tjener, og sa: Frykt ikke, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg, som gave. Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det skal gå slik som det er sagt meg." (Apgj 27,22-25)

Gud bruker drømmer, syner og tiltale til menneskene for å gi dem orientering om ting som kommer til å skje.

- En kjent amerikansk president hadde flere «fornemmelser» i forbindelse med sitt eget dødsfall. Noen dager før han ble drept, fortalte den 16. amerikanske presidenten om en drøm han hadde, til sin livvakt. Han sa han så seg selv gående mot Det hvite hus, inntil han ble møtt av en gråtende folkemengde, og en menneskekropp omgitt av soldater. Da Abraham Lincoln i sin drøm, spurte en soldat hvem den livløse personen var, svarte soldaten at det var den amerikanske presidenten, som nettopp hadde blitt myrdet.

Ikke alle drømmene er fra Gud, men hendelser som en har vært opptatt med like i forveien for drømmene. Det beste er når du drømmer en drøm flere ganger, for da husker du den når du våkner og ikke bare det, men da står drømmen fast. Med andre ord, det vil skje før eller siden uten at vi kan forandre den.

Ha en drømmende helg om Guds fred og helliggjørelse blant oss kristne!

«Og når drømmen kom to ganger til farao, betyr det at saken er fast besluttet av Gud, og at Gud vil gjøre det snart.» 1 Mos 41,32

«Og dit jeg går, vet dere veien. Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Joh 14,4,6

Det er vel ikke noen som liker å gå seg vill, når en ute på tur i et ukjent terreng, eller om tåken plutselig kommer over en. I dag står det litt bedre til enn før mobiltid med GPS.

Nå kan du finne ut hvor du er i terrenget med mobil på deg. Verre er med den som har vært på fest , hvor alkoholen tok overhånd. Veien hjem var «sporløst» forsvunnet.

Husker for noen år siden at der kom en ubuden gjest inn døren og han satte seg bare ned i trappen vår. Hunden gjødde som en gal på han, for han likte ikke fylle folk.

Vi fikk da sagt til ham at han hadde gått til feil hus. Men nei, han blånektet, han hadde nettopp betalt husleien, sa han. Han var utlending av vestlig opphav, så han kunne ikke snakke norsk heller. Men vi fikk han da med på å gå ut, men han satte seg beint ned utafor huset vårt. Det var dårlig gjort å kaste han ut av leiligheten han hadde betalt leie for.

Omsider fikk vi tak i politiet til å finne huset han bodde i, og det var ikke lange stubben borte fra oss. Han hadde nemlig nylig flyttet inn i leiligheten hos min nabo. Han fant da hjem.

Tenker på en annen situasjon for oss mennesker. Vet vi veien hjem, når livet på denne jorden er slutt? Det er ikke mange som tenker på livets vei etter døden her på jorden.

Livet er en gave fra Gud, men hva gjør vi med den gaven? Sløser livet bort på egen vinning og håper på det beste deretter. Når noen dør plutselig bort, så tenker mange på at nå fikk han/hun det godt. Men hvilken garanti har vi for å si det? Tar vi dagens drypp til etterretning så vet vi om vi finner hjem eller ikke, om døden skulle komme brått over oss. Vel å merke hvis vi har valgt å komme til Jesus. Da kommer vi hjem til Faderen i himmelen om vi tror på hans sønn, Jesus. Han garanterer deg husrom i himmelen om du tror på hans navn.

«Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå burde vi fryde oss og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.!» Luk 15,31-32

"Dersom vi hadde glemt vår Guds navn, og bredt ut våre hender til en fremmed gud, ville Gud da ikke finne det ut? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker." Sal 44,21-22

Å vandre med Herren hver dag gir oss en glede, forventning og kjærlighet til vår Herre og Mester , Jesus. Når vår veileder Den Hellige Ånd minner oss på ting som han har lagt ned i oss tidligere. Det kan være en natt siden, eller for flere uker og år siden. Gud taler til oss mens vi sover med å gi oss drømmer. Husker du drømmen om morgenen når du våkner, da er det lurt å skrive den ned. For om du ikke forstår drømmen med det samme neste dag, så vil det gå opp for deg den dagen det skjer. Da vil du minnes drømmen du hadde.

Å lære og å kjenne Guds stemme kommer ikke av seg selv uten at du er vàr til å kjenne Åndens tale i ditt hjerte. Du husker fortellingen om Samuel som lå i Herrens helligdom, hvor Guds ark var. Da Herren ropte på Samuel, men Samuel trodde det var presten Eli, derfor sa han: «Ja, her er jeg.» Så løp han til Eli og sa: «Her er jeg, du ropte jo på meg.» Men Eli sa: «Jeg ropte ikke. Gå og legg deg igjen!» Og han gikk og la seg. Men Herren ropte enda en gang og det samme gjentok seg. Samuel kjente da ikke Herrens stemme, for Herrens ord var ennå ikke åpenbart for ham. Men da Herren ropte for tredje gang på Samuel, da våknet presten Eli opp og skjønte at dette var Herrens røst. Eli sa da til Samuel at ropte Herren en gang til på ham, så skulle han svare: «Tal, din tjener hører!» (1 Samuel 3:2-8,10-11) Fra den dagen kjente Samuel Herrens røst.

Vi som lever i Guds nådes tid har fått Den Hellige Ånd til pant i våre hjerter, inntil vi er hjemme hos Jesus i himmelen. Dette gjelder bare de menneskene som har blitt født på ny, som har fått Ånden i sitt hjerte. Han kalles talsmannen, og han veileder oss alltid til sannheten på vår livsvandring.

Men han trenger seg ikke på deg om du ikke vil lytte til hans røst, da trekker han seg stille tilbake og venter på et lydhørt hjerte.

"Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet, ba velsignelsesbønnen og brøt det og ga dem. Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham. Så ble han usynlig for dem. Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss!" Lukas 24:30-32

"For så høy som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss. Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham." Sal103:11-13

Kan du tenke deg en slik miskunnhet, som er så høy? Gjelder denne miskunnheten alle menneskene? Nei, bare over dem som frykter ham, som er glad i Gud.

Jesus kom ned til jorden for å gjenopprette forbindelsen mellom oss mennesker og Gud. Forbindelsen ble brutt ved syndefallet i Edens hage, da slangen lokket Eva til å spise av en forbuden frukt i hagen. Forbindelsen ble ikke brutt ved Eva’s fruktspising, det var først når den ansvarlige i Edens hage, Adam, spiste at synden ble åpenbart.

"Synd" (amartia) betyr feil eller å bomme på målet. Adam bommet på målet, han visste at om han spiste frukten, så var livet hans slutt med Gud. Allikevel så gjorde han det.

Det gikk flere tusen år før en frelser kom for å gjenopprette Adams synd. Det var Jesus, Guds egen sønn, som fikk oppdraget. Han kom til jorden, ble født av en kvinne og som ble et menneske, men dog uten synd. Han bommet ikke på målet, men prisen gjenopprettelsen var høy, han måtte betale med sitt eget syndfrie liv. Da han hang på korset og oppdraget hans var fullført, ropte han ut:

«Det er fullbrakt»!

Alle dem som kommer til Jesus og omvender seg fra synden i verden, dem gir han evig liv, dem som tror på hans navn. Derfor er vi som er født på ny og som har tatt imot Jesus som vår redningsmann, vi er berget for tid og evighet. Bare vi ikke bommer eller feiler på målet igjen og kommer utenfor Jesus sin nåde. Men selv da sier Guds ord i 1 Joh 2,1-2:

"Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens."

«Det skal ikke være noen fremmed gud hos deg, og du skal ikke tilbe utlendingenes gud.» Sal 81,10

 

Vi hører stadig fra en del av våre politikere at Norge nå er et multikulturelt samfunn, og det må vi alle ta inn over oss, mener de. For en tid tilbake kunne en lese i en avis at en politisk ungdomsleder oppfordret den daværende statsråd om å ansette imamer i norske fengsler, dette fordi Norge er et flerkulturelt samfunn og da mente han at det derfor bør være et religiøst tilbud til alle også i de norske fengslene. Men hva er grunnen til at en del politikere på liv og død skal omtale Norge som et multikulturelt samfunn. Det innebærer at Norge må tilpasse seg innvandrernes kultur, i stedet for at innvandrerne tilpasser seg norsk kultur.

Men Norge er ikke først og fremst et multikulturelt samfunn. Norge er et samfunn med en tusen år gammel kristen kulturell arv, som er en del av en enda eldre europeisk kristen kultur. I denne norske kulturen som gjennom de verdier den har forfektet, har dyrket frem det samfunn vi har i dag. Ja, det finnes noen kulturelle minoriteter og de skal vi ta hensyn til innenfor rammen av den kulturen vi har. Det er å lure seg selv med å omdefinere Norge til et multikulturelt samfunn, der en tar mer hensyn til mindretallet, en til flertallet.

Forleden dag gikk vi en tur i vår eminente furulund. Voksne og barn gikk tur langs stranden og solen skinte over skogkanten. Vi møtte en troende broder på veien og da ble det snakket om Jesus . Ja, det kan ikke være lenge før Jesus kommer tilbake for å hente sin brud, var ordene som vi snakket om. Det oppglødet våre hjerter å få snakke sammen troens ord , for vår frimodighet er ikke så veldig stor, når det gjelder å vitne om Jesus verk på Golgata.

Vi skiltes og gikk hver vår vei videre i furulunden. Men vi hadde ikke gått så mange meterne, før vi oppdaget tre menn som ikke var etnisk norske. En satt på en benk, den andre stod ved benken, mens den tredje satt på kne og brettet ut sin trøye på marken bak benken. Deretter begynte han å be til sin gud, ved å bøye seg til jorden og opp igjen, slik muslimene tilber sin gud.

Ja, dette hadde vi aldri opplevet før i vår furulund og da kom tankene inn om vårt nye «multikulturelt samfunn». Måtte vår iver for vår tro på Jesus slå ut i blomst, slik at hans kjærlighet kan smitte over på våre

Omgivelser.

«For dere ble kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet.» Gal 5,13 

«Jeg tar i dag himmelen og jorden til vitne mot dere: Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen. Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt! Elsk Herren din Gud. Hør på hans røst og hold fast ved ham! For dette er ditt liv. Og da skal du nå en høy alder og få være i det landet som Herren med ed har lovt å gi til dine fedre Abraham, Isak og Jakob.» 5 Mos 30,19-20.

Når du har kjempet gjennom en fysisk eller åndelig kamp og langt om lenge bryter optimismen igjennom, da kan du gjerne utbryte i glederop : «Men nå ser jeg da lys i enden av tunnelen.»
- Hva mener en da? Jo, at nå nærmer problemene, konfliktene seg en løsning, du ser endelig lyset . Da har du gått lenge gjennom en sort tunell uten å se lys. Det er så oppmuntrende å få se lyspunkter gjennom dagens strev. De som tror på Gud, skal ikke bli skuffet. De ser lyspunkter i alle Guds løfter i Bibelen, hvor Herren har gitt oss et håp som varer helt inn i evigheten. Profeten Jeremia sier i 17,7-8 :

«Velsignet er den mann som stoler på Herren, og lar Herren være sin tillit. Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter røttene ut ved en bekk. Det frykter ikke når heten kommer. Alltid har det grønne blad. Det sørger ikke i tørre år og holder ikke opp med å bære frukt.»

Hvor mange er det i vårt folk i dag som stoler på Herren? Det synes å være veldig få. En må vel først tro på at Gud finnes, før en kan stole på ham?

Det ble profetert av en kvinne på tv forleden at - Gud skulle komme over Norge nå på en mektig måte før sommeren kommer.

- Da vil menneskene komme på valg, når de oppdager at Gud virkelig finnes. De vil da få valget som dagens drypp sier : «Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen. Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt!»

Når tid gikk israelittene bort fra Herren i sitt trosliv? Jo, det var da de trodde de kunne gjøre hva de selv ville uten å rådføre seg med den Guds tjener, Moses. Hva skjedde når de igjen søkte Herren Gud igjen». Jo, de så at mennesker døde like foran deres øyne av synd som de hadde gjort imot Gud. Da kalte de på Moses og lovet å holde seg til Guds bud. I motgangstider søkte folket Herren, men i velstandstider glemte de å søke Herren og utfoldet seg heller i sine lyster. Også for oss i dag er vi inne i samme mønsteret; - -- gode tider er dårlige tider for Guds folk, vanskelige tider er gode tider for hans folk. Da søker de Herren for å finne lys i tunellen .

«Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere òg ble kalt med ett håp i deres kall.» Ef 4,4.

Ha en riktig trosoppfyllende helg i Herren!

«Da eselet så Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Da ble Bileams vrede opptent, og han slo eselet med kjeppen sin.

Men Herren åpnet munnen på eselet, og det sa til Bileam: Hva har jeg gjort deg, siden du nå har slått meg tre ganger? Bileam svarte eselet: Du har holdt meg for narr! Hadde jeg bare et sverd i hånden, så ville jeg nå slå deg i hjel.» 4 Mos 22,27-29.

Da en gås kom bort til en politibil begynte den å skrike og ville at politiet skulle følge etter. Og noen hundre meter borte, på gressplenen, fikk de øye på noe som trengte hjelp fra et menneske. Politimannen har jobbet som politi i 26 år(USA), men han har aldri opplevd noe som dette før. Da han og partnere satt i politibilen på en parkeringsplass fikk de en svært uventet gjest på besøk.

En gås kom bort og begynte å skrike og politimannen antok at den var sulten. Han ga den noen brødbiter, men innså ganske raskt at det ikke var mat gåsa var ute etter. Gåsen gikk bort fra bilen, skrek og snudde seg for å så vende tilbake. Det var som om den ville at politiet skulle følge etter. De gikk ut av bilen og fulgte etter gåsa, og da de kom fram fikk han se noe utrolig. I gresset ved en liten bekk lå gåsens unge som hadde snurret seg inn i et snøre fra en ballong. Mannen var redd for at gåsa skulle angripe han dersom han nærmet seg, men hans kvinnelige kollega tok på seg oppgaven.

Hun gikk bort og løftet opp den lille gåsungen og fikk den løs fra snøret. Men de trengte ikke å frykte at gåsa skulle angripe. Politibetjentene innså at gåsa virkelig ville ha deres hjelp og den stod bare ved siden av og ventet.

Det tok ikke lang tid før gåsungen var fri. Cecilia satt den forsiktig ned på bakken, og den løp mot vannet.

Denne historien virker nesten for utrolig til å være sann, men gåsa gikk virkelig til politiet for å få hjelp. (Kilde: Youtube/James Givens)

«Kongen befalte da at de skulle hente Daniel og kaste ham i løvehulen. Og kongen tok til orde og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig dyrker - måtte han frelse deg! ..Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noen skade. For jeg er funnet uskyldig for ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.» Dan 6,17og 23.

«På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den også, like så vel som den andre, for at mennesket ikke skal finne ut noe om det som kommer etter.» Fork 7,14

I disse dager pågår årets skreifiske i Lofoten og det er noe alle med interesse for fisking, kan få oppleve en gang i livet.  Ingenting kan måle seg med den følelsen, når du kjenner det napper , og ombord haler man inn en stor flott skrei. Når en slik mulighet gis for den som digger friluftsliv og fiske , kan da stemme i med «dagens drypp» første setning.

Men hva med en motsatt dag, der fiskefangsten uteblir og bølgene går skyhøye og en «hobbyfisker» må mate fisken i stedet for å hale den inn over båtripa fra havet. Går det an at en dag kan være så forskjellig fra hverandre? Ja, det skjer nok ofte.

Likedan kan du en dag oppleve Guds nærhet så intens at du bare jubler ut i lovsang til Gud både med ord som er å forstå og ord som ånden synger ut. Slike dager oppleves ikke som noen onde dager, nei, da er det himmel på jord. Men neste dag kommer fiendens arme imot deg, og han bruker hvem han vil for å få deg ut av fatning. I slike stunder nytter det lite å se tilbake på gårsdagen, nei, da gjelder det å ha full rustning på seg, slik at vi kan stå imot de brennende pilene fra satan.

Carl Olof Rosenius er blitt regnet som en av de største av Sveriges lekpredikanter , han sa selv en gang , at få var de stundene da hans hjerte var fritt, trygt og salig, slik som det burde ha vært. Han har skrevet en sang hvor et av versene lyder slik:

«Vel skifter sol og skyer i hjertet ofte om, Snart Ordet meg fornyer, snart kald jeg er og tom. Men jeg har lært betrakte: Hos Gud det skifter ei! Jeg har nå lært forakte mitt hjertes ja og nei.»

«Men gled dere ikke over dette at åndene er dere lydige! Gled dere heller over at navnene deres er innskrevet i himmelen!» Luk 10,20

"Da sa Herren: Min Ånd skal ikke til evig tid gå i rette med menneskene. I sin villfarelse er de kjød, og deres dager skal være hundre og tjue år." 1 Mos 6,3.

Stemmer dette med fakta, når vi vet at menneskene ble og har blitt langt over 120 år siden da . Den som oppfyller dette skriftordet er Moses, han ble 120 år gammel. Han var 40 år da han rømte fra farao. Han var 40 år som gjeter i  ørken. Han var 40 år på vandring med sitt folk i Sinai-ørkenen til sammen ble han 120 år.

Men regner vi sammen jubelårene etter 3 Mos 25,10 så viser den følgende:

Et jubelår er hver 50.år. Fra Adam til Abraham regnes 40 jubelår. Fra Abraham til Jesus fødsel regnes 40 jubelår og fra Jesus fødsel til hans 2. komme til jorden regnes 40 jubelår, som til sammen blir 120 jubelår, dvs 6000 år.

6000 år regnes som den tid menneskene rår over jorden, etter de årene tar Herren over den fulle styringen.

- Konklusjonen på dagens drypp er at menneskene ble tildelt 120 jubelår , som tilsvarer 6000 år.

               

Kan dette tyde på at tiden for Jesu komme er kort! At det er lurt av oss troende å være klare, slik at vi er sikker på at vi er rede om basunen lyder! Det viktige er å ha sitt forhold til GUD og andre medmenneske i orden. Har vi noe uoppgjort med våre nærmeste eller andre, så må vi bli ferdig med det. Det er bare en måte Gud tilgir oss på, det betinger at vi tilgir  våre "fiender".

«Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere.» Matt 6,12

«Men vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud i sin nåde har gitt oss» (1 Kor 2,12).

Er det enkelt å være en kristen i dagens samfunn? Du møter situasjoner i hverdagen som en må takle utfra et kristent ståsted. En lege er pålagt å utføre pasientens rettigheter, nekter legen så er det slutt på legejobben. Frisørdamen nektet å stelle håret til en etnisk norsk med hijab, hun fikk ikke rettens medhold og måtte betale for sin holdning. Bakeriet ville ikke lage en bryllupskake til et homofilt par, fordi dette gikk på deres tro. Det ble dømt for sitt standpunkt av statens rettsapparat.

En kristen skolelærer lærte elevene sine om skapelsen utfra Guds ord og skolen fikk påpakning om redegjøre for skolens undervisningsopplegg. Prester nektet å ha sin biskop som overordnet pga hans forståelse av Guds ord. Prestene fikk gå, men biskopen fikk bestå. «Folkekirken» er blitt så folkelig at selv en dåre skal ikke gå seg vill, men de får komme inn, og de får så gjøre akkurat som de vil. Er dette Guds vilje? Hva sier Ordet om denne tiden for disse tider?

«For det skal komme entid da de ikke skaltåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skalde ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem.» 2 Tim 4,3

«Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss og for våre barn til evig tid, for at vi skal holde alle ordene i denne loven.» 5 Mos 29,29

Jesus tok vår skyld og våre sykdommer på seg for at vi skulle gå fri. Alle som har tatt imot Jesus som sin frelser har fått del i alle hans løfter i Guds ord, men hvorfor blir noen helbredet fra sykdommer , andre ikke? Ja, når jeg opplevde å få hjerteinfarkt og senere måtte fjerne galleblæren, da var mitt spørsmål til meg selv. Hva galt har du nå gjort siden dette rammet deg, du som proklamerer daglig at vi har fått legedom ved Jesu blod? Men det rare var at gjennom alt så kjente du Herrens nærhet på sykehuset og jeg fikk jo vitne om Jesus til leger og sykepleiere om hva Jesus hadde gjort for meg.

 

I dag satt jeg og leste et vitnesbyrd fra en kvinne som var troende og som ble rammet av hjernesvulst. Hun og mannen bad og fastet og sa ikke noe til barna da. De forventet et mirakel som ville gjøre henne frisk, slik at operasjon ikke ble nødvendig. Likevel viste det seg at hun måtte bli operert. Menigheten deres og flere andre brødre og søstre i Herren, begynte å rope til Gud. Men Herren hadde sine planer. Han brukte leger fra denne jorden, men hun fikk et løfte gjennom et profetisk ord: " Denne operasjonen er for å leve, ikke for å dø. Om kort tid vil alt gå bra." Med de ordene ble frykten borte fra henne og ga henne fred. Operasjonen var beregnet til 2 timer, men fakta ble hele 9 timer for henne. Bare timer etterpå fikk hun hjerneblødning og lå 9 dager i koma. Deretter ble hun flyttet til et annet sykehus og der lærte de henne å gå, snakke, spise og drikke. Hun kom snart hjem uten gåstol og i dag 3 år etter operasjonen kan hun gå, springe, snakke og jobbe. Legene sier at dette er Guds mirakel og hun fikk erfare at Gud følger sine planer. Derfor kom jeg til å minnes dagens drypp .

 

«Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud.» Mark 10,27

 

Ha en god og helbredende helg både til ånd, kropp og sjel!

«Deres buer feller guttene. Over fosteret i mors liv forbarmer de seg ikke, med barn har deres øye ingen medynk.» Jes 13,18

I «Dagens drypp» beskriver profeten en krigssituasjon som vil være fryktelig , for da vil Herren hjemsøke jorden for dens ondskap og de ugudelige for deres synd. Herren vil gjøre ende på de overmodiges stolthet og kue voldsmenns tross. Fienden vil ikke forbarme seg over fosteret i mors liv , for med  barn har fiendens øye ingen medynk.

Jeg tenker på vår abortlov som heller ikke tar barnet i forsvar, men hvert år utføres ca 13.000 svangerskapsavbrudd i vårt land. Av disse var i 2016 hele 95,7 selvbestemte og 80,7 prosent av de var utførte før 9. veke.

Midt i denne statistikken på internett kom jeg over en «redning» for oss mennesker som lever i dag på denne jord.

- I 1997 kjørte en familie hjem fra kirken sammen med deres åtte år gamle sønn . Plutselig kom det en ambulanse i full fart, krasjet i familien og knuste bilen deres i en forferdelig ulykke. Faren ble drept momentant, også sønnen døde – to ganger. Helsepersonell klarte å gjenopplive sønnen på turen til sykehuset etter ulykken, men de mistet ham igjen på vei til operasjonssalen.

- Leger ved sykehuset brakte ham tilbake igjen, men de fortalte moren at sønnen trolig ikke ville overleve. Men etter to uker i koma, våknet sønnen på mirakuløst vis. De var sjokkert da de oppdaget at han ikke hadde spor av hjerneskader. Moren var overlykkelig for å få sønnen sin tilbake, men kvidde seg til å måtte fortelle han om at hans far hadde gått bort. Derfor spurte hun først sønnen om han visste hvor hans far var. Svaret som kom fra sønnen rystet moren. «Jeg så ham i himmelen.»

- Og på uforklarlig vis begynte sønnen å beskrive morens to andre barn som hun hadde mistet i spontanabort, flere år før han ble født. Foreldrene hadde aldri fortalt ham om dem. Hvordan kunne han da vite om de to søsken han hadde? Historien er rett og slett fantastisk, de aborterte barna er hjemme i himmelen og vokser som om de skulle vært på jorden. Du kan velge å føye dette bort som bare tull, eller du kan la denne guttens erfaring gi deg trygghet. Trygghet for alle mødrene som har tatt abort, selvbestemt eller ikke, barna er i trygge hender hos Jesus. Spørsmålet til mødrene og oss andre på jorden blir : Er vi rede til å komme hjem til himmelen. Har Jesus fått plass i våre hjerter?

«Glemmervel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmerikke jeg deg.» Jes 49,15

«Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den,» Ef 5,25

Paulus som ikke var gift belærer de gifte menn med å elske sine hustruer som sine egne legemer. For den som elsker sin hustru, elsker seg selv, er Paulus formaning til de gifte menn. For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han nærer og varmer det, slik også Kristus gjør med menigheten, sier han. Videre sier han at vi er lemmer på Jesu Kristi legeme og derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Dette mysteriet er stort - han taler her om Kristus og menigheten. Men tilføyer Paulus, hver enkelt av dere skal elske sin hustru som seg selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann. Dette er hva Guds ord sier, men hva sier mennene og kvinnene i dag?

I dag er det 8. mars, dagen som markeres som den internasjonale kvinnedagen hvert år den 8. mars. Denne dagen ble innstiftet i København i 1910 på den annen internasjonale sosialistiske kvinnekongress. I utgangspunktet skulle dagen fungere som en aksjonsdag for kvinnenes stemmerett. Kamp mot all kvinneundertrykking, selvbestemt abort, flere barnehager og lik lønn for kvinner og menn var noen av hovedparolene i 70-80 årene. Kvinnene ble mer og mer opptatt av sitt arbeid ute i arbeidslivet, og jeg tenker på dagens drypp for oss menn. Hva savner vi i de fleste i småbarns-hjemmene i dag på dagtid? Jo, ho mor og barna; huset er livløst.

«Dere (myndighetene?) driver kvinnene i mitt folk bort fra hjemmene de var glad i. Dere har for alle tider tatt min ære fra deres barn.» Mika 2,9(N78)

«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg» (Åp 3,20).


Det fortelles om en tolv år gammel gutt som stirret på det verdenskjente maleriet av Holman Hunt, det som kalles «Jeg er verdens lys», og som viser Kristus i mørket med et lys i hånden, og som banker på en stengt dør.
«Hvorfor vil de ikke slippe ham inn?» spurte gutten faren sin. «Jeg tror de ikke har lyst,» svarte faren. Men gutten var ikke helt fornøyd med det svaret. «Nei, det kan ikke være derfor,» sa han. «Alle vil da ha lyst til å slippe ham inn. Forresten Jesus,» la han til, «det må være fordi de bor i kjelleren.»

Om en ser nærmere etter på det bildet hvor Jesus banker på døren, så ser du ingen dørklinke, hvor du kan prøve om døren er åpen eller ikke. Jesus banker på din «hjertedør», men han kan også banke på en ordentlig dør hvor du bor. Det fikk min far oppleve en gang i 1950 åra, da hørte han at det banket på ytterdøra kl.01.30 om natta.

Vel nede åpnet han døren og der stod Jesus. Han gikk inn med far min inn i stuen og der la han hånden på han skulder, da min far spurte hva han ville. Min far var aldri redd, men fulgte etter Jesus da han gikk mot utgangsdøren igjen. Men før han kom til døren ble han borte for hans øyne.

Bildet Bibelen tegner av Jesus, er sterkt og talende. Det er han som banker på døren til oss, ikke motsatt. Vi trenger ikke søke ham, for han er oss nær. Det gjelder bare å høre hans røst «når han banker på din hjertedør» og åpne døren.

«JesusKristus er i går ogidag den samme,ja, til evig tid.» Hebr 13:8

«Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet,» Job 19,24.

Å være slave er å være bunden til noe. I vår del av verden forsvant slaveriet gradvis i Nord- og Vest-Europa i løpet av middelalderen. Det var kirken som var mot kjøp og salg av kristne. Kristendommen bredte seg utover kontinentet, og det ble vanskeligere å skaffe seg hedninger til slavearbeid.. Fra 1100-tallet ble slavehandelen borte i det ene europeiske landet etter det andre. Slutten på slaveriet betydde ikke at befolkningen i de laveste lagene i samfunnet var fri. Mange bønder ble mange steder «slaver» for godseieren som eide jorden de bodde på , derfor ble de påtvunget til å arbeide for dem og i tillegg måtte de betale en årlig leie i form av korn, poteter etc..

En ny type slavehandel oppsto imidlertid på 1500-tallet, da begynte europeerne å kjøpe slaver i Afrika og frakte dem til de nye koloniene de hadde erobret i Amerika. Behovet for arbeidskraft var endeløst. Før slaveriet her ble endelig forbudt på 1800-tallet, sies tallet på svarte slaver som hadde krysset Atlanteren kommet opp i 11 millioner.

Mange fanger prøvde å rømme fra sin eier, men det var vanskelig å komme fri. Men den gamle Paulus, som også var Kristi Jesu fange, hadde fått en slave, Onesimus, han hadde rømt ifra sin eier Filemon. Nå var Onesimus frelst og da bad Paulus for sin «sønn», som han hadde «født» i sine lenker. Han skrev : «Før var han unyttig for deg, men nå er han nyttig både for deg og meg. Nå sender jeg ham tilbake til deg. Ta du imot han! Det er mitt eget hjerte. Jeg hadde ønsket å beholde ham her hos meg, slik at han i ditt sted kunne ha tjent meg mens jeg er i lenker for evangeliets skyld.»

Jo, ett håp kunne slavene ha. Og en sjelden gang hendte det at et velvillig menneske kjøpte slaven til frihet. Det ble betalt hva de kalte en løsepenge, og dermed ble livet helt nytt for den som ikke selv hadde noe å betale med. I Bibelen finner vi vår gjenløser , en som var villig til kjøpe hele menneskeslekten fri fra syndens slaveri, nemlig Jesus Kristus Guds egen sønn. Han kjøpte oss fri på Golgata kors med sitt eget blod som løsepenger. Derfor må ingen miste troen på at det finnes en gjenløser fra syndens slaveri, som alle er bunden til. Jesus er og blir vår gjenløser.

«Han er min Herre som har gjenløst meg fortapte og fordømte menneske, frikjøpt og frelst meg fra alle synder, fra døden og djevelens makt, ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige og dyrebare blod og sin uskyldige lidelse og død.» (Luthers forklaring til tros­bekjennelsen)

«Paulus, Silvanus og Timoteus - til tessalonikernes menighet i Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Vi skylder alltid å takke Gud for dere, brødre, som rett og riktig er. For troen vokser rikt hos dere, og kjærligheten dere imellom blir større hos hver enkelt av dere. Derfor kan vi selv rose oss av dere i Guds menigheter på grunn av den tålmodighet og tro dere viser i alle de forfølgelser og trengsler som dere holder ut.» 2 Tess 1, 1-4.

– «Jeg er lege for å beskytte liv, ikke for å fjerne liv,» sier en kvinnelig lege. 16.-18. januar 2017 var hun i Tingretten for å forsvare sin rett til å ha denne overbevisningen. Hun nektet å være med på alt som fører til å fjerne liv. Dette medførte at hun ikke fikk beholde jobben som lege i kommunen. Men om nødvendig er hun klar for både Høyesterett og Menneske-rettighetsdomstolen i Strasbourg.

Jeg husker snakket fra den siste verdenskrigen hva det var som skjedde under Hitlers ledelse i gasskammerne hans. Likeens hvordan leger eksperimenterte med barn og voksne mennesker med den hensikt få å finne fram til den rene ariske rasen. Hva lærte vi av dette? Det synes i dag som et foster i morens skjød, ikke har noen verdi som et menneskeliv, men sees på som en «salgsvare» på det illegale markedet . Når abortloven tillater foreldre og fjerne tvillinger, trillinger etc bort, slik at bare et barn kan få se dagens lys etter fullendt svangerskap, de andre ble fjernet bort.

- Vårt land sliter med mangel på fødte barn og det fører med seg en forskyvning i befolkningens sammensetning. Slik som vi hadde manko på menn etter krigen, for mange var falt under krigen. Vi fikk derfor et overskudd på andel kvinner.

- Vi kunne si at det normale ble det unormale. Slik blir resultatet også for oss i dag. Det vi kalte synd, kalles i dag for en rettighet som hvert menneske har. Men vi kan få våre synder tilgitt enn i dag av Jesus Kristus, bare av hans nåde . Tenk etter om du vil være en normal kristen med de konsekvensene det kan medføre for deg og dine i vårt land i dag, eller vil du være som alle de andre som holder på sitt ego, sin rettighet som strider mot Guds bud?  Vårt valg som kristne får følger for oss og for våre omgivelser. Jesus sier at vi som tror på han, skal være «lys i verden» slik at menneskene får syndenød i sine hjerter og ber om frelse for sine liv. Vi må ikke gjemme oss bort som hans lys i verden, men la oss lyse klart for våre omgivelser. Jesus sier i Matt 11,28: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Jesus sa også til sin samtid :

«Tidens mål er fullt, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet!» Mark 1,15

Ha en god og ransakende helg i ditt hjerte!

«Denne mannen har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager! Da sto ypperstepresten opp og sa til ham: Svarer du ingenting? Hva er det disse vitner imot deg?» Matt 26,61-62.

Men Jesus tidde. Jesus hadde nå hørt på flere anklagere mot seg, men anklagene holdt ikke mål til å dømme Jesus til døden. Men så kom der to som kunne huske noe Jesus hadde sagt før, nemlig at Jesus kunne bryte ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager. Men ordene var ikke rette, for Jesus sa en gang følgende: «Bryt dette templet ned, så skal jeg gjenreise det på tre dager.» Jødene hadde nemlig en byggetid på 46 år på templet deres, og om jødene rev det ned, så hadde Jesus sagt at han skulle bygge det opp på tre dager. Men da talte han om sitt legemes tempel, for da han var reist opp fra de døde, mintes disiplene hans at han hadde sagt dette. (Joh 2,21-22)

Etter dagens drypp begynte de å spytte Jesus i ansiktet og de slo ham med knyttnevene sine. Andre tok stokker og slo ham med , og de hånte ham og sa: «Spå oss, Messias: Hvem var det som slo deg?»

Hva med oss kristne i vår tid? Apostelen Paulus sier at «alle som vil leve et gudfryktig liv i troen på Kristus Jesus, skal bli forfulgt».2 Tim 3,12. Hva er da grunnen til at forfølgelsen hos oss for en stor del synes å være opphørt? Svaret er at kristenheten er blitt lik verden og derfor ikke lenger vekker motstand. Jesus sa noe om at salt var en god ting, men når saltet mister sin kraft duger det til intet. (Matt 5,13) Den vanlige kristendomsformen i vår tid har ikke det rene og hellige samme preget som var kjennetegnet på den kristne tro som på apostlenes tid. Når troen blir preget av det som «klør en i øret» og Guds ord ikke tillegges vekt som sannhet, men kun tolkes slik som en selv finner det for godt. Når en kristen blir populær i verden, er det fordi vedkommende har gått på akkord med synden. Men de ungdommene som vil følge Jesus i vårt land i dag , møter motstand blant sine egne skolekamerater. De mener de er for «hellige» og selv vil de ikke leve «adskilt» fra verden , men å være så lik verdslig ungdom som mulig . Kjennetegnet som var i apostelmenigheten må bli vakt til live igjen, de ofret alt for sin tro på frelseren Jesus.

«Det haddevært bedre for dem om deikke hadde kjent rettferdighetens vei, enn at de kjente den og så igjen vendte seg bort fra det hellige bud som var overgitt til dem.» 2 Pet 2,21

"Samme dag brøt det løs en kraftig forfølgelse mot menigheten i Jerusalem. Alle unntatt apostlene ble spredt omkring i Judea og Samaria. Noen fromme menn begravde Stefanus og holdt en stor dødsklage over ham. Men Saulus fór hardt fram mot menigheten. Han trengte seg inn i hjemmene og slepte ut både menn og kvinner og fikk dem kastet i fengsel." Agj 8,1-3.

Evangeliet , det gode budskap, fører med seg en holdningsendring for de personene som møter Jesus fra Nasareth. Etter at Johannes var blitt fengslet, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium og sa: «Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!» Mark 1,14-15.
Ved fullført oppdrag på jorden ropte han ut til menneskeheten en gang for alltid : "Det er fullbrakt!" (Joh 19,30)

Apostlenes gjerninger i Det nye testamentet forteller at Kong Herodes og de mange religiøse fanatikerne på urkirkens tid skapte grobunn for evangeliets utbredelse.
Forfølgerne gjorde alt som stod i deres makt for å stanse menighetens vekst, men hva resulterte det i, jo at den vokste med mange tusen bare i Jerusalem. Stefanus led martyrdøden i Jerusalem, med det resultat at Jesu disipler brakte evangeliet til nye landområder,da de ble forfulgt og spredt rundt hele Lille-Asia.

Det kristne budskapet nådde Damaskus og kristenforfølgeren Saulus ville arrestere alle de kristne der. Men Saulus møtte Jesus på sin ferd til Damaskus og det ble hans "bane", fra en kristenforfølger til en brennende forkynner for Jesus Kristus.

Over hele det romerske rike forfulgte motstanderne de kristne. Men ingenting fikk stanse menighetens utbredelse og vekst. En av de fremste kristne ledere i denne tiden,var Tertullian i Nord-Afrika, som sa: «Jo mer de dreper oss, jo flere blir vi. Martyrenes blod er den kristne kirkes sæd.»

En annen uttrykte det slik: «En kirke uten martyrer er en døende kirke.»

Dødsrikets krefter klarer ikke å få overhånd over Jesu Kristi kirke på jorden. Vi husker at kinesiske pastorer i undergrunnsmenighetene,tilbrakte tiår i fengsel og som opplevde å få se at andre pastorer og kristne fra sine menigheter bli drept. Vet du hva de sa? Ingen annen person har betydd så mye for evangeliets utbredelse som forfølgeren og tyrannen Mao. Forfølgelsen under nettopp de kommunistiske lederne og den kommunistiske ideologien betydde så mye for den enorme kirkeveksten i Kina.
- På samme måte har Cuba hatt en formidabel kirkevekst under kommunistregimet til Fidel Castro. Disse kirkene er ikke bare store i antall, de er også blant de mest vitale kirkene i verden. Ayatollah Khomeini i Iran lovet i den islamske revolusjonen å gjøre Iran til et islamsk paradis. Det tok ikke lang tid før iranere sa at «Khomeini viste oss islams sanne ansikt». I hundretusentall har iranere vendt seg bort fra islam til den kristne tro. Iran er nå den nasjonen i verden som har den største kristne veksten. Mens de tradisjonelle kirkene tidligere avsto fra evangelisering for ikke å komme i trøbbel – og de kunne til og med rapportere til myndighetene de evangeliske kirkene,som drev med evangelisering – nå kommer søkende muslimer selv til de menighetene i disse land. Radikale islamistgrupper driver dem til kristen tro. Det viser at under motstand øker den kristne troen.

"Paulus og Barnabas sa da rett ut: «Det var nødvendig å forkynne Guds ord til dere først. Men siden dere avviser det og selv ikke finner dere verdige til det evige livet, så går vi nå til hedningene.For dette er Herrens befaling til oss: Jeg har satt deg til et lys for folkeslag,for at du skal bringe frelse helt til jordens ende.» Agj 13,46-47.

"Glede i hjertet gir god helse,mismot tærer på marg og ben. " Ordsp 17,22

Dagens drypp sier at glede i hjertet gir deg god helse, og vi som kristne troende mennesker ønsker at mennesker skal få påfyll i hverdagslivet med Jesus. Derfor vil jeg oppmuntre og utfordre deg som tror på Jesus, at du bruker aktivt de gavene og talentene som Gud har gitt deg.

Det brenner en lengsel i mitt hjerte for at mennesker skal se hvem Jesus er og hvem de selv er i Kristus. Det å vite at alle mennesker er unike, elsket og skapt av Gud, ja i hans bilde er vi skapt med en spesiell hensikt. Det som gir glede i hjerte er når kristne ser sin verdi som Guds barn og at de blir ledet av Den Hellige Ånd. Først da fungerer i de profetiske gavene og mange har fantastiske himmelske opplevelser i sitt daglige liv sammen med Jesus. Bare det å ha tid til å sette seg ned og begynne en ny dag sammen med Jesus. "Ved Jesu føter ei stille stund, når orda kjem frå hans eigen munn" skriv diktaren i ein song, og just i slike stunder kommer gleden.

Mismot er det motsatte av glede og det er lett å falle i "mismotgrøfta". Når tid da? Det skjer som oftes når du minst venter det. Plutselig er alt i ditt liv snutt på hodet, du har ingenting å leve for, langt mindre å glede deg til en ny dag. Mister en motet på trengselens dag, da har vi liten styrke, sier Guds ord.

Glemmer vi oss selv og heller tar "Jesu kors opp" og følger ham på vår daglige livsvandring, så vil vi snart være ute av mismotheten. Han Åge fikk en sang som beskriver mismothetens ånd, hvor et vers lyder :

"Om mismotsånden kommer og vil ha en prat med meg, jeg sier jeg vil ikke ha det minste snakk med deg."

Du som er tvilene at Gud finnes, så skal du vite at Gud elsker deg, at Han ikke er imot deg, og at Han har gode planer for deg? Du kan faktisk unngå evig død, og motta evig liv som en gave. De gode nyhetene er at Gud inviterer deg til å komme til Ham akkurat som du er. Jesus Kristus er veien til Gud, og Han gir evig liv som en gave til hver den som tror på Kristus.

Romerbrevet 10,13 sier: «Hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst.»

Jesus Kristus har betalt en høy pris for at hver og en av oss kan bli et Guds barn. Når vi aksepterer Jesus Kristus som vår Herre og Frelser blir vi tilgitt og frelst i Ham, og vi får leve evigheten sammen med Gud. Det er ikke på grunn av dine gjerninger, men bare på grunn av nåden i Jesus Kristus,så kan du få denne frelsen. Det er en gave fra Gud!

"For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom." 2 Tim 1,7

"Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenning bruser. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelrommets krefter skal rokkes.  Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. " Luk 21,25-27.

Jesus sier noe om fremtiden til sine disipler og vi som bor på jorden i dag merker oss en oppfyllelse av Jesu ord.

- Jordskjelvene har øket betraktelig de siste 113 årene iflg Nasa. Krig og ufred både her og der.

Vi nærmer oss 70 år siden staten Israel ble opprettet. 70 år er viktig, ettersom Israel var 70 år i Babylon. Israel fikk 70 år fra Jesus ble født til templet ble ødelagt.

Mange ganger opp igjennom årene har mennesker tenkt, at nå er det endens tid, f.eks under 2. verdenskrig, men det var det ikke, ettersom Israel ikke var kommet tilbake i sitt land. Men verden har blitt likegyldig, hardnet sitt hjerte, og immune mot de reelle tegnene. Himmelens Gud har en perfekt orden på alt, derfor er ikke katastrofer nødvendigvis tegnet på at ting skjer nå. Man må se Guds tidsklokke i alt han gjør. Og tegnene i himmelrommet kan man ikke manipulere eller forfalske.

Siden menighetens tid (2000 år) har blodmånene oppstått kun 7 ganger på løvhyttefesten.

14 mai 2018 (19/4/18 i Israel), er Israels uavhengighetsdato, 70 års feiring. Israel ble befridd etter 70 år i Babylon.  70 år e.kr. Jerusalem og templet i byen blir ødelagt etter Jesu egne ord fordi de ikke tok imot Kongen når Han kom.

Nå venter vi på at Jesus skal komme i skyen for å hente sin brud (menighet), for siden å komme tilbake på Oljeberget i Jerusalem. Da vil jødene kjenne ham igjen på sårmerkene han fikk på korset, naglemerkene og stikket han fikk i siden og da vil de motta ham som Messias, Fredsfysten. Dette vil skje på en dag at jødene vil omvende seg å tro på Messias. (Jes 66,8)


Noe er på gang, sier en ofte om ting som ikke kan beskrives, men som føles i hjertene våre.

"Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær." Luk 21,28.

"Det var om kvelden samme dag, den første dag i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han stod midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Joh 20,19

En påske er over, Jesus lever og vi skal leve. "Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn." Joh 1,12.
Dette får mennesker over hele vår jord erfare, at Jesus lever og faktisk viser seg for mennesker slik som dagens drypp forteller om.

En annerledes arabisk vår, skriver "Stefanusalliansens arbeid for forfulgte minoriteter!":

"En protestantisk kirke i Beirut har de siste årene vokst fra 70 til over 700 medlemmer. Rundt halvparten er syrere med muslimsk bakgrunn. Mange muslimer velger å følge Jesus, men prisen de betaler kan være skyhøy.

Det er søndag. Jeg blir med på den første av to gudstjenester i kirken. Da klokka nærmer seg elleve, begynner bussene å komme. Fem busslaster med syriske flyktninger fra fattige områder i Beirut. De fleste damene har på seg hijab. Kirken er stappfull.

Etter lovsangen kan de som vil, dele hva Jesus har gjort i livet deres. Hånd etter hånd går i været. Damer med hijab forteller, den ene etter den andre: «Jesus har gitt hele familien fred!» «Jesus helbredet meg.» «Jesus har gitt meg en fred jeg aldri har opplevd før.» Jeg sitter på bakerste benk og gråter.

Disse flyktningene fra Syria har mistet alt, men de forteller om en glede som overgår all menneskelig forstand. Og det er ikke bare teori; den nye troen bærer dem midt i krisen og tragedien. Men prisen de betaler for å følge Jesus kan være skyhøy. Mange forteller om utstøtelse og vold som følge av deres nye tro.

— Dette er Kornelius-øyeblikket til den syriske kirken. De siste to årene har hundrevis av muslimer blitt Jesus-troende bare her i Beirut, sier en av Stefanusalliansens mange kontakter i Libanon.

Midt i krigen og krisen er Gud til stede for å lindre nød og skape nytt håp gjennom sitt folk og sin kirke. Kanskje er vi vitne til en «annerledes arabisk vår»?"

"Kornelius sa da: «På denne tid for fire dager siden, altså ved den niende time, var jeg hjemme og bad. Med ett stod en mann i lysende klær foran meg og sa: Kornelius, Gud har hørt din bønn og er blitt minnet om dine almisser. Send bud til Jaffa og be Simon med tilnavnet Peter komme hit. Han er gjest hos garveren Simon som bor nede ved sjøen. Med en gang sendte jeg bud etter deg, og det var vennlig av deg å komme. Nå er vi alle samlet for Guds ansikt og vil høre alt som Herren har pålagt deg å si.» Apg 10,31-33.

"Så sier han til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.» Åp 19,9.

Bryllup er enda en vanlig høytidlig handling for de som vil gifte seg. Men mange unndrar seg å gifte seg fordi det er så mye bry å få alt til å klaffe. Noen ser ikke det helt store i å gifte seg, det fungerer like godt bare å flytte og bo sammen som "ektefolk". Da er du friere til å gå fra hverandre om du går lei, eller finner en ny som blir glad i deg. Slik kan du glemme at skaperen, Gud, gjorde ekteskapet hellig. Det som Herren har føyet sammen , det skal ikke mennesker skille.

Men hva da om det er mennesker som har føyet to sammen? Kan de da skilles? Ja, faktisk så står det bare forbud for å skille seg for de som Herren har føyet sammen.
«Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.» Mar 10,9.

Hvor mange er det av de som gifter seg i dag som bekjenner seg til troen på Herren Jesus?
De fleste vet ikke hvem Jesus er, langt mindre å tenke på at ekteskapet er stiftet av Gud for to mennesker, en mann og en kvinne, som etter bryllupet blir regnet som ett legeme. Hva med kristne samboere? Etter Guds ord så er de ett legeme og gift etter skriften, men landets lover sier at du ikke er gift før du følger vilkårene og gjør som de sier. Men vi er kommet langt fra Guds ord, når det gjelder ekteskapinngåelse. Nå vier staten mann og mann, kvinne og kvinne og de som vil ha den "gamle" oppskriften, mann og kvinne. Den norske kirke ligger nå i "hardtrening" ute i felten for å få vedtatt av sine medlemmer en vielseseremoni for ektepar i tråd med statens oppfatning av "rette ektefolk at være".

Det er snart påske og budskapet som skulle gått ut over alle media-kanaler er dette :

"For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn." Joh 3,16-18.

Den som lever i Jesus Kristus vil også leve i lyset med alle ting, inkl. ekteskap mellom mann og kvinne, som er skrevet i Guds ord.
Så en kristen broder eller søster som lever i synd og ikke vil gjøre opp for den, de skal en faktisk ikke omgås med i en troende forsamling. Paulus sier det slik i 1 Kor 5,9-13:

"Jeg skrev i brevet til dere at dere ikke skal ha noe å gjøre med folk som lever i hor. Jeg mente ikke alle i denne verden som driver hor eller som er pengegriske, ransmenn eller avgudsdyrkere. Da måtte dere jo gå ut av verden. Det jeg mente, var at dere ikke skal omgås en som går for å være en kristen bror, men lever i hor eller er pengegrisk, dyrker avguder, er en spotter, en drukkenbolt eller en ransmann. Et slikt menneske skal dere heller ikke spise sammen med. Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke de som er innenfor dere skal dømme? De som står utenfor, skal Gud dømme. Få da den onde bort fra dere!"

Kan dere alle ha en god påske med Jesus frelsesverk i fokus, da lengter du å høre ordene som vi begynte dryppet med i dag :

 "..Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid."

"Dette er boken om Adams ætt. Den dagen Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds bilde. Til mann og kvinne skapte han dem. Og han velsignet dem og gav dem navnet menneske, den dagen de ble skapt. "1 Mos 5, 1-2

Dette er skaperens ord om hvordan han skapte menneske, han skapte det i sitt bilde. Vi vet at Gud skapte først mannen i sitt bilde, og senere  lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. Av det ribbenet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne bort til ham.  Da sa mannen:
«Dette er da ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.» (1 Mos 2,23).

Gud hadde nå ordnet med en medhjelper for mannen, en kvinne skapt av Gud fra mannens egne ben og kjøtt. 

I dag prøver menneskene å etterligne Gud i hans skaperverk, de tar og skifter kjønn fra mann til kvinne og fra kvinne til mann.  Men de bruker bare "kjøtt" fra egen kropp, ikke fra det annet kjønn. En dyp søvn kommer over de som legges på operasjonsbordet, som vi kaller bedøvelse eller narkose, da er mennesket "utkoblet" under inngrepet. Skaperverket er ikke å tukle med, så når menneskene begynner å "leker" med Guds verk, vil det slå tilbake på dem selv. Gud lar seg ikke spotte.

Vår sittende regjering er kommet fram til en ny løsning på kjønnsskifting mann/kvinne eller kvinne/mann. De kan være som de er rent fysisk, de bare skifter kjønnet på papiret, et såkalt "juridisk kjønn".

Regjeringen foreslår med andre ord, en ny lov som gjør det mulig å skifte kjønn i folkeregisteret uten å ha en bestemt diagnose og uten medisinsk behandling.

Forslag til endringer i loven om juridisk kjønnsskifte fikk bred støtte i høringsrunden. Sist fredag ble lovproposisjonen behandlet i statsråd. Den innebærer blant annet at man bare behøver å fylle ut skjema for å få skifte kjønn i folkeregisteret. I dagens lovverk stilles krav om en bestemt diagnose og medisinsk behandling for å få endret kjønn.Den nye loven innebærer for eksempel at kvinner som skifter kjønn, kan beholde eggstokkene og har således evnen til å bære fram barn om de vil.

Det skal bli mulig for personer som har fylt 16 år til selv å bestemme om de vil endre sitt juridiske kjønn. Derfor foreslår regjeringen å senke aldersgrensen for å endre navn etter navneloven, fra 18 til 16 år. Det blir også mulig for barn og unge mellom 6 og 16 år å skifte kjønn, med foreldrenes samtykke. Dersom bare én av foreldrene samtykker, kan Fylkesmannen i Oslo og Akershus likevel innvilge søknad om å endre juridisk kjønn, dersom dette er til barnets beste.

Hva blir det neste? Jo, at menneskene vil skape liv, de skal selv "lage" barn etter egen oppfinnelse, men da reiser Gud seg i himmelen og sier STOPP!
Fullmakten han ga menneskene til å råde over skaperverket hans er slutt og de kreves til regnskap for sitt livsløp.

"Den dagen skal menneskene se opp til sin skaper,rette blikket mot Israels Hellige." Jes 17,7

"For den som får melk, mangler innsikt i budskapet om rettferdighet; han er umoden.Men den faste føde er for de modne, for dem som ved å bruke sine sanser har øvd dem opp til å skille mellom godt og ondt." Hebr 5, 13-14.

«Du husker kanskje hvor du var første gang du hørte om Internett? Fra nå av kommer du også til å huske hvor du hørte dette ordet: blockchain. Hvor mange har hørt om det før?» Nettguru, forfatter og foredragsholder Don Tapscott ser ut over salen. Et tusentalls sentralt plasserte norske opinionsdannere ser rundt seg. Bare noen få, spredte hender går i været. Tapscott forteller helt kort at nå kommer en teknologi som kommer til å snu opp ned på hvem vi kan stole på i samfunnet. Den kommer til å endre måten vi forholder oss til hverandre på for alltid. Det handler om å bygge et totalt pålitelig system, som er så sikkert at vi ikke lenger vil trenge store selskaper, eller stater, til å garantere for de mest sensitive og verdifulle ting, som penger. Vi trenger heller ikke noen til å holde rede på hvem som eier hva. Vi vil simpelthen kunne stole på hvem som helst. Og derfor trengs ikke mellommenn til å garantere for sikkerheten.

Dypt inne i Amazonas´ jungel sitter en kvinne som har etablert verdens første helt virtuelle nasjon, helt uavhengig av geografi. Du kan allerede få utført din neste tinglysing der, faktisk.
Du har sikkert hørt om bitcoin. Bitcoin er en heldigital valuta som har vært mye i vinden fordi den i utstrakt grad brukes til alskens lyssky virksomhet. Valutaen er nå ganske stabil, men en rekke av de ledende figurene i bitcoin-bevegelsen sitter i fengsel etter avsløringer om manipulasjon, tyveri og narkotikahandel. Blockchain, kalt blokkjede på norsk, er grunnlagsteknologien som gjør bitcoin mulig.

Stadig flere får øynene opp for at blockchain, uavhengig av om bitcoin overlever eller ikke, kan føre til tilsynelatende vanvittige nyskapninger som for eksempel robotstyrte organisasjoner eller slutten på vårt representative demokrati. Eller kanskje bare til å effektivisere det vi allerede har. I underkant av en milliard dollar sprøytes nå inn i blockchain-baserte selskaper av verdens 50–60 største banker. Banken Santander anslår at teknologien vil spare banker for 20 milliarder dollar i året innen 2022.

Både Microsoft og IBM kaster seg med full tyngde inn i kampen om å spille en viktig rolle på blockchain-feltet. Franske politikere tror blockchain-teknologi vil føre til tap av arbeidsplasser. Det britiske parlamentet vurderer om blockchain kan påvirke bankenes likviditet. EU-ledere prøver å få bedre oversikt over bitcoin-aktivitet. Ja, dette kunne en lese i Aftenposten i år. Så noe er på gang innen dataverden. Ordene Blockchain og Bitcoin har med valutautviklingen framover å gjøre.

Men hva bryr vi kristne oss om sånne jordiske ideer, vi registrerer det for så å gå vi videre i vår hverdag. Eller har det noe med oss kristne å gjøre også?

Denne teknologien kommer til å snu opp ned på hvem vi kan stole på i samfunnet. Den kommer til å endre måten vi forholder oss til hverandre på for alltid. Det handler om å bygge et totalt pålitelig system, som er så sikkert at vi ikke lenger vil trenge store selskaper, eller stater, til å garantere for de mest sensitive og verdifulle ting, som penger. Vi trenger heller ikke noen til å holde rede på hvem som eier hva. Vi vil simpelthen kunne stole på hvem som helst. Og derfor trengs ikke mellommenn til å garantere for sikkerheten.

Slike tanker hører Guds rike til, ikke denne verden. For er alt dette paradisiske tilstander, hvor synden er borte? Egoisten,løgneren og tyven etc er borte, alt er blitt nytt. Men hva om en jordisk mann kommer og tilregner seg systemet og forlanger full tilbedelse av ham fra nasjonene? Da blir navnet Antikrist og han vil sette seg opp imot Kristus, selv om han vet at han tapte slaget på Golgata kors, hvor Jesus Kristus seiret over Satan en gang for alltid.

"Likeså visst som det er menneskenes lodd å dø én gang og siden komme for dommen,slik er også Kristus ofret én gang for å ta bort manges synder, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham." Hebr 9,27-28.
  
God helg med Jesus Kristus tanker i ånd,sjel og sinn !

"Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: «Her er vann. Er det noe til hinder for at jeg blir døpt?»  Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds sønn.»  Så lot han vognen stanse, og begge to steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham." Agj 8,36-38.

Dagens drypp er tatt fra en hendelse som skjedde for 2000 år siden. En fortelling som mange har sitert i ettertid og mange pastorer i frimenigheter har tatt med den teksten, når de har oppdaget at nede i salen satt folk som var barnedøpt. For her viser "dryppet" at man er troende når man døpes til Faderens, Sønnen og Den Hellige Ånds navn. Hvis navn er så det? Navnet JESUS.

I går, 16. mars, var det 20 år siden Vestlandet ble berørt av en ny vri på dåpsplassen, idet en predikant ifra Det Vestlandske Indremisjonsforbund , døpte en gutt og en jente på et bedehus uten å spørre biskopen først. En rystet biskop uttrykte bekymring på Vestlandsrevyen over denne «omflakkende» predikanten som hadde døpt en gutt og en jente på stedets bedehus. Forkynneren sa i et innlegg i Dagen at han glemmer aldri replikken til sin yngste sønn etter å ha lyttet til biskopens bekymringstale: «Far, jeg tror ikke han der biskopen har peiling. Det må da gå an å døpe i et bedehus når vi i Bibelen leser at de ble døpt i en elv.»

Når predikanten ser tilbake på denne tiden og hva dåpshandlingen 16. mars 1996 utløste av debatt og veivalg, var han i grunnen litt stolt av å ha vært med på å bane vei for en selvfølgelig bibelsk rett til å utføre dåp på bedehuset. På mange måter ble det rokket ved en tradisjon som ikke har noen tung teologisk forankring, og da kan det bli litt kamp både om det ene og det andre i etterkant.
- Denne predikanten hadde helt fra sin ungdom vært seg bevisst i tanken, "at kan vi forkynne kan vi også døpe. Ikke bare kan vi, men vi må i Jesu navn utføre det vi er befalt til å utføre i følge misjonsbefalingen – Guds Ord!"

Hvorfor gjøre en ting så vanskelig, som er så enkel? Hvor i Bibelen står der at dåpen må foretas med innvidde dåpsfontener? Hva sa Jesus om dåpen?

"Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Matt 28,18-19.

Filip var en av dem som hørte Jesu ord om dåpsbefalingen og han fikk det praktiske spørsmålet fra en hoffmann :
- «Er det noe til hinder for at jeg blir døpt?» På det spørsmålet svarte Filip : «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.»

Apostelen Peter hørte også Jesu befalingsord om dåpen og derfor stiller han spørsmålet til sine egne i Agj Apg 10,47-48:
- «Disse har fått Den Hellige Ånd like så vel som vi. Kan noen da nekte dem vannet og hindre at de blir døpt?»

Så bød han at de skulle døpes i Jesu Kristi navn, som igjen er Faderens,Sønnen og Den Hellige Ånds navn. Så barnedåpen er blitt kirkens tradisjon og ikke Jesu befaling, for den lyder : «La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.» Luk 18,16.

Dåpens praksis er enkel for den som tror på Jesus, men verre er det å få en bibelsk"fullmakt" som kan gjøre "mann til en kvinne eller kvinne om til en mann."

Jesus svarte: «Ve dere lovkyndige også! Dere gir folk bører som er vanskelige å bære, men selv rører dere dem ikke med en finger.» Luk 11,46.

 "Jeg skaper lyset og danner mørket, jeg skaper lykke og ulykke. Det er jeg, Herren, som gjør alt dette." Jes 45,7.

Vi har mange ord i vårt språk. Ordene sier oss noe som hjernen vår forstår om den har lært de og har lagret de i sin "datamaskin" i hodet.
Tenk bare på dagens drypp. Ordet "lyset" gir deg en positiv tanke med bakgrunn i Jesus, vår frelser, for han er LYSET.
Men han som er lyset, dannet også mørket. Mørket representerer alltid noe ondt. Djevelen var i begynnelsen hos Lysets opphav, han var faktisk en lysets engel, som ledet lovsangen i himmelen.(Esek 28,13) Men var ikke en ekte lysets engel, men han skapte seg om til en sånn, helt til Gud avslørte hans spill. Djevelen ville være "sjefen" i Guds rike, men da ble han kastet ut og er nå i himmelrommet inkl. jorden. Paulus sier det slik i Ef 6,12:

"For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet."
Jesus sier i Joh 8,44:

"Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen og står ikke i sannheten; det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far."

Lyset har en egen evne til å avsløre ting som drives i mørket. Vi har et uttrykk som brukes : "Alt kommer nok fram i lyset en dag!"
Når jeg føre framkallet bilder, så måtte jeg ha et mørkerom, som ikke hadde vanlig lys, men jeg brukte en lyspære som lyste rødt. Da kom bildene fram i "fikservannet" og da kunne de senere vises i lyset uten å bli ødelagt. Slik er det også med våre synder, de blir avslørt når de kommer ut i lyset. Men om vi tror på Jesus, så kommer ikke våre synder til å bli avslørt av lyset, for Jesu blod, skjuler de for alltid. Så derfor, holder vi oss i Jesus, så kan vi ferdes i lyset, for han er Lyset og vi er hans lys.

Fikk tatt bort noe eksem på den ene hånden, og da tok de på en salve, som de siden belyste med rødt lys. Det som da skjedde var at cellene som ikke var "normale", de ble rammet av lyset, for de tålte ikke lys og døde. Mens de normale friske cellene tok ikke noe skade av lyset, for de "hørte" lyset til. Underfullt skaperverk.
Så la oss derfor alltid vandre i hans lys, han som kalte oss fra mørket til sitt underfulle lys. Jfr 1 Pet 2,9.

Lyset gir liv og glede, mørket gir motløshet og oppgitthet. Mange søker å finne sin lykke i alle andre ting enn Jesus, og de finner folk som tilbyr dem ro i ånd, sjel og kropp, men da må en tenke : Er jeg nå i mørket eller befinner jeg meg i lyset? Paulus advarer oss i 2 Kor 11,14-15 om ikke å gå fem på:

"Det er ikke noe å undres over, for selv Satan skaper seg om til en lysets engel. Da er det ikke merkelig at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten. Men til slutt skal de få lønn etter sine gjerninger."

"Da bygningsmennene hadde lagt grunnvollen til Herrens tempel, stilte prestene seg opp i fullt skrud med trompeter og levittene av Asaf-ætten med cymbler. De skulle lovprise Herren, slik som Israels konge David hadde foreskrevet.  De lovet og takket Herren: «Han er god, hans miskunn mot Israel varer til evig tid.» Da satte hele folket i med høye gledesrop og priste Herren fordi grunnvollen til Herrens hus var lagt.  Men mange av prestene, levittene og ættehøvdingene som var så gamle at de hadde sett det forrige templet, gråt høylytt da de så det templet som nå ble grunnlagt. Men de andre jublet og ropte høyt av glede.  En kunne ikke skjelne de glade jubelrop fra gråten. Folket jublet så høyt at det hørtes lang vei." Esra 3,10-13.  

                                            

Det gamle er borte, se Herren gjør noe nytt midt i sin menighet, slik som en broder skrev til meg :

" - Herren taler til meg og sier at alt for lenge har vi vært fornøyd med det nest beste, og nå ønsker Han at vi skal strekke oss etter Hans beste.
Hans beste er at vi alle i familien skal være født på ny og virke i Hans planer. Vi har alle et løftesland å innta. Det er mye åndelig motstand mot familier og ekteskap, for fienden er redd for sterke ekteskap og familier som har åndens enhet. Bibelen sier at en slår tusen og to slår titusen og det som to blir enige om å be, skal de få. Det er ikke rart at fienden er redd for enhet og kjærlighet i hjemmene våre. Familieteam kommer nå på banen og det vil merkes i ånden der disse team bor og går. Det blir mange husgrupper dannet i mange gater og byggefelt, som et resultat av at familier reiser seg og blir hode der de bor. Som en profet sa, "der jeg bor bestemmer jeg hva som skal skje, det er min gate."
- Det stemmer helt med Bibelen, vi er hode ikke hale og vi er satt til å regjere med Herren, det Han sier skal vi si og det Han ber oss gjøre skal vi gjøre.
Ha tro på din familie til frelse og tjeneste i Guds rike. Herren vil lønne din tro og tolmodighet."

Han tror at i 2016 vi vil oppleve følgende :


1. Jesus vil føre sitt legeme inn i den samme kraft og åpenbaring som var over apostlene i begynnelsen. Det blir under, tegn og mirakler ute på markedsplassen.
2. Den Ånd som var over Elias vil Gud igjen utøse over alle folk, og det vil påvirke at fedrenes hjerter blir vendt til barna og barnas hjerter blir vendt til  fedrene.
3. Det kommer en hellig Ånd bevegelse som vil berøre mange familier, det vil føre til at ødelagte relasjoner blir helbredet. Famelievekkelse. Du og ditt hus skal bli frelst.
4. Det kommer en tid der mange bundne og plagete blir satt fri, Jesus vil gi sitt legeme i oppdrag å drive ut onde ånder.
5. Herren sier at når dette skjer, så vil mange se at Jesus er den de trenger. Disse under og tegn blir en dør som åpner for frelsen i Jesus.

"Herren vil gjøre deg til hode og ikke til hale. Alltid skal du ha fremgang, aldri tilbakegang, så sant du lyder budene fra Herren din Gud, som jeg gir deg i dag, og legger vinn på å leve etter dem. Du må ikke vike av til høyre eller venstre fra noen av de budene jeg gir deg i dag, så du ikke holder deg til andre guder og ikke dyrker dem." 5 Mos 28,13-14.

"Jeg har gitt dem den herlighet du har gitt meg, for at de skal være ett, likesom vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da vil verden skjønne at du har sendt meg, og at du har elsket dem slik du har elsket meg. Far, jeg vil at der jeg er, skal de som du har gitt meg, være hos meg, så de får se min herlighet, som du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. " Joh 17,22-24.

Jesus ber til sin Far at disiplene hans må være ett, stå sammen i tynt og tykt, og ikke la seg lure av denne verdens fyrste. For slik som Jesus er ett med sin Far, slik vil han at hans disipler også skal være, Jesus i oss og Far i Jesus, så vi helt og fullt kan være ett.

Hvordan kan det skje med oss i dag? Vi som påberoper oss navnet Jesus, er vi ett med de andre kristne, slik som Jesus er ett med sin Far?
Vi må vel snart innrømme at her feiler vi. Vi har ikke inn kommet dit hen, at vi er ett , vi spriker i alle retninger med våre tanker som skulle vært ett i Jesus Kristus.

Tar vi utgangspunkt i våre egne familier, så er det navnet som er ett. Ellers er det ulike oppfatninger innen de fleste ting, men alle dem som har tatt imot Jesus som sin frelser, er enige om at Jesus er våres herre og mester. Det kommer igjen i menighetssamlinger også, alle medlemmene er ett i troen på at Jesus er Herre,
men der stopper som oftes også enheten til hverandre. Slik det var også på Jesu tid her på jorden, for i Templet var alle trosoppfatninger på Gud samlet, slik kan det være også i dag på "fellesmøter". Bare med den forskjellen at i Templet var det loven og forskriftene til dem som bestemte, de hadde ikke som i fellesmøtene våre blitt enige om på forhånd hva det skulle tales om. Barnedåp eller troendes dåp er som oftes et tabutema i slike samlinger.

Frihet til å tenke som du vil, det har vi enda i vårt land. Men frihet til å gjøre som du vil, det har du ikke, da kommer lovverket i vårt land inn selv om Guds ord sier det motsatte av loven. Nylig kom departementet med nye forskrifter til legene, at de som skulle inneha en legestilling i en kommune etc og som ville reservere mot å sette inn spiral, de måtte anses som oppsagt i jobben. Guds ord sier: "Du skal ikke slå i hjel."2 Mos 20,13.

Spiralen tar livet av "starten" på det som skal bli en baby i mors mage. Her må du holde troen for deg selv og "gjøre som arbeidsgiveren" sier, ellers så kan du takke for deg, du er oppsagt.
I den siste verdenskrigen gikk Hitler så langt at alle de som ikke utførte hans ordre ville bli drept. Nordmenn lot seg lure og sendte nesten alle våre jøder ut av landet til arbeidsleirene eller gasskammerene i Tyskland og Polen. Vi brukte ikke "hodene våre" til å tenke:  Enn hva ville skje med dem?

I dag glemmer vi "krigen 1940-45" , for nå har vi hatt en annen "krig" gående, "abortkrigen". Loven om selvbestemt abort i vårt land er over tredve år. Det utføres mellom 14 000 og 16 000 aborter i Norge årlig. Det har vært utført omtrent 450 000 aborter siden abortloven ble innført.  Abort ble tillatt i Norge i 1964, men fra 1. desember 1978 ble selvbestemt abort tillatt.

Dagens drypp forteller oss om at Jesus vil at vi alle skal være ett,  likesom Jesus og hans Far er ett. Da vil vi se Guds herlighet.
Når vårt lands myndigheter står  bak vår gjeldene abortlov , og at over 10000 menneskeliv blir tatt av dage før de ser dagens lys, da skjønner en at vi er langt fra målet om å få se Guds herlighet.

 "Jeg vil gi dem et hjerte så de kan kjenne meg, og forstå at jeg er Herren. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud, når de vender om til meg av hele sitt hjerte." Jer 24,7.

"De redsler jeg fryktet for, har rammet meg, nå kommer det jeg grudde for. Jeg får ikke fred, ikke ro og hvile, det kommer bare nye plager." Job 3,25-26.

Redsler over denne verdens utvikling i dag kan få mange til å frykte og stiller seg gjerne det spørsmålet: Hvordan vil livet gå for meg?
Job sa i "sitt stille sinn":
"Jeg får ikke fred, ikke ro og hvile, det kommer bare nye plager."

Mange kan nok nikke til de ordene også i dag. Hele familier kan plutselig bli rammet av sykdom, arbeidsledighet,mobbing av skolekamerater etc.
Og midt oppe i alt det som hender dem, så spør menneskene rundt dem hverandre : Er ikke de alle kristne? Hvordan kan det da skje slikt med dem?

Da kommer jeg på en sang som toner inne i meg, og som lyder så:

 1. Rundt omkring Jerusalem er det store berge Rundt omkring sitt folk på jord Herren står som verge.  

    Kor: Frykt dog ei, stol på meg. Jeg skal deg bevare. Til du står på himlens strand blant den frelste skare. 

 2. Herren ser til sine små når den onde larmer. Som en ildmur rundt omkring er hans faderarmer. 

 3. Herrens engler leirer seg rundt omkring oss alle. Frir oss ifra farer ut så vi ei skal falle.

 4. Ingen kan oss rive ut av de sterke armer. Ikke engang mørkets hær med sin list og harme. 

- "Gud er fryktet i de helliges råd; han er stor og vekker age hos alle som er omkring ham." Sal 89,8.

Ha ei virkelig god og hvilende helg i Herrens nærhet!

"Er det noen blant dere som har det vondt? Da skal han be. Er noen glad til sinns? Da skal han synge lovsanger. Er noen blant dere syk? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye. Elia var et menneske under samme kår som vi; da han bad om at det ikke måtte regne over landet, falt det ikke regn på tre år og seks måneder. Så bad han på ny, og da gav himmelen regn, og jorden bar igjen sin grøde. Mine brødre! Dersom en av dere farer vill og kommer bort fra sannheten, og en annen fører ham tilbake, så skal dere vite: Den som får en synder til å vende om fra sin gale vei, han redder en sjel fra døden og dekker over en mengde synder." Jak 5,13-20
   

Jakob den rettferdige eller Jakob av Jerusalem er regnet som forfattaren av Jakobs brev i Det nye testamentet, og er omtalt som Jesu bror. Jakob, «Herrens bror» er omtalt flere ganger i Det nye testamentet sammen med hans søsken,Josef, Simon og Judas og nokre søstrer. Jakob var en eldstebror i menigheten i Jerusalem og var en leder for disippelflokken i byen. Han led martyrdøden i år 62 eller der omkring, og det sies at Jakob ble steinet og slått i hjel etter å ha blitt dømt av det høye råd.

I dagens drypp gir Jakob en "oppskrift" på løsninger av forskjellige plager eller gleder som et menneske kan få. Han nevner løsning for de som har det vondt, de skal be. Men er du glad til sinns, da skal han synge lovsanger. Og er noen syk, da skal han kalle til seg menighetens eldste, som skal be over den syke og salve ham med olje i Herrens navn. Troens bønn skal da redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har den syke gjort synder, så skal han få dem tilgitt. Da er det også viktig å bekjenne syndene for hverandre og likeens å be for hverandre, slik at vi kan bli helbredet. Jakob regner opp løsninger på flere ting som vi kristne kan komme borti. 

Bønn er en viktig og nødvendig for å holde seg levende i trosforholdet til vår Herre Jesus Kristus. I vårt naboland, Sverige, får kristne ikke lenger lov å be for syke på sykehus etc, ei heller Frelsesarmeen. Hva er det som skremmer de folkevalgte bort fra kristendommen? Vi som har høstet velsignelser av det vi har "sådd ut" av Guds herlighet og kraft, med en velstand som andre er missunnelig på oss, som lever i Norden. Takken som i dag gis tilbake til vår frelser og herre, Jesus Kristus, er en rygg som er vendt bort fra ham.

Påsken nærmer seg og enda en gang lyder evangeliet ut blant vårt folk, at Jesus er verdens lys. Og at der er ikke frelse i annet navn enn Jesus. Det navnet er over alle andre navn og en dag vil alle folkeslag måtte bekjenne at JESUS er Herre , uten de vil eller ikke, for da er Kong Jesus kommet som Kongens konge over jorden. Da er nådetiden ute for synderne, bare i dag kan du og jeg ta imot nåden, frelsen som Jesus gir oss uten våre egne gjerninger, bare av nåde er den gitt oss alle. Men vi ta imot gaven og ikke vise den bort fra oss.

"Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn." Joh 1,12.

" Herren velsigne deg og bevare deg!  Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!  Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred! Når de således uttaler mitt navn over israelittene, vil jeg velsigne dem." 4 Mos 6,24-27
   
En prest skrev på sin logg nylig,bl.a. :

"Liker du velsignelser? De fleste gjør og Gud er det beste giveren med de beste velsignelsene. Den litturgiske velsignelsen som brukes i de fleste kirker, verden over er fra 4. mosebok 6,24. Den avsluttes med at når dere nevner dette over folket vil jeg virkelig velsigne dem….Et annet sted står det at Guds nærvær fylte stedet så mye at prestene ikke kunne stå oppreist.

Idag da jeg hadde stille tid med Gud, så jeg et bilde. Tjukk tåke seig innover land. Hva er dette spurte jeg Gud? Det er en ny bølge av mitt nærvær opplevde jeg Gud svare. En ny bølge av velsignelse.

Det kan vi like!

Hvorfor? Fordi velsignelser  åpner døra for flere til å ta imot alt Gud har for dem. Til vanlig klarer folk flest å holde Gud på avstand. Skjermer, familier, jobb/studier og gjøremål gjør at vi glemmer Gud, tenker at vi ikke trenger han etc. Velsignelser fra Gud setter oss i kontakt med at livet er mye mer, mye større, mye mer meningsfullt enn bare meg og mitt."

Å bli velsignet er det motsatte av å bli forbannet. Vi leser følgende i Luk 19, 38: «Velsignet i Herrens navn være kongen, han som kommer!
Fred i himmelen og ære i det høyeste!»

Og i Gal 3,13-14 sier Paulus: "Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er enhver som henger på et tre. Dette skjedde for at folkeslagene ved Jesus Kristus skulle få del i den velsignelse som var lovt Abraham, og for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om."

Jeg tror de oppriktige i kristenflokken lengter etter nettopp dette, et nærvær av Gud, slik denne flokken som er beskrevet i Mal 3,16 ble bønnhørt:

"De som frykter Herren, talte da sammen,og Herren lyttet og hørte hva de sa. Hos ham ble det skrevet en minnebok om dem som frykter Herren og ærer hans navn."

"Gjennom gatene raser vognene fram,over torgene farer de i susende fart.De ser ut som fakler,farer fram og tilbake som lyn." Nah 2,5.

Profeten ser og skildrer forskjellige situasjoner som Herren viser ham. Når en profet får se flere tusen år fram i tid, og så skal beskrive hva han ser utfra datidens virkelighet på jorden, sa må det bli i bilder. Slik også med dagens drypp, men hva om vi i dag skulle sett det som profeten fikk se, da ville jeg sagt:
Disse vognene er tanks. En tank er et stort, tungt pansrede kampkjøretøy  med spor og en stor "tank pistol" som er utviklet for front-line kamp. Moderne stridsvogner er mobile land våpen ...og de kan se ut som fakler,farer fram og tilbake som lyn, slik profeten beskriver dem.
- Profeten Sakarja beskriver også det han så , jfr kap 14,vers 12:

"Dette er den plage som Herren vil la ramme alle folk som går til strid mot Jerusalem: Kjøttet skal råtne på dem mens de ennå står på føttene. Øynene skal råtne i sine huler,og tungen råtne i munnen på dem."

- Hva var det profeten fikk se? Jeg mener det han så var en nøyaktig detaljert beskrivelse av virkningen fra en atombombe.

- Vi lærte at menneskene på jorden trodde jorden var flat som en pannekake, men Jesus sier i Luk 17,34-36:

"Jeg sier dere: Den natten skal det ligge to i samme seng; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake. To kvinner skal male på samme kvern; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake. To menn skal være ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake."

I dag ville vi kunne tenke oss at jorden måtte være rund som en kule, idet en plass på jorden lå de å sov, en annen plass malte kvinner på kvernen, og en tredje plass på jorden var de ute å jobbet på markene. I dag vet vi at dette skjer som følge av solsystemet vårt.

Forfatteren av Hebreerbrevet gir oss fasiten på alt, vi leser fra kap 11, vers 3:

"I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige."

" For fikentreet blomstrer ikke, og vintreet bærer ikke frukt. Oliventreets høst slår feil, og markene gir ikke føde. Sauene er borte fra kveen, og fjøset er tomt for fe. Men jeg vil glede meg i Herren, juble over min frelses Gud. Herren Gud er min styrke. Han gir meg føtter som en hind og lar meg ferdes på høydene." Hab 3, 17- 19.

Denne uke starter jeg opp med et drypp, som "maler" alt svart til å begynne med, men profeten vet hvem som styrer det hele, så derfor regner han med at Gud kommer oss til unnsetning, så slutten på begynnelsen av dagens drypp er seirende.

Men tenk deg begynnelsen av den økonomiske  situasjonen :

-  fikentreet blomstrer ikke
-  vintreet bærer ikke frukt
-  oliventreets høst slår feil
-  markene gir ikke føde
-  sauene er borte fra kveen
-  fjøset er tomt for fe

Overskriftene i aviser og andre media ville nok  med de resultatene komme ut slik  :

- "Kroken på døra for alle bøndene i vårt land. Elendig avlingshøst fører til full nedslakting av bondens dyr."

Så ville fagfolk og departement uttalt seg om denne krisen. Bondelaget ville krevd full økonomisk kompensasjon for sine tap av dyr og avlinger. Det er nesten likt som oljekrisen vår nå, pengene blir borte, for ingen vil kjøpe olje av oss til den prisen vi var vant til å få for den.

- Ja, hva gjør vi så, også vi vanlige borgere av dette landet? Vi har fått våre tildelte "skatter" etc fra våre folkevalgtes vedtak- eiendomsskatt, vass.og kloakkavgift , renovasjonsavgift, bilavgift, NRK-lisens, forhøyede assuransepremier på bil,hus,hytte,båt etc. , og øket arbeidsledighet, samt økede alderspensjonister -de kaller den "eldrebølgen". Nei, en kan jo bli dårlig av mindre.

- Men profeten har en løsning som holder i tid og evighet , nemlig slutten på dagens drypp:

"Men jeg vil glede meg i Herren, juble over min frelses Gud. Herren Gud er min styrke. Han gir meg føtter som en hind og lar meg ferdes på høydene."

"Når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og hvordan vi skal samles hos ham, ber vi dere om dette, brødre:  La dere ikke så lett drive fra vett og sans, og bli ikke skremt, verken av åndsåpenbaringer, av påstander, eller av brev som sies å være fra oss, om at Herrens dag alt er kommet. La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme og Den Lovløse komme til syne, han som ender i fortapelse. Han er den som står imot og opphøyer seg mot alt som tilbes og kalles gud. Ja, han tar sete i Guds tempel og gjør seg selv til gud." 2 Tess 2,2-4.

 

Gårsdagens drypp fortalte om en jødisk 15 åring som var død i 15 minutter og som i de minuttene fikk en visjon om hva som kommer til å skje for landet hans, Israel.
I visjonen fikk han opplysninger om ting han selv ikke hadde peiling på, men som vi som har kunnskap til Bibelens ord fikk noe å tenke på. Dette at en kjent politiker er sett som Gog og som vil starte krig som utløser en 3. verdenskrig. Likeens at Oljeberget ble delt i to, noe som Bibelen omtaler skal skje, og at i et nu  ville Messias komme tilbake for å føre krig imot politikeren som var Gog, er også omtalt i Bibelen uten å navngi mannens personlige navn.
Men konklusjonen på visjonen er at Israel og vi nærmer oss endens tid, som Bibelen forteller skal komme.

En broder skrev til meg etter gårsdagens drypp følgende:

"Endetiden er nærmere hver dag, beklagelig vis. Noen ser ut til å glede seg over dette, noen vet at sorg, smerte, pinsler, hat og forfølgelser, splittelse av familier, sult, fangenskap, henrettelser, krigshandlinger og ødeleggelser vil komme før  vi aner det…
-Men hva gjør vi nå?
-Nå når vi har faktisk en mulighet til å utsette denne fremtiden, ber vi om landets beskyttelse? Ber vi for Kongen vår? Ber vi for naboens lykke og velstand? Ber vi for skole og barnehagen? Ber vi for vår by? Ber vi om vekkelse for våre venner, familie, og nye medborgere? Ber vi?
– Eller har vi funnet søvnen så god og kjærlig at vi ikke engang ser oss råd for å fylle lampen med olje og våke en time til…..
-Timen kommer, løven kommer...Ønsker deg en herlig helg og takk for dine drypp, jeg blir i alle fall engasjert…

- En annen broder skrev :

"Hei, da kan det ikke være lenge igjen. Her er talen som en postet på facebook i går, den er på engelsk."

https://www.youtube.com/watch?v=RZd53ynuyrg

"Vår Herre Jesus Kristus selv og Gud, vår Far, som har elsket oss og i sin nåde gitt oss en evig trøst og et godt håp, han gi deres hjerte mot og styrke til alt godt i ord og gjerning!" 2 Tess 2,16-17.

Ha en gledelig helg i Herrens nærhet!

"For vi er som en Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt: for dem som går fortapt, en duft av død til død, for dem som blir frelst, en duft av liv til liv.." 2 Kor 2,15-16.

En jødisk gutt på 15 år var død i 15 min og fikk da en visjon. Han forteller om dette i en intervju på Youtube til en jødisk ortodoks rabbi.
- Gutten har selv ingen religiøs bakgrunn og kunne ingenting om hva som står i Bibelen. Han forteller at da han kom til Himmelen, så ble det fortalt deg alt du har gjort feil og det ble så flaut. De gjør en stor ting av alt, selv de tingene som du selv ikke syns var så ille. Samme skjer med de gode tingene du gjør, som du selv ikke legger så mye vekt på, de får stor belønning i Himmelen.
- Så derfor er det viktig å huske på å legge ned mye tid i relasjonen til Gud,og be ofte og lese Bibelen nøye for å bli i hans nærvær.
- Rabbineren spurte gutten om han fikk vite hvem Messias var, men det fikk han ikke, bare hvilke kjennetegn han har.

1. Han må være her, han kan ikke være noen som er død.
2. Det må være noen som er her, som menneskene vet om.
3. Men når han kommer vil alle bli overrasket.

- Gutten forstod det slik at hans gjenkomst kunne skje veldig snart! Av visjonen han fikk forstod han det slik,at det kommer til å bli en storkrig, og mennesker kommer til å si at det er det tredje verdenskrigen som er begynt. Alle kommer til å gå imot Israel. Den som kommer til å starte krigen , hans navn er Gog og denne Gog er Barack Obama, han kommer til å starte krigen mot Israel, mener gutten.
- Til å begynne med kommer alle bare for å innta landet Israel og Jerusalem, men så begynner krigen mot Israel. Alt dette kommer bare til å vare ca 2 uker og flere millioner kommer til å dø.  Israel vil klare å forsvare seg i 2 dager,deretter vil alle drepe dem og da har de ingen å stole på unntatt den Hellige. Iran vil følge Obama sammen med hele FN, og ISIS kommer til å kidnappe mennesker og torturere dem. Oljeberget kommer til å deles i to (jfr Sak 14,4) og i samme sekund dette skjer, så kommer Messias til syne for alle. Alle kommer til å forstå,at han er Messias.

- Messias vil si hvem som får komme og hvem som ikke får det. Rabbineren spør gutten om det hele starter med atomkrig? Nei, sier gutten, det starter med at to av de døde menneskene kommer til oppstå igjen.

(Åp 11,9-13: "Mennesker av mange folk og stammer og tungemål og nasjoner skal se dem ligge der i tre og en halv dag, og de skal ikke tillate noen å begrave dem. Og de som bor på jorden, skal glede og fryde seg over deres skjebne og sende hverandre gaver. For disse to profetene hadde vært en stor plage for dem som bor på jorden. Men etter tre og en halv dag kom det livsånde fra Gud i dem; de reiste seg opp og stod på sine føtter, og de som så dem, ble grepet av stor frykt. Da hørte de en høy røst fra himmelen som sa til dem: «Stig opp hit!» Og de steg opp til himmelen i en sky, midt for øynene på sine fiender. I samme stund kom det et stort jordskjelv. En tiendedel av byen raste sammen, sju tusen mennesker ble drept, og de som var igjen, ble forferdet og gav himmelens Gud ære.")

- Messias kommer til å slåss mot Obama og han blir drept av ham og han blir begravet i Israel. Messias kommer til å lukte om vi er hellige eller ikke, han vil kjenne hvordan vi er på innsiden. (Jfr dagens drypp)- Gutten mener at alt dette allerede har begynt og at det begynte den 11. september 2015 .

Esek 39,11-13 beskriver Gog krigen  slik:

"Den dagen lar jeg Gog få et gravsted i Israel, i Abarim-dalen øst for Dødehavet. Det skal stenge veien for dem som drar forbi. Der skal de gravlegge Gog og hele hans flokk, og dalen skal kalles «Gog-flokkens dal». I sju måneder skal israelittene holde på med å gravlegge dem, for å rense landet. Alle menneskene i landet skal være med på dette, og det skal bli til ære for dem den dagen jeg viser min guddomsmakt, lyder ordet fra Herren Gud."

Intervjuet med gutten er på hebraisk og på Youtube har flere oversatt deler av intervjuvet til engelsk. Utfra disse har en laget et resyme på norsk, noe som sikkert kunne vært bedre. Men essensen i dette dryppet er at vi er i endens tidsalder og at Jesus kommer snart.

"Dette utsagnet er Herrens ord om Israel. Så sier Herren, som utspente himmelen og grunnfestet jorden og dannet menneskets ånd i hans indre: Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslagene rundt omkring. Når Jerusalem blir beleiret, skal det også gå ut over Juda. Det skal skje på den dagen at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det." Sakarja 12,1-3.

Dagens drypp står skrevet i det gamle testamentet og da er det mange av oss troende kristne som tenker: Ja, ja, det er for gammelt til å regnes med i vår tid, alt i det gamle testamentet er foreldet og gjelder ikke for oss i dag.
Da må jeg bare si til dere som tror det, at bare vent å se om ikke dette dryppet snart går i oppfyllelse. Vi har jo sett hva det gamle testamentet skriver om Israel,
og at mange ting har blitt oppfylt i våre dager.

- Ta bare det at jødene fikk opprette sin egen stat Israel i mai 1948, hvor da en nordmann var generalsekretær i FN, nemlig Trygve Halvdan Lie, som var den første generalsekretæren i FN (1946–1952).
- Så det er ikke rart at Norge var midtpunktet da Oslo-avtalen ble til. Vi nordmenn hadde ikke vært gode imot jødene, vi nektet dem adgang til landet vårt, helt til 1851.
- Med de lidelsene jødene ble påført i den siste verdenskrigen, fikk vi nordmenn et nytt forhold etter krigen til dem. Flere stortingsmenn dannet "Israelsvenner"
på Tinget og mange kom fra "venstrefløyen" i det politiske landskapet. Men historien gjentar seg, i dag er "vennene til Israel"  bare blitt et fåtall på Tinget.

- "Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslagene rundt omkring. Når Jerusalem blir beleiret, skal det også gå ut over Juda. Det skal skje på den dagen at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det."

- Hvor langt er vi kommet på tidsuret? Vi kan i alle fall fastslå at Israel har Jerusalem til hovedstad, men ingen av alle jordens land har anerkjent byen deres aom hovedstad. Hvorfor? Det er en selvfølge at det er den suverene stats ansvar selv å definere sin hovedstad. At verdens land av ulike årsaker ikke ønsker å anerkjenne dette valget, vanskeliggjør selvsagt en del ting, men rokker likevel ikke ved den suverene stats rettigheter i så måte. At langt de fleste land velger å forholde seg til Tel Aviv som Israels hovedstad, har selvsagt kun politiske årsaker.
- Leser vi i Jesaja kap 66,vers 8, så ser vi at det gamle testamentet oppfyller hendelser i vår tidsepoke. Her profeterer Jesaja at staten Israel blir til på en dag. Det skjedde 14. mai 1948. Verdenssamfunnet FN anerkjente staten Israel. Profetien lyder :

- "Hvem har hørt noe slikt,hvem har sett noe lignende? Kan et land bli til på en eneste dag,kan et folk bli født på et øyeblikk? Men Sion fødte sine barn med det samme veene kom."

Vi nærmer oss flere uoppfylte profetier fra det gamle testamentet, så følg med på oppfyllelsene av Guds ord.

"Se, det kommer! Det skjer, sier Herren Herren. Det er dagen som jeg har talt om." Esek 39,8

Vi er nå kommet inn i forberedelsene til påsken. Jesus fysiske arbeidsdager her på jorden, i Israel, nærmet seg slutten. På palmesøndag hyllet folket ham, en uke senere hadde folkets røst skiftet mening. På palmesøndagen ropte folket med høy røst : .."Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge! " Joh 12,13. Senere i uken lydet røsten fra folket : .."Korsfest! Korsfest ham!" Luk 23,21.
Jesus døde på Golgata , hengt på et kors. Hvilken synd hadde han gjort? Han hadde sagt at han var Guds sønn, og Messias som jødene ventet på. Dette var Guds bespottelse og straffen var døden.
På korset ropte han ut : Det er fullbrakt! Fra da oppga sin ånd og døde. De la ham i en ny grav som ingen hadde lagt i før ham og de forseglet graven med en stor stein. Det var rolig i noen dager nå, men da den tredje dagen var til ende, så trillet en engel steinen bort. Men graven var tom, Jesus var ikke der lenger. Han var oppstått med et oppstandelse-legemet , og han synte seg for mange i 40 dager, før han dro hjem til sin Far i himmelen.
 
År 70 e.Kr. ble Jerusalem ødelagt og jødene ble spredt rundt om hele verden. Vi som lever i dette århundre opplever daglige nyheter om dette folket jødene, som fra mai 1948 fikk sitt land tilbake. Daglig kommer jødene hjem til Israel fra landene rundt hele jorden. Dette er forutsagt i skriften for flere hundre år siden , slik som f.eks. i Esek 37,21:

"Si så til dem: Så sier Herren Herren: Se, jeg henter Israels barn fra de folkene som de dro bort til, og jeg vil samle dem fra alle kanter og føre dem til deres eget land. "

J

eg ønsker dere alle en god påske og ber dere å ta tid til å se og lytte på disse to talene av Gordon Tobiassen.

Hans

Hjemmeside: www.sjekkveien.me

Gordon Tobiassen - Det profetiske Ord i vår tid - del I
 
G.Tobiassen: Islam og ISIS - Visjoner og frammarsj i Europa
"Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg!  Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes." 1 Mos 12,1-3.
Abram som senere fikk navnet Abraham var 75 år da Gud bad ham om å dra fra landet han bodde i. De dro ut for å reise til Kana’ans land, og de kom til Kana’ans land. Oppdraget som Gud ga Abraham var helt unormalt. Tenk deg 75 år gammel og da bygynne med å bygge opp en familie, så et folk, som fikk tildelt et land, uttatt av skaperen selv. Landet Abraham kom til hette Kana’ans land, noe som i dag har navnet Israel. Til dette landet dro Abraham med sin kone Sara, pluss tjenestefolk som var med dem og dessuten en sønn til Abrahams bror, som hette Lot.
For å bygge opp et sterkt fellesskap så begynner en med familien. Står familien samlet i tro til Gud, så går det fint å samle flere slike familier i et fellesskap, som vi kaller menighet. I et land oppstår det alltid flere menigheter , fellesskap, som igjen utgjør et samfunn, et folk, som har et land, et språk. Et slikt samfunn, et slikt folk er sterkt, særlig når de holder ett og har Herren til Gud.
Historien om Abraham er historien om jødene og landet Israel. Gud sa hva han ville bruke Abraham til : "Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes."
I dag vet vi at slik som Gud sa til Abraham har det gått. Jesus Guds sønn ble født utav Abrahams slekt,slik som Matteus sier i kap 1,vers 1: "Ættetavle for Jesus Messias, Davids sønn, Abrahams sønn". Vi som lever i dag vet at Jesus ble til vår velsignelse, idet han døde for våre synder, slik at vi kunne leve i Guds velsignelser. Men med Jesu frelse ble det også gitt Abraham et løfte som ville gjelde hele jordens befolkning,nemlig: "Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne." Dette løfte gjelder også oss som nasjonen Norge, velsigner vi Israel, ja, så følger Guds velsignelser med oss. Gjør vi det motsatte som nasjon, ja, da kommer forbannelsen over oss.
Vi ser i dag at det er to slekter som er kommet ut fra Abraham, og som står samlet. Jødene som Guds eiendomsfolk og Jesus sin menighet, de som tror på hans navn. Disse to skal en dag være ett og prise sin Herre og frelser, Jesus Kristus. Det hele startet med en familie som var villig til å lyde Gud. Familien ble til et stort folk, et folk som vet de er av Gud. Men ikke alle er kommet dit hen at de har sett at Jesus er Messias, derfor venter de på hans komme, slik Peter sier :

"og det kan komme tider med fornyelse og trøst fra Herrens åsyn, og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus,..."  Apgj 3,20.

"En sa da til ham: Herre, er det få som blir frelst? Men han sa til dem: Strid for å komme inn gjennom den trange døren!
For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det." Luk 13,23-24.

Dette spørsmålet har jeg stillet meg mange ganger, når jeg ser og leser om hva vi i vårt land tillater oss å gjøre imot Guds bud.

- Tenk deg om Jesus hadde sagt til dem følgende : Innen 2015
har Livets bok bokført navnene på 6040 trillioner frelste mennesker, men hvem av dere som er oppført der vites ikke av noe menneskebarn, bare min Far i Himmelen vet det.

- Tilhørerne ville da bare gitt et hjertesukk tilbake til Jesus, idet de tenkte : Dette er ikke gitt oss å forstå! Men svaret Jesus ga dem var : "Kjemp for å komme inn gjennom den trange
dør".

Jesus brukte mange ganger å ikke svare direkte på spørsmål, men
brukte spørsmålet til å undervise disiplene om noe som er viktigere.
Du husker for eksempel den gang Johannes døper sendte noen av sine disipler for å spørrre Jesus om han var den som skulle komme eller om de skulle vente en annen?
Jesus kunne jo sagt det rett ut: - Jo det er meg! I stedet underviser han dem om hva Han har gjort hittil.
Hva tror vi om antall frelste i dag?
Statistikken forteller oss at siden 1970 og til i dag så har antallet på
bekjennende kristne økt svært mye, men økningen er minst i vår del av verden, nemlig i Europa. Det regnes med at det kun fantes 9 millioner bekjennende kristne i verden i 1900. I 1970 var tallet øket til 72 mill og økningen til år 2000 var rekord stor, hele 523 millioner kristne. Dette var mennesker som hadde et aktivt kristenliv.

For veldig mange mennesker er det en kamp å være en kristen. I Eritrea blir tusener av kristne forfulgt, og mange av de har flyktet ut av landet . I India driver ytterligående hinduaktivister forfølgelse av kristne ledere og familiene deres. Nord Korea er verst. Jeg tror det ikke finnes noe land i verden hvor kristne har det verre enn i Nord-Korea.åJesus
sier: "Kjemp for å komme gjennom den trange dør?"  Er troen virkelig verdt å dø for? Eller å lide for? Vi i Norge har det så fint - vi trenger ikke bekymre oss for så mye. Vi er jo frelst. Så da må det gå bra til slutt med oss alle sammen?
Frelsen er noe du har: Av nåde er du frelst – ved tro. Dine synder er tilgitt.
Du er født på nytt og er et Guds barn. Vi mennesker opplever at en eller flere ganger i livet kommer vi i tvilstanker om frelsen. Det er helt vanlig, men tvilen rokker ikke ved sannheten, nemlig at den som tror i sitt hjerte og bekjenner Jesus som Herre er frelst. (Rom 10,9)
Men samtidig så sier Jesus at vi må kjempe for å komme inn i den trange dør? Bibelen sier også noe om å arbeide på vår frelse med frykt og beven. (Fil 2, 12).
Du er en synder. Men på grunn av Kristi lidelse og død på korset, er verket fullendt. Hans blod renser all synd , når vi bekjenner våre synder. Vi er et Guds barn, men du kan fremdeles bli uren ved synd. Denne urenhet fjernes ved at vi bekjenner våre feiltrinn, slik som Johannes sier i 1 Joh 2,1:

"Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den
Rettferdige."

"I sitt andre regjeringsår hadde Nebukadnesar drømmer som gjorde hans ånd urolig, og han fikk ikke sove. Kongen lot da kalle til seg spåmennene, åndemanerne, trollmennene og kaldeerne, for at de skulle fortelle kongen hva han hadde drømt. De kom og trådte fram for kongen. Og kongen sa til dem: Jeg har hatt en drøm. Min ånd er rystet: Jeg vil vite hva jeg har drømt. Kaldeerne sa da til kongen på arameisk: Kongen leve evig! Fortell dine tjenere drømmen, så skal vi gi deg tydningen. Kongen svarte og sa til kaldeerne: Dette mitt ord står fast: Hvis dere ikke forteller meg drømmen og hva den betyr, så skal dere hogges i stykker og husene deres skal bli gjort til en skraphaug! Men dersom dere kunngjør meg drømmen og tyder den for meg, da skal dere få rike gaver og stor ære av meg. Si meg derfor drømmen og tyd den for meg."  Daniel 2,1-6.
Noen hver av oss har hatt drømmer. drømmer som har vært konkrete, men dog helt uforståelig å skjønne. Kan Gud tale til oss mennesker gjennom drømmer? Ja, tydeligvis, når vi leser fra Matt 2,19 : "Men da Herodes var død, se, da viste en Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt,.." De drømmene Josef fikk fra Gud var konkrete, han fikk beskjed om hva han skulle gjøre videre. Josef gjorde alltid det som Gud hadde talt til ham om i drømmene. I dagens drypp har kong Nebukadnesar hatt drømmer som gjorde hans ånd urolig,han fikk ikke sove, og han tilkalte derfor alle spåmennene etc han hadde til rådighet. Kongen gikk rett på sak og sa til dem : "Jeg har hatt en drøm. Min ånd er rystet: Jeg vil vite hva jeg har drømt."    - Om de ikke kunne fortelle ham drømmen og dens betydning, så ville samtlige av hans spåmenner hogges i stykker og husene deres ville bli gjort til en skraphaug! Men dersom de kunne kunngjøre kongen drømmen og tyder den for ham, da skulle de få rike gaver og stor ære av ham. Kongen bad dem derfor om å si ham drømmen og tyde den for ham. -Spåmennene måtte bare melde pass til kongens krav, det var altfor vanskelig for dem.  Da befalingen om å drepe vismennene var utsendt, lette de også etter Daniel og hans venner for å drepe dem. Daniel vendte seg da med kloke og forstandige ord til Arjok, høvdingen for kongens livvakt, og han spurte ham: "Hvorfor har kongen gitt denne strenge befalingen?" Arjok fortalte så Daniel hvordan det hadde seg. Da gikk Daniel inn og ba kongen om å gi ham en frist, så han kunne kunngjøre tydningen for kongen. - Deretter gikk Daniel hjem og fortalte sine venner Hananja, Misjael og Asarja, det som var hendt,for at de skulle be himmelens Gud at han i sin barmhjertighet ville åpenbare denne hemmelighet. Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten og han priste himmelens Gud !

- Så gikk Daniel og bad om audiens hos kongen for kunngjøre tydningen av drømmene hans. Slutten på det hele ble at Daniel fikk kongens hedersplass og ble en av kongens menn i hans råd.

Historien forteller oss at for Gud er ingenting umulig, bare vi mennesker tror på hans ord. Daniel reddet med Guds hjelp mange fra den visse død, slik som Jesus reddet oss fra dens visse død, idet han ble mellommannen mellom Gud og oss mennesker. Han sonet vår dødsstraff på Golgata kors, vi er fritatt fra døden om vi tror på ham , som vår frelser. Gud reddet, forløste sitt folk, jødene, ut av Egypt en påske for mange år siden, ved å bruke Moses. Alle de som har akseptert soningen av Messias, Jesus Kristus, har også blitt satt fri fra syndens slaveri og er blitt forløst ved hans blod.
"De som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!" Mark 11,9
God helg!

"Se, jeg kommer snart! Salig er den som holder fast på de profetiske ordene i denne boken." Åp 22,7.

Den amerikanske evangelisten Jesse Duplantis ble i 1988 tatt opp til himmelen. Han ble ført av sted av noe som liknet en taubanevogn, helt innelukket. Vognen ble styrt av en engel. På veien så han utallige stjerner og planeter før han til sist nådde planeten Himmelen. Der så han alle de aborterte barna som vokste opp i Paradis og møtte blant annet kong David og Abraham. Formålet med denne turen fikk han vite da han traff Jesus.
Duplantis forteller: «Da jeg knelte ned, la jeg merke til at Jesu føtter så ut som bronse. Jeg trodde det ville være arr på hendene og føttene Hans. Men det var ikke som om Han hadde blitt oppskåret og fått arr. Jeg kunne se hullene i føttene Hans. De var omtrent så store som en mynt, og lyset skinte gjennom dem. Da skjønte jeg hvor store spikre det var som hadde blitt slått inn i Hans føtter og hender da Han ble korsfestet. Vi forstår ikke hvor veldig Jesus led på korset. Det finnes ikke adjektiver som kan beskrive det Han egentlig gjennomgikk. Han la hånden på skulderen min og sa: «Jesse, reis deg på dine føtter.» Jeg reiste meg og så på Ham. Det strålte ut fra Ham, som bølger av herlighet. Lyset strømmet ut fra Ham. Hans klær var vakre og så ut som store, strålende diamanter. Jesus var høyere enn jeg hadde trodd Han ville være. Jeg ville tro at Han var mellom en åtti og en åttifem. Jeg trodde først at håret Hans var hvitt. Men da Han snudde på hodet, fikk jeg et glimt av det og så at det var lyst brunt. Da Han så på meg, strømmet Guds herlighet ut fra Ham.
Jeg sa: «Jesus!» Han sa bare: «Liker du dette stedet?» Jeg sa: «Ja, Herre.»
Det første jeg tenkte på å gjøre, var å bekjenne mine synder for Ham. Jeg sa til Ham: «Jeg vet at jeg ikke er den mannen jeg burde være, jeg har gjort mange feil.» Når du kommer til himmelen, ønsker du bare å omvende deg!Men Han sa: «Du er tilgitt. Jeg har laget en plan for forløsningen.» «Men hva gjør jeg da her? Hvorfor gjør du dette?» «Jeg vil at du skal dra tilbake og si til mitt folk at jeg kommer.» «Men de kommer ikke til å tro meg,» sa jeg. «I mange århundrer trodde de ikke, men jeg kom. Nå kommer jeg igjen.»  Deretter la Han hånden på skulderen min. Jeg kommer aldri til å glemme det. Han så på meg og sa: «Du vil se og lære mange ting her. Men jeg har brakt deg hit for at du skal gå og si til mitt folk at jeg kommer.» Jeg sa: «De vet det.»  «Nei, de vet det ikke. Jeg brakte deg hit for at du skulle gå og fortelle dem at jeg kommer. Gå og fortell dem det.» Jesse fortsetter: «Mens jeg snakket med Jesus, kunne jeg se den store medynk Han har med dem som ikke har tatt imot Ham som sin Frelser. Han ba meg fortelle deg at Ham kommer snart igjen! Stemmen Hans var så inntrengende. Vi må forstå at noe holder på å skje. Jesus kommer snart!  Kanskje du ønsker å se Jesus, se himmelen, se på blomstene der og gå på gater av gull. Kanskje du ønsker å se det herlige, fantastiske omrisset av denne byen. Vårt naturlige sinn kan ikke fatte hva Gud har for oss. Dette er årsaken til at vi trenger en ny kropp, slik at vi kan klare å ta imot det Gud har for oss. Derfor ønsker jeg å si til alle jeg møter at de må ta imot det faktum at Jesus døde i deres sted for at deres synder skulle bli tilgitt. Jeg har sett himmelen, og vet hva som venter alle der. Det er derfor jeg ønsker å se mennesker ta imot Jesus i sitt liv, og nyte velsignelsene som Faderen har for dem.
Jesse Duplantis  (Kilde: Boka ”Et plutselig møte med Himmelen” av Jesse Duplantis, utgitt på Agape Forlag i 1997)

"La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og la den urene fortsatt bli uren! Og la den rettferdige fortsatt gjøre rettferdighet, og la den hellige fortsatt bli helliggjort! Se, jeg kommer snart " Åp 22,11

"Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: Gå inn i landsbyen like foran dere. Der skal dere straks finne en eselhoppe som står
bundet, og en fole sammen med den. Løs dem og lei dem hit til meg. Hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem! Da skal han straks sende dem. Men dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som var sagt ved profeten: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel - på trelldyrets fole. Disiplene gikk da av sted og gjorde som Jesus
hadde pålagt dem. De hentet eselet og folen, og la kappene sine på dem, og han satte seg på dem. Mange i den store

folkemengden bredte kappene sine ut på veien, andre hogg greiner av trærne og strødde på veien. Folkemengden som gikk
foran, og de som fulgte etter, ropte og sa: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! Og da han dro inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse, og de spurte: Hvem er dette? Og folket svarte: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea. " Matt 21, 1-23

Jesus var sammen med disiplene og var nå på vei til Jerusalem. Men da de kom til Betfage ved Oljeberget sendte Jesus to av sine disipler av sted og sa til dem:

"Gå inn i landsbyen like foran dere. Der skal dere straks finne en eselhoppe som står bundet, og en fole sammen med den. Løs dem og lei dem hit til meg. Hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem! Da skal han straks sende dem."

Disiplene gikk på hans ord og det gikk akkurat slik Jesus hadde sagt til dem på forhånd. De fant eselhoppen og folen hennes. De løste eselet og folen og kom til Jesus med dem. De la sine kapper på dem og Jesus
satte seg på dem. Mange av folket som var samlet rundt ham begynte å legge sine kapper ut på veien, andre tok og hogg palmegrener , som de la ned på veien foran Jesus. Hele folkemengden som kom etter satte i å rope :

"Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens
navn! Hosianna i det høyeste!"

Da Jesus kom inn i Jerusalem kom hele byen i bevegelse og folket spurte hvem dette var. - Jo, dette var Jesus fra Nasaret i Galilea.
Palmesøndagen kaller vi denne dagen, som ble opptakten til kors-festelsen på Golgata kors for Jesus. Hvorledes kan det hele forklares?
Først så ga de Jesus full honnør med fryderop, for så og å høre folket rope til dommeren : Korsfest, korsfest!
Men alt dette hadde Gud gjennom sitt ord sagt skulle skje.

Tenker på likheten med dagens politikk, hvor partiene får tilslutning med økede tilslutning en måned på gallupen, for så og falle tilbake til en
lavere tilslutning. Hva har skjedd i mellomtiden . Jo, noe har inntruffet i dagliglivet. Det kan være en uttalelse fra en av toppene i politikken,
Eller en "skandale" som er avdekket med politisk tilsnitt. Da svinger folket og gallupen tilsvarende fra måned til måned alt etter det som
skjer i det politiske landskapet.

Å være en kristen er ikke noe man er bare i medgangstider, nei, også når motganger kommer og det røyner på å stå oppreist som kristen.
Det er i prøvelsens tider en blir herdet i troen, da først ser en hvor avhengig en er av Jesus og hans styrke og kraft.
Vi går imot tider som ikke vil gjøre oss til nikkedukker for et hvert tilbud som kommer på den religiøse arena, nei, vi trenger å vite hva er av Herren og hva er av verdens fyrste. Vi trenger daglig samfunn med Jesus i Den Hellige Ånds ledelse slik at vi ikke går oss vill.

"Da tok han til orde og sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud." Sarkaja 4,6

"Du advarte dem og ville omvende dem til din lov. Men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud. De syndet mot dine lover, de som mennesket lever ved når han gjør etter dem. I sin gjenstridighet satte de skulderen imot, de var hardnakkede og ville ikke høre. I mange år bar du over med dem og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter. Men de vendte ikke øret til, og du ga dem i fremmede folks hånd. Men i din store
barmhjertighet gjorde du ikke helt ende på dem og forlot dem ikke. For du er en nådig og barmhjertig Gud." Neh 9,29-31

I dagens drypp befinner vi oss i det gamle testamentet, hvor Moseloven råder. Det som slår meg er paralellen til vår situasjon i dagens virkelighet, hvor vi har Jesus sine ord og ikke Moseloven. Men slik som Gud advarte jødefolket,for Gud ville at de skulle vende om til hans lov, men de var hovmodige og hørte ikke på Guds bud. De syndet mot Guds lover, enda de ga menneskene livet om de holdt dem. Men Herren bar over med dem i mange år, men han advarte dem ved sin Ånd gjennom sine profeter. Men de lot seg ikke rokke og de vendte ikke øre til Guds stemme. Da måtte Gud overlate dem i fremmede folks hender, for folket tok ikke imot "nåden"
som Gud hadde tilbudt dem. Men i sin store barmhjertighet gjorde Gud ikke helt ende på dem og forlot dem ikke. For Gud er og var en nådig og barmhjertig Gud.

De fleste jøder i dag lever som jødene på Nehemjas tid, de lever under Moseloven, men selv i dag er de fleste jøder hovmodige og de hører ikke på Guds bud. Men midt i denne tiden øker det en flokk med Messias-troende jøder, de har tatt imot Messias, Jesus, og har fått øynene opp for Jesu frelsesverk på Golgata kors.
Disse menneskene blir ikke godt behandlet av de ortodokse jødene, slik fariseerne var på Jesu tid, de gjør livet surt for dem. Men de er Åndsdøpt og gleder seg i Herren over å få være Messiastroende. Disse
Messiastroende er som disiplene til Jesus, de holder seg til jødedommen, men har sett at Jesus var og er Messias, den som jødene venter på skal komme. Peter forutså denne tiden som de venter på, vi leser fra Apgj.
3,19-21:

"Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet og det kan komme tider med fornyelse og trøst fra Herrens åsyn, og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus, ham som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud
har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av."

Men hvordan er det med oss mennesker som lever i dag, som ikke er jøder, men hører til hedningene etter bibelsk tale?
Vi lever i nådetiden som Gud har gitt oss mennesker, for på Golgata kors tok Jesus våre synder og sonet dem alle. Dette gjorde han en gang for alltid, for alle mennesker, jøder som hedninger. Men de fleste av oss mennesker er like hovmodige som jødene er etter Moseloven, de akter ikke på budene, like lite som vi i dag akter på nåden i Jesus Kristus. Vi tror at alle ting vil ordne seg til slutt, for vi tror jo på en kjærlig Gud, som sikkert vil "se gjennom fingrene" for våre feil ved livets slutt her på jorden. En slik tro holder ikke, Gud ser aldri "gjennom fingrene", for han tåler ikke synd, derfor ble Jesus den som tok syndene våre på seg. For han var syndfri og himmelen verdig.
Men for å komme inn til hans frelse, så må vi ta imot ham i våre hjerter. Vi må fødes på nytt, ikke av kjødet, men av Ånden.

1 Joh 1,9 sier: "Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all

urettferdighet."

"Så sendte han dem til Betlehem og sa: Gå av sted og spør nøye ut om barnet. Og når dere har funnet det, da meld fra til meg, for at også jeg kan komme og tilbe det." Matt 2,8

Hvem tror du som styrer denne verden? Er det FN eller Paven eller de som er konger, statsministrere etc i sitt land ? Da vår frelser Jesus ble født inn i denne verden, var der noen vise menn som hadde oppdaget en
stjerne på himmelen, som de tydet dit hen at en konge var født.  Derfor oppsøkte de kong Herodes i Jerusalem og spurte ham :

"Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham. Da kong Herodes hørte det, ble han forferdet, og hele Jerusalem med ham. Han samlet alle yppersteprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. De sa til ham: "I Betlehem i Judea, for så
er skrevet ved profeten : Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For fra deg skal gå ut en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel." Matt 2,2-6.

Her begynner kampen om verdens makt. Kong Herodes tjente denne verdens fyrste, Satan, men han visste at der var en motpart, en Messias, jødenes konge, som også skulle bli kongenes Konge. Dette ville ikke Satan ha noe av, så han brukte kong Herodes til å drepe barnet som nå
skulle være født. Men mange barn måtte død pga uvitenheten om hvem som var Messias.

Det er to makter. Den sterke, Satan og den sterkeste, Jesus, som også er Messias . Satan har også et rike. Det riket er også til stede i denne verden.  Paulus går så langt at han kaller Satan/Beelsebul for denne verdens gud, som har blindet de vantros sinn, så de ikke ser. Men dette riket kan også fysisk innta et menneske med de helt merkeligste eller uhyggeligste virkninger, stumhet, blindhet, overnaturlige krefter eller kunnskap. Slik er verdens kår, hvor mørket rår. Slik er virkeligheten. Men lyset skinner i mørket, og mørket skal ikke få makt over det. Jesus er verdens lys og Satans makt ble til intet da Jesus døde på korset.

På grunn av Jesus Kristus, så er det sterkeste rike kommet nær, det har nådd helt fram til oss mennesker. Nå lever vi under helt nye og andre vilkår her på jorden, enn de som levet før Jesus død på Golgata. Derfor
er Satan både deprimert og livredd, for han møter stadig sin overmann. 

Å bli en kristen,ja frelst, det er å bli fridd ut fra mørkets makt, og å bli satt over i den sterkestes rike, hvor Jesus regjerer.
Derfor er det kamp om mennesket. Kampen mellom Satans rike og Jesus sitt rike, gjelder mennesket. Det er kamp om din sjel, ditt liv, din framtid.
Den sterkeste har kommet, som binder den sterke, røver hans gods, det trellbundne mennesket, setter det i frihet, gir det liv og fremtid .

Det blir umulig å være nøytral, en vente å se holdning, hvor du sitter på gjerdet og venter på en avgjørelse som allerede er tatt. Ditt hus vil bli inntatt av Satans herrevelde, om ikke Kristus blir husets herre. For enten er du med Jesus, eller så er du mot Jesus. Her må mennesket velge mellom lys og mørke.

"Den som ikke er med meg, han er imot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer." Luk 11,23

God helg!

"La våre kornlagre være fulle så der er noe av alle slag å gi ut! La vårt småfe der ute øke i tusentall, ja, i titusen. La vårt storfe bære uten uhell og uten tap. La det ikke være klageskrik på våre
gater. Salig er det folk som har det slik. Salig er det folk som har Herren til sin Gud."  Salme 144,13-15.

Uavhengig av partitilhørighet er støtten for beredskapslager stor i den norske befolkningen. Hele ni av ti nordmenn vil ha beredskapslagring av korn. Det viser en fersk undersøkelse utført av Sentio for Norsk Landbrukssamvirke.
- Selv i et normalår må Norge importere en femdel av vårt kornbehov. Det er avgjørende å sikre matforsyning til befolkningen i tilfelle kriseår.
Norge sluttet å lagre matkorn i 1995, og avviklet beredskapslagrene for såkorn i 2002. Ellers er de fleste kornsiloene som var lager på 1950-tallet ute av bruk idag.

Jeg håper Stortinget slutter seg til salmistens ønske,at "la våre kornlagre være fulle så der er noe av alle slag å gi ut." 
Likeens ønsker jeg at både småfe må øke og storfe bære uten uhell og uten tap. Salmisten er "up to date" når han sier "La det ikke være klageskrik på våre gater."
Salige er det folk som har det slik, sier salmisten. Salmisten
kong David avslutter med følgende oppfordring - "Salig er det folk som har Herren til sin Gud."

Om vi nordmenn kunne vært like obs på ting i vårt land, som kong David var med sitt folk og land, da ville vi vært skånet for mye ondt i vårt land.
Skal vi lykkes som nasjon i fremtiden, så må vi rette våre blikk opp mot himmelen og sukke :

"Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren,
himmelens og jordens skaper. Han skal ikke la din fot vakle, din vokter skal ikke slumre. Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd. Solen skal ikke stikke deg om dagen, heller ikke månen om natten. Herren skal bevare deg fra alt ondt, han skal bevare din sjel. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid." Salme 121,1-8.

Mens det norske forsvaret holder den største vinterøvelsen i Finnmark siden 1967 med 5000 soldater, satte den russiske Nordflåten på mandag i gang med sin øvelse med opptil 38 000 soldater, 3600 kampkjøretøy, 56 marinefartøy og opptil 110 fly og helikoptre iflg media.
Øvelsen skal etter planen vare i fem dager.

- Husker en profeti som en 90 årig kvinne fra Valdres sa til evangelisten Minos i 1968 bl.a.:

-Det blir et frafall uten sidestykke fra sann og ekte kristendom. Det blir stor lunkenhet blant de troende. De blir ikke lenger åpne og mottakelige for ransakende, budskap. Folk vil ikke så gjerne høre om synd og nåde, lov og evangelium, bot og bedring. En ny slags forkynnelse overtar talestolene. Det er å søke lykke, fremgang og materiell velstand. En slags lykkeforkynnelse griper om seg. Kirkene begynner å stå tomme. Det samme skjer med bedehusene og vekkelseslokalene. De troende vil ikke etterfølge Jesus på den smale Korsvegen. Underholdning, kunst og kulturaktiviteter overtar mer og mer plassen for vekkelse, nød, anger og botsmøter.

La meg avslutte dryppet med teologen, kirkestatsråden og salmedikteren Elias Blix, han skrev i 1891 sangen om vårt fedreland og vers 6 lyder:

"Vil Gud ikkje vera Bygningsmann,Me faafengt paa Huset byggja. Vil Gud ikkje verja By og Land,Kann Vaktmann oss ikkje tryggja. So vakta oss, Gud, so me kann bu I Heimen med Fred og Hyggja!"

"Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende! "Matt 28,19-20

Hvordan ville du legge opp løpet for å etterkomme Jesu befaling om å gjøre alle folkeslag til disipler? Du har 2 føtter, 2 hender, 1 hode med flere tanker, og en vilje til å bruke dette. Tidligere gikk budbærerne av evangeliet på sine føtter til folkeslagene, så brukte

en ridedyr,biler,tog,buss og fly. Ja, metodene er i bruk i dag også, men det raskeste og mest effektive kommunikasjonmiddel i dag er å bruke satellitter og TV-stasjoner. Denne teknologien brukes for fullt verden over av de kristne, men den verdslige verden er langt foran oss i denne satsingen. Satellittene eies av verdslige selskap som tar seg godt betalt for å gi sendetid til kristne TV-kanaler.

De nordiske kristne kanalselskapene sliter hver måned med å få endene til å møtes rent økonomisk. Inntektskildene er annonser, og gaver fra seerne.
For å komme på "luften" må en betale leie til de som sender signalene opp til de forskjellige satellittene, dette er ikke småbeløp, i tillegg kommer husleie, lønninger etc som må betales hver måned. Kristne TV-selskap som vi får inn på norsk er fire stykker. Tre av disse må be daglig om støtte til sine sendinger.
Spørsmålet er hvor langt skal de gå for å gjøre "maten" mest delikat. Du vet når en er sulten, så spiser en det meste av alt som serveres. Men når en er "overforet" på mat, da vraker og velger en det en spiser.

Slik er det også med å forkynne det glade budskapet, de som er sultne, de som er på leting etter meningen med livet, de spiser alt villig vekk. Hver sending går det ut en innbydelse til å ta imot Jesus som deres frelser. Mange tar imot oppfordringen fra programlederen og gir sitt liv til Jesus. Disse nyomvendte menneskene vokser videre i det lokale kristne miljøene. Men den faste giverstaben til stasjonene er trofaste, men det kommer imot dem "sure oppstøt" fra kristne media. De klager på at gjestetalerne bruker ord som ikke "kristlige", men heller setter syke folk
i et dilemma ved å høre at de har gjort de og de syndene. De faste arbeiderne må ha lønn og da måles de ut med "argus øyne", de mener de skal ikke ha mer enn akkurat for å overleve. Men vi vet at Guds medarbeidere er sin lønn verd.

Når det blir "overfisket" så setter myndighetene inn med "fiskekvoter" slik at fiskestammen ikke dør ut. Om vi bruker dette innen media,
så konkurrerer selskapene om seerne. Jo, flere seere, jo mere i"kassen".
"Overfiske" blir i denne bransjen regulert med "konkurser". Hva skal da våre kristne kanaler gjøre?
Ordtaket sier "tæring etter næring", dvs å jobbe etter det man har på konto, men hva vil Gud at vi skal gjøre? Jo, at vi går videre ut til de som ikke har hørt evangeliet, de som er "sultne". Da gir jeg penger utfra
min tildelte "lønn" til de som sender signalene ut til den verden som ikke har hørt om Jesus. Hvor finner vi dem i dag? Midt i vår egen "stue" Europa, de er "sovnet inn" og vet eller har ikke hørt om frelseren Jesus.

Bibelen sier i Galaterne 6,9:

"Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett. La oss derfor, mens vi har tid, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk."

"Da Moses’ svigerfar så hvor meget han hadde å gjøre for folket, sa han: Hva er dette for et arbeid du legger på deg for folket? Hvorfor sitter du alene og dømmer mens folket står omkring deg fra morgen til kveld? Moses svarte da sin svigerfar: Folket kommer til meg for å søke råd og hjelp hos Gud. Når de har en sak, da kommer de til meg, og jeg skifter rett mellom dem og lærer dem Guds bud og lover." 2 Mos 18,14-16.


Moses sin svigerfar hette Jetro, han var presten i Midian. Presten i Midian hadde sju døtre. De kom og øste opp vann og fylte vanntrauene for å vanne sin fars småfe, men en dag kom det noen gjetere og drev dem bort, men Moses sto opp og hjalp dem og ga vann til småfeet deres. Moses hadde nemlig flyktet for farao, da farao fikk vite at Moses hadde drept en egypter. Da hadde Moses slått seg ned i landet Midian og bodde der ved brønnen som Jetros døtre kom til for å gi vann til dyra. Men da døtrene kom hjem til sin far sa han: "Hvorfor kommer dere så tidlig i dag?" De svarte at en egyptisk mann hjalp dem mot gjeterne og han øste også vann for oss og ga småfeet.

"Hvor er han da? Hvorfor lot dere mannen bli igjen der ute? Be ham inn, så han kan få mat," sa Jetro til sine døtre. Fra den dagen samtykket Moses i å bli hos presten Jetro, og han lot Moses få sin datter Sippora til kone. Jfr 2 Mos 2,15-21.
Mange år senere fikk Moses et oppdrag av Herren som gikk ut på å føre det israelske folket utav Egypt. Sippora og deres to sønner ble tilbake hos faren hennes, mens Moses dro til Egypt for å føre folket ut av landet. I dagens drypp har Moses fullført sitt oppdrag og vandrer nå i ørkenen med sitt folk. Svigerfaren var nå kommet tilbake med Sippora og sønnene til Moses, og stod en dag å så på gjøremålene til Moses. Svigerfaren var overgitt at Moses, hans svigersønn, satt alene og dømte og ga råd til sitt folk  fra morgen til kveld. Svigerfaren sa da til Moses at det han gjorde var ikke klokt . For Moses og folket ble trette og dette så svigerfaren og ga sin svigersønn følgende råd, som også ville gi ham Guds velsignelse.
"Tre du fram for Gud på folkets vegne og legg sakene deres fram for ham. Forklar budene og lovene for dem. Lær dem den veien de skal vandre og den gjerningen de skal gjøre. Velg deg så ut dyktige menn av hele folket, menn som frykter Gud, troverdige menn, som hater urettferdig vinning. Sett dem til førere over dem, noen over tusen, noen over hundre, noen over femti og noen over ti! De skal skifte rett mellom folket til enhver tid. Hver stor sak skal de komme til deg med, men hver liten sak skal de selv dømme i. Slik letter du byrden for deg selv, og de bærer den sammen med deg. Dersom du gjør dette, og Gud pålegger deg det, da vil du kunne holde ut. Da vil også alt folket her kunne gå hjem i fred." 2 Mos 18,19-23.

Moses hørte på sin svigerfar og gjorde alt det han sa. Han valgte ut dyktige menn av hele Israel og satte dem til høvdinger over folket, noen til førere over tusen, noen over hundre, noen over femti og noen over ti. De skiftet rett mellom folket til enhver tid. Hver vanskelig sak kom de til Moses med, men i hver liten sak dømte de selv. Etter dette tok Moses avskjed med sin svigerfar,Jetro, og han dro hjem til sitt eget land igjen.
Moses var ydmyk av sinn og tok imot svigerfarens rådgiving i jobbsammenheng. Jeg vet ikke om mine fire svigersønner ville gjort det samme mot meg? Vi må huske på at Moses var opplært i Farao`s statsvitenskap, han var i sin tid regnet som sønnen til datteren til Farao. Men svigerfarens råd var kloke og det ga ham mot til å sette dem ut i livet. Resultatet ble som presten, hans svigerfar hadde sagt, Moses holdt ut og Guds velsignelse ble ham til del. I dag vil vi kalle dette for politikk og hadde statsministeren brukt presten Jetro`s råd til Moses i sine gjøremål, så ville også vårt land blitt velsignet om de skiftet rett mellom folket og lærte dem Guds bud og lover i lys av evangeliene.


"Du skal ikke flytte merkesteinene mellom deg og din neste, de som de gamle har satt på den jorden du skal få i arv i det landet Herren din Gud gir deg i eie." 5 Mos 19,14

"Forkynneren søkte å finne velgjørende ord, og her er skrevet det som riktig er, sannhets ord. De vises ord er som brodder. Visdomsspråk som er samlet, sitter fast som nagler. De er gitt av den ene og samme hyrde. For øvrig: la deg advare, min sønn! Det er ingen ende på all bokskrivingen. Mye gransking tretter legemet. Slutten på det hele, etter at alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud! Det er noe som gjelder alle mennesker." Fork 12,10-13

Vi har et ordtak som lyder:
"Der traff du spikeren på hodet!" Det betyr som oftest å komme med en rammende bemerkning, hvis en debattant har sagt noe som er vellykket, og gjerne like kortfattet som et effektivt hammerslag. Noen studerer hele livet og ender opp med intet resultat av sine studier. Andre igjen velger seg bort for å være stressa og alltid ha en full avtalebok, til det de synes er mest tidsriktige å gjøre, nemlig å ligge i gresset og studere skyene som endrer seg.
Akkurat det drev Peer Gynt med, Ibsen brukte det som eksempel på nytteløst dagdrømmeri.
Forkynneren har skrevet sannhets ord. De vises ord er som brodder, skriver han, og visdomsspråk som er samlet, sitter fast som nagler.
Ved å lese Bibelen fast hver dag, så oppdager du noen ganger at "ord"
kommer imot deg og de sitter spikret fast i hukommelsen din, som

nagler.
Men forkynneren fant ut at for mye gransking tretter kroppen ut, kroppen må hvile ut med andre ting også. For eksempel å ta mer tid for barna om du har barn rundt deg eller hjelpe til i huset sammen med medhjelperen din. Bare påse at alt du gjør bygger opp, ikke river ned.

En ny uke er begynt og ingen kjenner den uten Herren vår Gud. Derfor sier Ordet : "Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!" Fil 4,4.
Glede er en sentral del i den kristne tro. Og gleden vokser gjennom kjennskap til Gud og hans Ord. Når en er "væpnet til tennene" som en sier, med Guds ord, da sier salme 37,vers 5 :

"Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn." (N11BM)

Du vet det å stole på Herren er vår styrke, noe som et foreldrepar fikk erfare:

Alt gikk ikke som før, inntektene sviktet en måned, men det gjorde ikke utgiftene, de økte heller opp dobbelt av en normal
utgiftsmåned. Hva skulle de nå gjøre?
De gikk igjennom alle inntektsgivende poster og likedan alle
utgifts-givende poster. De kuttet utgiftene ned til "beinet" og satt da igjen med en manglende inntekt på ca 10000 kr for angitt måned. De ble enige om å legge alt over på Jesus, deres frelser, som visste om deres behov. Noen få dager gikk, men en kveld banket det på døren deres. Utfor stod en mann som de kjente og visste ikke hvordan han skulle få sagt ærende
sitt:
- Min kone og jeg har i det siste blitt minnet fra Gud om at dere skal
ha vår tiende denne måneden, så da måtte de være lydige.
Mannen i huset takket med glede av ord  til giveren og gleden ble fullkommen da han kom innom husets dører og åpnet opp for det han hadde mottatt - perfekt det beløpet som de manglet. Snakk om at Herren er trofast og vet om sine tjenere.

"Dette er det Herren har befalt: Sank så mye av dette som hver eter. En omer til hver som hører til husstanden deres. Enhver skal ta for dem som er i hans telt. Israels barn gjorde så, noen sanket mye, andre lite. Da de målte det i omeren, hadde den som hadde sanket mye, ikke noe til overs, og den som hadde sanket lite, manglet ikke noe. Alle hadde sanket etter som de trengte til mat." 2 Mos 16 16-18

"Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord. " Rom 10,17.

"En skal høre mye før ørene faller av! " lyder et ordtak. Men hvor mye av det en hører blir lagret slik at vi kan ta det fram igjen, når en vil?  Paulus var en som forkynte evangeliet og lærte opp mange disipler til å gå ut med Guds ord og han sier til sin medarbeider Timoteus:

"Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av, "2 Tim 3,14

Nå om dagene er det mye en hører om hvordan en skal tolke det og det skriftordet, slik at det passer inn i tiden vi lever i. Det er ikke mange som har fått med seg skriftens ord på at Guds ord er levende, slik det står skrevet i  Hebr 4,12 :

"For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget

sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd. "

Guds ord lærte en på søndagsskolen, det var lett å forstå hva Gud og Jesus mente, da søndagsskolelæreren fortalte fra Bibelen. Noah som bygget en stor båt, så stor at han fikk mange dyr inn i den. Men det beste var da Gud lukket døren til Arken før regnet strømmet ned over jorden. Ingen lurte på hvordan det gikk an, for Gud var ingenting umulig. Men senere når en ble større i tanker og viten,  da begynte tvilen å gjøre seg gjeldene. Var Bibelen sann eller var det bare en bok for dem som hørte fra Gud? Jeg leste om en som skrev følgende om ikke å høre fra Gud: - Det å si at du ikke hører fra Gud, og har Bibelen lukket, er det samme som å ha mobiltelefonen skrudd av og klage på at du ikke mottar
meldinger.

Vi må faktisk sette av tid til å lese i Bibelen,og til å ha bønnestund

med Jesus. Den Hellige Ånd gjør Ordet levende for oss, slik at vi kan
forstå det.
I dag settes det likhet mellom kjønnene, du kan ha ekteskapelige
forhold mellom en mann og en annen mann eller en kvinne og en annen
kvinne.
Barn kan "bestilles på internett" fra alle som vil ha barn. En sædbank har lagret "pappa" i tusentall og en kvinne/kvinne forhold kan således få
lagt inn "pappa-sæd" og bli gravid. Barna fødes og oppfostres av
mor/kvinne forholdet eller en pappa/mann fohold får en kvinne til føde fram barn, med sæd fra pappa. Dette er ikke til Guds velbehag og hans Ord sier at dette er ikke rett. Ekteskapet etter Guds ord er mellom mann og kvinne, og de skulle få barn sammen, som da blir en familie.

Skilsmissestatistikken er økende og barna blir "offer" i ekteskaps-oppløsningen. Så begynner de fleste skilte ekteparene et nytt parforhold, og da kommer barna med på lasset. Vi snakker da om mine barn, våre barn og "bonusbarn" som de kalles, de som medparten hadde med seg.
Kirken står splittet i dette spillet som nå foregår over hele jorden, men Kirken er på vikende front, de gir etter for sammfunnspresset og tolker Guds ord inn i vår tid. Resultatet blir en dødende
kirke, med færre og færre tilhengere. De oppriktige, som vil følge Guds ord og bli i det som de har lært og er blitt overbevist om begynner å "enes" sammen på tvers av menighetstilknytninger.

Krig er en annen ting som ødelegger liv og helse og hvor familier blir oppløst av død. Noen lever uten mat, strøm og varme. De har ingen muligheter til å flykte bort fra krigsområdene, de er offer for ugudligheten. En pensjonist i Ukraina sa det slik: "Vi som lever,misunner
de døde."

I mitt hjerte kommer det en tanke, en tanke som en spurte Jesus om :

".. Herre, er det få som blir frelst? Men han sa til dem: Strid for å komme inn gjennom den trange døren! For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det. Når husbonden først
har reist seg og stengt døren, begynner dere å stå utenfor og banke på døren og si: Herre, lukk opp for oss! Og han skal svare og si til dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. Da begynner dere å si: Vi åt og drakk for øynene dine, og du lærte på gatene våre. Men han skal svare: Jeg sier dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjorde urett." Lukas 13:23-27 

Noen tanker til ettertanke . Ha en god helg!

"Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg,at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg. Joh 17,21

I dag er disse ordene av Jesus "in" for fullt, flere kristne samfunn med den katolske kirke i spissen jobber på spreng for å få til et felles "trosgrunnlag" som de kan enes om. De tror at de kan oppfylle Jesu ord i dagens drypp-at de alle må være ett. Men hvem skal vi kristne være ett i?  Jesus ord sier videre: "likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at også de må være ett i oss," Da nytter det ikke å samle sammen alle "trosretninger" i verden, som ikke har Jesus som frelser, da blir det et "antikristelig forum" som holder ett , dog ikke i Jesus Kristus.

I nov-14 ble det for første gang i historien i den ikoniske National Cathedral i Washington holdt en islamsk bønngudstjeneste. Muslimske imamer ble invitert til å lede en islamsk bønngudstjeneste. Det så ut som en "grøss scene" fra  "de siste dager-antikrist-tar-over-verden" filmer. Hundrevis av muslimer inntok USAs mest ansette kirkebyggning og la ned sine bønnetepper, samtidig som de felles messet ut med høy kraft: - Det er bare én gud, han er ikke født og jeg vitner at Muhammed er den eneste tjener og apostel. Dette var ikke en film men en virkelig hendelse en fredag i nov.14. Kirken var stappet med hundrevis av deltakere som ble ledet av en imam som erklærte at - Gud har ingen sønn, at Jesus Kristus ikke kan være hans sønn og at det er ingen gud som Allah. Kun en eneste middelaldrende kvinne hoppet opp i midten av gudstjenesten og ropte, - Amerika ble grunnlagt på kristne prinsipper. . . . La vår kirke være i fred. Hun ble imidlertid raskt eskortert ut av kirken av sikkerhetsvakter. The National Cathedral i Washington DC har vært et svært viktig symbol for de kristne sine milepæler i USA. Katedralen har blitt utpekt av Kongressen som USAs "National House of Prayer."
- Den islamske gudstjenesten i katedralen var tilsynelatende ment å fremme interreligiøs dialog. Arrangørene sa at de håpet gudstjenesten skulle bidra til å korrigere noen amerikanere sine misoppfatninger av muslimer som ekstremister og forsterke toleranse blant trosretninger. Imidlertid er det vanskelig å forstå hvordan en kristen kirke som åpner seg og blir et fristed for islamske bønner som motsier Jesus Kristus, bidrar til toleranse for troen på noen måte. Muslimer ville aldri tillate en kristen å forkynne evangeliet i en moské. Palestinske muslimer fortsetter å forby alle jøder og kristne fra å be på Tempelhøyden i Jerusalem. Det kan virke som "interreligiøs dialog og toleranse" ikke er mer enn et kodeord som oppildner muslimer til å splitte og herske. The Washington Post rapporterte at den islamske bønnegudstjenesten ble stengt for publikum på grunn av sikkerhetsbekymringer. Væpnede vakter sjekket hver person og hver pose til de fremmøtte.
- Verden går mot en "Ny Verdens Orden" hvor FN,EU,Nato, Den Afrikanske Union, IMF (Det internasjonale pengefondet )og så videre diverse kirkesamfunn vil være ledende faktorer i kommende dager. Du ser bare i dag hvilken rolle som Den Internasjonale Domstol i Haag har og hvor de forskjellige land gir "fullmakten" fra seg til denne domstolen. Vi har EU-domstolen som vi i Norge retter oss etter, selv om vi kan nekte å godta et direktiv fra EU som gyldig i Norge, da vi ikke har EU medlemsskap. Men hittil er det få ganger vi har sagt nei til Eu-direktiver, vi er faktisk foran Eu-land med å sette lovene i verk mange ganger.
Hvem vil følge Jesus og bare ham alene? Husker hva en troende pinsevenn i Danmark fikk høre av Jesus i et syn i sept.1928 , hvor Jesus sa bl.a.om alle kirkesamfunnene:
"- SER DU ALLE DISSE MENNESKEFLOKKER, INNELUKKET I DERES SNEVRE PARTIGÅRDER.  DE ER KOMMET UT FRA DEN STORE FENGSELSBYGNINGEN OG BEFINNER SEG VIRKELIG UNDER EN ÅPEN HIMMEL, OG DOG LEVER DE STADIG SOM FANGER I DISSE GÅRDENE, FOR DE VIL HOLDE FAST VED DET MENNESKELIGE LÆRDOMSVÆR SOM ER IMOT MITT LEVENDE OG BLIVENDE ORD.  JEG LAR ALLE MINE TROFASTE VITNER, TJENERE OG TJENERINNER, SOM JEG HAR BESEGLET MED MIN ÅND, HØYLYDT FORKYNNE NÅDETIDENS AVSLUTTENDE BUDSKAP TIL MITT FOLK - Vær uforferdet og frimodige! Følg tillitsfullt i eders Herre og mesters fotspor. Gå ut fra løgnlærenes og de falske profeters Babylon og ha ikke samkvem med Deres vederstyggelige urenheter. Nå er tiden såre nær! "

"Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at dere ikke skal få del i hennes plager!" Åp 18,4

Når rikdommen vokser, så la ikke hjertet feste seg ved det! Én gang har Gud
talt, ja, to ganger har jeg hørt det: Styrke hører Gud til. Herre, miskunnhet er
hos deg, for du lønner enhver etter hans gjerning." Salme
62,6-13.

Vårt land er inne i en tid hvor arbeidsplassene er i fare for mange mennesker. Bedriftene får mindre oppdrag, noen er helt uten oppdrag og arbeiderne er permitert.
Solide bedrifter går konkurs og ringvirkningene blir store. Kommunene blir stadig rammet av "tomme pengekasser", selv om de styrende har lagt på byrder på sine innbyggere med
økede eiendomsskatter, så holder de ikke "hodet over vannet" lenger. Ser vi over til våre naboland så er det ikke noe bedre der,men vi har hatt gode tider i mange år nå i vårt land.

Dagens drypp sier :  "Når rikdommen vokser, så la ikke hjertet feste seg ved det!"

Er det ikke det vi har gjort med våre hjertes tanker. De fleste av oss har blitt
bortskjemt med høye inntekter, eiendommer, bolig,biler og hytter. Vi har "fråtset"i vår velstand. En ny bolig som bygges i dag koster flere millioner kroner, likedan nye leiligheter på 80 -100 m2. Folk kjøper boliger, leiligheter,biler, båter og hytter, reiser rundt på jorden hvert år, og hvor tar de pengene fra? De fleste må låne pengene i banker, for renta er lav og lønnsinntektene er høye.
Bibel forteller i Lukas 12,19-21 om den rike mannen som opparbeidet seg en voldsom formue, og han sa da til seg selv:

"Så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro - et, drikk, vær glad! Men Gud sa til ham: Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet? Slik er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud."

Jeg tror vi er kommet dit salmisten sier :

"Bare i håp til Gud vær stille, min sjel, for fra ham kommer mitt håp."

 

Er du blant dem som er rammet av permiteringer på din arbeidsplass pga liten ordretilgang, så vil jeg hilse deg med salme 27,14:

"Vent på Herren! Vær ved godt mot! Ditt hjerte være sterkt!
Ja, vent på Herren!"

"Og Jesaja drister seg til å si: Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og jeg trådte synlig fram for dem som ikke spurte etter meg." Rom 10,20

Drømmer og syner av Jesus er blitt vanlig blant muslimer i Midtøsten. Det bidrar til at flere muslimer enn noen gang før blir kristne.
En amerikansk pastor Tom Doyle, turistguide, misjonær og forfatter,som bor i Israel, har skrevet en bok som på norsk heter "Drømmer og syner" (Lunde forlag). Boken beskriver en annerledes vekkelse i den muslimske verden. Selv var han skeptisk til om Gud virkelig talte til muslimer på en slik overnaturlig måte. Men Doyle endret mening da en venn sa til ham:

"Gud har vist meg at min teologi ikke bestemmer hvordan han vil handle."

Blir en muslim, kristen over natten, etter at de har drømt om Jesus? – Ingen av dem legger seg om kvelden som muslimer, har en drøm og våkner som kristne.
Når muslimer begynner å drømme om Jesus,legger de ut på en reise. De søker svar, de finner seg en bibel – omtrent 90 prosent av dem blir ledet til Jesus av noen som bruker Guds ord til dette. Han har også vært nøye med hvilke historier som har fått plass i "Drømmer og syner". Enten har Doyle selv hørt vitnesbyrdet direkte fra den som har opplevd det, eller så har nære venner av ham bekreftet historien.

– Jesus går blant muslimer i dag.
Disse drømmene åpner dørene for at de får høre om Jesus i land hvor det er
forbudt å forkynne evangeliet.Ingen myndigheter, undertrykkere eller religioner kan stanse evangeliet, forteller han. At de muslimske landene i Midtøsten er stengt for kristen forkynnelse og omvendelse, gjør det svært krevende for muslimer som vil bli kristne.

– Vanligvis får de to spørsmål: Er du villig til å lide for Jesus? Er du villig til å dø for Jesus?
Det er faktisk en reell fare for akkurat det. Ja, i land som Iran kan lidelse og død være det mest sannsynlige utfallet av en omvendelse. Tenk om vi i Vesten hadde måttet stille oss de samme spørsmålene. Det ville ha endret livet i vestlige kirker og menigheter, mener Doyle – som har denne oppfordringen til medkristne:

– Når Jesus går til muslimer, bør vi gå sammen med ham. Elsk muslimene, be for dem, fortell dem om Jesus på en fin måte, og de vil reagere positivt på det.

"Kom i hu ordet til din tjener, som du har gitt meg å håpe på!" Salmene 119,49

"Og da Lammet åpnet det femte seglet, så jeg under alteret deres sjeler som var blitt slått i hjel for Guds ords skyld og på grunn av det vitnesbyrd som de hadde. De ropte med høy røst og sa: Herre, du hellige og sannferdige! Hvor lenge skal det vare før du holder dom og hevner vårt blod på dem som bor på jorden? Og det ble gitt hver av dem en lang, hvit kappe. Og det ble sagt til dem at de skulle slå seg til tåls ennå en liten stund, inntil tallet på deres medtjenere og brødre var fullt, de som skulle bli slått i hjel likesom de selv."  Åpenbaringen 6, 9 -11.

Johannes var på øya Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld. Han var bortrykket i Ånden på Herrens dag, (som var den første dag i uken, nå har vi dessverre en kalender som har satt Herrens dag til den syvende dag i uken.) Og Johannes hørte bak seg en veldig røst, likesom av en basun, som sa: "Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menighetene, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea."

Jesus sa til Johannes at han skulle skrive det han så, det som han "så nå og det som skal komme etter dette". Men deretter så han at en dør som var åpnet i
himmelen. Og den første røsten som han hadde hørt tale til ham som en basun,den
sa:
"Kom opp her, og jeg vil vise deg det som skal skje etter dette."
Straks ble han rykket bort i Ånden. Og se, en trone var satt i himmelen, og det satt en på tronen. Han som satt der, var å se til som jaspis-stein og sarder-stein. Og rundt tronen var det en regnbue, som en smaragd å se til.

Johannes får bl.a.se Lammet motta en bok fra Gud, hvor han senere ser følgende:

"Og jeg såat Lammet åpnet det første av de sju seglene, og jeg hørte et av de fire
 livsvesener si som med tordenrøst: Kom! Og jeg så - og se: En hvit hest, og han
som satt på den, hadde en bue, og det ble gitt ham en krone, og han dro ut med
seier og for å seire.
(Denne hesten tror jeg representerer Den katolske
Kirke)

Da Lammet åpnet det andre seglet, hørte jeg det andre livsvesen si: Kom! Og en annen hest dro ut, som var rød. Han som satt på den, ble det gitt å ta freden bort fra jorden, så de skulle slakte hverandre. Og det ble gitt ham et stort sverd. (Denne hesten tror jeg representerer Kommunismen)

Da Lammet åpnet det tredje seglet, hørte jeg det tredje livsvesen si: Kom! Og jeg så - og se: En svart hest, og han som satt på den, hadde en vekt i hånden.
Og jeg hørte likesom en røst midt iblant de fire livsvesener, og den sa: Et mål hvete for en denar, og tre mål bygg for en denar. Men oljen og vinen skal du ikke
skade.
(Denne hesten tror jeg representerer Kapitalismen)

Da Lammet åpnet det fjerde seglet, hørte jeg røsten av det fjerde livsvesen, som sa: Kom! Da så jeg - og se: En gulblek hest. Han som satt på den, hans navn var Døden, og dødsriket fulgte med ham. Og det ble gitt dem makt over
fjerdedelen av jorden, til å drepe med sverd og med hungersnød og med pest, og
ved villdyrene på jorden.
(Denne hesten tror jeg representerer Islam) Jfr Åp 6,1-8.

Den irakiske byen Mosul pleide å ha en blomstrende kristen befolkning. I dag er kristendommen død i Mosul. I Mosul har ISIS (Den islamske staten i Irak og Syria) gjort et poeng med halshugging av kristne barn som nekter konvertering til islam, og de setter deres hoder på påler for visning i en sentral park i Mosul. Når en hører om slike hendelser, og leser dagens drypp, så lurer en på om vi er kommet til det 5 segl, jfr. dagens drypp?

"Om ett lem lider, da lider alle lemmene med. Og om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med. Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer." 1 Kor 12,26-27.

"Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse." Heb 12,1-3.

Hver dag hører vi om kamper som kjempes mellom folkegrupper, etniske og religiøse trosretninger. Når troen blir brukt som grunnlag til å vinne land og folk, da er menneskene kommet på ville veier. Barn læres opp til å hate sine fiender, og fiender er alle som ikke tror det samme som de. Valget for de menneskene som kommer i deres hender er - bli som oss eller dø. Barn,ungdom,kvinner og menn slaktes ned for fote. Som oftes av unge mennesker på litt over 20 år, mange født og oppvokst i Europa. Hva fører dette til for oss i Vesten? Jo, det melder seg en frykt for hva blir det neste, så snur vi ryggen mer og mer til de fremmede som kommer som flyktninger til oss. Dette er en synlig kamp som vi kan se med våre øyner på TV eller i virkeligheten, men vi har en annen kamp også, den åndelige kampen. Paulus sier i brev til Efeserne 6,12:

"For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet."

Denne kampen er det dagens drypp viser til. Vi som tror på Jesus er ikke av verden, men bare i den, sier Jesus. Derfor er vi satt til å formidle Guds kjærlighet til menneskene vi har rundt oss. Alle er vi Guds skapninger, men Skaperen tvinger oss ikke til å tro på ham som Gud. Han gir oss mennesker samme tilbudet, nemlig vil du komme til Guds boliger i himmelen, så må du være ren og rettferdig, altså uten synd. Etter Adam og Eva's syndefall er alle mennesker utestengt fra Gud uten offer av blod. Jødene Guds eiendomsfolk fikk forskrifter fra Gud hvordan synden skulle bli utslettet for dem hvert år. En yppersteprest gikk inn det aller helligste i helligdommen og ofret dyr og stenket blod, derfor ble heller ikke den første pakt innviet uten blod. For da Moses hadde kunngjort for hele folket alle budene som står i loven, tok han blodet av kalvene og bukkene, sammen med vann, skarlagenrød ull og isop, og stenket både på selve boken og på folket, og sa at dette var paktens blod, den pakten som Gud har opprettet for jødene. På samme måte stenket han også blod på teltet og på alle kar som ble brukt ved gudstjenesten. Etter loven ble nesten alt renset med blod. Og uten at blod blir utgytt, ble ikke synd tilgitt. Det er altså nødvendig at avbildene av de himmelske ting blir renset ved slikt, men selve de himmelske ting må bli renset ved bedre offer enn disse.
For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld. Heller ikke gikk han inn der for å ofre seg selv flere ganger, slik ypperstepresten hvert år gikk inn i helligdommen med fremmed blod. I så fall måtte han ha lidd mange ganger fra verden ble grunnlagt. Men nå er han blitt åpenbart én gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer. Og likesom det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom, så skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å ta bort manges synder, annen gang vise seg, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på Jesus.

"Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn." Matt 5,9

God helg!

 
"Hvem merker vel alle sine feiltrinn? Tilgi meg hver ubevisst synd!  Bevar også din tjener fra skammelige synder, la dem ikke herske over meg. Så blir jeg uklanderlig og uten skyld i store overtredelser. La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, du min klippe og min gjenløser! " Sal 19,13-15
Salmisten stiller seg selv et spørsmål: Hvem merker vel alle sine feiltrinn? Nei, hver og en av oss kristne kan skrive under på salmistens ord. Hvem merker feiltrinnene vi selv gjør? Men noen ganger blir en gjort oppmerksom på de, og da er spørsmålet igjen: Er du villig til å innrømme feilene? Men salmisten ber videre i sin bønn til Herren:
"Tilgi meg hver ubevisst synd!" 
Samtidig ber han om at Herren må bevare ham også fra skammelige synder, slik at de ikke hersker over ham. Videre ber salmisten om at hans munns ord og hans hjertes tanke må være til velbehag for Herrens åsyn.
Vi lever i en tid hvor vi stadig kommer opp i nye utfordringer i det daglige livet vårt vedr. forholdet til Jesus. Er det så nøye om en ikke akkurat gjør som Herren sier i sitt ord? Kan en ikke se det hele i et nyere lys, enn det som var forståelsen på den tiden skriftene ble skrevet? Hva sier Ordet ?
"Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid...  Heb 13,8.
Så da gjelder skriftene å forstå slik som Herren sier i sitt ord? Ja, Guds ord er et levende ord. Det følger med tidene og Ånden åpner opp våre tanker, slik at vi skjønner hva Ordet sier oss også i dag.
"La oss da, så mange som er fullkomne, ha dette sinn. Og om dere skulle være annerledes innstilt i noe, så skal Gud også åpenbare dere dette. Det gjelder bare at vi, så langt vi er kommet, holder fram i samme spor." Fil 3,15-16.

"Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere." Joh
14,26

Jesus orienterer sine disipler om livet sammen med ham og Faderen, og at han snart drar hjem til sin Far i himmelen, men de skal aldri kjenne seg forlatt, for Faderen skal sende talsmannen, Den Hellige Ånd, til dem. Talsmannen skulle lære dem om alle ting og minne dem om alt det som Jesus hadde sagt til dem. Jesus oppmuntret dem og det gjelder for oss som er Jesu disipler i dag :

"Om noen elsker meg, da holder han fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham."

For å se Guds rike så må du bli født på ny, sa Jesus til Nikodemus. (Jfr Joh 3,3.)

Jesus sier i Johannes 10,9 : "Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde."

Vi leser i Apostelens gjerninger flere ganger at menneskene kom til troen på Jesus og de ble døpt til hans navn. Men som dagens drypp forteller, så skulle Jesus sende dem talsmannen, Den Hellige Ånd, til hans disipler. Hva skulle så Den Hellige Ånd gjøre hos hver enkel av de troende? Det var en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, som kom til Efesus. Han var en veltalende mann, og han var sterk i Skriftene. Så skjedde det en gang mens Apollos var i Korint, at Paulus kom til Efesus, etter at han hadde reist gjennom de øvre distriktene. Der fant han noen disipler, og han spurte dem:

"Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen?"

De svarte ham, at de hadde ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd. Paulus spurte dem da hvilken dåp de hadde blitt døpt med? De svarte han at de var døpt med Johannes dåp. Da sa Paulus til dem at Johannes døpte med omvendelsens dåp, men han sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, og det var på Jesus. Og med de opplysningene lot de seg døpe til Herren Jesu navn. Paulus la så hendene på dem,og da kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord. Dette kaller vi å bli døpt i Den Hellige Ånd. Jesus kunngjorde dette selv før han ble korsfestet, vi leser fra Joh 7,38-39:

"Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort."

Ja, de som bare var døpt med Johannes dåp, de var jo ikke døpt i Jesu navn, så da kunne de ikke ha fått Den Hellige Ånd, tenker du gjerne nå. Det er annerledes med oss som er døpt til Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånds navn, som er Jesus. Vi har da fått fylden eller Åndens dåp? Hva sier skriften? Vi leser fra Apgj 8,14-17:

"Men da apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem. De kom dit ned og ba for dem, at de måtte få Den Hellige Ånd. For Ånden var ennå ikke falt på noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd."

Mange sier nå: Jeg kan ikke tale i tunger, jeg kan ikke be i tunger, og jeg er heller ikke døpt i Den Hellige Ånd, men jeg tror på Jesus Kristus. Er ikke jeg frelst da? Jo, skriften sier i Apostlenes gjerninger 4,12:

"Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved."(enn navnet Jesus). Videre sier Paulus i 1 Kor 12,3: "Derfor kunngjør jeg dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet er Jesus! - Og ingen kan si: Jesus er Herre! - uten i Den Hellige Ånd."

Konklusjonen må da bli at enhver som er født på ny og tror på den Herre Jesus er frelst og tilhører Jesus. Men slik som Paulus spurte de som var kommet til troen på Jesus, slik vil jeg spørre deg :

"Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen?" Apgj 19,2.

 

 

" Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine." Hebr 4,9-10.

Sabbaten er hviledagen for jødefolket
også i dag, det vil si på den syvende dagen i uken. Hvilken dag er det? Jo, det
er lørdagen, eller helt korrekt fra kl.18.00 på fredag til lørdag kl.18.00. Men
hvorfor holder vi i den kristne leiren, dog ikke adventistene, søndagen som vår
sabbat, hviledag?
De hedningekristne vedtok på et kirkemøte i Laodikea i år
336 å overføre hviledagen, sabbaten, til søndagen. Men keiser Konstantin var den
første som innførte søndagen som hviledag, ved lov, det ble gjort i år 321. Vi
vet jo at Jesus stod opp fra graven på den 1. dag i uken, som da var på en
søndag. Nå er 1. dag i uken på en mandag i de vestlige land.

Forfatteren
av Hebreerbrevet forklarer bakgrunnen for dagens ord, og skriver:

"La oss derfor ta oss i vare, så ikke noen av dere skal vise seg å være blitt liggende etter. For løftet om å komme inn til hans hvile, gjelder ennå. For det glade budskap er blitt forkynt for oss, likesom for dem. Men ordet som de hørte, ble til ingen nytte sammen med dem som hørte det. For det er vi som kommer inn til hvilen, vi som
tror. Han sa jo: Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile! - Og dette til tross for at gjerningene var fullført fra verdens grunnvoll ble lagt. For et sted har han sagt om den sjuende dagen: Og Gud hvilte på den sjuende dagen fra alle sine gjerninger.
Og på dette stedet igjen: Nei,
de skal ikke komme inn til min hvile! Altså gjenstår det ennå for noen å komme
inn til hvilen. Og de som først fikk høre det glade budskap, kom ikke inn på
grunn av vantro. Derfor fastsetter han på ny en bestemt dag, idet han så lang
tid etter sier gjennom David, slik som før er sagt: I dag, om dere hører hans
røst, da forherd ikke deres hjerter! For hadde Josva ført dem inn til hvilen, da
hadde ikke Gud senere talt om en annen dag." Hebr 4,1-8.

Paulus skriver i Romerbrevet 14,5 : "Den ene setter én dag høyere enn en annen dag. Den andre holder alle dager for å være like. Enhver må bare være fullt viss i sitt eget sinn!" 

Jødedommen og kristendommen er fremdeles i to leirer, ja, selv de som er messiastroende av jødene, er opptatt av hva Moses foreskrev for dem. Derfor ble det strid mellom Paulus og noen jøder som også var kommet til troen på Jesus som Messias, at hedningene som hadde tatt
imot troen på Jesus, måtte omskjære sine guttebarn som Moseloven påla dem. Men
da kom apostlene og de eldste i Jerusalem sammen og fattet følgende beslutning
:

"For Den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å
legge på dere noen annen byrde enn de helt nødvendige tingene: at dere avstår
fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor. Om dere tar dere i vare for
dette, vil det gå dere godt. Lev vel!"  Agj 15,28-29

Paulus oppsøkte som en regel alle synagogene til jødene på sabbaten, for da visste han
at han kunne nå sitt eget folk, jødene.Senere har de "jødekristne" og "hedningekristne" hatt enn viss avstand til hverandre med blant annet sabbaten, tidspunkt for høytider etc.

"Den som kommer inn til hans hvile,får jo hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine."

"Han gikk da om bord i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Og han satte seg og lærte folket fra båten. Da han sluttet å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet og kast ut garna til fangst!" Luk 5,3-4.

Tilhørerflokken til Jesus var stor, ja, så stor denne gangen, at han måtte bruke en av fiskebåtene til disiplene. Båten ble lagt litt ut fra land, akkurat i passe avstand til folket på stranden. På den måten fikk Jesus frihet rundt seg til å legge ut Guds ord for dem som stod på land. Jesus lærte dem om Guds ord og veier.
Folket ventet på hva Jesus ville si til dem, for de gikk aldri tomhendt bort fra ham noen gang.
Da han var ferdig å tale til folket, vender han seg til Peter og sier følgende:

"Legg ut på dypet og kast ut garna til fangst!"

Dagen har begynt for Jesus og hans disipler. Jesus har nettopp talt til folket og ber så Peter legge ut på dypet med båten, for så å kaste fiskegarna ut til fangst.
Denne "ordren" fra Jesus ble litt for mye for han Peter, for de hadde strevd hele natten i forveien med garnsetting uten å få noen fisk.
Men Peter hadde opplevet før at alt det Jesus bad han om eller sa til ham gikk i oppfyllelse, så derfor sa han til Jesus:

"Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg kaste ut garna." vers 5.

De gjorde så, og de fanget så mye fisk at garna holdt på å revne. De vinket da til lagsbrødrene i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. De kom, og de fylte begge båtene slik at de holdt på å synke. Men da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa:

"Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann!" vers 6.

Dagens drypp ble valgt utfra et profetisk budskap som vi fikk en dag i forrige uke. Ordene jeg husker igjen nå lød:

"Legg ut båten fra land, ut på dypet. Jeg har en overraskelse for dere, en dere ikke ventet nå, men dere ventet den senere, men nå kommer den."

De andre ordene husket jeg ikke, men disse var de som jeg gjemte i mitt hjerte.

Derfor er "overraskelsen" til å føle og ta på- hva er det Jesus vil overraske oss med?  Vi har jo ventet på en vekkelse hvor Herrens ånd kommer sterkt over oss, men ventet vi den nå?

"Løft øynene mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, og som kaller dem alle ved navn. På grunn av hans veldige kraft og hans mektige styrke savnes ikke én. De som venter på Herren, får ny kraft." Jes 40,26 

"Før de ennå hadde lagt seg, kom byens folk, mennene i Sodoma, unge og gamle, hele folket fra alle kanter og omringet huset. De ropte på Lot og sa til ham: Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss så vi kan ha omgang med dem. .... Men de sa: Gå vekk! Og så sa de: Denne ene mannen er kommet for å bo som fremmed her, og så opptrer han bestandig som dommer! Nå vil vi fare verre med deg enn med dem. Så trengte de voldsomt inn på mannen - på Lot, og stormet fram for å sprenge døren. Da strakte mennene hånden ut, de tok Lot inn til seg i huset og stengte døren. Og folket som var utenfor døren til huset, slo de med blindhet, både små og store, så de forgjeves strevde for å finne inngangen. " 1 Mos 19,4-5,9-11.

 

Dagens drypp skjedde vel ca 1600 år før Kristus eller der omkring.  To engler var kommet til Lots hus for å redde dem fra ødeleggelsen av byen Sodoma, men byens menn, unge og gamle, alt mannkjønn fra alle kanter av byen kom imot Lot og forlanget de to mennene utlevert til dem. Hvilke hensikter hadde mennene med dem? Jo, de skulle tilfredsstille sine seksuelle lyster på dem. "Før dem ut til oss så vi kan ha omgang med dem." Men Lot høres ut til å være kjent med disse mennene fra dagliglivet i Sodoma, for da Lot tilbød dem sine to døtre, fikk han følgende svar : "Denne ene mannen er kommet for å bo som fremmed her, og så opptrer han bestandig som dommer!"

Lot levde til daglig midt oppe i alt dette. Men han deltok ikke sammen med dem, men prøvde å rette en advarende pekefinger mot mennenes handlinger. Men det sies ikke at han hadde noen åndelig makt eller innflytelse for å hindre det som florerte rundt omkring ham. Apostelen Peter sier i sitt 2. brev,7-8 at “han led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte.”

 

Hvordan er det med oss mennesker anno 2014 på samme klode som Lot befant seg på? Lider vi dag for dag pine i våre rettferdige sjeler ved det vi ser og hører ? Det vi hørte nylig var at homofile par kan fra 29.3.2014 inngå ekteskap i England og Wales, og statsminister David Cameron mente at det var på høy tid. "For første gang kan par som gifter seg ikke bare bestå av kvinner og menn, men også av to menn eller to kvinner," lød en kunngjøring fra Cameron. "– For å si det enkelt: Heretter vil det ikke lenger spille noen rolle om du er hetero eller homo, staten anerkjenner alle forhold som likeverdige," konstaterer Cameron. Nederland var først ute med å legalisere ekteskap mellom likekjønnede i 2000, og 16 andre land har siden fulgt etter, blant dem Norge. Innen Camerons eget konservative parti er det dyp splittelse i synet på homofilt ekteskap og mange mener at det strider mot den kristne tro.

I denne mørke og lovløse tid, like før Sodoma og Gomorra ble utslettet, levde Abraham sitt liv i harmoni med Herren og hans vilje. Men i motsetning til Lot så flyttet han seg bort fra disse byene . Abraham levde mer adskilt fra verden, og var opptatt med Herren. Herren sa til Abraham hva han hadde tenkt å gjøre med Sodoma. Da ble han stående for Herrens åsyn. Han tenkte på Lot og hans hus, og fikk nød for dem. Han bad Herren om å spare byen om der fantes 50 rettferdige, og Herren sa ja. Men Abraham forhandlet seg ned til 10 rettferdige og Herren sa ja. Abraham visste at det bare var Herren som kunne frelse og spare byene. Vi vet hva resultatet ble, det var under 10 rettferdige og Guds dom ble iverksatt.
Måtte vi søke nærmere Herren Jesus i disse dager, som er så lik Lots tid. Jesus sa noe om Lots dager, jfr Lukas 17,28-30:

"På samme vis - slik som det var i Lots dager: De åt og drakk, de kjøpte og solgte, plantet og bygde. Men den dagen da Lot gikk ut av Sodoma, lot Gud det regne ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle. Slik skal det også være på den dagen Menneskesønnen åpenbares."

"Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer. Han som forløser ditt liv fra graven, som kroner deg med miskunnhet og barmhjertighet. Han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen. Herren handler rettferdig, han gir rett til alle undertrykte." Salme 103,3-6.

Kommentar fra en i en dagsavis om en kjent menighet i USA:
"Dette er svermeri og villfarelse! Helbredelse og vekkelse kan ikke annonseres. Det er heller ikke helbredelse folk i Norge først og fremst trenger. Folk trenger å bli frelst fra sin synd, og komme i samfunn med Jesus. Hva gagner noen det om de blir helbredet fra sykdom, for så å gå evig fortapt? På grunn av kjødet trenger vi mennesker noe som holder oss på bakken, holder oss i avhengighetsforhold til Jesus og nådestolen. Dette kan være sykdom, for Gud kan like godt bruke sykdom i vår helliggjørelse som annen motgang."

Dagens drypp summerer opp hvordan Herren er imot sine barn. Når jeg leste overfornevnte kommentar i en dagsavis nylig, da tenkte jeg: Har du dekning for dine ord i skriften? Jeg kan aldri huske at Jesus noen gang satte som vilkår for helbredelse fra sykdom, at de måtte omvende seg å bli frelst.
Helsen og frelsen gikk i lag, for noen ganger sa Jesus til dem :

"Datter, din tro har frelst deg. Gå bort i fred! Mens han ennå talte, kom en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Umak ikke Mesteren mer! Men Jesus hørte det og sa til ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst." Luk 8,48-50.

En annen gang kom en blind til han. Jesus spurte han : "Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han sa: Herre, at jeg må få synet igjen! Og Jesus sa til ham: Bli seende! Din tro har frelst deg. Og straks fikk han synet igjen. Han fulgte ham og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, priste Gud." Luk 18,41-43

En gang gikk Jesus inn i en landsby,der møtte det ham ti spedalske menn. De ble stående på avstand og ropte med høy røst: "Jesus, Mester! Miskunn deg over oss!"
Han så dem og sa til dem: "Gå av sted og fremstill dere for prestene!" Og det skjedde mens de var på vei dit, at de ble renset. Men en av dem vendte tilbake da han så at han var blitt helbredet, og priste Gud med høy røst. Og han falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham. Han var en samaritan. Men Jesus svarte og sa: "Var det ikke ti som ble renset? Hvor er da de ni? Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære, uten denne fremmede?" Og han sa til ham: "Stå opp og gå bort! Din tro har frelst deg."  Jfr.Luk 17,12-19

Matteus 11,20 forteller oss at han begynte å refse de byene hvor de fleste av hans kraftige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde omvendt seg. Vårt avhengighets-forhold til Jesus og hans nåde er at vi holder oss i Ordet, eller slik som salme 119,9 sier:

"Hvordan skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg etter ditt ord."

Hold deg nær til Jesus, så vil han holde seg nær til deg!  Ha en riktig god helg!

"Og se, to blinde satt der ved veien. Da de fikk høre at Jesus dro forbi, ropte de og sa: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over oss! Folket truet dem og sa at de skulle tie, men de ropte bare høyere: Herre, miskunn deg over oss, du Davids sønn! Da stanset Jesus, og kalte dem til seg og sa: Hva vil dere jeg skal gjøre for dere? De sa til ham: Herre, at øynene våre må bli åpnet! Jesus ble grepet av medynk og rørte ved øynene deres. Straks fikk de synet sitt igjen, og de fulgte ham. Matt 20,30-34.

Jesus dro omkring i landet Israel, han dro ikke til andre land som voksen, heller ikke en weekend. Jesus var sendt av sin Far til å virke i jødenes eget land. For frelsen kommer fra jødene, sa Jesus, jfr. Joh 4.22: "Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene."
Men så kom dagen da også vi hedninger ble regnet med i Guds menighet, det var da Jesus hang på korset,og ropte ut: "Det er fullbrakt!"

Dagens drypp forteller om to blinde som satt ved veikanten og som fikk vite om at Jesus dro forbi dem nå. Av utropet deres så må de ha hørt om Jesus. Men folket som var med i følget til Jesus truet dem og sa de måtte tie stille. Men da trådte Jesus til og kalte dem til seg. "Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?" spurte han dem.
Hva ville en kristen forkynner sagt i dag i samme situasjon?
Sannsynligvis ville han spurt : Er dere frelst? Hvis ja, hvilken menighet går dere i? Utfallet kunne i beste fall blitt, at han bad for dem hvis de var frelst
og trodde på Jesus. Men å be med visshet i sitt hjerte, at nå skulle de bli seende, det tror jeg få hadde gjort.
 
Salme 146,8 sier : "Herren åpner de blindes øyne, Herren reiser opp de nedbøyde, Herren elsker de rettferdige,"

Ja, sier de fleste, dette må forstås åndelig, ikke fysisk. Men det hjelper ikke de som er fysisk blinde i dag! Hva med Mark 16,18,siste del : "På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet."

I Salmene 88,10 uttrykker salmisten sin nød slik: "Mitt øye er sorgfullt av prøvelser, jeg har påkalt deg, Herre, hver dag. Jeg har rakt ut mine hender til
deg."

Disse ord kunne sikkert en som er blind og som får tilsendt dryppene mine, si Amen til, for han "hører" dette opplest fra datamaskinen sin.
Han har fått en visshet i sitt hjerte, at han skal få synet sitt tilbake. Men spørsmålet hans er : Hva skal jeg gjøre for å få synet mitt igjen? Han trygler
og ber Jesus om å vise ham svaret.
Jeg finner ordene i Habakkuk 2,3 :
"For ennå må synet vente på sin tid. Men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så vent på det! For komme skal det, det skal ikke utebli. Den rettferdige skal leve ved sin tro."

"Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje. Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. " Ef 6,13-17.

 

Guds fulle rustning er av åndelig karakter. Å være ombundet med sannhetens belte om livet, er det samme som å være sannferdig og oppriktig i sin ferd, både i ord og i gjerning. Vår herre og mester Jesus, er jo sannheten, så da må våre liv avspeile denne sannhet ved å være sannferdig og ærlig i all vår ferd. Først da er vi i stand til å gå inn i kampen. Rettferdighetens brynje må være den som Gud tilregner en synder som har tatt sin tilflukt til Jesus. Jeg husker en evangelist påpekte alltid at han måtte være sikker på at han ikke hadde noe uoppgjort med Gud, før han gikk inn i fengsler til kriminelle fanger. Han måtte være ren i Guds øyne, skjult i Jesus Kristus.  Derfor er det viktig at en kristen, som er tilregnet Jesu Kristi rettferdighet, lever som rettferdig i alle livets situasjoner og forhold og likedan lever et sannferdig og ærlig liv blant alle mennesker. - Vi vet at fottøyet er viktig for en soldat. Lange strekninger til fots krever gode sko. Skoene representerer et fredens evangelium , som en trofast soldat i Guds arme ikke lar seg rokke bort fra.
”Grip framfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med”.

 

Skjoldet som bruktes på Paulus tid, dekket nesten hele personen. Det var helst av tre, men med et tykt overtrekk av lær. Hvordan ble en brannpil laget? Pilen ble viklet inn med et brennbart stoff som høy eller lignende. Så dyppet en pilen i bek eller tjære, for så å tennes når de skulle skytes ut mot fienden. Lærtrekket på skjoldet var det vanskelig å få antent. Traff pilene dette, prellet de av og falt til jorden og sloknet. Slik skal også vår tro beskytte oss kristne mot djevelens fristelser til fall i vårt trosliv med Jesus. Troen på Jesus, Guds Sønn, er det som verner og beskytter oss ,Guds barn, mot djevelens brennende piler. Den ondes brennende piler kan være ord, bøker, blader, film, bilder, ideer, tanker som gir lyster og begjær og som angriper våre hjerters renhet. Hvem har ikke merket at plutselig dukker det opp et bilde eller en tanke i hodet, og det kan du ikke hindre. Men du kan hindre at den "fuglen" bygger rede hos deg.
”Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord”.

 

Soldaten hadde hjelmen på sitt hode, og han grep sverdet med sin høyre hånd. Hjelmen beskytter hode som er den viktigste lemmen på kroppen. Som en kristen har vi mottatt frelsen og lever i den, den beskytter oss mot alle farer. Frelsen i Jesus er et vern mot djevelen og hans hær. Når en kristen er i Jesus Kristus, da kan aldri djevelen skade oss troende, så lenge vi blir værende i samfunnet med Jesus, men fristet til frafall kan vi bli.


”For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd” Heb 4,12.

 

Guds ord er det sterkeste angrepsvåpen Guds folk har mot djevelen og hans åndehær. - Jesus anvendte alltid Guds ord, da han ble angrepet og fristet av djevelen.(Jfr. Matt 4,1-11).Guds Ord er Åndens sverd, som er vår hjelp i alle situasjoner.


- Bibelen sier: ”Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det” Luk 11,28.



"Men alle tings ende er kommet nær. Vær derfor sindige og edrue, så dere kan be. Fremfor alt, ha inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten skjuler en mengde synder.Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr! Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde. Om noen taler, han tale som Guds ord. Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus - ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen." 1 Pet 4,7-11.

Hva er bønn og dens virkning i kristen sammenheng? "Be uten opphold!" Sier Paulus i 1 Tess 5,17. Videre i vers 1 Tess 5,25 "Brødre, be for oss!" Jesus bad til sin Far i himmelen og han lærte sine disipler også å be bønnen "Fader vår..." Men senere sa han til dem : "Og på den dagen skal dere ikke spørre meg om noe. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Alt det dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, for at deres glede kan være fullkommen." Joh 16,23-24

Paulus spør videre korinterne i kap 14,15: "Hvordan er det så? Jeg vil be i ånden, men jeg vil også be med forstanden. Jeg vil lovsynge i ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden."

Vi vet ikke alltid hva vi skal be om, men dette gir Paulus også svar på i Rom 8,26 : "Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord."

Men tror du Gud alltid hører oss når vi ber i Jesu navn til ham? Leser vi i Jobs bok 22,27 så står der: "Du skal be til ham, og han skal høre deg. Du skal oppfylle dine
løfter."
     
Bønn er også en jordisk uttrykksform oss mennesker i mellom, der den som får høre en bønn fra andre ofte vil svare dem tilbake, men kan også la være. Med en slik bønn fikk yppersteprestene egget folket til å be om at Pilatus heller skulle gi dem Barabbas fri enn Jesus. Pilatus svarte med å toe sine hender, og overlot Jesus til korsfestelse.
Jesus sier i Matteus 7,7:

"Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere."

Bønn er som å sende en melding til en navngitt adressat. Mottakeren får meldingen og besvarer den om det behager ham/henne å svare avsenderen. Men bønn/melding som sendes til vår Herre og frelser Jesus, da vil den bli mottatt og hørt. For Jesus hører hvert sukk som kommer fra oss mennesker, og han har lovet svar. Be, så skal vi få, sa Jesus. Daglig kommunikasjon med Jesus i bønn er en unik mulig for oss for å holde troslivet vårt i behold. Verden leter etter energi som kan gi dem fred og ro i deres sinn og sjel, men svaret er Jesus, hvor han sier:

 

"Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Jesus og Faderen er ett." Joh 14,6

"Hvordan skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg etter ditt ord. Jeg søker deg av hele mitt hjerte, la meg ikke fare vill fra dine bud!" Sal 119,9-10.

  • "Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve!  Da vil jeg holde ditt ord." vers 17.

 

Salmisten ber Gud om å gjøre vel imot ham, slik at han skal få leve. Innvilger Gud dette ønske for ham, ja, så skal salmisten alltid holde Guds ord.

  • "Opplat mine øyne, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!" vers 18.

 

Salmisten ber videre om at Gud må gi ham opplatte øyne, så han kan se underfulle ting i Guds lov.  Salmisten var nok ikke blind rent fysisk, han kunne nok lese i skriftene om sin Gud. Men han visste at det hjalp så lite, om han ikke kunne Guds ord med de åndelige øynene, bare kun med de synlige øynene.
Vi kan lese om dette i 2 Kong 6,15-17:

"Da tjeneren til Guds mann sto opp tidlig om morgenen og gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Og tjeneren sa til ham: Å, min herre, hva skal vi gjøre? Han svarte: Frykt ikke! De som er med oss, er flere enn de som er med dem. Og Elisja ba og sa: Herre! Åpne øynene hans så han kan se! Og Herren åpnet guttens øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt omkring Elisja."

"La meg forstå den veien du befaler å gå! Så vil jeg grunne på dine undergjerninger." vers 27.

 

Husker du fortellingen da Jesus gjorde
vann til vin? Maria som hadde født Jesus fikk tidlig erfare ordene: "La meg forstå den veien du befaler å gå!"
Hun gikk til Jesus og sa ham : "De har ikke vin. Jesus sa til henne: Kvinne, hva vil du meg? Min time er ennå ikke kommet." Joh 2,3-4.
Maria hadde lært å grunne på Jesu undergjerninger før, derfor ble hun ikke fornærmet av svaret til Jesus, men hun gikk bort til husets tjenere og sa til dem:

"Hva han sier til dere, det skal dere gjøre."

"Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere, for jeg grunner på dine vitnesbyrd. Jeg er mer forstandig enn de gamle, for jeg tar vare på dine befalinger." vers 99-100

Salmistens konklusjon er Salomos Ordspråk 9,10: "Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand."

"Så gikk Noah og hans sønner, hans kone og hans svigerdøtre med ham inn i arken for å berge seg for vannflommen. Av de rene dyrene og av de dyrene som ikke er rene, av fuglene og av alt som kryper på marken, gikk par for par inn til Noah i arken, hanndyr og hunndyr, slik Gud hadde befalt Noah. Så skjedde det, etter at de sju dagene var til ende, at vannflommen kom over jorden. I det året av Noahs liv da han var seks hundre år gammel, i den andre måneden, på den syttende dagen i måneden, den dagen brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser ble åpnet."  1 Mos 7,7-11.

 

Noah er en mann som de fleste i vårt land vet om. For historien om Noah er unik. Gud skulle til å ødelegge sitt jordiske skaperverk fordi Herren angret at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte. Gud tok følgende beslutning: "Jeg vil utrydde fra jorden menneskene som jeg har skapt, både mennesker og fe og krypdyr og himmelens fugler, for jeg angrer at jeg har skapt dem."
Men det var en mann på jorden som fant nåde for Herrens øyne og det var Noah. Han var en rettferdig mann, en ulastelig mann blant sine samtidige og han vandret med Gud. Noah fikk tre sønner, som fikk navnene : Sem, Kam og Jafet. Alle disse mennene hadde hver sin hustru, hvis navn ikke er nevnt. Noah fikk et oppdrag å bygge en ark, en båt, hvor Gud ga ham måla og detaljene med båtens utførelse. Byggeplassen var på det tørre land. Men jorden var fordervet i Guds øyne, den var full av vold.
Dagens drypp forteller at nå var Arken ferdig til bruk. Noah´s husstand gikk inn i båten, som utgjorde 8 sjeler,derav 4 menn og 4 kvinner. Så kom alle de ville dyrene etter sitt slag, alt fe etter sitt slag, alt kryp som rører seg på jorden etter sitt slag, alle fugler etter sitt slag, alt som flyr, alt som har vinger. De gikk inn til Noah i arken, par for par av alle skapninger som har livsånde i seg. De som gikk inn var hann og hunn av alt kjød, slik Gud hadde befalt Noah. Og Herren lukket døren etter ham og så begynte det å regne over jorden i 40 dager og 40 netter. Og vannet steg og økte veldig over jorden, slik at arken fløt bortover vannflaten. Vannet steg nå mer og mer på jorden, så alle de høye fjellene under himmelen ble skjult. Femten alen høyt steg vannet over fjellene, og skjulte dem. Da omkom alt kjød som rørte seg på jorden, fugl og fe og de ville dyr, alt kryp som rørte seg på jorden, og alle menneskene.

"For bare deg har jeg funnet rettferdig for meg i denne slekt," sa Herren til Noah. Noah ble redningsmannen til de som var med ham inn i båten. Gud satte en frist på 7 dager for Noah og hans folk, inkl. utvalgte dyr og fugler til å komme seg inn i Arken. Nøyaktig etter 7 dager kom "syndefloden" som Herren hadde sagt.
Hva sier denne historien oss i dag? Arken ble redningen fra døden for alt liv som var i båten. Jesus er vår Ark i dag, alle som er i Jesus vil berge sitt liv for evig. Tallet 8 betyr "en ny begynnelse" i skriftens sammenheng. De åtte menneskene utgjorde fire par, som igjen regnes som ett, dvs 8 er 4. Utfra disse 4 ekteskapene ble verden igjen befolket. Tallet 4 er signaturet for verden og for hele det skapte univers med dets lovbundethet, ordning,fastsatte mål og grenser. Jfr 1.Mos 2,10: "Og en elv rant ut fra Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg og ble til fire hovedstrømmer." Videre Luk 13,29 :"Og de skal komme fra øst og vest og fra nord og sør og sitte til bords i Guds rike." Sal 107,2-3:"Så skal de si, de som Herren har gjenløst, de som han har forløst av nødens hånd,de som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet." Dessuten har vi 4 evangelier osv.

Det gikk 7 dager før vannflommen kom over jorden. Trengseltiden regnes til 1 uke, dvs 7 dager, som bibelsk regnes som 7 år. Et jødisk bryllup ble feiret i 7 dager, jfr. dette med Jesus og hans bruds bryllup i himmelen. 7 dager før vannflommen kom,hadde Noah i Arken. Bryllupsskikkens tidspunkt for brudgommens ankomst var nemlig hemmelig, bare kjent av brudgommens far. Jfr Jesu ord i Matt 24,36 : "Men den dag og time kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far." Jesus sier i Matt 24,38-39: "For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken,og de visste ikke av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer."  Forstår jeg det rett, så hadde Noah 7 dager i arken, før vannflommen kom. Har vi troende da 7 dager (år) sammen med Jesus i himmelen (bryllupsfesten)? Arken i frelses sammenheng symboliserer Jesus. Etter de 7 år er omme: "vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer."  1000 års rike med Jesus vil da  begynne. Herren vet om tankene mine er rette i denne sammenheng!
God helg sammen med Jesus!



 


"For vi har fått del med Kristus, så sant vi inntil enden holder fast ved den første, fulle visshet. " Heb 3,14


Tror du at "en gang frelst, alltid frelst" er en sannhet, hva sier så Bibelen om frelse?  Jesus selv sier i  Joh. 10, 27:
"Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd."

Videre i kap 15, vers 4, formaner Jesus sine disipler : "Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg." Videre i vers 6 : "Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en grein og visner, og de samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner."

Frelsen er gitt oss av nåde, det er ikke noe vi har fortjent eller opparbeidet i våre liv.  Men så kommer spørsmålet : Hva gjør vi med frelsen vi har fått i Jesus ? Er frelsens liv betingelsesløst? Om vi sjekker hvert løfte om frelse i skriftene, så oppdager vi at hvert løfte  har en betingelse. Oppfyller vi betingelsene tilhører løftene oss.

Paulus sier i Kol. 1,21-23: "Også dere, som før var fremmede og fiender av sinnelag, i deres onde gjerninger, har Gud nå forlikt med seg selv ved hans kjøds legeme ved døden, for å stille dere fram hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn, om dere bare blir ved i troen, ...." Ser du betingelsen? Om dere bare blir ved i troen. I 1. Tim. 1,18-19 skriver Paulus : "Dette er det oppdraget jeg overgir til deg, min sønn Timoteus, i samsvar med de profetordene som før er talt om deg, så du ved dem
kan stride den gode strid, ved å kaste fra seg en god samvittighet, har lidt skipbrudd på troen."

Også dagens drypp setter en betingelse: "For vi har fått del med Kristus, så sant vi inntil enden holder fast ved den første, fulle visshet." Ser du betingelsen også her? Så sant vi inntil enden holder fast ved den første, fulle visshet.
I 1 Joh brev kap 2, vers 1-2 minner apostelen om synder vi kan gjøre : "Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens."   Ja, om vi virkelig er angrende over feil vi har gjort , så er det en overflod av tilgivelse hos Jesus. Faren for oss er at vi
kan bli forherdet ved å stadig gi etter for de samme syndene; du vet ,vi er ikke så lei oss som vi var da vi falt i samme synd første gangen. Det er så lett at vi forherdes mer og mer og til slutt ender vi opp med et ondt og vantro hjerte og mister vår første, fulle visshet. Vi faller da lett fra den levende Gud med våre liv.

Paulus formaner oss i Fil. 2,12:

" Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven - ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere. "

"Bileam svarte Balak: Sa jeg ikke allerede til dine sendebud: Om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gjøre noe mot Herrens ord og handle etter mitt eget hjerte, verken godt eller ondt. Jeg kan ikke tale annet enn det Herren sier." 4 Mos 24,12-13.

Balak var kongen i Moab, og da Israelfolket kom fra Egypt for å innta landet som Gud hadde lovet dem, sendte Balak bud på seeren Bileam med ordene: "Kom nå og forbann det for meg! Kanskje jeg da blir i stand til å kjempe mot dette folket og drive det ut."  Men da sa Gud til Bileam: "Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for det er velsignet."
Balak visste nemlig av erfaring, at de som Bileam velsignet, ble velsignet, og den han forbannet, ble forbannet. Tre ganger ble Bileam bedt av Balak om å forbanne Israel, men resultatet ble tre ganger med velsignelse til Israel. Bileam kunne  ikke gjøre noe mot Herrens ord og handle etter sitt eget hjerte, verken godt eller ondt. Han kunne ikke tale annet enn  Herrens ord.

Kan vi som kristne i dag tale annet enn det som Guds ord sier?  Nei, vi er bunden av Guds Ord, det sier også 1 Peter 4,11:

"Om noen taler, han tale som Guds ord. Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus
- ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen. "

En nyutnevnt biskop i Den norske kirke som er regnet som en skrifttro prest  sier at han vil riktignok fastholde at ekteskapet etter kristen forståelse er en ordning mellom én mann og én kvinne. Men han ønsker også at kirken skal «si et ja til samkjønnede som ønsker kirkens forbønn over sine samliv, inngått i
overensstemmelse med norsk lov, i respekt for deres beslutning».

Taler da biskopen som Guds ord ? Nei, Guds ord gir ingen unntak om ekteskapets sammensetning, det er og blir mellom en mann og en kvinne.
En kommentar til biskopens uttalelse i en avis lød :

"Å si ja til å "velsigne" til "samkjønnede" som ønsker forbønn for sitt samliv, er ikke å vise ærefrykt for Gud, da Gud ikke kan velsigne noe som strider mot sitt eget Ord. Enda prest / biskop godt vet hva Ordet sier, så burde de også forstå at en slik handling er et hån mot ham de mener å tjene. Intet urent kommer som kjent inn i himmelen. Det de skulle gjort, men unnlater å si, er at dersom "de homofile" vil bli frelst, så må de som alle andre bekjenne sin synd og be om tilgivelse, og Jesus vil da rense dem. Om prest / biskop slik unnlater å vise dem veien til frelse, så sier Ordet at de selv skyldig i at dem det gjelder går fortapt. Alvorlig, men dog sant."
- Når en lærer å kjøre bil etc for å få et sertifikat av staten, må en lære kjøreforskrifter og regler som gjelder for å kjøre på offentlig vei i vårt kongerike Norge. Opplæringen koster penger i dag , men menneskene satser beløpet for å kunne være en billist. Når sjåførlæreren anser sin elev kyndig nok til å "kjøre opp til førerkortprøven" melder han vedkommende opp for Biltilsynet, som igjen har folk som er "sensorer" ved oppkjøringen. Greier du å bestå både teoridelen og den praktiske delen, da får du et bevis - et førerkort- som viser at du kan kjøre bil på veiene i de fleste land.

Kan en sammenligninge det å tale som Guds ord, med det å holde trafikkreglene for en som kjører bil på veiene? Resultatet vil bli prikkfritt !

"Stå derfor støtt, brødre, og hold fast på den overlevering dere er blitt opplært i, enten ved tale eller ved brev fra oss. "  2 Tess 2,15 

"Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uten loven, det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. - For det er ingen forskjell, alle har syndet og mangler Guds herlighet. Og de blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus." Rom 3,21-24.

 

Paulus begynner dette kapittel med spørsmålet :  "Hva fortrinn har da jøden? Eller hva gagn er det i omskjærelsen?""Mye på alle vis!" sier  Paulus. Først og fremst at Guds ord ble betrodd jødene. For det er ingen forskjell, alle har syndet og mangler Guds herlighet. Og de blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de syndene som før var gjort.  Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tiden som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus. Hvor er så vår ros? spør Paulus videre. Svaret hans er at den er utelukket. Ved hvilken lov da? Gjerningenes lov? Nei, sier Paulus, det er ved troens lov. For vi er overbevist
om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger. 
I begynnelsen etter Jesu himmelfart så gikk det ikke opp for apostlene at nå var deres Gud også hedningenes Gud. Vi husker Peters uttalelse til Kornelius hus :

"Dere vet hvor utillatelig det er for en jøde å ha samkvem med noen av et annet folk, eller å gå inn til ham. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske
vanhellig eller urent." Agj 10,28.

"Det er fullbrakt, "sa Jesus på korset, og fra da av ble vi hedninger også regnet med av Gud. Han rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen.
Blir da loven opphevet ved troen? Nei, sier Paulus , "langt derifra! Vi stadfester loven."
Vi lever i en spennende tid. Menneskene på jorden er blitt mer og mer kunnskapsrike, og det varier fra verdensdel til verdensdel. Der hvor kunnskapen øker så skjer det som oftes,at menneskenes forstand fraskriver seg en allmektig Gud. Men Gud står den stolte imot, men den ydmyke gir han nåde, sier Jakob 4,6.

 

- "Den røffe snekkeren fra Lista hadde vært ute i hardt vær hele sitt liv - på mange måter. Gud hadde sannelig ikke vært mye synlig på livets hav. Å forbanne Gud hadde han gjort mer enn én gang. Aldri hadde Han der oppe hjulpet gjennom livets stormer. Den Gud som hans elskede kone ba til hver dag, kunne han godt klare seg foruten. Han visste ikke at Gud gjorde mye i hans liv gjennom konas inderlige bønn om frelse for sin ektemann. Han ba:
«Jesus, du som er allmektig, vis din allmektighet ved å stille havet!» Men nei, som han hadde erfart fra så mange ganger tidligere i livet, så kom det ingen svar fra det høye. Sjøen var like vill og voldsom. Da hørte han plutselig en høy røst som sa til ham : «Bare ro!» Odd Gunnar var ikke i tvil om at stemmen var Herren.
«Men jeg tør ikke ro», argumenterte Kjølleberg. Men stemmen kom igjen; «Bare ro!»
 «Jesus, hvis du sier det, skal jeg gjøre det,» responderte Kjølleberg - og gikk for å ta på seg tørrdrakta han hadde hengende i båthuset. Da kom stemmen igjen for tredje gang: «Nei, bare ro!» Han var ikke redd da han satte seg i båten, selv om bølgene gikk mye høyere enn jolla.
«Men går ikke dette bra, er det din feil Jesus. Da er det game over,» sa snekkeren før han tok spenntak for å møte de kolossale bølgene. «Nå vil det hoppe å sprette,» tenkte han.Etter noen få åretak merket han at noe var galt. Han dro vekk regnjakka som han hadde hatt godt trukket rundt
ansiktet.
 Båten lå helt stille i vannet - som om den skulle stått på land. Vannet helt ut til der årene sluttet lå speilblankt, men bølgene stod som en vegg, høyt over båten utenfor der årene rakk. Snekkeren kunne ro over som om det var den stilleste sommerdag. Hele veien var det en sterk frelsesvisshet i ham som bare eksploderte. Da han nærmet seg land, stoppet båten opp, snudde seg 90 grader og la seg inntil moloen. Kjølleberg hadde ikke tenkt på hvor han var skulle komme i land. Han gikk i land uten å bli våt på støvlene. «Han er min, Han er min!» sang det gjennom Kjølleberg. (Klipp fra NorgeIdag 30.12.2012)

"Spotterne spotter han, men de ydmyke gir han nåde." Ordsp 3,34

"Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse." Hebr 12,1-3

Nylig leste en at Nord-Koreas leder Kim Jong-un skulle angivelig ha beordret at 33 kristne, som antas å ha jobbet sammen med den sørkoreanske baptist-misjonæren Kim Jung-wook, henrettes. Daglig er der kristne som utsettes for tortur av regimer som ikke tolerer de kristne og deres tro. En regner at minst 100 millioner kristne blir forfulgt for sin tro i dag. Det gjør de kristne til verdens mest forfulgte trosgruppe.
World Watch List for 2011 hadde på sin forfølgelseliste Nord-Korea på topp, deretter
kom Iran, Afghanistan. Saudi-Arabia. Hvem er det som står bak følgelsen?
I noen land er det staten som står bak forfølgelsen av de kristne. I andre land er det religiøse eller ideologiske ledere som er mest aggressive, eller det kan være nidkjære slektninger. I mange muslimske land spiller både stat, religiøse ledere og slektninger på lag i motstanden mot kristen tro.

Hvilken kamp har så vi i dette landet som kristne? Motstanden møter de kristne skoleungdommen på skolen. De som er aktive kristne er mer utsatt i skolemiljøet, men samtidig er de akseptert av de ufrelste som kristne. De som ikke greier å holde en klar profil som en kristen, opplever mer å bli mobbet for sin tro enn de som "lyser"
klart. I de voksnes rekker er det mange som opplever motstand i arbeidsforholdet, det er liksom tabu å snakke om den kristne tro. Men også her viser det seg at er du som kristen et "lys" som brenner, dvs du lever slik som du forkynner det glade budskapet om Jesus, da får du respekt fra dine arbeidskamerater, selv om de ikke deler din tro.

Dagens drypp tar for seg hvor vi som troende kristne må ha våre blikk festet. Det nytter ikke å ha det festet på omgivelsene rundt oss, på TV eller media i sin helhet, nei, vårt blikk må festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. Noen ganger er det lett å falle bort med vårt blikk festet på Jesus, men da kommer Ånden oss til hjelp, han minner oss om hva Jesus gjorde for oss, da han led tålmodig på korset for oss. Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for
at vi ikke skal gå trett i våres sjeler og bli motløse.

Det er mange som mister blikket på Jesus, som i stedet fester blikket på sin pastor eller veileder i Guds ord. Resultatet for den troende blir skuffelse.

"For en tilsynsmann er Guds forvalter, og det må ikke være noe å utsette på ham. Han må ikke være egenrådig, bråsint, drikkfeldig, voldsom eller ute etter skammelig vinning.  Han skal være gjestfri, elske det gode, være besindig, rettskaffen og gudfryktig og herre over seg selv.  Han må holde seg til det troverdige ord i samsvar med læren, slik at han både er i stand til å rettlede etter den sunne lære og til å gjendrive påstandene til dem som sier imot." Titus, 1,7-9.

"For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus, "1 Tess 5,9

Vrede er ikke å få glede og harmoni i livet, men er det som en forbinder med negative hendelser på jorden. Dagens drypp sier at Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus.Paulus uttrykker dette i Romerbrevet 5,9 slik :
"Hvor mye mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden."

Å følge Jesus på denne jord kan ofte bringe oss i prøvelser som resulterer i fengsel og for noen til døden. Slik som de som lever i land som har forbud mot å forkynne evangeliet til andre, gjør de det, så kan de dømmes til døden.  Jesunavnet er alltid et navn som har kraft i seg. Derfor møter våre myndigheter alltid en utfordring når de skal prøve å være "nøytrale i livsynsspørsmål". For det går ikke å være nøytral, for anten vil du tro på Jesus som verdens frelser eller så vil du holde deg til denne verdens lærdomsvær.

Mange er det som har møtt Jesus og har blitt frelst. Det gamle livet ble med ett forvandlet og det nye livet med Jesus ga livet mening og harmoni.
Det er ikke få historier en hører fra alle kanter av verden som  forteller om opplevelser mennesker har møtt, hvor Gud ledet dem til utrolige plasser og oppdrag.
Skal du oppleve glede i Herren, så må du holde deg til gledens Herre. Jesus er alltid den samme , han hører oss når vi ber, selv om vi mange ganger lurer på om han gjør det. For du synes at alt er som før du bad til ham, men Jesus ser når tid vi trenger svar på våre bønner. Det er jo alltid oppmuntrende å oppleve konkrete svar på en bønn til vår Herre Jesus Kristus.
I Hebreerbrevet 10,23-27 minner forfatteren oss om viktigheten for en kristen , nemlig :

"La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han er trofast som ga løftet. Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så mye mer som dere ser at
dagen nærmer seg. For dersom vi synder med vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da er det ikke lenger tilbake noe offer for synder, men bare en forferdelig gru for dom, og en nidkjærhetens brann som skal fortære de gjenstridige."

Ha ei god helg i Herrens nærhet!

"Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den." Matt 16,18

Peter kommer av Petros,eller Kefa på aramerisk, språket som Jesus brukte.
Katolikkene anerkjenner paven som etterfølger av Peter, som i henhold til Bibelen ble navngitt av Jesus som kirkens «hyrde» og «klippe». Peter selv var apostel og han ga seg ikke ut for å være en «pave» en far for de kristne. Katolikkene anerkjenner ham uansett som den første pave. Men pavene kan ikke gifte seg, men 
var Peter gift, så her er der noe som ikke stemmer overens. Den katolske kirke regner paveembetet for å være innstiftet av Jesus Kristus , som da utnevnte Peter til overhode for kirken. Paven omtales derfor også som Peters etterfølger. Paven omtales og tiltales offisielt som Den Hellige Far, med tiltaleformen Hellighet.

Men Klippen er Jesus og ingen andre. Vi synger jo i den kjente salmen :

"Klippe du som brast for meg,la meg skjule meg i deg,la det vann og blod som går,fra din sides åpne sår,rense meg i nådens pakt,fra alle syndens skyld og makt."

Foran ordene i dagens drypp spurte Jesus sine disipler : "Men dere, hvem sier dere at jeg er?" Da svarte Simon Peter og sa: "Du er Messias, den levende Guds

Sønn."
Jesus svarte ham og sa: "Salig er du, Simon, Jonas sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen."
Paulus forteller til efeserne, som ble regnet som hedninger i forhold til Israel, at de tidligere var utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. De,inkludert oss, var uten håp og uten Gud i verden. Men nå, i Kristus Jesus, er vi som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. For Jesus er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød avskaffet den loven som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet. Og
han kom og forkynte evangeliet om fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved. For gjennom ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd.
Så er vi som før var hedninger nå ikke lenger fremmede og utlendinger, men vi er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes
grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren.I ham blir også vi, sammen med de andre,som tror på Jesus Kristus, bygd opp til en Guds bolig i Ånden. Jfr.Ef 2,12-22.

Jesus sier i Matt 23,9 følgende : "Og dere skal ikke kalle noen på jorden far, for én er deres Far, han som er i himmelen." Matt 23,9

Da skulle vel ingen være i tvil om at paven ikke hører hjemme i Guds menighet, som "Den Hellige Far".

Paulus sier hvordan Jesu menighet er oppbygget i Efeserne 4,11-14.

"Etter dette trakk mange av disiplene hans seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham. Jesus sa da til de tolv: Vil også dere gå bort? Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige! "Joh 6,66-69.

 

Har du noen gang tenkt tanken: Hvem har den rette kristne lære? Katolikkene eller pavekirken ble til først av de som i dag regnes med i denne sammenheng. Senere kom bruddet med pavekirken og Martin Luther. Senere begynte flere skudd å komme til på "kristentreet". Pastor Ulf Ekman i Sverige startet Livets Ord og plantet flere menigheter i andre land. Han var prest i den svenske kirken først, men fikk nye tanker som gjorde at han gikk ut av kirken. Nå etter 30 år i ledelsen ved Livets Ord har han kommet tilbake til starten på sin prestegjerning , bare enda litt lenger innenfor starten. Han er nå gått inn i det katolske området. Et ordtak sier: "Att og fram er like langt!"
Peters ord i dagens drypp gir oss fasiten: "Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige!"

 

En pinsevenn ved navn Ove Falg, som bodde i Danmark, hadde et syn i september 1928. Synet angår alene den forløste og av nåde frigjorte forsamling. Vi er gått inn i nådeshusholdningens siste dager, og denne forutsigelsen av profeten Joel oppfylles overalt nå i den kristne menighet, som er blitt tro imot den bibelske Guds åpenbarelse. Ut over hele jorden i den siste nådesfrist som er gitt jordens innbyggere, blir det gitt guddommelige syner og profetiske åpenbarelser for å advare Guds motstandere og oppmuntre og rettlede de kristne menigheter og gjøre kristenheten rede til Herrens komme i skyen og bortrykkelsens mektige under. Herrens viste Ove Falg et stort landkart over hans fedreland, og så så han det kom opp av jorden en veldig imponerende bygning i form av et kolosalt kors, som dekket hele landet fra Skagen til Boenholm. Ut fra korsarmene i bygningene så han en hel samling av lukkede gårder eller leiligheter. Selve bygningen virket tiltrekkende og skummel. Gården var fyllt av mennesker. Falg forteller videre :
- "Jeg ble ennå mer forundret, og jeg spurte: "Herre, hva er dette og hva betyr det?" Herren talte med stor myndighet, men også med en gripende røst som var medlidende og sorgfull:" Dette angår nådetidens avslutning. Se nøye etter!"
Og nå kom bygningen nærmere, og med forferdelse så jeg at den store korsbygningen var et veldig fengsel.  Da så jeg en hånd som skrev på bygningen to navn.  På den lange veggen skrev den :"PROTESTANTISMEN" og på den andre veggen skrev den: "KATOLISMEN".
I min ånd ropte jeg til Herren: "Åh, Herre Jesus, vis meg hvor menigheten er!" Da så jeg at det skjøt opp rundt omkring i hele landet, utenfor fengslets murer, de skjønneste grønne enger, gjennom dem alle rislet bekker med det klareste, reneste vann. Over alt vokste det busker med praktfull blomster og frukttrær med de deiligste frukter. Overalt gresset store fåreflokker med en mengde små lam. Over disse enger lød det med den inderligste tone av ømhet og kjærlighet:
 " Jeg er den gode hyrde, den gode hyrde har gitt sitt liv for fårene og lammene." Joh 10,11

Videre  talte Herren til meg:"Ser du alle disse menneskeflokker, innelukket i deres snevre partigårder. De er kommet ut fra den store fengselsbygningen og befinner seg virkelig under en åpen himmel, og dog lever de stadig som fanger i disse gårdene, for de vil holde fast ved det menneskelige lærdomsvær som er imot mitt levende og blivende ord. Jeg lar alle mine trofaste vitner, tjenere og tjenerinner, som jeg har beseglet med min Ånd, høylydt forkynne nådetidens avsluttende budskap til mitt folk." - Vær uforferdet og frimodige! Følg tillitsfullt i eders Herre og mesters fotspor. Gå ut fra løgnlærenes og de falske profeters Babylon og ha ikke samkvem  med  Deres  vederstyggelige urenheter. Nå er tiden såre nær!

Så talte Herren igjen og sa: "Har jeg ikke utstedt alminnelig benådning for alle disse fanger? Hvorfor blir de da i dette fengsel?"

"La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og la den urene fortsatt bli uren! Og la den rettferdige fortsatt gjøre rettferdighet, og la den hellige fortsatt bli helliggjort! Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gi enhver igjen etter som hans gjerning er." Åp 22,11-12

"Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, for at alle skulle komme til tro ved ham. Han var ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke." Joh 1,7-10.

 

En broder i Herren sendte meg ord som er aktuelle i dag, bl.a. følgende :

"Gud reiser opp menn og kvinner – Pionerer - som står fast i troen midt  iblant alle andre som er påvirket av vantro! De ser den nye veien som Gud rydder foran dem, til tross for at det ser umulig ut å gjennomføre i det naturlige.  Vi lever i tider av gjennombrudd og Gud har mange forløpere, men av de igjen er det noen få Han har salvet med ”gjennombruddsalvelse”. Gud har etterfølgere, Han har ledere og Han har pionerer – Pionerer er gitt en autoritet av gjennombrudd og de kan gjennomføre
det Gud sier i Jesaja 43.18:

”Tenk ikke på det som var, se – Jeg gjør noe nytt, nå skal det bryte fram.  Kjenner dere det ikke?”

Disse pionerne ”ser” dette nye med troens øyne, de ser hva Gud er i ferd med å gjøre.  Amos 3.7 sier at Gud gjør ingenting uten at Han forteller det til sine venner.  For å kunne ”se alt som skal bli nytt” – må vi leve i en nær relasjon til Jesus.  Amos sier at Han forteller det til sine venner – venner av Gud som kjenner Ham og vet at når Han har sagt at Han vil gjøre det, ja så gjør Han det!
Deres overbevisning er ikke basert på hva de ser i det naturlige, men på hvem som forteller det til dem. Deres
overbevisning er på Gud selv, og de er gitt salvelsen til å være med å ”dra himmelen” ned til jorden, de har salvelsen til ta steget inn  og etablere Guds Rike i ”nytt land”.

Josva og Kaleb var to av 12 speidere/seere som Moses sendte av sted for å utforske "Løfteslandet" som lå foran dem.  Alle de 12 var kvalifiserte som pionerer – kvalifisert til å være de første som entrer inn i  en ny atmosfære. De var gitt ansvaret å utforske Kanaan, og de drog av sted og fant et land som fløt over av markens grøde, ett land med et stort potensial.
De kommer tilbake og avleverer fantastiske rapporter om landet Gud har lovt dem – de kunne vise til den enorme frukten de hadde med seg tilbake. 
Men i det de rapporterer om farene og hvor umulig det virker på grunn av alle menneskene og kjempene i landet, glemmer de Guds løfter og fokuserer på deres
egen dømmekraft – fokuserer på hvor umulig dette er for dem.  I stedet for at pioneren skulle forløse tro, entre inn i ett nytt land og etablere et sted som de kunne bo, forløser de en ånd av frykt over Israels barn. Med frukten i hånden, som symboliserte det fruktbare landet Gud hadde lovet, forløste de samtidig fryktens ånd.  

Gud hadde fortalt dem at Han skulle gjøre noe nytt for dem, føre dem ut av den tørre ørken og inn i et fruktbart land – og frukten de hadde med var et synlig bevis på Guds løfter.   Alle de 12 pionerne kunne fortelle det samme  ”Fruktbarheten var enorm, men farene var store – for store”. – jfr. 3.Mos 13."

 

Vi trenger voktere på "muren" i dag i vårt land. Voktere som står fast på Guds ord, som ikke viker tilbake når fienden kommer imot dem. Altfor mange av våre ledere har gitt etter for presset fra fienden, og har gått tilbake med "halen mellom bena".
Tør vi våge å stå på Guds løfter, når fienden kommer imot oss?

"Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg ingenting. Og om jeg gir alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg ingenting." 1 Kor 13:1-3

"Guds kjærlighet er langt, langt større enn penn og tunge tolke kan. Den når høyt over himlens stjerner  og ned til dødens mørke land.Så dypt vi falt, den sonet
alt, da Jesus døden led. Sitt fangne barn i syndens garn Gud frelste og gav fred."

Vi har nett passert 8. mars som er en markering av kvinnens posisjon i samfunnet. Dette året var kampviljen stor imot en leges rett til å reservere seg imot abort etc. 10000 kvinner og menn var samlet i Oslo for å gå i tog under  8. mars-komiteens hovedparole «Forsvar abortloven - Nei til reservasjonsretten».  Flertallet av det norske folk mener "kvinnen" selv skal råde over sin egen kropp. En mor skrev til meg følgende:

- "Da eg såg i dagsrevyen igår om desse plakatane som alle kvinnene skulle gå under, så syns eg det var,ja nærast grotesk,om eg kan bruke et slikt ord. For dei som forsvarer abort ber egentleg om å ha lov til å ta livet av det barnet som de går med i magen. “Eg vil ha rett til å drepe mitt barn,” kunne det stått på plakaten.Syns
det er forferdeleg. Men det er Verden. Eg las ein plass om ei mor som fortalte om da ho låg på sjukehuset og hadde sjølvbestemt abort. Ho såg en engel nede ved sengekanten som stod der og tok imot dette fosteret og for med det. Ja mange er det som har fortalt sine historier ang dette."

Ho la ved to dikt som ho har skrevet om abort:

"FALSK TRYGGHEIT :

Du som låg så trygt, skulle ende ditt liv så stygt, du som låg der, under mors hjerte, du vart teken og du kjende smerte, men det skal vi ordne, sa kloke hoder, vi skal bedøve, vi har våre metoder. Bort med deg,du er ei velkommen.Gud er rettferd, Han holder dommen.Tallet er stort,man kan bli svimmel, der er mange barn i Guds himmel. Men Gud er kjærleik,Hans tilgivelse er stor, når vi ber om det, vi syndere på jord.
 
EG VIL LEVE. :
Man kaller det sjølvbestemt abort, eg rikets lov, at du skal få bestemme over kroppen din, Men,- er det rett at du skal bestemme over Min? "

 

Verden som omgir oss kan være hard og ubarmhjertig mot mange. Er noen blitt såret og slått , så har mennesker  lett for å slå og såre tilbake på andre. Mange viser så liten forståelse for andres problemer. En hjelpsom hånd og et varmt smil,  er mange ganger det som kan hjelpe folk opp igjen. Mange de ufølsomme  og egoistiske kommer opp med paragrafer som viser til krav og bud. Vi er flinke til å anklage istedenfor å elske, og det kan oppleves smertefullt for mange. Men, dagens drypp viser  til en  kilde som leger og gir håp og tro! Kilden ligger i Guds hjerte. Den heter kjærlighet. Jesus var på vei imot Jerusalem, og da sendte han bud foran seg. Budene dro av sted og kom inn i en samaritansk by for å gjøre i stand for ham. Men der ville de ikke ta imot ham, fordi hans ansikt var vendt mot Jerusalem. Da disiplene til Jesus, Jakob og Johannes, så det, sa de: "Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem, slik som Elia gjorde? " Luk 9,54

Men da vendte Jesus seg om og talte strengt til dem og sa:

"Dere vet ikke hva ånd dere er av. For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. .."  Luk 9,55

Slik hadde Herrens ord stor fremgang og fikk makt. Agj 19,20

Dagens drypp er hentet fra en av Paulus sine reiser gjennom Efesus. Herrens ord hadde grepet tak i folket og det førte til fremgang og makt i Efesus. Guds makt ble ikke brukt til fysiske overgrep imot befolkningen, nei, det var en åndelig strid som hadde pågått i åndeverden i Efesus. Det var den ondes makt som hadde hatt makten i området, men nå inntok Paulus området i Jesus navn. Mørkret måtte vike for lyset. Dette resulterte i at Herrens ord hadde stor framgang. Plutselig fikk menneskene i Efesus øynene sine opp for hva de hadde vært drevet av, med sine spådomskunster etc. Resultatet av deres omvendelse til Jesus fra Satan var, at de brente opp alle bøker og skrifter som omhandlet spådomskunster etc.som de før hadde drevet på med.

 

Vi nærmer oss den 8.mars, som er en merkering av "kvinnedagen". Dagen er blitt mer en viktig markeringsdag, og en dag hvor kvinners situasjon og posisjon står på dagsorden, mot tidligere var det en kampdag for kvinnens stemmerett. I dag er det andre kampsaker som dominerer, blant årets kampsak er "Nei, til leger som vil reservere seg imot abort anbefaling". Leger skal gjøre som loven tillater, abort er tillatt å avgjøre av kvinnen selv. Kvinner som kommer til leger for å ta abort, skal ikke vises bort til andre leger som vil gi kvinnen abort. Dette har med kvinnens selvråderett over sin egen kropp, sies det.

Har noen rett til å ta et menneskeliv ? Etter Guds lov? Nei! Etter norsk lov? Ja, på visse vilkår etter "Abortloven" vår. Ja, men er et foster i en kvinne et menneskeliv? Ja, alt begynner fra dag en, da et liv blir til. Gud selv sier i Jeremia 1,5 :

"Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg. Jeg satte deg til en profet for folkene."

Du vet når en pottemaker danner eller lager sine leirprodukter, så former han sitt produkt med sine hender, og liker han resultatet så brenner han leiren, liker han det ikke så starter han opp på nytt. Leiren er ennå formbar mellom pottemakerens hender. Slik er det ikke med et menneskeliv, det dannes når en sædcelle og en eggcelle smelter sammen. Fra den dag begynner et menneske å bli formet, og Herrens sa til Jeremia at han kjente ham før han ble formet, dannet og Gud helliget ham før han så dagens lys.
Kvinnen er Gud-skapt til å føde barn, selv om menneskene har oppdaget hvordan et liv dannes, så er de avhengig av en kvinnekropp til å forme det videre til et barn som kan fødes ut til denne verden. Kvinnen vil selv råde over sin kropp og sine handlinger, men skal da andre være nødt til å stå kvinnen bi for at hun skal få sin selvråderett over sin kropp? Hva med  dem som ikke har samvittighet til å være med på kvinnens ønske?

Pilatus fikk en vanskelig oppgave, han skulle dømme Jesus Guds sønn til døden. Han ville gi Jesus fri, men folkets røst lød : Korsfest,korsfest! Til slutt gikk Pilatus inn i borgen igjen og sa til Jesus: "Hvor er du fra?" Men Jesus ga ham ikke noe svar. Pilatus sier da til ham: "Svarer du meg ikke? Vet du ikke at jeg har makt til å gi deg fri og makt til å korsfeste deg?"  Da svarte Jesus ham: "Du hadde ingen makt over meg om det ikke var gitt deg ovenfra. Derfor har han som overga meg til deg, større synd." Jfr.Joh 19,8-11.
- La oss avslutte med Jesu ord til kvinnen som ble tatt i hor. Loven deres sa "stenes til døden", men Jesus sa til henne:

"Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!" "Joh 8,11.

Ha en velsignet og omsorgsfull helg i Jesu navn!

"Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort. Mine øyne er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.  Vend deg til meg og vær meg nådig! For jeg er ensom og elendig. Mitt hjertes angst har de gjort stor. Før meg ut av mine trengsler!  Se min nød og min plage, og forlat meg alle mine synder!" Salme 25,1-18.
 

"Jeg får røre ved kanten av hans kappe og  han setter meg virkelig fri.  Jeg får røre ved kanten av hans kappe , vil han sette meg virkelig fri. Ja, jeg rørte ved kanten av hans kappe, og han satte meg virkelig fri," synger Borgesøskene.

 

Å ha et fortrolig samfunn med Jesus, det innebærer en nærhet til ham. som en ikke kan få bare ved å knipse med fingrene. Nei, det må opparbeides litt etter litt. Det som er det unike med et fellesskap med Jesus er at om vi mennesker faller " i tanker, ord eller gjerninger" , så er handa til Jesus alltid utrakt for å reise oss opp igjen om vi vil. Han tvinger aldri noen, slik som vi mennesker kan gjøre mot noen. "Vil du ikke, så  skal du" metoden er ukjend for Jesus, han vil ha alle frivillig med seg i sitt fellesskap.
Salmisten og kongen David hadde et fortrolig samfunn med Herren, hans øyne var alltid vendt til Herren. Salmisten David oppdaget at han var fanget i et garn, som han satt fast i. Han gjorde en synd som Herren ikke likte. Han tok en gift kvinne til ekte og satte hennes mann i fronten i krigen, slik at han ble drept. David var jo konge og hadde således full råderett over sine folk, men han glemte kongen over alle konger, Gud. Gud sendte sin profet Natan til David og han avslørte for ham at Gud hadde sett alle hans onde gjerninger. Da sa David til Natan: "Jeg har syndet mot Herren." Og Natan sa til David: "Så har også Herren tatt bort din synd. Du skal ikke dø." 2 Sam 12,13.
David var klok nok til å innse at han var avslørt av sin Herre og Mester, og han angret på det onde han hadde gjort og bad Herren om tilgivelse, jfr salme 51,3 :

"Vær meg nådig, Gud, i din miskunnhet! Utslett mine overtredelser etter din store barmhjertighet!  Vask meg vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens meg fra min synd! For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd står alltid for meg. Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort - for at du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer."

 

David ble utfridd fra garnet (synden) som hadde fanget ham. Han ropte på sin Herre:  "Før meg ut av mine trengsler! Se min nød og min plage og forlat meg alle mine synder!" og Gud og han hørte hans rop. Slike rop lyder ut ifra mennesker også i dag. Da er det godt å vite at Jesus, Guds sønn, er i blant oss og hører hvert sukk ifra oss mennesker. Han lengter etter oss og hans ord til oss lyder :

"Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! " Matt 11,28



"Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han sa: Herre, at jeg må få synet igjen!"  Luk 18,41

 

Denne blinde mannen hadde et ønske, han var blind, men han ønsket så å få se. Jesus var mannen som kunne oppfylle hans ønske, og da han en dag kom i Jesu nærhet, fikk han synet sitt tilbake. Det finnes mange mennesker i dag som hadde sett fram til, at Jesus helbredet dem fra sykdomen de har. Men Jesus er den samme i dag, som i fordums tid,jfr.Hebr 13,8, da kan han helbrede alle som kommer til ham.
Andre som er troende kristne synes de ikke er i bruk i Herrens tjeneste, de synes alle andre gjør så mye for Gud, men ikke de. Slik var det også med en kvinne som klaget sin nød innfor Herren i bønn, og da sa Herren til henne at hun var god til å bake. - Bake, men det ble jo ikke noe som ga avkastning til Guds rike? Herren sa hun skulle bake en pai og gå ned til byen med. Hvilken vits var det, ingen ville ha hennes pai. Men hun gjorde som Herren hadde sagt til henne, og gikk ned til et av byens serveringssteder med paien. Hun kontaktet bestyreren for stedet og spurte om han ville ta imot paien. Nei, han hadde nok av dem, han kjøpte ikke pai fra henne. Tafatt setter hun seg ned ved et bord med paien, men da setter en mann seg ned ved samme bordet og spør om han kan få smake på paien hennes. Ja, det måtte han bare gjøre. Han likte paien veldig godt og bad henne lage flere. Det viste seg at mannen drev i den bransjen og solgte til mottakere av pai hver eneste dag.
- I dag driver denne kvinnen som er "pensjonist" med på å lage paier sammen med andre kvinner. Ja, tro det eller ei, de fyller opp 2 lastebiler hver dag med pai fra sitt produksjonslokale. Og da disse ikke driver for egen "bissniss", men kun for Guds rike, så blir det god avkastning til bruk i Herrens tjeneste. Hvem andre enn Gud kunne se hva kvinnen hadde av "talenter" ?
 Han minnet kvinnen om hva hun hadde og satte henne i tjeneste for hans rike.
I dag fikk ei tenåringsjente som er med en nødhjelpsbuss til Polen oppleve følgende :

- " I dag har vi vært på husbesøk til noen invalide folk. Vi har hatt husmøte midt i en sigøynerlandsby, det var verre enn bilder. Det var masse løshunder. Men det var en del som var brennende for Jesus, så det var virkelig liv. Har det fortsatt kjempebra."
Herren bruker oss alle, små eller store, til å bringe hans evangelie ut til jordens ender, bare vi er villige til å la oss bruke av Ham.

"For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin. Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem av sted til vingården. Da han gikk ut ved den tredje time, så han andre stå ledige på torget. Han sa til dem: Gå også dere bort til vingården, og det som rett er, vil jeg gi dere. Og de gikk av sted. På ny gikk han ut ved den sjette og niende time, og gjorde likedan. Og da han gikk ut ved den ellevte time, fant han noen stående der, og han sa til dem: Hvorfor står dere her ledige hele dagen? De svarte ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere bort til vingården. Matt 20,1-7. 



 Hvordan kan den ungeholde sin sti ren? Ved å holde seg til dine ord. Salme 119,9
   
  1.   Jeg søker deg av hele mitt hjerte,la meg ikke fare vill, bort fra dine bud! (vers 10)
        Er en ny på veien med Jesus, så lengter en jo å holde seg på veien med ham. Det ligger en lengsel i våre hjerter at vi alltid må bli bevart i troen på Jesus.   
  2    I hjertet gjemmer jeg ditt ord, så jeg ikke skal synde mot deg. (vers 11)
        Har vi gjemt Guds ord i våre hjerter, da vil Ånden minne oss på dem, slik at vi ikke farer vill fra Jesus.   
  3.   Herre, lovet være du!Lær meg dine forskrifter! (vers 12)
        Når du elsker Jesus som din frelser, så vil du også lære han å kjenne nærmere.
  4.  Med mine lepper regner jeg oppalle dommene fra din munn. (vers 13)
       Det er munnen vår som lager ord med lyd på. Med den bekjenner en til frelse og med den taler jeg ut Guds ord !       
  5.  Når jeg vandrer etter dine lovbud,er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. (vers 14)
       Josva sa det slik: "Jeg og min ætt, vi vil tjene Herren." Jfr .Jos 24, 15
  6.  Jeg vil grunne på dine påbudog tenke på dine stier. (vers 15)        En stille stund med Jesus hver dag, gjør underverk i vårt Guds liv.
  7.  Dine forskrifter er min lyst og glede,jeg glemmer ikke dine ord.(vers 16)        Når du daglig mater deg med Guds ord, så en kan lovsynge og prise Jesus hans  
       navn, da glemmer en ikke Guds nærhet.
  8.  Gjør vel mot din tjener,så jeg kan leve og holde dine ord! (vers 17)        
       Den som søker Herren skal finne ham, og når vi ber ham om liv og helse, og du kjenner at livet er verdt å leve med Jesus, da er du glad for å høre ham til.
  9.  Lukk opp mine øyne, så jeg kan sede underfulle ting i din lov. (vers 18)
       Før jeg hadde Jesus i mitt hjerte, var ordene i Bibelen helt stengt for meg. Jeg forstod ikke et ord. Men da jeg åpnet mitt hjerte for Jesus og slapp ham inn,
       da skjedde det noe i mine øyne og Guds ord åpnet  seg for meg i mitt hjerte.
    
 

"Sett ikke lit til fyrster, til et menneskebarn som ikke kan frelse!" Salmene 146,3

Paulus var en lærd mann i skriftene og teltmaker i arbeidslivet. Men før han møtte Jesus som sin frelser var han en forfølger av
alle Jesu disipler.Han var jo opplært i Moseloven og alle de jødiske skriftene, og det han kjente som sin oppgave som voksen, var å fengsle alle som
hørte til denne Jesus-sekten. Romerne la seg ikke oppi jødenes tro, de fikk utøve sin tro i praktisk gjerning slik de var opplært til av sine forfedre.
Hadde jødene bare holdt seg til Moselovens ord, så ville ikke noen vært skadelidende av det, men de skriftlærde og fariseerne hadde laget seg egne
forskrifter etc. Jesus påpekte dette en gang, og sa følgende, jfr.Matt 23,3 :

"Alt som de sier til dere, skal dere derfor gjøre og holde. Men gjør ikke etter gjerningene deres. For de sier det, men de gjør det ikke."
Senere skrev Paulus i romerbrevet 12,3-8 om den nåde som var gitt ham, og sa da til hver og en blant de troende romerne, at de skulle ikke gjøre seg høyere tanker enn de burde. Men hver og en av dem skulle tenke sindig, sett i forhold til det mål av tro som Gud hadde tilmålt hver enkelt. For på ett legeme er det mange lemmer, men ikke alle lemmer har samme gjerning. Paulus påpekte videre med å si at slik er vi også ett legeme i Kristus, enda vi
er mange. Men hver for oss er vi hverandres lemmer. Alt etter den nåde som er oss gitt, så har vi ulike nådegaver. Ja, om noen har profetisk gave, så skal han bruke den i samsvar med troen. Paulus sa følgende til de troende i Rom :

"La den som har en tjeneste, ta vare på tjenesten. Den som er lærer, må ta vare på lærdommen, den som formaner, på formaningen. Den som deler ut gaver, må gjøre det med redelig sinn. Den som er forstander, må være det med iver. Den som øver barmhjertighet, må gjøre det med glede."

Dagens drypp henleder oppmerksomheten på å ikke stole mennesker, for de kan ikke frelse noen. Vi opplever mange ganger at den som er
satt til leder, forstander i en menighet, har gjort lovbrudd og må sone for sine feiltrinn.

En yngre leder i en ungdomsflokk holdt en tale til ungdommen i menigheten, der tema var å bli ledet av Den Hellige Ånd. Han tok for seg et eksempel, at du startet dagen med å spørre Ånden hva du skulle gjøre i dag. Men senere på dagen kom menighetens pastor eller en i eldsterådet og spurte dem om
de kunne gjøre "det og det" for dem. Da sa ungdomslederen at de trengte ikke spørre Ånden om de skulle gjøre det, for det de sa var etter Gudfs vilje, for de var jo satt til å lede menigheten av Gud. En av ungdommen kom da hjem og spurte : "Er det rett det han sa, at en ikke trengte å spørre Den Hellige Ånd om det, da lederne bare gjorde Guds vilje?"

Jeg går utfra at den unge lederen hadde lært dette på bibelskolen, og med tanke på ordene i Hebreerne 13,17, som sier :

"Vær lydige mot veilederne deres og rett dere etter dem. For de våker over deres sjeler, og skal avlegge regnskap for det. Se til at de kan gjøre det med glede og uten sukk, for ellers vil det ikke være til gagn for dere."

Men da må en ikke glemme en "regel" som kommer alltid først og det er Peters ord i Apostlenes gjerninger 5,29:

"Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker."