"Sett ikke lit til fyrster, til et menneskebarn som ikke kan frelse!" Salmene 146,3

Paulus var en lærd mann i skriftene og teltmaker i arbeidslivet. Men før han møtte Jesus som sin frelser var han en forfølger av
alle Jesu disipler.Han var jo opplært i Moseloven og alle de jødiske skriftene, og det han kjente som sin oppgave som voksen, var å fengsle alle som
hørte til denne Jesus-sekten. Romerne la seg ikke oppi jødenes tro, de fikk utøve sin tro i praktisk gjerning slik de var opplært til av sine forfedre.
Hadde jødene bare holdt seg til Moselovens ord, så ville ikke noen vært skadelidende av det, men de skriftlærde og fariseerne hadde laget seg egne
forskrifter etc. Jesus påpekte dette en gang, og sa følgende, jfr.Matt 23,3 :

"Alt som de sier til dere, skal dere derfor gjøre og holde. Men gjør ikke etter gjerningene deres. For de sier det, men de gjør det ikke."
Senere skrev Paulus i romerbrevet 12,3-8 om den nåde som var gitt ham, og sa da til hver og en blant de troende romerne, at de skulle ikke gjøre seg høyere tanker enn de burde. Men hver og en av dem skulle tenke sindig, sett i forhold til det mål av tro som Gud hadde tilmålt hver enkelt. For på ett legeme er det mange lemmer, men ikke alle lemmer har samme gjerning. Paulus påpekte videre med å si at slik er vi også ett legeme i Kristus, enda vi
er mange. Men hver for oss er vi hverandres lemmer. Alt etter den nåde som er oss gitt, så har vi ulike nådegaver. Ja, om noen har profetisk gave, så skal han bruke den i samsvar med troen. Paulus sa følgende til de troende i Rom :

"La den som har en tjeneste, ta vare på tjenesten. Den som er lærer, må ta vare på lærdommen, den som formaner, på formaningen. Den som deler ut gaver, må gjøre det med redelig sinn. Den som er forstander, må være det med iver. Den som øver barmhjertighet, må gjøre det med glede."

Dagens drypp henleder oppmerksomheten på å ikke stole mennesker, for de kan ikke frelse noen. Vi opplever mange ganger at den som er
satt til leder, forstander i en menighet, har gjort lovbrudd og må sone for sine feiltrinn.

En yngre leder i en ungdomsflokk holdt en tale til ungdommen i menigheten, der tema var å bli ledet av Den Hellige Ånd. Han tok for seg et eksempel, at du startet dagen med å spørre Ånden hva du skulle gjøre i dag. Men senere på dagen kom menighetens pastor eller en i eldsterådet og spurte dem om
de kunne gjøre "det og det" for dem. Da sa ungdomslederen at de trengte ikke spørre Ånden om de skulle gjøre det, for det de sa var etter Gudfs vilje, for de var jo satt til å lede menigheten av Gud. En av ungdommen kom da hjem og spurte : "Er det rett det han sa, at en ikke trengte å spørre Den Hellige Ånd om det, da lederne bare gjorde Guds vilje?"

Jeg går utfra at den unge lederen hadde lært dette på bibelskolen, og med tanke på ordene i Hebreerne 13,17, som sier :

"Vær lydige mot veilederne deres og rett dere etter dem. For de våker over deres sjeler, og skal avlegge regnskap for det. Se til at de kan gjøre det med glede og uten sukk, for ellers vil det ikke være til gagn for dere."

Men da må en ikke glemme en "regel" som kommer alltid først og det er Peters ord i Apostlenes gjerninger 5,29:

"Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker."