Jesus

  • Den Største Julegaven

     
    INNLEDNING:
    Vi slår opp og leser fra Lukas 2:1-20. Det er det vi så fint kaller for "Juleevangeliet":
     
    "Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var trolovet med ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke rom for dem i herberget. Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!» Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem."
     
    Førjulstiden, som vi også kaller for Adventstiden, er en spennende tid. Vi ser det allerede i november, hvordan mange begynner å forberede seg på den kommende høytiden. Man pynter opp i hus og hjem, man baker og lager god mat. Og så kommer den store julehandelen, med gaver og storinnkjøp til jul.
     
    Det ligger en stor forventning i luften. Endelig kommer denne høytiden som vi alle har ventet på. Nå skal vi ha ferie, kose oss med masse god mat og kanskje treffe familie og venner som man ikke har sett på en stund. Julen er gjerne en tid hvor vi får ekstra tid til hverandre, og gleden er stor over å kunne gi hverandre flotte julepresanger og kort med fine hilsener. Dessuten er både TV og radio fulle av historier om Julenissen, Reinsdyret Rudolf, H.C. Andersens juleeventyr og mange andre julefortellinger.
     
    Og midt oppe i alt dette finner vi også denne "koselige fortellingen" om engler, vismenn, hyrder på markene, en stjerne som lyser og viser vei. En historie om Josef og Maria som ikke fikk plass i noe herberge, men tok inn for natten i en liten stall utenfor byen Betlehem.
     
    En riktig koselig historie, ikke sant?
     
    Også var det dette barnet som ble født da... Ja, han er jo ganske så koselig han også - så lenge han bare er et lite troskyldig spebarn som ligger i en stall i Betlehem. Joda, dette er en historie som de fleste kan favne, selv de som ikke helt tror på den selv. Den glir liksom ganske fint inn, sammen med engledekorasjoner, juletrær, julepynt, nisser og julegrøt...
     
    Men hva er det egentlig denne julehistorien fra Betlehem forteller oss?
     
     
    1. VÅR PLANET FIKK BESØK AV FRELSEREN!
     
    Mange mennesker fantaserer om besøk fra verdensrommet, og mange filmer og TV-serier er fulle av slike historier, som ikke har mye med virkeligheten å gjøre. 
     
    Men vår planet fikk faktisk en dag besøk fra selveste Himmelen! Det var Guds egen sønn som kom hit, mens engler sang og Guds herlighet lyste på stjernehimmelen. Og dette besøket fra Himmelen forandret hele verdenshistorien. Hele vår tidsregning regnes faktisk ut fra dennne dagen i Betlehem, og millioner av menneskers liv er blitt forvandlet på grunn av dette himmelbesøket. Hver bidige dag er det på verdensbasis i gjennomsnitt cirka 250 000 mennesker som sier "ja til Jesus" og blir det som Bibelen kaller "frelst" og "borger av Guds Rike". 
     
    Om du spør disse menneskene hvorfor, vil de svare: "Jeg møtte Jesus! Jeg har fått et nytt liv! Jeg har funnet Messias - verdens frelser!"
     
     
    2. EN GLEDE FOR ALLE MENNESKER
     
    Det som er mest grensesprengende og revolusjonerende med dette budskapet, er at det er en glede for "alt folket". Altså en glede for alle mennesker!
     
    "Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren." (Lukas 2:10-11)
     
    Mange har nok tenkt at dette kun er en glede som gjelder de kristne, mens resten av folket står utenfor. Men dette er ikke riktig! Det sensasjonelle ved denne frelseren som ble født, er at Han kom for å frelse alle mennesker i hele verden! Evangeliet er gode nyheter til alle mennesker, uansett bakgrunn, nasjonalitet, språk eller hudfarge. Jesus kom for alle mennesker - og DU er inkludert!
     
    "For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham." (Johannes 3:17)
     
    Jesus er ikke bare en soning for de kristnes synd, men for hele verdens!
     
     "Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens." (1 Johannes 2:2)
     
    Dette betyr at mange mennesker går rundt og er forsonet med Gud uten at de selv vet om det! Alt for ofte får man høre at man ikke er inkludert, men Bibelen forteller deg at du er inkludert!
     
    Vår oppgave som kristne er derfor å fortelle mennesker at Jesus har gjort alt ferdig! Han har frelst alle mennesker - man trenger kun å ta imot frelsen som en gave! Dette er frelsens enkle vei, og det som julebudskapet egentlig handler om...
     
    "Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forsoningen." (2 Korinter 5:19)
     
    Gud har ordnet alt sammen! Alt er fullbrakt gjennom det at Jesus kom og betalte syndens pris og sonet straffen for vår skyld! Alt vi trenger å gjøre er å tro på det og ta imot denne frelsens gave!
     
     
    3. ÅPNE DEN STØRSTE OG BESTE GAVEN!
     
    Dette besøket fra Himmelen, denne babyen som ble født i en stall, var Guds egen "julegave" til hele verden!
     
    "For så har Gud elsket verden, at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal fortapes, men ha evig liv." (Johannes 3:16)
     
    Denne Guds gave inneholder alt! Den dekker alle våre behov! Du vet, Bibelen er full av løfter. Du finner løfter om frelse, om velsignelse, om beskyttelse, om framgang, om fred, om helbredelse, om utfrielse osv. Da Gud skulle innfri alle disse løftene, sendte Han ikke mange forskjellige gaver. Nei, Han sendte kun en gave, og den gaven er svaret på alle løftene! I Ham fikk vi frelse, I Ham fikk vi fred, I Ham fikk vi helbredelse og legedom!
     
    "For så mange som Guds løfter er, i ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss." (2 Korinter 1:20)
     
    Alle Guds løfter har fått et svar: J E S U S !! Da Gud gav Jesus, holdt Han ingen ting tilbake av alt det Han hadde å gi!
     
    "Han som ikke sparte sin sønn, men gav han for oss alle, hvordan skulle han kunne gjøre annet enn å gi oss alle ting med ham?" (Romerne 8:32)
     
    Fordi alle Guds løfter er samlet i en gave som heter JESUS, blir den eneste store synden, det at man ikke tror på Ham!
     
    "Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: Om synd, fordi de ikke tror på meg..." (Johannes 16:8-9)
     
    Fordi synden er at man ikke tror, så er med andre ord frelsen det samme som at man tror på Ham! Bibelen sier ganske enkelt at "alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å kalles Guds barn, de som tror på hans navn." (Johannes 1:10)
     
    Dette er gledesbudskapet til alle mennesker, julegaven fra Gud. Mens vi nå skal få mange fine julepresanger fra familie og venner, så la oss ikke glemme at den største og beste og viktigste gaven har vi fått fra Gud!
     
    Er du rede til å pakke opp denne gaven og se hva den inneholder....?
     
     
     
     
  • Det Rette Bilde av Jesus

     

    Det Bibelen lærer oss om Jesus Kristus, er selve hjørnesteinen i kristen tro. Vi har det greske ordet kristologi, som helt enkelt betyr "læren om Kristus". Vår tro og lære er nemlig ikke bygd opp rundt et sentralt lærepunkt, men rundt en person – Jesus Kristus...


     


    1. JESUS ER GUDS SØNN, MEN OGSÅ DEN ANDRE PERSON I GUDDOMMEN

     



    Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium.”(Markus 1:1)

    Evangeliets kjerne er at Gud elsker oss så høyt at han gav oss sin egen sønn (det kjæreste Han hadde) for å forsone verden med seg selv. Jesus er ikke bare en av Guds mektigste tjenere. Han er den klart mektigste, fordi Han er Guds egen sønn!

    For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.”(Johannes 3:16)

    Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?”(Romerne 8:32)

    Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag.”(Matteus 3:17)

    Men da høvedsmannen og de som holdt vakt over Jesus sammen med ham, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de grepet av redsel og sa: I sannhet, dette var Guds Sønn!”(Matteus 27:54)

    Jesus er Guds Sønn, og har den fullmakt fra Gud som bare Guds Sønn kan ha - til å frelse, tilgi, helbrede, gjenopprette, reise opp fra de døde og til og med å holde dom! Som Guds Sønn, er Jesus gitt full autoritet fra sin Far.

    “Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det gjør Sønnen likeså. For Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn disse, for at dere skal undre dere. For likesom Faderen reiser opp de døde og gjør levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil. For heller ikke dømmer Faderen noen, men har overgitt hele dommen til Sønnen, for at alle skal ære Sønnen slik som de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den time kommer, og den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv. Og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er menneskesønn. Undre dere ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene skal høre hans røst. Og de skal komme ut, - de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse. Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Etter det jeg hører, dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg.” (Johannes 5:19-30)

    Som Guds Sønn er Jesus også Gud! I Johannes 10:30 sier Jesus klart og tydelig:

    ”Jeg og Faderen er ett.”

    Videre sier Jesus: ”Jeg Er før Abraham ble til.”(Johannes 8:58)

    Her tiltaler Jesus seg med Guds paktsnavn – JEG ER! Bare Gud selv kan tittelere seg slik.

    Det hadde vært svært farlig for en jøde å tilbe et menneske, slik romerne gjorde. Disse dyrket og tilba mennesker, for eksempel keiseren. Men jødene visste at de bare skulle tilbe én Gud. Likevel tilba de Jesus!

    Og det skjedde mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen. Og de falt ned og tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.” (Lukas 24:51-52)

    Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har vist oss hvem Han er. (Johannes 1:18)

    Johannes identifiserer her Jesus som Gud. Sønnen har sitt utspring i Faderen, og har kommet for å åpenbare Faderen for menneskene. Men Jesus er ikke bare kommet fra Gud. Han er Gud!

    I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. (Johannes 1:1)

    "Vi vet at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i Den Sanne, i hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den eneste sanne Gud, og det evige liv." (1 Johannes 5:20)

    Vi vet jo at Gud er fra evighet til evighet. Han er jo alle tings skaper. Men også Jesus er fra evighet til evighet. Han er Alfa og Omega, Den Første og Den Siste og Den Levende.

    "Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den sisteog den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket." (Åpenbaringen 1:17-18)

    "Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden." (Åpenbaringen 22:13)

    Grunnen til at Jesus kan åpenbare seg på en slik måte, er at Han er ett med Faderen - Gud.

    "Judeerne flokket seg da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, så si oss det rett ut!Jesus svarte dem: Jeg har sagt dere det, og dere tror det ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg.Men dere tror ikke, fordi dere ikke er av mine får.Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd.Jeg og Faderen er ett." (Johannes 10:24-30)

    "...hvordan kan dere da si til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud! - fordi jeg har sagt: Jeg er Guds Sønn?Dersom jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro meg ikke!Men hvis jeg gjør dem, da tro gjerningene, om dere ikke vil tro meg, for at dere kan forstå og vite at Faderen er i meg, og jeg i Faderen." (Johannes 10:36-38)

    Jesus er Gud i den forstand at Han er ett med Faderen og har fått all makt i himmel og på jord. Treenigheten lar seg ikke forklare med menneskelige ord. Likevel viser Bibelen oss at Gud Faderen, Gud Sønnen og Gud Den Hellige Ånd er tre forskjellige suverene guddomspersoner. Men de er ett i tanker, ord og gjerninger. De har også de samme egenskaper. Derfor bruker man uttrykket "Den treenige Gud" i kristne sammenhenger, selv om uttrykket ikke forekommer i Bibelen.

    Som Gud er Jesus den andre person i guddommen – den enbårne Sønnen.

    Uttrykket ”enbåren” betyr at Han ikke er skapt av Gud på et visst tidspunkt. Hadde Jesus vært skapt, ville Han ikke vært Gud. I stedet er han utgått fra Faderen, med et bestemt formål. Dette er å vise menneskene hvem Gud er, å frelse dem og føre dem tilbake til samfunn med Gud.

    Jesus er fra evighet. Han er av samme vesen som Faderen, og med samme attributter og egenskaper. Han er født, og ikke skapt.

    Bibelen gir oss ved flere anledninger et innblikk i hvordan Jesus var hos Gud fra evighet av. 

    "Herren hadde meg i eie som begynnelsen av sin vei, før sine gjerninger i gammel tid.Fra evighet er jeg blitt innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til.Da dypene ennå ikke fantes, ble jeg født - da det ennå ikke var kilder fylt med vann.Før fjellene ble senket ned, ja før haugene ble jeg født,før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.Da han bygde himmelen, var jeg der, da han tegnet inn en hvelving over dypet,da han festet skyene der oppe, da han bandt avgrunnens kilder,da han satte grense for havet, så vannet ikke skulle gå lenger enn han bød, da han la jordens grunnvoller -da var jeg hos ham som kunstner, jeg var hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for hans åsyn.Jeg frydet meg på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn. Og nå, hør på meg, barn! Salige er de som følger mine veier.Hør på min formaning og bli vise, forakt den ikke!Salig er det menneske som hører på meg, så han våker ved mine dører dag etter dag og holder vakt ved mine dørstolper.For den som finner meg, finner livet og får nåde hos Herren.Men den som ikke finner meg, skader sin egen sjel. Alle de som hater meg, elsker døden." (Ordspråkene 8:22-26)

    Det er liten tvil om at denne "visdommen" som er beskrevet her, er Jesus Kristus i egen person. Vi leser her at Jesus var redskapet og "kunstneren" som Gud brukte da Han skapte verden. Det forteller oss noe om hvor ett Faderen og Sønnen er.

    "Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte fremfor enhver skapning.For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham.Han er før alle ting, og alt består ved ham.Og han er hodet for legemet, som er menigheten. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, for at han i alt skal være den fremste.For det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham,og ved ham forlike alle ting med seg selv da han gjorde fred ved blodet på hans kors, - ved ham, enten det er de som er på jorden, eller de som er i himlene." (Kolosserne 1:15-20)

    "...han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik,men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske,fornedret han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset.Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn,for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden,og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære." (Filipperne 2:6-11)  

    Dermed kan vi tiltale Jesus som Tomas gjorde, etter at han fikk stikke fingeren i Han sår: "Min Herre og Min Gud".

    "Deretter sier han til Tomas: Rekk fingeren din hit, og se hendene mine. Og rekk hånden din hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troende! Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!"
    (Johannes 20:27-28) 

     

     

    2. JESUS ER STØRRE ENN ENGLENE

     

     

    Det er noen som hevder at Jesus kun er en av englene, eller den fremste av englene. Man sier eksempelvis at Jesus er erkeengelen Mikael. Dette har sammenheng med at Mikael kalles for”høvdingen over Herrens hær” og noen får det da til at dette må være Jesus.

    Men i Daniel 10 blir Mikael nevnt av engelen Gabriel som "en av de fremste høvdingene..."

    “Se, da var det en hånd som rørte ved meg og hjalp meg opp, så jeg lå skjelvende på mine knær og hender. Og han sa til meg: Daniel, du høyt elskede mann! Gi akt på de ordene jeg vil tale til deg. Reis deg opp igjen, for nå er jeg sendt til deg. Da han talte slik til meg, reiste jeg meg skjelvende opp. Så sa han til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen du vendte ditt hjerte til å vinne forstand og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt. Og på grunn av dine ord er jeg kommet. Perserrikets fyrste sto imot meg i tjueen dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg, for jeg var holdt tilbake der hos kongene av Persia. Nå er jeg kommet for å la deg få vite hva som skal hende ditt folk ved dagenes ende. For dette er igjen et syn om de dagene.” (Daniel 10:10-14)

    Jesus er ikke bare en av de fremste høvdingene. Han er Himmelens prins! Han er intet mindre enn Guds Sønn! Å si at Jesus er en engel (for eksempel Mikael) blir derfor feil!

    “Mange ganger og på mange måter har Gud tidligere talt til fedrene gjennom profetene, men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden. Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Og han er blitt så meget større enn englene, som han har arvet et herligere navn fremfor dem. For til hvem av englene har han noen gang sagt: Du er min sønn, jeg har født deg i dag! - og et annet sted: Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg? Og når han så igjen fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbe ham! Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild. Men om Sønnen sier han: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettferds stav er ditt rikes kongestav. Du elsket rettferd og hatet lovløshet. Derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre. Og: Du, Herre, la i begynnelsen jordens grunnvoll, og himlene er dine henders verk. De skal gå til grunne, men du forblir. De skal alle eldes som et klesplagg, som en kappe skal du rulle dem sammen, som et klesplagg skal de skiftes. Men du er den samme, og dine år tar aldri slutt. Men til hvem av englene har han noen gang sagt: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?” (Hebreerne 1:1-14) 

     

     

    3. INKARNASJONEN - JESUS KOM SOM ET MENNESKE

     

    På samme måte som treenigheten er et mysterium, så er også inkarnasjonen – Jesus som sann Gud og sant menneske – et mysterium. Hvordan denne fusjonen mellom guddommelig evighet og menneskelig begrensning har funnet sted, vet bare Gud. Men den har virkelig funnet sted! Gud ble menneske i Kristus Jesus!

    For i ham bor hele guddommens fylde legemlig.” (Kolosserne 2:9)

    På samme måte som vi må forstå at Jesus har en evig guddom, må vi også forstå at Han er et virkelig sant menneske. Han er kommet i kjød, født av jomfru Maria.

    For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.” (1 Timoteus 2:5)

    Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven.”
    (Galaterne 4:4)

    Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.” (Johannes 1:14)

    Da nå barna har del i kjøtt og blod, fikk også han på samme vis del i det, for at han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, og fri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid. For det er jo ikke engler han tar seg av, men Abrahams ætt tar han seg av. Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets synder. (Hebreerne 2:14-17)

    For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd.” (Hebreerne 4:15)

    Jesus gav avkall på sin himmelske verdighet og opphøyede posisjon i Himmelen. Han tok en tjeners skikkelse og ble et menneske. Det var kun på denne måten Han kunne bli verdens frelser og forsone menneskeheten med Faderen.

    “han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset. Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.”(Filipperne 2:6-10)

    Jesus kom som et vanlig menneske. Likevel var Han annerledes. Hva var forskjellen? Jo, Han var “unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria” som vi leser i den apostoliske trosbekjennelse. Både den overnaturlige unnfangelsen og den overnaturlige fødselen er hjørnesteiner i den kristne tro. Disse har blitt angrepet gang p ågang, men Bibelens lære på dette området er klar og tydelig.

    Jomfrufødselen er klart forutsagt i skriften. Gud sa til slangen (djevelen) etter syndefallet i Edens hage: 

    Fiendskap setter jeg mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.”(1 Mosebok 3:15)

    Dette var en profeti om at Gud gjennom kvinnen (og hennes jomfrufødsel) skulle føde fram frelseren. Videre leser vi en klar profeti hos profeten Jesaja:

    ”Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.”(Jesaja 7:14)

    Bibelen beskriver også unnfangelsen og fødselen som et guddommelig under:

    “Men i den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasaret, til en jomfru som var forlovet med en mann som hette Josef, av Davids ætt. Og jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner! Men hun ble forferdet over hans ord og grunnet på hva slags hilsen dette kunne være. Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann? Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.”(Lukas 1:26-35)

    Jesus er altså både sann Gud og sant menneske. I sin guddommelige natur er Han evig. I sin menneskelige natur er Han født i en stall i Betlehem, av jomfru Maria.

    Det var tre grunner til at Jesus tok på seg menneskets natur:

    1)  For å identifisere seg med menneskene og vise oss hvordan et virkelig menneske skal være. På denne måten gjenopprettet Han det sanne bilde av mennesket. Når en ser på Jesus, ser en hvordan et virkelig menneske skal leve, tenke og handle.

     

    2)  For å vise menneskene hvem Gud er. Han er jo kommet i kjød, og Guds herlighet stråler frem fra Kristus. I Jesus viser Gud oss hvem Han virkelig er.

     

    For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram.”(2 Korinter 4:6)

    Han er avglansen av hans (Guds) herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord.”(Hebreerne 1:3)

    Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.”(Johannes 1:14)

    3)  For at Han som menneske på stedfortredende vis skulle ta vår plass. Han skulle lide for hele menneskeslekten, fordi det er kun et menneske som kan dømmes for menneskets synd. Som et syndfritt menneske kunne Han ta hele menneskehetens synd og dø i deres sted, og deretter stå opp igjen.

     

    Kristi sanne guddommelighet og sanne menneskelighet er forenet i én person. Dette betyr ikke at Jesus iblant er Gud og iblant er menneske. Den guddommelige naturen blir ikke menneskelig, og den menneskelige naturen blir ikke guddommelig. Disse to naturene er uadskillelig forenet i Jesus.

    Etter oppstandelsen og himmelfarten, ja – også etter opprykkelsen, nye himler og en ny jord, kommer Jesus i all evighet til å være den samme – Gudemennesket, Menneskesønnen. Han har en oppstanden herliggjort kropp, og denne kroppen kommer Han til å ha i all evighet. Johannes beskriver Ham i sin åpenbaring:

    “Jeg vendte meg om for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, fikk jeg øye på sju lysestaker av gull. Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kappe, ombundet med et gullbelte under brystet. Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans som en ildslue. Føttene hans var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og røsten hans var som bruset av vannmasser. I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av munnen hans gikk det ut et tveegget, skarpt sverd. Og ansiktet hans var som solen når den skinner i sin kraft. Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket.”(Åpenbaringen 1:12-18)

    Jesus, den evige Gud, har for evig tatt på seg menneskeskikkelse. Etter at Hans kropp oppsto og ble herliggjort, og Han igjen har satt seg ved sin Fars høyre hand, er Hans guddommelige natur for evig forenet med hans menneskelige, men herliggjorte kropp.

     


    4. JESUS VAR PRØVET I ALT, MEN UTEN SYND

     

    ”Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet” (Johannes 1:14)

     

    “For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd.” (Hebreerne 4:15)

     

    Jesus er den Gud som steg ned og ble et menneske. Han er Ordet som ble kjød og tok bolig iblant oss. Det forteller oss at han er 100% guddommelig men også 100% menneskelig. Ordspråkene 8 forteller at Han er Guds sønn som lekte for Faderens åsyn helt fra evighetens morgen.

    At Jesus er Guds Sønn fra evighet av og dermed var allmektig og seirende allerede før han kom ned til vår jord er herlig. Men det er jo også det som gjør det så stort at han gav avkall på denne stilling og kom ned til denne jorden som et menneske, akkurat som du og jeg.

    Jesus kom ikke ned til jorden med noe mer kraft eller større mulighet til seier enn det vi har etter at vi kommer til tro! Det var ikke en "forhåndsfikset" seier Han vant. Han kunne har tapt! Han kom som ett menneske og møtte de samme utfordringer, prøvelser og fristelser som oss i hele sin vandring!

    Hans kamper i bønn i Getsemane, der han til og med svettet blod, åpenbarer tydelig denne kampen mot synden som også Jesus måtte kjempe for oss.

     

     

    "Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be! Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og sorg og angst kom over ham.Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg.Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.Han kommer tilbake til disiplene og finner dem sovende. Og han sier til Peter: Så var dere da ikke i stand til å våke én time med meg!Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.Så gikk han bort og ba for andre gang: Min Far! Kan ikke dette begeret gå meg forbi uten at jeg må drikke det, da skje din vilje!Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.Og han lot dem være, og gikk igjen bort og ba for tredje gang med de samme ordene.Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: Dere sover ennå og hviler dere? Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender.Stå opp, la oss gå. Se, han er nær som forråder meg." (Matteus 26:36-46)
    Selv om Matteus gir oss den mest detaljerte skildringen av denne hendelsen, så er det en meget viktig detalj som vi må til Lukas for å få med oss:
    "Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.Og han slet seg fra dem, omtrent så langt som et steinkast. Der falt han på kne, baog sa: Far, om du vil, så la dette begeret gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din.Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.Så sto han opp fra bønnen og kom til disiplene sine. Og han fant dem sovende av bedrøvelse.Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke må komme i fristelse!" (Lukas 22:40-46)
    Dette var ikke bare en kamp mot den frykt og dødsangst som angrep Jesus. Dette var en kamp mot de sterkeste krefter som sjelefienden er i besittelse av. Det var en kamp imot Syndens makt. Dersom Jesus hadde latt seg friste til å vike av fra Guds frelsesplan, ville dette vært en ulydighetshandling mot Hans Far - altså en synd!

    Samtidig trenger vi å forstå at hele verdens syndebyrde ble lagt på Jesus fra dette øyeblikk av - da Han som menneskesønn aksepterte korsets og lidelsens vei - like til døden.
    Denne kamp er det Hebreerbrevets forfatter henviser til når det tales om vår kamp mot synden, tukten fra Gud og løp i kampen med blikket festet på Jesus troens opphavsmann og fullender.
    "Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss,med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone.Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse.Ennå har dere ikke gjort motstand like til blodet i deres kamp mot synden." (Hebreerne 12:1-4)
     

    Den kampen mot synden som Jesus opplevde og gikk seirende ut av, må også vi kjempe og gå seirende ut av. Vi kan ikke gå Jesu vei gjennom Getsemane, via pisking, tornekrone og korsets død. Det er ikke den kampen det er snakk om, for den kjempet Jesus en gang for alle.

    Men Jesus måtte på samme måte stå synden i mot og kjempe de samme kamper som oss som ett menneske i kjøtt og blod. Han måtte undertvinge det samme kjød og svette menneskelige blodsdråper i motstand mot synden, lidelsene og døden. "Om det er mulig så la denne kalk gå meg forbi men ikke som jeg vil men som du(Gud) vil", sa Han.

    Vi ser at Hans kjød ønsket en annen vei, men det underla han i alt under sin Himmelske Fars vilje. Vi har all grunn til å takke Jesus for dette, for det er nettopp dette som gjør at vi ha ett rent blod til renselse og en fullkommen frelsens vei å vandre! 

    I denne vandring og kamp som endte på ett kors ble Jesus ett eksempel for oss som tar imot frelsen i tro. Derfor står det at Han etterlot oss ett eksempel å følge. "Ennå har dere ikke gjort motstand like til blodet i deres kamp mot synden", leste vi. Men det gjorde Jesus. Han gjorde motstand mot synden og trangen til å synde (dvs være ulydig mot sitt kall) slik at Han svettet blodsdråper! Han ble prøvet i alt i LIKHET MED OSS DOG UTEN SYND!

    Dermed er Jesus ett eksempel til etterfølgelse som vi fult ut kan vandre i for hans prøvelser var I LIKHET MED OSS og med samme vilkår. 

     

    5. JESUS ER VERDENS FRELSER

     

     

    For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.”(Johannes 3:16-17)

    Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men å tilby hele menneskeheten frelse, forsoning og fred med Gud. Jesus er den eneste sanne håp for denne verden - Han er Guds nådegave til alle mennesker.

    For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.” (Romerne 6:23)

    Evangeliet om Jesus er verdens beste budskap. Det er et gledesbudskap, en glede for alle mennesker.

    Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede - en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids by.” (Lukas 2:10-11)

    Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.”(Matteus 1:21)

    Gud vil ikke at et eneste menneske skal gå fortapt. Nei, ønsker han alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse!

    Dette er godt og til behag for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv til en løsepenge for alle, et vitnesbyrd i sin tid.”(1 Timoteus 2:3-6)

    Gud gjør ikke forskjell på folk. Alle mennesker har det samme tilbud om frelse gjennom Jesus. Han er den eneste veien som fører til Gud og til evig liv!

    Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.”(Johannes 14:6)

    Derfor sier Bibelen at enhver som bekjenner Jesus Kristus som sin herre, skal bli frelst!

    For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. Her er ikke forskjell på jøde og greker. Alle har de samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham. For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.” (Romerne 10:9-13) 

     

     


    6. JESUS ER GUDS OFFERLAM - EN SONING FOR VÅRE SYNDER

     

    Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd!” (Johannes 1:29)

    “Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.”(1 Johannes 2:1-2)

    Gud kjøpte oss fri fra syndens makt, og prisen var Jesu blod!

    Jesus var det perfekte offerlam, uten flekk eller lyte, som Gud i sin store kjærlighet ofret for vår skyld. Jesus var bestemt til dette – det var besluttet i himmelen før verden ble skapt. Jesus kom for å dø!

    “For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam. Han var forut kjent, før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han blitt åpenbart ved tidenes ende.”(1 Peter 1:18-20)

    Jesus gikk inn i selve himmelen og brakte sitt eget blod fram for Guds åsyn. Guds Lam er en evig soning for våre synder.

    “Men da Kristus kom som yppersteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det teltet som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender - det vil si: som ikke er av denne skapning. Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning. For så sant blodet av bukker og okser, og asken av en kvige, helliger til kjødets renhet når det blir stenket på dem som er urene, hvor mye mer skal da Kristi blod - han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer - rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud! Derfor er han mellommann for en ny pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovt, etter at det har funnet sted en død til forløsning fra overtredelsene under den første pakt. For når det gjelder et testamente, er det nødvendig at det blir godtgjort at den som har opprettet det, er død. For et testamente blir først gyldig når han dør, siden det aldri trer i kraft så lenge den som opprettet det, er i live.

    Derfor ble heller ikke den første pakt innviet uten blod. For da Moses hadde kunngjort for hele folket alle budene som står i loven, tok han blodet av kalvene og bukkene, sammen med vann, skarlagenrød ull og isop, og stenket både på selve boken og på folket, og sa: Dette er paktens blod, den pakten som Gud har opprettet for dere. På samme måte stenket han også blod på teltet og på alle kar som blir brukt ved gudstjenesten. Etter loven blir nesten alt renset med blod. Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt. Det er altså nødvendig at avbildene av de himmelske ting blir renset ved slikt, men selve de himmelske ting må bli renset ved bedre offer enn disse. For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld. Heller ikke gikk han inn der for å ofre seg selv flere ganger, slik ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod. I så fall måtte han ha lidd mange ganger fra verden ble grunnlagt. Men nå er han blitt åpenbart én gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer.”(Hebreerne 9:11-26)

    (Her ligger det flere sterke sannheter som jeg går mye grundigere igjennom i forbindelse med undervisningen om Forsoningen). 

     

     

    7. ULIKE NAVN PÅ JESUS OG DERES BETYDNING

     

     

     

    Likesom vi i Guds Ord finner mange navn for Gud, er det samme også tilfelle når det gjelder Jesus. Det er viktig å ha kjennskap til disse navnene, for de åpenbarer sider ved vår frelsers personlighet og den betydning Han har for oss.

     

    1)  Jesus

     

    Navnet Jesus er den greske formenἸησοῦς (Iēsous) av de hebraiske navnene יהושׁע(Yehôshûa‛) og ישׁוּע (Yêshûa‛). Det betyr "Herren er frelse" eller "Herren frelser". Navnet Josva (Yoshua) betyr også det samme. Det gjelder også navnene Jehosva og Jesva

     

    Vår frelser var ikke den eneste som bar dette navnet. Fra Hans samtid vet vi om ni andre som bar dette navnet. 

    Det er to gammeltestamentlige personer som bærer navnet Yoshua (Josva) og som begge er forbilder på Jesus, som den kommende forløser. Den ene var Josva, Nuns sønn, Mose etterfølger, som ledet Israel inn i løfteslandet Kanaan. Slik skulle også Marias sønn være fyrste over sitt folk (se vers 33).

    Den andre Josva var yppersteprest i tiden etter tilbakekomsten fra Babel. Profeten Sakarja så i et syn denne Josva stå foran Gud, og hørte ham få det løftet at Herrens tjener skulle komme og ta bort folkets misgjerning på en eneste dag (Sakarja 3:1-10). Dette er en profeti som er oppfylt i Jesus, den virkelige Josva og frelser, som med full rett bærer sitt navn både som konge og prest.

    "Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder." (Matteus 1:21)

    2)  Messias

     

    Navnet og tittelen Messias er hebraisk, og betyr "Den Salvede". Jesus er Messias - den levende Guds salvede Sønn.

    "Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er?Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn.Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen." (Matteus 16:15-17)

    På gresk er Messias oversatt til Kristus. På hebraisk skrives Jesus Kristus slik: Yeshua Ha Mashiach. Navnet betyr altså "Den salvede frelser".

    "Så skal da hele Israels folk vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere korsfestet." (Ap gjerninger 2:36)

    I Den Gamle Pakt var det tre hovedembeder som krevde salving. Dette var:

    • Ypperstepresten (3 Mosebok 8:12) (Salme 133:2)
    • Kongen (1 Samuel 10:1) (1 Samuel 16:13)
    • Profeten (1 Kongebok 19:16)

     

    Når Jesus så kalles for Messias (Kristus), betyr så dette at disse tre høyeste embeter i Den Gamle Pakt er forenet i Hans person.

     

     

    3)  Herren

     

    Navnet og tittelen "Herren" er det greske ordet Kyrios. Paulus bruker dette uttrykket hele 222 ganger i sine brever.

    "Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus." (2 Korinter 1:2)

     

    "Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære." (Filipperne 2:9-11)

    Uttrykket og proklamasjonen "Jesus er Herre" er derfor blitt en slags trosbekjennelse for den kristne.

     

    4) Immanuel

     

    Navnet og tittelen Immanuel er også hebraisk, og betyr "Gud med oss". Gjennom Jesu forsoning er Gud på vår side. Vi har fått fred med Gud.

    "Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus." (Romerne 5:1)

    "Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, jomfruen skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel." (Jesaja 7:14)

    "...Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!" (Matteus 28:20)

     

    5) Ordet (Logos)

     

    "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til." (Johannes 1:1-3)

    "Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet." (Johannes 1:14)

     

    Her leser vi at det Ord som Gud talte da Han skapte Himmelen og Jorden og alt som er i dem, er en person! Og den personen er Jesus! Jesus er Ordet. Og dette Ordet (på gresk: Logos) er evig.

     

    Gud utførte altså sin skapergjerning gjennom Ordet, og Han gir også uttrykk for sin vilje gjennom det samme Ordet.

     

     

    6) Gjenløseren

     

    "Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet." (Job 19:25)

    Dette verset er et av de sterkeste Kristusløftene i Det Gamle Testamente. Verset peker fram mot en gjenløser, som skulle bringe frelse og forsoning mellom Gud og mennesker.

    Jesus kom for å gi sitt liv som en løsepenge i vårt sted.

    "likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted." (Matteus 20:28)

    Det er flere sterke forbilder på Jesus som gjenløseren i Det Gamle Testamente. Et av de aller sterkeste bildene finner vi i Ruts bok. Boas er et forbilde på Kristus og Rut er et forbilde på Kristi brud. Boas var gjeløseren som løste ut Rut og tok henne til ekte. På samme måte er Jesus vår gjenløser, og vi er Hans brud.  

     

     

    8. DE SYV "JEG ER" PROKLAMASJONER I JOHANNES EVANGELIUM 

     

     

    1) "Jeg er livets brød"

    "Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg skal aldri noen gang tørste."(Johannes 6:35)

    "Jeg er livets brødDeres fedre åt manna i ørkenen og døde. Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø. Jeg er det levende brødet som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brødet, skal han leve i evighet. Og det brødet som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv." (Johannes 6:48-51)

     

    Jesus er det virkelige brødet fra himmelen. Det er bare Han som kan gi oss åndelig liv. Han er den som stiller v¨r hunger og tørst, ved å gi sitt legeme til mat og sitt blod til drikke. Vi behøver Jesus, ikke bare fordi vi er syndige mennesker, men fordi livet uten Ham mangler det element som gir realitet og mening. Jesus er det sanne brødet fra Himmelen, som Manna-underet bare var et forbilde på.

     

     

     

    2) "Jeg er verdens lys"

     

    "Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys." (Johannes 8:12)

     

    Jesus talte disse ord da Han besøkte Jerusalem under løvhyttefesten. Under denne store høytiden ble de to store lysestakene i tempelet tent hver kveld. Lyset fra dem kunne sees over hele Jerusalem, og man festet og danset rundt dem helt til daggry. Nå var festen over, men Jesus sto selv fram i tempelet som Verdens Lys.

     

    Flere profetier fra GT beskriver den tid Jesus vandret her nede som en tid da Guds lys skulle stråle over både jøder og hedningefolk.

     

    "Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys. De som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle." (Jesaja 9:2)

     

    "Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og tatt deg ved hånden. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, til et lys for hedningene, for at du skal åpne blinde øyne, føre de bundne ut av fangehullet og føre dem som sitter i mørke, ut av fengslet." (Jesaja 42:6-7)

     

    "Og nå sier Herren, som fra mors liv har dannet meg til sin tjener, for å føre Jakob tilbake til ham og samle Israel for ham - og jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud er blitt min styrke - han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake. Så vil jeg da gjøre deg til et lys for hedningefolkene, for at min frelse må nå til jordens ende." (Jesaja 49:5-6)
     
     
     
    3) "Jeg er døren"
     
    "Jesus talte da igjen: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er døren inn til fårene. Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere. Men fårene hørte ikke på dem. Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde." (Johannes 10:7-9)
     
    At Jesus beskriver seg selv som døren, har dobbel betydning. For det første, er Han døren inn til fårene. Enhver hyrde som påtar seg et ansvar for å lede og vokte Guds menighet, må gå igjennom denne døren. 
     
    For det andre er Han døren for hver og en av fårene. Hver den som går inn gjennom denne døren, Jesus, blir frelst og får sin plass i saueinnhegningen (menigheten). Det er bare en dør til saueinnhegningen, Guds menighet, og både hyrder og får må gå igjennom denne døren. Å gå inn i saueinnhegningen gjennom Jesus, er en frelsende handling.
     
    Her ser vi også kontrasten mellom den beskyttelse Jesus gir fårene på den ene siden, og de som raner fårene til seg p åden andre siden. Disse er de falske apostler og profeter.
     
     
     
    4) "Jeg er den gode hyrde"
     
     
    "Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.Men den som er leiekar og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, forlater fårene og flykter når han ser ulven komme. Og ulven røver dem og jager dem fra hverandre. For han er leiekar og har ingen omsorg for fårene. Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg,likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene. Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde." (Johannes 10:11-16)
     
    "Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd." (Johannes 10:27-29)
     
    I sin fjerde "Jeg er" proklamasjon, erklærer Jesus seg selv som den gode hyrde. Hans oppriktige omsorg for fårene står i dyp kokntrast til en leiesvenns tilsyn. En leiesvenn er kun opptatt av seg selv, sitt eget beste og sin egen lønn. For leiesvennen er hyrdeoppgaven kun en jobb. Han er en lønnsmottaker, uten å ha hjerte for fårene.

    Uten å peke for mye finger, så er dette et kraftig budskap til kristne hyrder i dag. Gud har kalt hyrder som gir sitt liv for flokken, ikke bare å ta det hele som en hvilken som helst lønnet jobb. Det er viktig med det rette hyrdehjerte! At pastorer og forstandere er "fire år her og fire år der", minner meg mest om måten man velger regjering på ved politiske valg. Vi kan også sammenligne det med valget av den amerikanske presidenten. Men en Bibelsk hyrde og pastor kan ikke forlate flokken etter en fireårs periode, for så å bli erstattet av en ny. Et slikt system gir stort rom for leiesvenner, som ikke har et ekte hjerte for flokken! En hyrde gir sitt liv til den plass og den menighet Gud har betrodd ham.
     
    Når Jesus her kaller seg selv for den gode hyrde, stiller Han seg som et motbilde til de falske hyrder i Israel, de som skulle vokte fårene, men som var bare tyver, røvere og leiesvenner. Disse var alle blinde ledere, som utgav seg for å være seende, men som førte sine etterfølgere vill.
     
    Jesu får hører Hans røst og følger Ham. Vår sikkerhet ligger i den kraft og ekte hyrdeomsorg som Jesus har for oss.
     
     
     
    5) "Jeg er oppstandelsen og livet"
     
     
    "Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette? Hun sier til ham: Ja, Herre! Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden." (Johannes 11:25-27)
     
    I sitt fjerde "Jeg er"- utsagn, erklærer Jesus at Han er oppstandelsen og livet. Han hadde flere ganger forkynt at Han var den som skulle oppreise de døde på den siste dag.
     
    "Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den time kommer, og den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv. Og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er menneskesønn. Undre dere ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene skal høre hans røst.Og de skal komme ut, - de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse." (Johannes 5:24-29)
     
     "For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg. Og dette er hans vilje som har sendt meg, at jeg ikke skal miste noe av alt det han har gitt meg, men reise det opp på den siste dag. For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag." (Johannes 6:38-40)
     
    Derfor sier også Marta at hun vet at hennes bror skal oppstå på den siste dag. Men her kommer Jesus med de forløsende ordene "Jeg er oppstandelsen og livet". Uten Ham vil det ikke bli noen oppstandelse, verken nå eller ved tidens ende.Oppvekkelsen av Lasarus var derfor en profetisk demonstasjon av Jesu makt til å kalle de døde til liv.

    Oppstandelsen fra de døde var også et hovedpunkt i apostlenes forkynnelse. De var nemlig selv vitner om Jesu oppstandelse og forkynte derfor oppstandelsen fra de døde.
     
    "Mens de talte til folket, kom prestene og høvedsmannen for tempelvakten og sadukeerne over dem. De var harme over at de lærte folket og forkynte oppstadelse fra de døde i Jesus." (Ap gjerninger 4:1-2)
     
     
     
    6) "Jeg er veien, sannheten og livet"
     
     
    "Jesus sier til ham. Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg." (Johannes 14:6)
     
    Da Jesus vandret her nede, lærte han oss Guds vei. Han er selv den vei som leder til himmelen. Guds Ord åpenbarer at han banet en ny og levende vei like inn til Faderens trone i himmelen.
     
    "Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. Og vi har en stor prest over Guds hus. Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann." (Hebreerne 10:19-22)
     
    Jesus er også den levende sannheten, som viser oss Gud og Hans vesen. Han er sannheten som frelser, helliger og leder oss. Han har liv i seg selv og er derfor selve livgiveren.
     
    "For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv." (Johannes 5:26)
     
    "For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv." (Johannes 6:33)
     
     
     
    7) "Jeg er det sanne vintre"
     
     
     
    "Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen.Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver den som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt. Dere er alt rene på grunn av det ordet som jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre. Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en grein og visner, og de samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner. Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det. I dette er min Far herliggjort at dere bærer mye frukt, og dere skal bli mine disipler." (Johannes 15:1-8)
     
    Dette er den syvende og siste "Jeg er" proklamasjonen i Johannesevangeliet. Jesus beskriver her relasjonen og samfunnet mellom Ham selv og hans disipler og etterfølgere. Den gren som ikke bærer frukt, blir ødelagt. Dette var nok også en profeti om Judas, men tanken gjelder likevel alle troende. Når vi forblir i Kristus, blir våre bønner virksomme og da herliggjør vi også Gud gjennom den frukt som vi bærer for Hans rike. Da blir også vår glede fullkommen ved at vi bærer frukt og erfarer Kristi egen glede i oss.
     
    Bakgrunnen for dette bibelavsnittet finner vi i Jesaja 5, der Israel sammenlignes med en vingård under Guds kjærlige omsorg.
     
    "Jeg vil synge om min elskede, synge min venns sang om hans vingård. Min venn hadde en vingård på en fruktbar haug. Han gravde den om og renset den for stein og plantet edle vintrær i den. Han bygde et vakttårn midt i den, og han hogg også ut en vinpresse i den. Og han ventet at den skulle bære gode druer, men den bar ville. Og nå, dere Jerusalems innbyggere og Judas menn: Døm mellom meg og min vingård! Hva var det mer å gjøre med min vingård, som jeg ikke alt hadde gjort med den? Hvorfor bar den ville druer når jeg ventet at den skulle bære gode? Så vil jeg nå la dere vite hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil ta bort gjerdet, så den blir avgnagd. Jeg vil rive ned muren, så den blir nedtråkket. Og jeg vil la den ligge øde. Den skal ikke skjæres og ikke hakkes, men torn og tistel skal skyte opp. Jeg vil befale skyene at de ikke skal la regn falle på den. For Herrens, hærskarenes Guds vingård er Israels hus. Og Judas menn er hans kjæreste plantning. Han ventet rett, men se, der er blodsutgytelse. Han ventet rettferdighet, men se, der er skrik." (Jesaja 5:1-7)
     
    Til forskjell fra Israel, er Jesus det sanne og virkelige vintre som har liv i seg selv.
     
     

     

     

     

    9. LØVEN AV JUDA OG LAMMET SOM BLE SLAKTET

     

    "Og jeg så at han som satt på tronen hadde en bokrull i sin høyre hånd. Det var skrevet både inne i den og utenpå, og den var forseglet med sju segl.Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?Og det var ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden som kunne åpne boken eller se i den.Da gråt jeg sårt fordi ingen var funnet verdig til å åpne boken eller se i den.Men en av de eldste sier til meg: Gråt ikke! Se, løven av Judas stamme, Davids rot, har seiret. Han kan åpne boken og de sju seglene på den.Og jeg så - og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, sto det et lam, likesom det hadde vært slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, det er de sju Guds ånder som er sendt ut over hele jorden.Lammet kom bort til ham som satt på tronen, og tok boken av hans høyre hånd.Da det tok boken, falt de fire livsvesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe, og gullskåler fulle av røkelse, - det er de helliges bønner.Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt,og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden. Og jeg så, og jeg hørte røsten av mange engler omkring tronen og de fire livsvesener og de eldste - tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen.  De sa med høy røst: Verdig er Lammet, som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse! Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt det som er i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, og Lammet, tilhører velsignelsen og æren og lovprisningen og makten i all evighet! Og de fire livsvesener sa: Amen! Og de eldste falt ned og tilba." (Åpenbaringen 5:1-14) 

    I Åpenbaringen står Jesus frem både som Lammet og som Løven. Mange kjenner Ham som "Guds Lam, som bærer bort verdens synd!" (Johannes 1:29), men ikke alle kjenner Ham som Løven av Juda. Enkelte vil holde frem at Jesus er kjærlighet, full av nåde og omgås syndere. At Han er kjærlig, barmhjertig og nådig er sant. Men de glemmer at Han veltet pengevekslernes bord og at Han refset hyklerne. La oss studere den beskrivelsen som apostelen Johannes - han som er blitt kalt kjærlighetens apostel - gir av Jesus i Åpenbaringens kapittel 1:

     

    "Jeg, Johannes, som er deres bror, og har del med dere i trengselen og riket og tålmodet i Jesus, jeg var på den øya som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld. Jeg var bortrykket i Ånden på Herrens dag. Og jeg hørte bak meg enveldig røst, likesom en basun,som sa: Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menigheter, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea. Jeg vendte meg om for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, fikk jeg øye på sju lysestaker av gull. Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kappe, ombundet av et gullbelte om brystet. Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, ogøynene hans var som en ildslue.Føttene hans var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn.Og røsten hans var som bruset av vannmasser.I sin høyre hånd hadde han sju stjernerog av munnen hans gikk det ut et tveegget, skarpt sverd.Og ansiktet hans var som solen når den skinner i sin kraft. Da jeg fikk se ham,falt jeg ned for hans føtter som død.Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket." (Åpenbaringen 1:9-19)

     

    Synet av den Jesus som sitter ved Faderens høyre hånd, og som er Kongernes Konge og Herrenes Herre, som er Løven av Juda stamme, forferdet Johannes. Han som hadde ligget ved Jesu bryst i nattverdsalen, falt nå ned på sine knær og var som død. Dette er også en side ved Jesus. Og når Guds dommer begynner å falle over jorden er det Løven av Juda stamme verden kommer til å møte.

    Løven blir ofte satt i forbindelse med mot. Har du noen gang stått ansikt til ansikt med en voksen hannløve? I så fall skjedde det sannsynligvis i en zoologisk hage, hvor dyret befant seg i en innhegning. Likevel kan et slikt møte være en skremmende opplevelse. Når du ser inn i ansiktet på dette store og sterke dyret og det holder blikket ditt og stirrer tilbake, kan du ikke forestille deg at noe som helst kunne få en løve til å flykte av frykt. Bibelen sier om løven:

     

    «Løven, som er det veldigste blant dyrene, og som ikke viker tilbake for noen.» (Ordspråkene 30:30)

     

     Jesu mot kan med rette sammenlignes med en løves mot.

     

    Guds Sønn visste på forhånd at han kom til å møte hard motstand på jorden. En rekke ganger stod han ansikt til ansikt med døden, noe som kulminerte med Getsemane, Piskingen, Tornekronen, Via Dolorosa og til slutt korset på Golgatahøyden . Hvordan klarte Jesus å holde motet oppe gjennom alt dette? Legg merke til hva Jesus gjorde før folkemengden kom for å arrestere ham. Han går for å være alene i bønn til Faderen der i Getsemane. Og like etter at Jesus var ferdig med denne bønnekampen, sa han til apostlene: «Stå opp, la oss gå.» (Matteus 26:46) 

     

    Tenk på hvor stort mot disse ordene uttrykte. «La oss gå,» sa han, vel vitende at han kom til å be folkemengden om å spare vennene hans, at disiplene kom til å forlate ham og flykte, og at han helt alene ville måtte møte den hardeste prøven i sitt liv. Alene ble han utsatt for en ulovlig og urettferdig rettergang, hån og spott og tortur for til slutt å lide en smertefull død. Men gjennom alt dette holdt han motet oppe. Fordi dette lammet som ble slaktet, Han er også løven av Juda stamme, og gikk derfor inn i dette med en løves mot.

    10. JESUS ER KONGENES KONGE OG HERRENES HERRE

     

     

    Når Jesus en dag kommer igjen som Rytteren på den store hvite hest, vil det åpenbares for alle skapninger hvem Han virkelig er. Jesus er "Trofast og Sannferdig" fordi Han dømmer og kjemper rettferdig. 

    "Og jeg så himmelen åpnet - og se: En hvit hest. Og han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og han dømmer og strider med rettferdighet.Hans øyne er som ildslue. På hans hode er det mange kroner. Han har en innskrift med et navn som ingen kjenner uten han selv.Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord.Hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent.Ut av hans munn går det et skarpt sverd, for at han med det skal slå hedningefolkene. Og han skal styre dem med jernstav. Han tråkker vinpressen med Guds, Den Allmektiges strenge vredes vin.På sin kledning og på sin hofte har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre." (Åpenbaringen 19:11-16)

    Da kommer Jesus til å vise seg i all sin herlighet, som den Han virkelig er - nemlig Kongenes Konge og Herrenes Herre! 

    "Se, det kommer en Herrens dag, da det hærfanget som er tatt fra deg, skal skiftes ut i din midte.For jeg vil samle alle hedningefolkene til krig mot Jerusalem. Byen skal bli inntatt, husene plyndret, og kvinnene bli skjendet. Halvdelen av byen skal måtte gå i landflyktighet, men resten av folket skal ikke bli utryddet av byen.For Herren skal dra ut og stride mot disse hedningefolkene, som han før har stridd på kampens dag. På den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør.Og dere skal flykte til dalen mellom mine fjell. For dalen mellom fjellene skal nå like til Asel. Dere skal flykte som dere flyktet for jordskjelvet i Judas konge Ussias dager. Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige med deg, min Gud!På den dagen skal lyset bli borte, de herlige himmellys skal bli formørket.Det skal komme en dag - Herren kjenner den - det skal verken være dag eller natt, men mot kveldstid, da skal det bli lys. På den dagen skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdelen til havet i øst og den andre halvdelen til havet i vest. Både sommer og vinter skal det være slik.Da skal Herren bli konge over hele jorden. På den dagen skal Herren være én og hans navn ett." (Sakarja 14:1-9)


     

     

     

  • Ditt Største Behov

     
     
    INNLEDNING
     
     
    Hva er menneskets viktigste behov?
     
    Dette spørsmålet ble stilt i klassen da jeg gikk på videregående skole for en del år siden. Spørsmålet utviklet seg til å bli en gruppeoppgave, hvor klassen ble inndelt i grupper. Vi fikk god tid til å finne svar på spørsmålet. Vi skulle gruppere de behovene vi kom fram til, etter hverandre, de viktigste først og så de mindre viktige etter hvert.
     
     
    1. VÅRE FYSISKE BEHOV
     
     
    Vi kom fram til mange livsviktige behov, og rekkefølgen ble vel omtrendt slik:
     
     
    1. Luft
     
    Hvor lenge kan et menneske leve uten luft/oksygen? Det er vel snakk om kun noen minutter. Våre lunger trenger luft, for at vi skal kunne puste. Vårt hjerte trenger luft til blodet som pumpes rundt i kroppen vår.
     
    Det har vært mange rekordforsøk på hvor lenge et mennesker kan oppholde seg under vann uten å innta oksygen. (Det er ikke et rekordforsøk som du burde prøve deg på, da dette er livsfarlig).
     
    Vi ser det samme når mennesker er ute i verdensrommet. De er totalt avhengige av en konstant tilførsel av oksygen.
     
    Så vi kom egentlig fram til at dette måtte være det viktigste av alle grunnleggende behov.
     
     
    2. Vann
     
    Hvor lenge kan et menneske leve uten å ta inn veske/vann? Vann er et av våre mest livsnødvendige behov, likesom luft er det. Faktisk består menneskekroppen av omlag 80% vann!
     
    Tenk deg å slippe opp for vann i en ørken, med bare sand i alle retninger! Da hadde vi vært riktig ille ute. La oss anta at mennesket kan overleve omlag 4 dager uten vann.
     
     
    3. Søvn
     
    Hvor lenge kan et menneske holde det gående uten søvn? Vi har vel de fleste prøvd å holde oss våkne en natt i blandt, kanskje også to netter i strekk. Men vi kjenner fort at vi blir slappe og veldig trøtte. Kroppen kjennes tung, sansene sløves, reaksjonsevnen blir dårligere osv. Man får til slutt vondt i hele kroppen. Man blir rett og slett syk!
     
    Man kjenner til mennesker som har klart å holde det gående i flere døgn uten søvn, men for et normalt menneske, som er i normal aktivitet, er det ikke snakk om mange dagene.
     
     
     4. Levedyktig klima
    Mennesket reagerer ved store temperatur og klimaforandringer. Man blir forkjølet, får influensa og kan også få lungebetennelse. Det skal ikke så mye til før dette også kan utløse andre og mer alvorlige sykdommer. Vi er avhengige av å leve i et godt og levedyktig klima, og helst vandre rundt i en temperatur på mellom 10 og 30 plussgrader. Blir det kaldere enn 10 grader, begynner vi å kle på oss mer, og går gradene under minus, kler vi oss ekstra godt.
     
    Det samme gjelder på plussiden - blir det merkbart varmere enn 30 plussgrader, så blir det ubehagelig. Noen av oss begynner å kjenne på ubehag allerede ved 25 plussgrader. 
     
    Vi hører om mennesker som fryser i hjel fordi de ikke har midler til å skaffe seg nok varme om vinteren. På samme måte hører vi om andre, som dør av heteslag i varmere strøk. Her kan vi godt tenke litt på ozonlaget og klimaødeleggelser som vi opplever mer og mer av i vår tid.
     
    Skulle vi forsøke oss på en ekspedisjon på Nord- eller Sydpolen, krever dette helt spesielle klær og annet utstyr som gir oss en tålelig temperatur inn mot kroppen. Den normale kroppstemperaturen er 37,5 grader, og vi tåler ikke mange gradene opp eller ned (feber) før døden inntrer.
     
     
    5. Mat
    Hvor mange døgn kan et menneske leve uten mat? Ganske lenge i forhold til om vi mangler luft, vann eller søvn. Men kroppen reagerer raskt ved mangel på vitaminer og næringsstoffer som kroppen får får gjennom mat. Sult og hungersnød er et av de største verdensproblem i dag. Millioner av mennesker dør av sult hvert år, men faktisk finnes det nok ressurser på jorden til å brødfø alle! Det er et paradoks, og en skandale. Her har de rike og industrialiserte landene mye "blod på sine hender".
     
    Vi vet at det er svært viktig for et menneske med et sunt og riktig kosthold. Faktisk taler også Bibelen en hel del om å spise sunn og frisk mat. Mat er altså et meget viktig behov.
     
    Bibelen forteller at Jesus fastet i 40 dager, og deretter ble han sulten.
     
    "Fylt av Den Hellige Ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan, og han ble av Ånden ført omkring i ørkenen. I førti dager ble han fristet av djevelen. I disse dagene spiste han ikke noe, og da de var til ende, ble han sulten." (Lukas 4:1-2)
     
    6. Andre viktige behov

    Det er også andre viktige behov som er verdt å nevne, slik som:
     
    - Klær
    - Et hus å bo i - et hjem
    - Møbler, hvitevarer, bil osv
    - Penger er nødvendig for å kunne skaffe seg alt dette
    - En jobb er nødvendig for å få nok penger til å skaffe seg alt dette. Å arbeide er et livsgrunnlag.
     
     
    2. HVA MED KJÆRLIGHET?
     
    Det var én ting som klassen i sin iver glemte. Vi glemte et behov som er minst like viktig som alle disse andre behovene!
     
    Vi var jo kun opptatt med våre fysiske behov - og disse er selvsagt livsnødvendige.
    - Men hva med våre indre behov?
     
    - Trenger du at noen bryr seg om deg?
    - Har du behov for et sosialt fellesskap?
    - Trenger du å bli godtatt og respektert som den du er?
    - Trenger du omsorg, varme, trøst og trygghet?
     
    Alt dette kan i grunnen oppsummeres i et ord. Og dette ordet påstår jeg er benevnelsen på menneskets viktigste behov. Hva snakker jeg om?
     
    Jo, jeg tenker selvsagt på..... KJÆRLIGHET!!
     
    For hva skal vi egentlig med luft, vann, søvn, klima, mat, klær, hus, jobb og penger dersom vi er konstant ensomme og hele tilværelsen rundt oss er preget av tomhet, kulde, bitterhet og hat? Alt blir jo meningsløst!
     
    Hvorfor er det så mange mennesker som tar sitt eget liv, eller ender opp som sosiale vrakrester midt oppe i vårt velferdssamfunn?
     
    Svaret er at man søker desperat å få tilfredsstilt sin trang og lengsel etter ubetinget, sann og ekte kjærlighet!
     
     
    3. BIBELEN SIER AT GUD ER KJÆRLIGHET
     
    Bibelen hevder faktisk at Gud er kjærlighet!
     
    "Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet." (1 Johannes 4:8)
     
    Når mennesker søker og lengter etter kjærlighet, er det egentlig Gud man lengter og søker etter! Gud ER kjærlighet! Han er opphavet, kilden og svaret på all vår lengsel. Gud er vår skaper og Han kjenner oss best, nettopp fordi Han har skapt oss.
     
    Det var Gud som oppfant kjærligheten, og Han er fortsatt den eneste som kjenner alle kjærlighetens hemmeligheter. Hos Gud er alt vi behøver for å leve et lykkelig og harmonisk liv.
     
     
    4. JESUS ER BEVISET PÅ GUDS KJÆRLIGHET
     
     
    Nå vil vel mange spørre: Hvordan og på hvilken måte har Gud bevist at Han er kjærlighet?
     
    "Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham." (1 Johannes 4:9)
     
    Gud viste oss sin uendelige store kjærlighet da Han sendte sin sønn Jesus til oss mennesker, for at vi skulle bli frelst, tilgitt, gjenopprettet og få evig liv! 
     
    "For så har Gud elsket verden, at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal fortapes, men ha evig liv."  (Johannes 3:16)
     
    Jesus er selve beviset på hvor høyt Gud elsker deg og meg - ja, alle mennesker!
     
    Mitt eget liv ble forvandlet da jeg fikk oppleve Guds kjærlighet gjennom Jesus. Endelig fikk mitt liv mening og innhold! Jeg begynte å se at det Bibelen sier er sant! Det var jo denne kjærligheten jeg hele tiden hadde vært på søken etter.
     
    Men endelig fant jeg svaret på hva som er mitt aller viktigste behov som menneske - nemlig Jesus!
     

    Dette burde jo også klassen vår tenkt på da vi fikk spørsmålet å kartlegge hva som er menneskets viktigste behov. Det er jo alltid en skaper bak det skapte.
     
    - Uret er laget av en urmaker (ikke urtåken)
    - Bilen er produsert på en bilfabrikk
    - Et leksikon blir til på et trykkeri
     
    Ting blir ikke til av seg selv!
     
    - Hva kan en hammer gjøre uten en snekker?
    - Hva er et menneske uten Gud?
     
    Å fornekte Gud blir som om et ur skulle fornekte urmakeren, eller en bok skulle fornekte sin forfatter! Gud har skapt himmelen og jorden og alt som er i dem. Han er vår Far og alle gode og fullkomne gaver kommer fra Ham.
     
    "All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra Lysenes Far. Hos Ham er det ingen veksling mellom godt og ondt." (Jakob 1:17)
     
    Det er altså Gud som har skapt alt vi behøver. Han kan derfor også møte alle våre behov. Han kan stille all vår lengsel. Like mye som Han sørger for luft, vann, søvn, klima, mat, klær, hus og hjem - så sørger Han også for at vi skal ha det godt på innsiden, i våre hjerter!
     
    Det er derfor på tide at du søker kontakt med din skaper - Han som faktisk er ditt aller største behov!
     
     
  • Forberedelsestiden

     
    INNLEDNING
     
     
    "Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste. Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne." (Romerne 12:1-2)
     
    Gud formaner oss i sitt Ord til å bære oss selv fram som et levende og hellig offer til Hans behag. Gud vil ha hele vårt liv til disposisjon for Ham. Han vil oppdra oss, fostre oss, trene oss og skikkeliggjøre oss til tjeneste i Hans rike. 
     
    "Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! Han er trofast som kaller dere, han skal og gjøre det."  (1 Tessaloniker 5:23-24)
     
    Gud vil hellige oss, fostre oss og utruste oss helt igjennom - til ånd, sjel og kropp. I denne prosessen er vi alle ulike"kar" som blir formet og dannet i Herrens hender.
     
    "I et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire. Noen kar er til ærefullt bruk, andre til vanære. Den som nå har renset seg så han holder seg borte fra disse vanærens kar, blir selv et kar til ære, - helliget, nyttig for husbonden, satt i stand til all god gjerning." (2 Timoteus 2:20-21)
     
    Enhver etterfølger av Jesus må gå igjennom denne prosessen med sitt liv, før Gud sender ham eller henne ut i tjeneste. Din tjeneste i Guds rike, hvor stor salvelse du vil oppleve over ditt liv, hvor stor visdom Gud vil fylle deg med, hvilke nådegaver Han våger å betro deg - alt dette avhenger av forberedelsestiden!
     
    "Da sa Josva til folket: Hellige dere! For i morgen vil Herren gjøre underfulle ting blant dere." (Josva 3:5)
     
    En annen oversettelse lyder "Da sa Josva til folket: Innvi dere! For i morgen vil Herren gjøre underfulle ting blant dere." Å innvi seg og å hellige seg, er det samme som å forberede seg for Guds plan.
     
     
     
    1. HVORDAN GUD UTRUSTER OSS
     
     
    Gud har gitt oss noen helt enkle nøkler for å utruste oss og fostre oss inn i sin plan og den tjeneste Han har for hver og en av oss. Vi skal se på de 4 hovednøkler som Han har gitt oss...
     
     
    A: Sitt Ord
     
     "Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning." (2 Timoteus 3:16-17)
     
    Guds Ord lærer, fostrer, oppdrar, taler til rette, veileder og underviser oss. Våre sinn blir blir forvandlet ved at vi "spiser" Guds Ord. Ordet er ånd og liv!
     
    "Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner ikke noe. De ord jeg har talt til dere, er ånd og er liv." (Johannes 6:63)
     
    Guds Ord åpenbarer sannheten for oss, og sannheten (som er Jesus) setter oss fri!
     
    "Jesus sa da til jøder som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere." (Johannes 8:31-32)
     
    Guds Ord trener oss også opp til å skille mellom hva som er Guds tanker og hva som er våre egne tanker og planer. Guds Ord skiller mellom sjel og ånd.
     
    "For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd." (Hebreerne 4:12)
     
    La oss bruke et bilde for å illustrere vår vandring med Herren. La oss sammenligne den kristnes vandring med et orienteringsløp. Man løper fra post til post. Dette kan sammenlignes med at man går fra det ene viktige valget til det neste i livet. Hele livsløpet består jo av en rekke viktige valg, hvor noen er store og andre er små. Men alle valg får konsekvenser, og det er svært viktig at vi velger riktig, dvs tar riktige beslutninger (veivalg).
     
    For å komme oss videre fra en post til den neste, trenger vi å følge et orienteringskart. For oss som kristne er det Guds Ord som er vårt orienteringskart, som leder oss fra den ene posten til den neste.
     
     
    B: Sin Ånd
     
     
    En orienteringsløper kommer langt med orienteringskartet. Men han trenger noe mer for å være komplett utrustet til orienteringsløpet. Han må ha et kompass!
     
    I vår kristne vandring er det Guds Ånd som er vårt kompass! Når vi så legger kompasset (Ånden) sammen med kartet (Guds Ord) vil vi ikke gå feil, men kan orientere oss trygt og godt i terrenget. 
     
    "Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere." (Johannes 14:15-20)
     
    Jesus har sendt oss Den Hellige Ånd, som er vår hjelper, veileder, lærer og beskytter. Han kalles for Talsmannen, fordi Han er ment å være vår indre lærer, rådgiver, advokat og guide!
     
    "Dette har jeg sagt dere mens jeg ennå er hos dere. Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere." (Johannes 14:25-26)
     
    Den Hellige Ånd taler oppbyggelse, formaning og trøst til våre hjerter. Han korrigerer oss, former oss og utruster oss til tjeneste i Guds rike.
     
    "Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. Alt det som min Far har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere." (Johannes 16:12-15)
     
     
    C: Menigheten
     
     
    "De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler. De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene." (Ap gjerninger 2:41-42)
     
    "Hver dag kom de trofast og med et sinn sammen i templet, og i hjemmene brøt de brødet, og holdt måltid med fryd og hjertets enfold. De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot seg frelse, til menigheten." (Ap gjerninger 2:46-47)
     
    Guds menighet er bygd på apostlenes og profetenes grunnvoll, og Jesus selv er selve hjørnestenen (grunnstenen). 

    "Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk (menighet), bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnestenen er Kristus Jesus selv." (Efeserne 2:19-20)

    Hjørnestenen til menighetens byggverk er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll. Dette betyr at Guds Ord er grunnvollen. Når Paulus nevner apostlene og profetene, så føyer han sammen hele Guds Ord. Apostlene står for apostlenes lære - altså Det Nye Testamente. Profetene står for Det Gamle Testamentes profeter, fra Moses, via Samuel, Elias, Elisja, Jesaja, Jeremia, Daniel, Esekiel, Hosea osv - helt til døperen Johannes!

    Guds Menighet fikk sin fødsel på Pinsedag, da Den Hellige Ånd ble utgytt over alt kjød. Resultatet var at 3000 mennesker kom til tro og lot seg døpe til Kristus allerede den første dagen. Dette leser vi om i Apostlenes gjerninger kapittel 2. Fra da av var det igang, og Guds Menighet vokste raskt!

    Når vi snakker om Guds Menighet, er det viktig å skille mellom den lokale og den globale menighet. Den lokale menighet er et lokalt fellesskap av kristne som kommer sammen for å ha samfunn med Gud og hverandre. Man samles om Guds Ord, bønn, sang og lovprisning, dåp og nattverd. Den lokale menighet er et ansvars- og omsorgsfellesskap, hvor den enkelte troende utrustes og dyktiggjøres til aktiv tjeneste i Guds rike.
     
    Det er den lokale pastor som er hyrde og leder for den lokale menighet. Gud ønsker at enhver troende er tilsluttet et slikt menighetsfellesskap, hvor man har samfunn med Gud og andre troende. Gud vil at vi skal bli betjent av en lokal pastors bibelundervisning og hyrdehjerte. I tillegg til pastoren kommer det også andre tjenestegaver, som Gud har plassert i menigheten - til oppbyggelse av hele menighetsfellesskapet.
     
    "Men i fall jeg dryger, vil jeg at du skal vite hvordan en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll." (1 Timoteus 3:15)
     
    Guds menighet har to hovedfunksjoner:
    1) Den er en redningsbase for verdens bortkomne og fortapte sønner og døtre.
    2) Den er en utrustningsbase og disippeltreningsskole for de troende. 
     
    I Guds menighet blir mennesker frelst, døpt, åndsdøpt, velsignet og helbredet. Men vi blir også undervist i Ordet og de åndelige sannheter. Vi finner vårt kall og vår tjeneste i Guds rike ut fra vår funksjon i Menigheten, som er Kristi Legeme.
     
    Guds menighet kalles også for Kristi Legeme. Vi er Jesu kropp her nede på jorden!
     

    "Alt la han (Gud) under hans (Jesu) føtter, og gav ham (Jesus) som hode over alle ting til menigheten, som er hans (Jesu) legeme, fylt av ham som fyller alt i alle." (Efeserne 1:22-23)

    Her er Kristus menighetens hode, mens vi er ulike lemmer på Hans legeme/kropp. 

    Her leste vi at Faderen gav Jesus som hode over alle ting til Menigheten Teksten viser at dette "Jesus som hode" ikke var mulig før etter at Jesus var reist opp fra de døde, og satt ved Faderens høyre hånd. Menigheten kunne derfor ikke eksistere før der var et hode, for Gud lager ikke hodeløse ting. Menigheten er derfor legemet som Kristus er hodet for.

    "For mannen er kvinnens hode, likesom også Kristus er menighetens hode - han som er sitt legemes frelser." (Efeserne 5:23)

    "For på ett legeme har vi mange lemmer, men ikke alle lemmer har samme gjerning. Slik er vi også ett legeme i Kristus, enda vi er mange. Men hver for oss er vi hverandres lemmer." (Romerne 12:4-5)

    "Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus. For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke. For kroppen består ikke av én kroppsdel, men av mange. Om nå foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen», så er den like fullt en del av den. Om øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», så er det like fullt en del av den. Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen? Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det. Hvis det hele var én kroppsdel, hvor ble det da av kroppen? Men nå er det mange kroppsdeler, men bare én kropp. Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere».Tvert imot! De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige. De kroppsdelene som vi synes er mindre ære verdt, dem gir vi desto større ære. Og de delene vi føler skam ved, kler vi desto mer sømmelig; de andre trenger det ikke. Men nå har Gud satt sammen kroppen slik at det som mangler ære, får mye ære, for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg. Dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham." (1 Korinter 12:12-27)

    Vi er alle lemmer på det samme legemet. Derfor vil det være slik at når ett lem lider, vil hele legemet lide. Hvis legemet skal fungere, må det være samspill mellom lemmene, og forbindelsen med hodet må være i orden.

    Det er vi som utgjør Jesu munn, Hans hender, Hans føtter osv her nede! Det betyr at Jesus virker gjennom oss for å utbre sitt rike.

    "og la oss ikke holde oss borte når menigheten kommer sammen, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det  så meget mer som dere ser at dagen nærmer seg." (Hebreerne 10:25)
     
     
    D: Tjenestegavene
     
     
    "Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi legeme bygges opp, inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde. Så skal vi ikke lenger være umyndige småbarn, ikke la oss kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære, så vi blir et bytte for menneskers falske spill og listige, forførende knep. Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ut fra ham blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så legemet vokser og bygges opp i kjærlighet." (Efeserne 4:11-16)
     
    Tjenestegavene har en meget viktig funksjon i menigheten. Det er disse gavene Gud bruker til å utruste oss i Menigheten. Disse tjenestegavene er gitt til Menigheten, for å forkynne og undervise de troende.
     
    Resultatet av å la seg fostre av de gaver Gud har gitt sin Menighet, er at Gud en dag kan ta deg fram og sende deg ut i tjeneste for Ham.
     
    "I menigheten i Antiokia var det noen profeter og lærere: Barnabas og Simeon med tilnavnet Niger, Lukius fra Kyréne, Manaen, pleiebror til landsfyrsten Herodes, og dessuten Saulus. En gang mens de feiret gudstjeneste for Herren og fastet, sa Den Hellige Ånd: «Ta ut Barnabas og Saulus for meg, så de kan gå til den oppgaven jeg har kalt dem til.» Etter faste og bønn la de hendene på dem og lot dem reise. Disse to, som altså var blitt sendt ut av Den Hellige Ånd, dro til Selevkia og seilte derfra til Kypros." (Ap gjerninger 13:1-4)
     
     
     
    2. JOSVAS FORBEREDELSESTID
     
     
    "Da Moses, Herrens tjener, var død, sa Herren til hans tjener Josva, Nuns sønn: «Min tjener Moses er død. Gjør deg nå klar til å gå over Jordan, du og hele dette folket, inn i det landet som jeg vil gi Israels barn. Hvert sted dere setter foten på, gir jeg dere, slik som jeg lovet Moses. Området deres skal strekke seg fra ørkenen og Libanon til den store elven Eufrat, hele hetittlandet, og helt ut til Storhavet, der solen går ned. Så lenge du lever, skal ingen kunne stå seg mot deg. Jeg vil være med deg slik jeg var med Moses. Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke. Vær frimodig og sterk! For du skal gjøre dette folket til eiere av landet som jeg med ed lovet deres fedre å gi dem. Vær bare riktig frimodig og sterk, så du trofast følger hele den loven som Moses, min tjener, påla deg å holde. Vik ikke av fra den, verken til høyre eller venstre, så skal du lykkes overalt hvor du går. Denne loven skal du alltid ha på dine lepper. Du skal grunne på den dag og natt, så du trofast følger alt det som er skrevet i den. Da skal du ha fremgang der du ferdes, og alt skal lykkes for deg. Jeg har jo sagt deg: Vær frimodig og sterk! Frykt ikke, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.» Josva ga da folkets tilsynsmenn denne befalingen: «Gå gjennom leiren og si til folket: Gjør i stand forsyninger til reisen! For om tre dager skal dere gå over Jordan og innta det landet Herren deres Gud gir dere i eie.» (Josva 1:1-11)
     
    Josva var utvalgt for en helt spesiell tid. Han skulle føre Guds folk inn i Løfteslandet. Når vi møter ham her i Josvas bok, trer han fram som en sterk og djerv leder, full av tro, visdom, autoritet og styrke.
     
    Men hvordan hadde Josva blitt en slik mann, som ble brukt så mektig av Gud?
     
    Om vi går tilbake til Mosebøkene, ser vi at Josva allerede som ungdom var en som skilte seg ut fra de andre.
     
    "Men Moses tok et telt og slo det opp utenfor leiren, et godt stykke fra. Han kalte det sammenkomstens telt. Og enhver som søkte Herren, gikk ut til sammenkomstens telt utenfor leiren. Hver gang Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg. De stod hver i døren til sitt telt og så etter Moses, til han var kommet inn i teltet. Og når Moses var kommet inn i teltet, da senket skystøtten seg og sto i døren til teltet, og han talte med Moses. Og hele folket så skystøtten stå i døren til teltet, og hele folket reiste seg og bøyde seg hver i døren til sitt telt. Og Herren talte til Moses ansikt til ansikt, som når en mann taler med sin neste. Så vendte han tilbake til leiren, men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, var alltid i teltet." (2 Mosebok 33:7-11)
     
    Josva hadde en dyp lengsel etter Gud. Han ville ha det som Moses hadde. Derfor søkte han alltid Guds nærhet. Han holdt seg stadig i nærheten av Moses, for å lytte og lære, fordi han visste at Moses levde med Gud. Josva ville lytte og lære, istedet for å slutte seg til folket som diskuterte, klagde og var misfornøyde.
     
    Josva visste at et ansvarsfult kall krever en ordentlig forberedelse!
     
    Josva så hvordan Moses daglig gikk inn i sammenkomstens telt og innvidde seg til Gud. Dette var svært spennende for den unge Josva, og han ville ha tak i dette fantastiske gudsnærværet som Moses opplevde. Derfor var Josvas forberedelsestid der i teltet, sammen med Moses.
     
    Josva var på rett sted, til rett tid. Og han hadde en rett hjerte for Gud!
     
    Også du har en forberedelsestid, før Gud fører deg inn i den oppgave Han har kalt deg til. Derfor er det svært viktig at du ikke kaster bort tiden på tomme saker! 
     
    Josva var bare 17 år da Israel gikk ut av Egypt. Og allerede som 18-åring hadde han fått et så viktig oppdrag som å lede Israels hær i strid mot Amalek.
     
    "Så kom Amalek og stred med Israel i Refidim. Da sa Moses til Josva: Velg oss ut mannskap, dra så av sted og strid mot Amalek! I morgen vil jeg stå øverst på haugen med Guds stav i hånden. Og Josva gjorde som Moses hadde sagt ham. Han stred mot Amalek. Og Moses, Aron og Hur steg opp øverst på haugen. Da gikk det slik at så lenge Moses holdt sin hånd løftet, hadde Israel overtaket, men når han lot hånden synke, da fikk Amalek overtaket. Men da Mose hender ble tunge, tok de en stein og la under ham, og han satte seg på den. Og Aron og Hur støttet hans hender, en på hver side. Så holdt hans hender seg støe helt til solen gikk ned. Og Josva slo Amalek og hans folk med sverdets egg." (2 Mosebok 17:8-13)
     
    I Guds nærhet ble Josva formet og dannet etter Guds vilje, og Moses ble hans store læremester. Her ble Josva fostret opp og utrustet til den tjeneste han senere skulle få.
     
    Josva visste hvor viktig forberedelsestiden var. Derfor kunne Gud ta ham ut til den oppgave han var kalt til - når tiden var inne.
     
    "Da talte Moses til Herren og sa: Måtte Herren, han som er Gud over ånden i alt kjød, sette en mann over menigheten, en som kan gå ut og inn foran dem, og som kan føre dem ut og føre dem inn, så Herrens menighet ikke skal være som får uten hyrde! Og Herren sa til Moses: Ta Josva, Nuns sønn. Han er en mann som det er ånd i. Legg din hånd på ham, og still ham fram for Eleasar, presten, og for hele menigheten, og innsett ham i hans tjeneste for deres øyne. Legg noe av din verdighet på ham, så hele Israels barns menighet må lyde ham!" (4 Mosebok 27:15-20)
     
     
     
    3. DAVIDS FORBEREDELSESTID
     
     
    Når vi møter David i rollen som Israels konge, får vi stor respekt for ham.
     
    "Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: «Se, vi er av samme bein og kjøtt som du. Allerede for lenge siden, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel både ut og hjem igjen. Herren har sagt til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, du skal være fyrste over Israel.» Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. Kong David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. Og de salvet David til konge over Israel. David var tretti år gammel da han ble konge, og han regjerte i førti år. Hebron regjerte han over Juda i sju år og seks måneder, og i Jerusalem regjerte han over hele Israel og Juda i trettitre år." (2 Samuel 5:1-5)
     
    Vi vet at David var full av åndelig visdom og forstand. Vi leser Davids salmer og blir helt betatt av dem. Vi forstår at David hadde et helt spesielt forhold til Gud. Vi leser også hvordan David seirer i strid mot den ene fienden etter den andre og vi forstår at han var en mektig og salvet konge.
     
    "David ble større og større, og Herren, hærskarenes Gud, var med ham." (2 Samuel 5:10)
     
    Men hvordan ble David en slik mektig konge? Hvordan fikk han slik visdom, forstand, makt og styrke? Hvordan var Davids forberedelsestid?
     
    Vi kan starte med å se på David den gang han ble salvet av profeten Samuel.
     
    "Herren sa til Samuel: «Hvor lenge vil du sørge over Saul? Jeg har forkastet ham som konge over Israel. Fyll hornet ditt med olje og gå! Jeg sender deg til Isai i Betlehem, for jeg har sett meg ut en av hans sønner til konge.» Samuel svarte: «Hvordan kan jeg gå dit? Får Saul høre det, dreper han meg.» Da sa Herren: «Ta med deg en kvige og si at du kommer for å ofre til Herren. Be så Isai komme til ofringen! Jeg skal fortelle deg hva du siden skal gjøre. Ham jeg viser deg, skal du salve for meg.» Samuel gjorde som Herren hadde sagt. Da han kom til Betlehem, gikk byens eldste skjelvende imot ham og spurte: «Kommer du i fredelig ærend?» Han svarte: «Ja, jeg har kommet for å ofre til Herren. Gjør dere rene og hellige og kom med meg til ofringen.» Så helliget han Isai og sønnene hans og innbød dem til ofringen. Da de så kom og han fikk se Eliab, sa han til seg selv: «Her foran Herren står nå hans salvede.» Men Herren sa til Samuel: «Se ikke på hans utseende og høye vekst, for jeg har forkastet ham. Her gjelder ikke det som mennesker ser. For mennesker ser det som øynene ser, men Herren ser på hjertet Da ropte Isai på Abinadab og lot ham tre fram for Samuel. Men Samuel sa: «Heller ikke ham har Herren utvalgt.» Så lot Isai Sjamma tre fram; men Samuel sa: «Heller ikke ham har Herren utvalgt.» Slik lot Isai de sju sønnene tre fram for Samuel. Men Samuel sa til Isai: « Herren har ikke utvalgt noen av disse.» Da spurte Samuel: «Var dette alle guttene dine?» «Nei», svarte Isai, «det er enda en igjen, den yngste. Han er ute og gjeter småfeet.» «Send bud etter ham!» sa Samuel. «Vi setter oss ikke til bords før han kommer.» Så sendte Isai bud etter ham. Han var rødkinnet, hadde vakre øyne og et godt utseende. Herren sa: «Reis deg og salv ham! For han er det.» Da tok Samuel hornet med olje og salvet ham midt blant brødrene hans. Fra den dagen kom Herrens ånd over David og var med ham siden. Så brøt Samuel opp og dro tilbake til Rama." (1 Samuel 16:1-13)
     
    Her leser vi at Gud ber Samuel om å ikke se på det ytre, fordi Herren ser til hjertet. Ut fra dette skjønner vi snart at David ikke var noe tilfeldig valg fra Guds side. Så slår jo også Guds Ord fast at David var en mann etter Guds eget hjerte.
     
    "Deretter bad de om en konge, og Gud gav dem Saul, sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme, i førti år. Etter at han hadde avsatt ham, oppreiste han David til konge for dem. Han gav ham dette vitnesbyrd: Jeg fant David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte. Han skal gjøre all min vilje." (Ap gjerninger 13:21-22)
     
    David kjente sin Gud og stolte fullt og fast på Hans trofasthet og makt. Det var også dette som gjorde at David vant over kjempen Goliat og kom inn i den plan som Gud hadde for ham.
     
    "Filisterne samlet hærene sine til kamp. De kom sammen ved Soko i Juda og slo leir ved Efes-Dammim mellom Soko og Aseka. Saul og israelittene samlet seg også. De slo leir i Ela-dalen og gjorde seg klar til kamp mot filisterne. Filisterne sto oppstilt i den ene fjellskråningen og israelittene i den andre. Bare dalen var mellom dem.
     
    Da trådte det fram fra filisternes rekker en mann som utfordret til tvekamp. Han het Goliat og var fra Gat. Han var seks alen og et fingerspenn høy. På hodet hadde han en bronsehjelm, og han var kledd i en skjellbrynje av bronse. Den veide fem tusen sjekel. På leggene hadde han bronseskinner, og på ryggen bar han en sabel av bronse. Skaftet på spydet hans var tykt som en vevbom, og spydspissen var av jern og veide seks hundre sjekel. Skjoldbæreren gikk foran ham. Goliat stilte seg opp og ropte til Israels hær: «Hvorfor drar dere ut og gjør dere klar til kamp? Er ikke jeg en filister og dere Sauls tjenere? Velg ut en mann og send ham ned til meg! Hvis han kan kjempe med meg og felle meg, skal vi være slaver for dere. Men hvis jeg vinner over ham og feller ham, skal dere være våre slaver og tjene oss.» Og filisteren fortsatte: «I dag har jeg hånt Israels hær. Send hit en mann, så skal vi kjempe med hverandre.» Da Saul og alle israelittene hørte hva filisteren sa, ble de svært redde og mistet motet.
     
    David var sønn av Isai, som tilhørte Efrat-slekten fra Betlehem i Juda. Denne mannen hadde åtte sønner. På Sauls tid var Isai gammel og skrøpelig. Isais tre eldste sønner hadde fulgt Saul i krigen. Av disse tre sønnene som hadde gått i krigen, het den eldste Eliab, den andre Abinadab og den tredje Sjamma. David var den yngste. De tre eldste hadde fulgt Saul. Men David gikk ofte hjem fra Saul for å gjete småfeet til faren i Betlehem.
     
    Morgen og kveld kom filisteren fram. I førti dager bød han seg fram til kamp. Da sa Isai til David, sønnen sin: «Ta med en efa av dette ristede kornet og disse ti brødene og skynd deg til brødrene dine i leiren! Og disse ti ostestykkene skal du ha med til tusenmannsføreren. Finn ut hvordan brødrene dine har det, og få et tegn på at de lever! De og alle de andre israelittene er sammen med Saul i Ela-dalen og fører krig mot filisterne.» 
     
    Morgenen etter sto David tidlig opp og overlot småfeet til en gjeter. Så tok han det han skulle ha med, og gikk av sted slik Isai hadde gitt ham beskjed om. Da han kom til leiren, gikk hæren nettopp ut for å stille seg opp, og krigsropet ljomet. Israelittene og filisterne stilte seg opp i slagorden midt imot hverandre. David la sakene sine fra seg hos vakten som hadde tilsyn med krigsutstyret. Så sprang han bort til hæren, fant brødrene sine og hilste på dem. Mens han snakket med dem, trådte tvekjemperen, filisteren Goliat fra Gat, fram fra filisternes rekker. Han ropte de samme ordene som tidligere, og nå hørte også David det. Alle israelittene flyktet for Goliat straks de fikk se ham. De var svært redde. Og de sa seg imellom: «Ser dere den mannen som kommer fram der? Han kommer for å håne Israel. Den som feller ham, vil kongen gi stor rikdom og sin datter med, og hans slekt skal være fritatt for skatt i Israel.» David spurte de mennene som sto sammen med ham: «Hva var det han skulle få, den mannen som feller filisteren og tar en slik vanære bort fra Israel? Hvem er han vel, denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?» Folket gjentok det som var sagt: Det og det skal han få som feller ham. 
     
    Eliab, Davids eldste bror, hørte hva han snakket med mennene om. Han ble sint på David og sa: «Hvorfor er du kommet hit ned? Hvem har du fått til å gjete den lille saueflokken ute i ørkenen? Jeg vet hvor frekk og ond du er. Du er bare kommet hit ned for å se på slaget.» «Hva galt har jeg nå gjort?» svarte David. «Jeg spurte jo bare!» Så vendte han seg fra broren og gjentok spørsmålet for en annen. Og folket ga ham det samme svaret som første gang.
     
    Det ble snart kjent hva David hadde sagt, og det ble kunngjort for Saul, som sendte bud etter ham. David sa til Saul: «Ingen må miste motet! Din tjener skal gå og kjempe med denne filisteren.» Men Saul svarte: «Du kan ikke gå mot filisteren og kjempe med ham; du er jo bare unggutten, og han har vært kriger fra ungdommen av.» Da sa David: «Din tjener har gjett småfeet for sin far. Kom det da en løve eller en bjørn og tok et fe fra flokken, sprang jeg etter den, slo den og rev feet ut av gapet på den. Og reiste den seg mot meg, grep jeg den i manken og slo den i hjel. Både løve og bjørn har din tjener felt, og det skal gå denne uomskårne filisteren som dem; for han har hånt den levende Guds hær.» Og David la til: « Herren, som har berget meg fra løve og bjørn, han skal også berge meg fra denne filisteren.» Da sa Saul til David: «Gå, måtte Herren være med deg!» 
     
    Saul lot David få sine egne klær, satte en bronsehjelm på hodet hans og iførte ham en brynje. David bandt Sauls sverd utenpå klærne og forsøkte å gå, men forgjeves. For han hadde aldri prøvd det før. «Jeg greier ikke å gå med dette på meg», sa han til Saul, «jeg er ikke vant til det.» Så la han det av seg, og i stedet tok han staven sin i hånden, valgte seg ut fem glatte steiner fra elveleiet og puttet dem i gjetervesken som han bar over skulderen. Slyngen hadde han i hånden. Så gikk han fram mot filisteren.
     
    Imens kom filisteren nærmere og nærmere David, og skjoldbæreren gikk foran ham. Da filisteren så fram for seg og fikk øye på David, fnyste han foraktelig av ham. For David var jo bare unggutten, rødkinnet og vakker å se til. «Tror du jeg er en hund, siden du kommer mot meg med kjepper?» ropte filisteren til David. Og han forbannet David ved sine guder. «Kom hit til meg», sa han, «så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene under himmelen og dyrene på marken.» David svarte: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og sabel, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren over hærskarene, han som er Gud for Israels hær, han som du har hånt. I dag vil Herren gi deg i min hånd. Jeg skal slå deg i hjel og hugge hodet av deg. Og liket ditt og likene fra filisterhæren skal jeg i dag gi til fuglene under himmelen og til villdyrene på jorden. Så skal hele jorden forstå at Israel har en Gud. Og alt dette folket som er samlet, skal forstå at det ikke er med sverd og spyd Herren gir seier. Det er Herren som rår for krigen, og han skal overgi dere i våre hender.» 
     
    Da filisteren begynte å bevege seg mot David igjen, sprang David raskt fram foran hæren for å møte ham. Han stakk hånden ned i vesken og tok opp en stein. Den slynget han ut så den traff filisteren i pannen. Steinen gikk dypt inn i pannen hans, og han stupte med ansiktet mot jorden. Slik vant David over filisteren med slynge og stein. Han felte filisteren og slo ham i hjel, enda han ikke hadde noe sverd i håndenDavid sprang bort til filisteren, tok sverdet hans og dro det ut av sliren og drepte ham. Så hogg han hodet av ham.
     
    Da filisterne så at kjempen deres var død, flyktet de. Men israelittene og judeerne stormet fram med høye krigsrop og forfulgte dem helt til Gat og til portene i Ekron. Det lå falne filistere langs veien fra Sjaarajim like til Gat og Ekron. Da forfulgte ikke israelittene filisterne lenger, men vendte tilbake og plyndret leiren deres. David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men våpnene hans la han i teltet sitt. 
     
    Da Saul så David gå fram mot filisteren, sa han til Abner, hærføreren sin: «Abner, hvem er denne unggutten sønn av?» «Så sant du lever, konge», svarte Abner, «det vet jeg ikke.» Kongen sa: «Finn ut hvem denne unggutten er sønn av.» Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham og førte ham fram for Saul. Han holdt ennå hodet til filisteren i hånden. Saul spurte: «Hvem er du sønn av, unge mann?» David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.»" (1 Samuel 17)
     
    Legg spesielt merke til hvordan David ordlegger seg. Jeg har valgt å utheve dette.
     
    David hadde i sin oppvekst tilbrakt mye tid alene sammen med Gud. Gud selv hadde trent opp David i kamp mot løver og bjørner, for at David én dag skulle stå fram foran hele folket i Israel. David hadde forberedt seg i lang tid for denne dagen. Han hadde tilbrakt mange timer sammen med Gud hver dag. På denne måten var han blitt kjent med sin Gud. David kjente Guds eget hjerte.
     
    Leser vi i Salmenes Bok, kan vi lett se at den gudskjennskap som David hadde var nøkkelen til all den framgang og suksess han fikk som konge. David levde et liv som behaget Gud. Han forberedte sitt liv i tråd med Guds plan, slik at han senere kunne tjene Gud og fullføre hele det kall og den oppgave som Gud hadde for ham.
     
    "For David sov inn, etter at han i sin levetid hadde tjent Guds råd..." (Ap gjerninger 13:36)
     
     
    3. JESU FORBEREDELSESTID
     
    Jesus kom inn i verden for å fullføre historiens største og viktigste redningsaksjon. Han kom for å fullføre forsoningen - Guds store frelsesplan.
     
    "Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet. Det er jo ikke engler han tar seg av. Nei, han tar seg av Abrahams ætt. Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder. Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet."(Hebreerne 2:14-18) 
     
    "Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneskefornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset." (Filipperne 2:6-8)
     
    Det er lett a gjøre den feilen å tenke at dette var en lett oppgave for Jesus. "Han var jo Gud, så da kunne det vel ikke være så vanskelig...?" Men her ser vi at Jesus gikk ikke in i sin tjeneste her nede på jorden i rollen som Gud. Han gav avkall på sin majestet og høye stilling, og ble et menneske som jeg og du.
     
    Derfor var Han også helt og holdent avhengig av Den Hellige Ånd over sitt liv. Han gjorde faktisk ingen undergjerning før etter at Den Hellige Ånd hadde kommet over Ham i elven Jordan, da han ble døpt av Johannes døperen. Dette kan vi lese om i Matteus 3:13-17, Lukas 3:21-23 og Johannes 1:29-33. Senere i Johannes evangeliet leser vi om Jesu første under, da Han gjorde vann til vin i bryllupet i Kana.
     
    "Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet. Og hans disipler trodde på ham." (Johannes 2:11)
     
    Fordi Jesus kom som et vanlig menneske var Han helt avhengig av både å kjenne Guds Ord og å ha et intimt fellesskap med sin Far gjennom Den Hellige Ånd. Dette var Jesu forberedelsesstid her nede, før Han gikk inn i tjenesten som førte Ham til korset.
     
    Og nettopp fordi Jesus kom som et menneske, måtte Han allerede som ung gutt lære Guds Ord og sitt eget kall å kjenne. Dette var helt nødvendig for at Han skulle bli utrustet til å kunne utføre Guds frelsesplan. Vi får et glimt av dette i beretningen om Jesus i Tempelet som 12-åring. Alledere da var han i full gang med å forberede sitt liv for det som skulle komme.
     
    "Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham. Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske. Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden. Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte. Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem. Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker." (Lukas 2:40-52)
     
    Og da Jesus, etter sin dåp (og Åndsdåp) blir ledet av Ånden ut i ødemarken, og Satan kommer for å sette Ham på prøve, ser vi at han møter en Jesus som er meget godt forberedt. Jesus svarte med Guds Ord.
     
    "Fylt av Den hellige ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan. Drevet av Ånden ble han ført omkring i ødemarken i førti dager, og han ble fristet av djevelen. Han spiste ingenting i de dagene, og da de var gått, var han sulten. Da sa djevelen til ham: «Er du Guds Sønn, så si til denne steinen at den skal bli til brød.» Men Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord.» Så førte djevelen ham høyt opp og viste ham på et øyeblikk alle verdens riker og sa til ham: «Jeg vil gi deg all denne makt og herlighet. For makten er gitt i min hånd, og jeg gir den til hvem jeg vil. Om du bare faller ned og tilber meg, skal alt være ditt.» Men Jesus svarte ham: «Det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» Så tok djevelen ham med til Jerusalem, stilte ham ytterst på tempelmuren og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra. For det står skrevet: Han skal gi englene sine befaling om å bevare deg. Og: De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.» Men Jesus svarte ham: «Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.» Da djevelen var ferdig med å friste ham på alle måter, holdt han seg borte fra ham for en tid. I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham spredte seg over hele området. Han underviste i synagogene og fikk lovord av alle."(Lukas 4:1-15)
     
    Her ser vi at Guds Ord bare skjøt ut av Jesus. Han trengte ikke å "finne en Bibel, slik at han kunne slå opp og finne det rette verset"... Det spørs om vi hadde vært like godt forberedt? Saken er at når djevelen setter inn sine angrep, med fristelser og forførelser, så rekker man ikke å springe for å finne seg en Bibel! Vi trenger derfor, slik som Jesus, å fylle oss med Guds Ord, slik at vi er rustet når djevelen kommer.
     
    "Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen!" (1 Peter 5:8-9)
     
     
    4. FORBERED DEG FOR DEN TID SOM KOMMER!
     
    Når vi ser at Jesus forberedte seg så grundig til sin tjeneste, så burde dette inspirere oss til å gjøre det samme.
     
    "For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor." (1 Peter 2:21)
     
    Men det er en pris å betale for å bli salvet med Guds visdom og kraft. Det krever en viss innsats fra oss. Det krever at vi tilbringer mye tid i Guds nærhet og lar oss forme av Ham. Bibelen viser oss at alle Troens helter tilbrakte mange år i Gus nærhet, hvor de ble formet og dannet. Deretter, når tiden var inne, ble de utsendt til folket. Vi kunne tatt for oss Josef, Moses, Elia, Elisja, Daniel, Paulus og Jesu disipler. Alle måtte de trenes, undervises og utrustes før de kom inn i det som Gud hadde for dem.
     
    I Guds nærhet blir også vi utrustet til liv og tjeneste i Guds rike. Gud har en helt spesiell plan for ditt liv. Finn den planen og fullfør det løpet Gud har staket ut for deg!
     
    "Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dag - ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme." (2 Timoteus 4:7-8)
     
     
     
     
     
     
     
     
     
     
  • Herrens Herlighet kom fra Øst

     

     

     

    "Og se, Israels Guds herlighet kom fra øst, og lyden av den var som lyden av store vann, og jorden lyste av hans herlighet." (Esekiel 43:2)

     

    Bibelen er en forunderlig bok, og Gud er en forunderlig Gud. Jo mer en lærer Ham og Hans Ord å kjenne, jo mer blir man slått av Hans storhet og samtidig Hans perfekte sammenføyning av små detaljer. Denne gang har jeg valgt å stoppe litt opp med et lite studium over ulike sammenhenger som vi finner i Guds Ord angående Guds herlighet og vindretningen øst.

     

    Vi starter med å lese fra 1 Mosebok. Vi skal nemlig se at den sammenheng jeg vil belyse, starter allerede i Edens hage, før mennesket falt fra Gud.

     

     

     

    1. EDENS HAGE

     

     

     

    “Så plantet Gud Herren en hage i Eden, i Østen. Der satte han mennesket som han hadde formet.”(1 Mosebok 2:8)

    Her leser vi at Gud plantet en hage i Østen. Hvorfor akkurat i øst, og ikke i nord, sør eller vest? Om vi ser på flere skriftsteder, vil vi fort se at Gud har sansen for detaljer og sammenhenger.

     

    Her kan vi i hvert fall konstatere at det første stedet der Gud selv ville åpenbare seg for menneskene, var i øst. Herrens herlighet åpenbarte seg for menneskene i Østen – i Edens hage.

     

    La oss se på enda en detalj, som nevnes rett etter syndefallet.

     

    “Så viste Herren Gud ham ut av Edens hage og satte ham til å dyrke jorden, som han var tatt av. Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage plasserte han kjerubene og det flammende sverdet som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre.”(1 Mosebok 3:23-24)

     

    Her leser vi at Gud plasserte disse veldige englene som skulle vokte veien til Livets tre øst for Edens hage. Dette skulle tyde på at inngangen til Edens hage og til denne veien inn mot Livets tre, var på østsiden av hagen.

     

     

    Mennesket ble altså drevet ut av det sted hvor Gud åpenbarte sin herlighet. De ble bortvist fra Guds nærvær – i retning øst.

     

     

     

    2. TABERNAKELET – SAMMENKOMSTENS TELT

     

     

     

    Vi går vidcre og ser på noen detaljer rundt Tabernakelet, Sammenkomstens telt, som ble reist i ørkenen.

     

    “Men foran tabernaklet, mot øst, foran sammenkomstens telt, mot solens oppgang, hadde Moses og Aron og hans sønner sin leir. De tok seg av det som var å gjøre ved helligdommen, det som Israels barn hadde som oppgave å gjøre. Men kom en fremmed nær til, skulle han dø.”(4 Mosebok 3:38)

     

    Dette forteller oss at Tabernakelets inngang og forside vendte mot øst. Når prestene gikk inn i Tabernakelet for å gjøre tjeneste, kom de inn i helligdommen fra inngangen som lå mot øst.

     

    Når så Ypperstepresten gikk inn i Det Aller Helligste på Forsoningsdagen (Yom Kippur), så kom han inn gjennom inngangen og forhenget, som vendte mot øst.

     

     

    Ypperstepresten gikk altså inn i Helligdommen fra øst. Og vi vet at Ypperstepresten er et forbilde på Jesus, som er Guds sanne Yppersteprest.

     

    “Da vi nå har så stor en yppersteprest, som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd.”(Hebreerne 4:14-15)

     

     

     

    3. VISMENNENE OG STJERNEN FRA ØSTEN

     

     

     

    “Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes’ dager, se, da kom noen vismenn fra Østerland til Jerusalem. De sa: Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham. Da kong Herodes hørte det, ble han forferdet, og hele Jerusalem med ham. Han samlet alle yppersteprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. De sa til ham: I Betlehem i Judea, for så er skrevet ved profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For fra deg skal gå ut en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel. Da kalte Herodes hemmelig vismennene til seg, og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte han dem til Betlehem og sa: Gå av sted og spør nøye ut om barnet. Og når dere har funnet det, da meld fra til meg, for at også jeg kan komme og tilbe det. Da de hadde hørt hva kongen sa, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem inntil den kom og ble stående over stedet der barnet var. Og da de så stjernen, ble de over all måte glade. De gikk inn i huset, og fikk se barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilba det. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.”(Matteus 2:1-11)

     

    Her leser vi at disse vismennene hadde sett en stjerne i Østen. Vi leser videre at de kom østfra – fra Østerland. Så leser vi videre at denne stjernen gikk foran dem og ledet dem inntil den ble stående over stedet der barnet (Jesus) var.

     

    “Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.”(Johannes 1:9)

     

    Herrens Herlighet – det sanne lys, kom fra øst…

     

     

     

    3. PALMESØNDAG – JESUS KOM FRA ØST

     

     

     

    La oss se litt på historien om da Jesus kom ridende inn i Jerusalem. Jeg velger å ta den fra Markusevangeliet, da dette er mest detaljert...

     

    "Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av disiplene sine av sted, og sa til dem: Gå bort til den landsbyen som ligger like foran dere. Straks dere kommer inn i den, skal dere finne en fole som står bundet, en som ennå ikke noe menneske har sittet på. Løs den og før den hit! Og dersom noen sier til dere: Hvorfor gjør dere dette? - da skal dere si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake hit. De gikk da av sted og fant folen bundet ved en dør ut mot gaten, og de løste den. Noen av dem som sto der, sa da til dem: Hva er det dere gjør? Løser dere folen? Men de svarte dem slik Jesus hadde sagt, og de lot dem få den. Så førte de folen til Jesus. De la klærne sine på den, og han satte seg på den. Mange bredte ut klærne sine på veien, andre strødde løvgreiner som de hogg på markene. De som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høyeste!" (Markus 11:1-10)

     

    Her leser vi at Jesus kom til Jerusalem via Betfage og Betania ved Oljeberget. Den som kjenner kartene over Jerusalem, vet at både Betania, Betfage og det enda mer kjente Oljeberget - alt ligger på østsiden av Jerusalem...

     

    Hos profeten Esekiel leser vi den bemerkelsesverdige historien om at Herrens Herlighet forlot templet i Jerusalem. Helligdommen var gjort uren ved avgudsdyrkelse, og Herrens Herlighet forlot templet. Dette leser vi om i Esekiel 10.

     

    "Herrens herlighet flyttet seg bort fra husets dørterskel og ble stående over kjerubene. Jeg så hvordan kjerubene løftet vingene og hevet seg fra jorden da de gikk ut, og hjulene ved siden av dem. De ble stående ved inngangen til den østre porten i Herrens hus, og Israels Guds herlighet var der oppe over dem. Det var de livsvesenene jeg hadde sett under Israels Gud ved elven Kebar, og jeg skjønte at det var kjeruber." (Esekiel 10:18-20)

     

    Her leser vi at Herrens Herlighet løftet seg fra tempelet og dro vekk mot øst. Men i Esekiel 43 leser vi at Herrens Herlighet forlot templet gjennom østporten. Vi leser også at Herrens Herlighet kom fra Øst...

     

    "Så førte han meg til porten, den porten som vendte mot øst. Og se, Israels Guds herlighet kom fra øst. Lyden av den var som lyden av store vann, og jorden lyste av hans herlighet. Det var å se til som det synet jeg før hadde sett, som det synet jeg så da jeg kom for å ødelegge byen. Synene var som det synet jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt ned på mitt ansikt. Herrens herlighet dro inn i huset gjennom den porten som vendte mot øst." (Esekiel 43:1-4)

     

    ...Og se, Israels Guds herlighet kom fra øst.... (vers 2)

     

    Ja, var det ikke nettopp det Jesus gjorde? Han, som jo er Israels Guds herlighet - Han kom fra øst - til Jerusalem via Betfage og Betania ved Oljeberget...

     

    Som om ikke dette var nok, tar vi med oss en beretning fra Matteusevangeliet...

     

    "Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte der, og han veltet pengevekslernes bord og duekremmernes benker, og han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule! I templet kom det blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerningene han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna, Davids sønn! - da ble de harme. Og de sa til ham: Hører du hva disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har dere aldri lest: Fra småbarns og diebarns munn har du beredt deg lovprisning? Og han forlot dem og dro ut av byen til Betania, og der overnattet han." (Matteus 21:12-17)

     

    Her leser vi i vers 17 at da Jesus ble avvist som Messias, forlot Han templet og dro ut av byen til Betania, hvor Han overnattet.

     

    I hvilken retning ligger så Betania? Jo, den ligger på østsiden av Jerusalem.

     

    Herrens Herlighet forlot altså igjen templet og dro østover...

     

     

     

    4. JESUS KOMMER TILBAKE FRA ØST

     

     

     

    Og når Jesus engang kommer tilbake til Jerusalem, da skal Hans føtter stå på Oljeberget. Og Oljeberget ligger som sagt...... på østsiden av Jerusalem...

     

    "På den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør." (Sakarja 14:4)

     

    For å gjøre denne fenomenalt eksakte bibelsymbolikken komplett, tar vi med oss det faktum at solen står opp i øst, samt at Jesus kalles for "Rettferdighetens sol"...

     

    “Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger. Og dere skal gå ut og springe som kalver når de slipper ut fra fjøset.”(Malaki 4:2)

  • Jesu bønneliv

     

     

     

     

     

    INNLEDNING

     

     

    Jesus levde i bønn. Han trakk seg ofte avsides fra folkemengden for å være i stillhet med sin far. Jesus ba tidlig om morgenen, midt på dagen, på natta og i travle virkedager hvor sinn og hjerte var vendt mot himmelen.  Jesus var avhengig av bønn for å operere i den åndelige salvelsen. Han vandret i tro som troens opphavsmann og fullender med en lydighet som varte helt til døden.

     

    Han kom til jorden som en tjener med mottoet: ”Jeg kommer min Gud for å gjøre din vilje” og ”min mat er å gjøre min Fars vilje som har sendt meg”. I verdens viktigste bønnemøte ba Han i Getsemane mens tårer, svette og blod rant fra hans kropp: ”Skje ikke min vilje, men din!”


    Jesus levde anonymt i tretti år. ”Han gikk fram i visdom, alder og velvilje hos Gud og mennesker.” Som tolvåring i templet skilte han seg ut fra jevnaldrende. Han levde som tømmermann og brukte tretti år på å forberede sin offentlige tjeneste, som varte i tre og et halvt år.


    Sammen skal vi se på noen skriftsteder som viser litt av Jesu bønneliv.

     

     

     

    1. FØRTI DAGER I BØNN OG FASTE 

     

     

     

     "Men det skjedde, da alt folket lot seg døpe, og Jesus var blitt døpt og ba, da åpnet himmelen seg. Og Den Hellige Ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse, som en due, og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg velbehag." (Lukas 3:21-22)


    Her leser vi at Jesus ba etter at han ble døpt i vann av døperen Johannes. Videre leser vi at Himmelen åpnet seg, Ånden kom ned over ham i form av en due og Guds røst talte. Jesus ble fylt av Den Hellige Ånd og Ånden førte Jesus ut i ørkenen - ikke til mennesker. Akkurat på samme måte som flere av GT's profeter (og døperen Johannes), levde Han i ødemarken, blant ville dyr, men engler kom og tjente ham.

     

    "Da ble Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han til sist sulten. Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød! Men han svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. Da tok djevelen ham med seg til den hellige by og stilte ham på templets øverste hjørne. Og han sier til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein. Jesus sa til ham: Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud. Igjen tok djevelen ham med opp på et meget høyt fjell, og viste ham alle verdens riker og deres herlighet. Og han sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg. Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham." (Matteus 4:1-11)

     

    Etter fullført profetfaste i førti dager kom djevelen tre ganger til Jesus med konkrete fristelser. Først kom han med en fysisk fristelse, fordi Jesus var sulten. Deretter kom han med en mental (psykisk) fristelse om å vise sin makt og kaste seg ned fra Tempeltiden. Til sist kom Satan med en åndelig fristelse og tilbød Jesus en kongeposisjon over Jorden dersom Han ville falle ned og tilbe ham.

     

    Jesus avviste Satan ved å henvise til Guds Ord. Djevelen måtte vike og Jesus vendte i Åndens kraft tilbake til Galilea og leste om seg selv i synagogen i Nasaret. 

     

    "I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham kom ut over hele landet der omkring. Og han lærte i synagogene deres, og ble prist av alle. Og han kom til Nasaret, hvor han var oppfostret. På sabbatsdagen gikk han inn i synagogen, slik han pleide å gjøre, og sto opp for å lese for dem. De ga ham da profeten Jesajas bok, og da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren. Han lukket boken, ga den til tjeneren og satte seg. Alle som var i synagogen hadde øynene sine festet på ham. Han begynte så med å si til dem: I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres." (Lukas 4:14-21)

     

    Etter denne bønneinnvielsen startet han nå sin offentlige tjeneste hvor under og mirakler skjedde der han var.

     

    "Hvor han kom, til landsbyer, byer eller bygder, la de sine syke ut på torgene. De ba ham at de måtte få røre, om så bare ved minnedusken på kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble helbredet."  (Markus 6:56)

     

    Hvor fikk Jesus denne voldsomme kraften fra? Var det ene og alene fordi Han var Guds Sønn? Min Bibel forteller meg at Jesus gav avkall på sitt eget og tok en tjeners skikkelse. Han ble altså et menneske, som vi. Dermed var Han også avhengig av å søke Faderen i bønn og bli ikledd Åndens salvelse.

    Det kan neppe herske noen tvil om at denne testen i ørkenen, hvor Jesus fastet og ba i 40 dager, var nøkkelen til Hans kraft og visdom i tjeneste.

     

     

     

    2. JESUS BA TIDLIG OM MORGENEN 

     

     

     

    "Tidlig om morgenen, mens det ennå var ganske mørkt, sto han opp og gikk ut. Han dro bort til et øde sted og ba der." (Markus 1:35)


    Før folket hadde startet dagen var Jesus i bønn og mottok kraft til å møte syke, åndsbesatte og underkuede mennesker. Dette var slett ikke det eneste tilfelle i Jesu liv. Han hadde som en vane å stå opp tidlig om morgenen og finne et sted for å be.

     

    Jesus måtte ha forstått ordtaket som sier at "Morgenstund er gull i munn". Morgenbønn gir lønn og legger grunnlaget for hele dagen. Som musikere stemmer instrumentene før konserten, stemte Jesus sitt hjerte i bønn før dagens oppgaver. 

     

     

     

    3. JESUS BA MIDT PÅ DAGEN 

     

     

     

    "Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, skjedde det at han tok med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å beOg mens han ba, ble hans ansikt annerledes å se til, og klærne hans ble skinnende hvite. Og se, to menn samtalte med ham. Det var Moses og Elia. De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullbyrde i Jerusalem. Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de ble fullt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. Og det skjedde, idet mennene skulle skilles fra ham, at Peter sa til Jesus: Mester, det er godt at vi er her! La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia. - Han visste ikke hva han sa. Mens han talte, kom det en sky og overskygget dem, og de ble forferdet da de kom inn i skyen. Og det kom en røst ut fra skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!" (Lukas 9:28-35)
     

    Her leser vi at Jesus tok med seg Peter, Jakob og Johannes opp i fjellet for å be. Jesus ble forandret og forklaret (herliggjort) for dem. Guds herlighet strålte ut fra ansiktet hans som solen skinner i sin fulle kraft. Profetene Moses og Elias åpenbarte seg på fjellet og talte profetiske ord om Jesus.

     

    Leser vi videre i dette kapittelet, ser vi at disiplene som ikke hadde vært med Jesus på bønnefjellet hadde ikke salvelse til å drive åndsmaktene ut av en besatt gutt. Men Jesus demonstrerte sin kraft og salvelse ved å drive ut den onde ånden som bandt gutten og drev ham til å skade seg selv.

     

    "Det skjedde dagen etter, da de kom ned fra fjellet, at en stor folkemengde kom ham i møte. Og se, en mann i mengden ropte ut og sa: Mester, jeg ber deg: Se til sønnen min, for han er min eneste! Se, en ånd griper ham så han brått setter i et skrik, og den sliter i ham så han fråder. Det er bare så vidt den slipper ham, og ille farer den da med ham. Jeg ba disiplene dine at de skulle drive den ut, men de maktet det ikke. Jesus svarte og sa: Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Før sønnen din hit. Men før gutten var kommet fram, rev og slet den onde ånden i ham. Men Jesus truet den urene ånden. Han helbredet gutten og ga ham tilbake til hans far." (Lukas 9:37-42)

     

    Når Markus gjengir den samme hendelsen, får vi vite at da disiplene spurte Jesus i enerom hvorfor ikke de kunne drive ut denne ånden, fikk de tydelig svar at dette slaget farer ikke ut uten bønn og faste.     

     

    "Da de kom til disiplene, så de en stor folkemengde omkring dem og noen skriftlærde som var i ordstrid med dem. Og straks alt folket fikk se ham, ble de forferdet, og de løp til og hilste ham. Han spurte dem: Hva er det dere strides med dem om? En i folkemengden svarte ham: Mester, jeg har ført til deg sønnen min, som er besatt av en stum ånd. Når den tar tak i ham, sliter den i ham, han fråder og skjærer tenner og visner bort. Jeg sa til disiplene dine at de skulle drive den ut, men de var ikke i stand til det. 
     
    Han sa da til dem: Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham til meg! De førte gutten til ham, og da han så Jesus, begynte straks ånden å rive og slite i gutten så han falt til jorden, veltet seg og frådet. Og han spurte hans far: Hvor lang tid har det vært slik med ham? Han svarte: Fra barndommen av. Ofte har den kastet ham i ild og i vann for å gjøre ende på ham. Men om du kan gjøre noe, ha medynk med oss og hjelp oss. Jesus sa til ham: Om du kan tro, alt er mulig for den som tror.
     
    Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp min vantro! Da Jesus så at folket stimlet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og gå aldri mer inn i ham! Da skrek den høyt og slet hardt i ham og for ut av ham. Han lå som livløs, og mange sa: Han er død. Men Jesus grep ham ved hånden og reiste ham opp, og han sto opp. Da han var kommet inn i hus, spurte disiplene hans ham i enerom: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut? Han sa til dem: Dette slaget kan ikke bli drevet ut uten ved bønn og faste.(Markus 9:14-29)
     
    Forskjellen på den salvelse, makt og autoritet som Jesus opererte i, kontra den salvelse disiplene hadde, lå ikke i det at Jesus var Guds Sønn. Jesus gav avkall på sitt eget og tok en tjeners skikkelse da Han ble et menneske. Han opererte ikke i kraft av å være Guds Sønn. Den salvelse, kraft og autoritet som Jesus hadde, fikk Han fra et innvidd liv, i bønn og faste.

     

     

                                                                                                                                                   

    4. JESUS TILBRAGTE HELE NETTER I BØNN 

     

     

     

     

    "I disse dagene skjedde det at han gikk opp i fjellet for å be. Og han ble der hele natten i bønn til Gud. Da det ble dag, kalte han til seg disiplene sine, og av dem valgte han ut tolv, som han også kalte apostler: Simon, som han også ga navnet Peter, og hans bror Andreas, og Jakob og Johannes og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus’ sønn, og Simon, som ble kalt seloten, og Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, som ble forræder. Og han gikk ned sammen med dem og ble stående på en slette. Der var en stor flokk av disiplene hans og en stor folkemengde fra hele Judea, Jerusalem og kystlandet ved Tyrus og Sidon. De var kommet for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer. Også de som var plaget av urene ånder, ble helbredet. Og hele folkemengden prøvde å få røre ved ham, for det gikk en kraft ut fra ham og helbredet alle." (Lukas 6:12-19)
     


    Vi leser her at Jesus tilbragte hele natten i bønn da Han sto overfor utvelgelsen av tolv av sine disipler til å være Hans apostler.Jesus benyttet en hel natt i bønn innfor dette viktige valget. Han valgte etter stille samfunn med sin Far.

     

    Dette bønnesamfunnet hadde også ikledd Jesus en kraft som helbredet alle som rørte ved Ham eller kom i nærheten av Ham.

     

     

     

    5. JESUS TRAKK SEG AVSIDES FOR Å BE

     

     

     

     

    "Men ordet om ham kom bare enda mer ut, og mye folk kom for å høre og for å bli helbredet for sine sykdommer. Men han dro seg tilbake til øde steder og var der i bønn. En av dagene mens han lærte, satt det noen fariseere og skriftlærde der. De var kommet fra hver by i Galilea og Judea og Jerusalem. Og Herrens kraft var hos ham til å helbrede." (Lukas 5:15-17)

     


    Jesus helbredet mange og plutselig trakk han seg tilbake fra folkemengden for å være i bønn. Resultatet ble: ”og Herrens kraft var hos ham til å helbrede..” (vers17). Han var som et batteri som stadig gjennom bønn ble ladet. 

     

     

    "Og straks nødde han disiplene til å gå i båten og dra i forveien for ham over til den andre siden, mens han sendte folket fra seg. Da han hadde sendt folket fra seg, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Og da kvelden kom, var han der aleneMen båten var alt midt ute på sjøen, og den stampet hardt mot bølgene, for vinden var imot. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Da disiplene fikk se ham der han gikk på sjøen, ble de slått av skrekk og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel. Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke! Da svarte Peter ham og sa: Herre, er det deg, da byd meg å komme til deg på vannet! Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus. Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg! Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham, og han sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du? Og da de steg opp i båten, la stormen seg." (Matteus 14:22-32)

     


    Jesus satt på fjellet og ba for disiplene sine mens bølgene slo kraftig mot båten de var i. Da alt håp syntes å være ute, kom Jesus gående på sjøen. På Jesu ord gikk Peter mot ham på vannet, men begynte å synke da han tok blikket fra Jesus og så på det veldige uværet. Jesus rakte ut hånden og grep ham. 

     

    Leser vi litt grundigere, kan vi gripe tak i uttrykket "men i den fjerde nattevakt..." I eldre tider hadde jødene delt opp natten i tre vakter, men nå hadde de akseptert romernes vaktinndeling. De fire nattevaktene ble kalt:

    - kveld (kl 18:00 - 21:00)

    - midnatt (kl 21:00-24:00)

    - hanegal (kl 24:00 - 03:00)

    - morgen (kl 03:00 - 06:00)

     

    Vekten lå på avslutningstidspunktet for vakten. Dette forteller oss også at når Jesus kommer gående på sjøen i den fjerde nattevakt, så hadde Han tilbragt hele natten i bønn.

     

     


    6. BØNNEKAMPEN I GETSEMANEHAGEN 

     

     

     

     

    "Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be! Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og sorg og angst kom over ham. Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg. Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil. Han kommer tilbake til disiplene og finner dem sovende. Og han sier til Peter: Så var dere da ikke i stand til å våke én time med meg! Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. Så gikk han bort og ba for andre gang: Min Far! Kan ikke dette begeret gå meg forbi uten at jeg må drikke det, da skje din vilje! Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og han lot dem være, og gikk igjen bort og ba for tredje gang med de samme ordene. Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: Dere sover ennå og hviler dere? Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. Stå opp, la oss gå. Se, han er nær som forråder meg." (Matteus 26:36-46)

     

    Før Jesu død på korset, kjempet Han sin bønnekamp helt alene. Disiplene sovnet et stenkast fra Ham. Ingen kunne hjelpe ham i denne ensomme kampen. I hengitt bønn fikk han kraft til å fullføre lidelsens vei til Golgata. 

     

    Hans bønnekamp var med smerte, skrik og angst. Han ba slik at Han svettet blod!

    "Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden." (Lukas 22:44)

     

    "Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt. 8Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led." (Hebreerne 5:7-8)

     

     

     

    7. JESU YPPERSTEPRESTELIGE BØNN

     

     

     

    "Dette talte Jesus, og han løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn for at din Sønn kan herliggjøre deg, likesom du har gitt ham makt over alt kjød, for at han skal gi evig liv til alle dem som du har gitt ham. Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus. Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre. 
     
    Og nå, herliggjør du meg, Far, hos deg selv med den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble til! Jeg har åpenbart ditt navn for de menneskene du ga meg av verden. De var dine, og du ga dem til meg, og de har holdt fast på ditt ord. Nå vet de at alt det du har gitt meg, er fra deg. For de ordene som du ga meg, har jeg gitt dem. Og de har tatt imot dem og kjent i sannhet at jeg er utgått fra deg. Og de har trodd at du har utsendt meg. 
     
    Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine. Alt mitt er ditt, og ditt er mitt. Og jeg er herliggjort i dem. Og jeg er ikke lenger i verden, men disse er i verden, og jeg kommer til deg. Hellige Far! Bevar dem i ditt navn, som du har gitt meg, for at de kan være ett, likesom vi er ett. Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, som du har gitt meg. Jeg voktet dem, og ingen av dem gikk fortapt, uten fortapelsens sønn - for at Skriften skulle bli oppfylt. Men nå kommer jeg til deg. Og dette taler jeg i verden for at de skal ha min glede fullkommen i seg. Jeg har gitt dem ditt ord. Og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, likesom jeg ikke er av verden. 
     
    Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden. Hellige dem i sannheten! Ditt ord er sannhet. Likesom du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden. Og jeg helliger meg for dem, for at også de skal være helliget i sannhet. 
     

     

    Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg, at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg. Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett, jeg i dem og du i meg, for at de fullkomment skal være gjort til ett, for at verden kan kjenne at du har utsendt meg og elsket dem, likesom du har elsket meg. 
     
    Far, jeg vil at de som du har gitt meg, skal være hos meg der jeg er, for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. Rettferdige Far! Verden har ikke kjent deg, men jeg har kjent deg. Og disse har erkjent at du har utsendt meg. Og jeg har kunngjort ditt navn for dem, og skal fortsatt kunngjøre det, for at den kjærlighet som du elsket meg med, skal være i dem, og jeg i dem." (Johannes 17:1-26)

     


    Jesu bønn om enhet blant Guds barn rører oss. Det er en inderlig bønn, som tar utgangspunkt i det nære og varme forhold som er mellom Faderen og Sønnen.  Den enheten blant Guds folk som er ektefødt av Guds Ånd, er mye sterkere, mer synlig og virkningsfull enn den organiserte eller administrerte enheten som går ut på å vise verden med velorganiserte fellesmøter hvordan man står sammen.


    Jesus ber ved å tiltale Gud med ordene Fader i vers 1, 5, 21 og 24 - Hellige Fader i vers 11 og Rettferdige Fader i vers 25.


    Jesus ber fortsatt for oss. Men nå som Yppersteprest ved Guds høyre hånd i himmelen.

     

    "Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er blitt reist opp, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss." (Romerne 8:34)

     

    "Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever for å gå i forbønn for dem." (Hebreerne 7:25)

     

     



  • Jesu forkynnelse i jødisk tradisjon

     

    Jesus er uløselig knyttet til Torah og de religiøse rabbinere i sin tid. Det er utopisk å tro at Jesus skapte en ny religiøs bevegelse. Jesus forkynte jødisk tro, men han skilte seg fra sine samtidige lærere med å identifisere seg selv med Gudommen. Forkynnelsen i evangeliene står ikke i motsetning til rabbinerne og deres retninger, men den faller sammen med deres forståelse og tradisjon.

    Jesus-forskere innser i større grad nå enn tidligere at Jesu forkynnelse står i rabbinsk tradisjon. Utfra ulike skrifter som er blitt brukt av rabbinere under 2. tempel perioden kan man se sammenfallende bønner og liturgiske tekster,som bekrefter de nære forbindelser mellom Jesus og rabbinsk jødedom. Det finnes en Kaddish (helliggjørelses) bønn som opprinnelig ble skrevet på arameisk. Denne har trolig inspirert Jesu nytestamentlige «Fader Vår» som vi finner i Matteus.

    Når en sammenligner disse to bønnene er det også interessant å se at denne også bekrefter den tendens man ser ut fra forskjellen mellom tekster fra Makabeertiden og Jesu forkynnelse. Tekstene fra den arameiske bønnen innlemmer frasen «Og Israel» hele fire ganger. Om man tenker på de forventninger som jødene hadde, og forsatt har, når det gjelder Messiasforventninger, søker de den kongelige og nasjonale frelseren som har potensiale til å forløse hele Israel.

    Jesu forkynnelse "tar likevel jøde folket litt på senga" med å tale så mye om deres personlige gudsforhold. Jesus peker mindre på en nasjons forløsning enn sine medrabbinere. Hans lære peker heller klarere på at folket må forholde seg til Guddommen enda tettere og nærmere enn før. Det som var ett nasjonalt anliggende, som f.eks Yom Kippur (den store forsoningsdagen) er, ønsker Jesus til motsetning å gjøre til ett personlig anliggende.

    Hans forkynnelse peker fremover på det ultimate og endelige oppgjør og forsoning Han skal utføre på vegne av Faderen. Men i den tiden Jesus opptrer, er samfunnet preget av at Israel som nasjon skal forløses med en intervensjon fra himmelen. Israel forgriper seg på denne handlingen, men Jesu kall er først å sone for synden og gjøre himmelen tilgjengelig for alle mennesker, så skal Messias forløse Israel.

    Må hans store navn opphøyes og helliges
    i hele verden som han skapte etter sin vilje.
    Må han opprette ett kongevelde i deres dager
    for dere og for Israel, snart, i dager som kommer!
    Og man svarer Amen
    Må hans store navn velsignes og prises evig og alltid!
    Må hans hellige navn prises, æres, og opphøyes,
    løftes opp og æres, tilbes og lovsynges.
    Må Må han prises utover all lovprisning, sang,
    pris og trøst som kan sies i verden!
    Og man svarer Amen!
    La himmelen sende fred og liv over oss og hele Israel!
    Og man svarer Amen!
    La ham som skaper fred i det høye,
    skape fred over oss og hele I Israel!
    Og man svarer Amen!

    Fader vår,
    du som er i himmelen!
    Helliget vorde ditt navn
    komme ditt rike; skje din vilje,
    som i himmelen, så og på jorden
    gi oss idag vårt daglige brød
    og forlat oss vår skyld,
    som vi og forlater våre skyldnere;
    og led oss ikke inn i fristelse
    men fri oss fra det onde. For riket er ditt,
    og makten og æren i evighet.
    Amen.

    Det er ingen grunn til å forstå det slik at Jesus kunne ha gjort en tjeneste uten en samhørighet til de jødiske åpenbaringene i GT. I boken ”In the shadow of the Temple” av Oskar Skarsaune, siterer han den svenske rabbiner Marcus Ehrenpreis:

    En forskjell mellom jødiske rabbinere og Jesus åpenbares umiddelbart fra begynnelsen som separerer fariseerne og Jesus. Jesus taler i kraft av sitt navn (personlig pronomen ”I”-jeg på engelsk). Judaismen på den andre side kjenner kun til en tidligere ”I”. Det er den evige ”I” (Anochi på hebraisk) som gav oss budene på Sinai. Ingen andre super ”jeg” har vært før Gud. Hillel og hans etterfølgere fulgte Moses sin linje. Jesus bryter nå denne tradisjonen mener Ehrenpreis. Jesus starter sine lære med ”Jeg sier dere..” Mens alle profeter før begynte sine taler med ”så sier Herren”.

    Fariseernes hardeste kritikk fikk Jesus nettopp på grunn av sin holdning av å sette seg i Guds sted og utrope frelse og helbredelse i sin kraft. Enhver gudfryktig jøde ville vært livredd en slik tilnærming. Det var jo blasfemi på sitt verste. Jøder i Jesu samtid fryktet ikke hans forkynnelse, men det at Han ikke motsatte seg at mennesker omtalte han som Gud. Ingen uten Gud gjennom Yom Kippur, dagen for forsoning og offer i Templet kunne utrope syndsforlatelse.

    Mattus forteller i 9:2-6 "Se, da førte de til Ham en lam mann som lå på en seng. Da Jesus så deres tro, sa Han til den lamme: “Barn, vær frimodig! Dine synder er deg tilgitt.” Og se noen av de skriftlærde sa seg i mellom: “Denne Mannen spotter Gud!” Men Jesus kjente tankene deres og sa: “Hvorfor tenker dere ondt i deres hjerte? For hva er lettest å si: Dine synder er deg tilgitt, eller å si: Stå opp og gå? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har myndighet på jorden til å tilgi synder” – så sier Han til den lamme: “Stå opp, ta sengen din og gå til ditt hus!”

    Rabbinerne hadde flere innvendinger mot Jesu sammenheng med Faderen. Axel Torm skriver i boken ”Er det du Kristus”:

    "Gud kunne ifølge rabbinerne ikke ha en sønn og at Messias ikke kunne kalles en Guds Sønn. I en Talmud traktat om Daniel sier Nebukadnesar at han i en drøm har sett en gudesønn. Men i det samme steg engelen ned og slo den onde på munnen. Du må endre dine ord! Gud har ikke sendt sin sønn, men sin engel!"

    Likevel er de fleste diskusjoner mellom Jesus og fariseerne knyttet til hvordan loven skulle tolkes og leves ut.

    Matt 12:9-13 "Da Han hadde dratt derfra, gikk Han inn i synagogen deres. Og se, det var et menneske som hadde en vissen hånd. Og de spurte Ham og sa: “Er det tillatt å helbrede på sabbaten?” De spurte for å få noe å anklage Ham for. Da sa Han til dem: “Hvem blant dere er det som har en sau, som ikke tar tak i den og løfter den opp hvis den faller i en grøft på sabbaten? Hvor mye mer verd er da ikke et menneske enn en sau? Derfor er det tillatt å gjøre godt på sabbaten.” Så sa Han til dette mennesket: “Rekk ut hånden din!” Og han rakte den ut, og den ble god igjen og like frisk som den andre."

    Her setter Jesus en liten lov opp mot ett større bud. Dette var en vanlig måte for alle fariseere når de skulle avgjøre påvirkningen et bud skulle ha på mennesket. Hillel utarbeidet 8 forskjellige regler for hvordan Torah skulle forstås. «Kal Va Chomer» var en av disse regler fra Hillels hus. Det betyr lett og tung, noe som innebar at en konklusjon fra en mindre sak skulle bøye seg for en større og mer betydningsfull sak. I dette tilfellet ville det bety at helbredelsen betydde mer enn budet om ikke å arbeide på sabbaten. Noe av denne fortolkningen benyttes også av det offisielle Israel når f.eks nasjonen trues av ytre fiender og landet må mobiliseres på tross av at det er sabbat. Matteus 23:23 viser at Jesus tolket flere skriftsteder i lyset av «Kal Va Chomer».

    "Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gir tiende av mynte og anis og karve, men lar ugjort det som veier tyngre i loven: rettferd, barmhjertighet og troskap. Dette burde gjøres, og det andre ikke forsømmes."

    Jesus refset sin samtids skriftlærde, som ikke tok høyde for at noen skrifter veide tyngre og hadde større betydning i hvordan menneskene skulle dømme i forskjellige saker. Rett, barmhjertighet og trofasthet var begreper som hadde mye mer å si enn å holde alle budene om renhet, tiende og andre religiøse skikker. Jesus satte hjertet i sentrum for dommen. Ofte kunne fariseerne heller være interessert i å vedlikeholde forholdet mellom de statlige forordninger. Og dermed pleie sitt forhold til de profane og religiøse myndigheter mer enn å forstå menneskenes hjerter.

  • Jesu Oppstandelse

     

     

     

     

    1. OPPSTANDELSEN ER ET FAKTUM!

     

    “Men på den første dagen i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennå var mørkt. Hun så da at steinen var tatt bort fra graven. Hun løp av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham. Peter og den andre disippelen gikk da av sted og kom til graven. De to løp sammen, men den andre disippelen løp i forveien, fortere enn Peter, og kom først til graven. Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn. Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn i graven. Han så linklærne som lå der, og at svetteduken, som hadde vært på hodet hans, ikke lå sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for seg selv. Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven. Og han så og trodde. For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.

    Disiplene gikk så hjem til seg selv igjen. Men Maria sto utenfor ved graven og gråt. Som hun nå gråt, bøyde hun seg og så inn i graven. Da får hun se to engler i skinnende hvite klær, som sitter der hvor Jesu legeme hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. De sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham! Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der. Men hun visste ikke at det var Jesus. Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var hagevokteren, og sa til ham: Herre, dersom du har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham! Jesus sier til henne: Maria! Da vender hun seg og sier til ham på hebraisk: Rabbuni! Det betyr Mester. Jesus sier til henne: Rør ikke ved meg! For ennå er jeg ikke fart opp til Faderen! Men gå til brødrene mine og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, min Gud og deres Gud. Maria Magdalena kommer og forteller disiplene: Jeg har sett Herren! Og hun fortalte dette som han hadde sagt til henne.”(Johannes 20:1-18)

     

    Jesu oppstandelse fra de døde er en det viktigste og mest sentrale elementet i den kristne tro. Alt står og faller med dette budskapet. Og Guds Ord slår tydelig fast følgende: Er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og vår tro er også tom! Da står kun vi kun igjen som falske vitner! Dette vil igjen framstille oss som løgnere og bedragere.

     

    “Men er Kristus ikke reist opp, da er vår forkynnelse ingenting, og den troen dere har, er intet. Da blir vi stående som falske vitner om Gud. For vi har vitnet mot Gud at han har reist Kristus opp, noe han altså ikke har gjort, dersom det er så at de døde ikke reises opp. For dersom de døde ikke reises opp, da er heller ikke Kristus reist opp. Men er ikke Kristus reist opp, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder. Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus. Har vi bare i dette livet satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.”(1 Korinter 15:14-19)

     

    Det finnes nok mange ting som kristne kan være uenige om, men dette er ikke ett av de emnene. Å fornekte Jesus oppstandelse er nemlig det samme som å benekte selve hjertet i selve Kristendommen.

     

    Som kristne er vi veldig opptatt av Jesu lidelseshistorie, fra Han ble grepet i Getsemanehagen og til Han ropte “Det er fullbragt” og deretter oppgav sin ånd med et høyt rop. Dette er selvsagt viktig, og vi kan aldri få grunnet nok på det som skjedde på Golgata, der Jesus betalte for vår frelse med sitt eget liv.

    Men samtidig må vi være klar over at det stoppet ikke der! For dersom det hadde stoppet med at Jesus ble korsfestet, led og døde der på Golgatahøyden – ja, da hadde vi faktisk fortsatt vært i våre synder!

     

     

     

    2. JESUS OPPSTO FYSISK I DET SAMME LEGEME

     

     

     

    Men problemet med oppstandelsen ligger ikke så mye i dette å bli enige om at det var en oppstandelse. Det som det ofte strides om, er hvordan den var. Sektene angriper Jesu Kristi oppstandelse og tolker det på forskjellige måter og derigjennom fornekter de Hans fysiske oppstandelse.

     

    Men vi trenger å stille det essensiele spørsmålet om Jesus oppsto i den samme kroppen som Han døde i, eller om Han oppsto i en “åndelig kropp” uten kjøtt og blod. Svaret på dette spørsmålet er vitalt. Det skiller den sanne kristne lære fra falske doktriner.

     

    Men Guds Ord slår fast at Jesus sto opp fra de døde i den samme fysiske kroppen som Han døde i! Dette oppstandne legemet var en herliggjort fysisk kropp.

     

    Dette står i motsigelse til f.eks Jehovas Vitners utsagn om at Jesus ikke sto opp fysisk men i en åndelig kropp. Disse benekter ikke de klare bibelske utsagnene om at Kristus sto opp igjen, men de forandrer meningen med oppstandelsen slik at den i virkeligheten ikke fant sted.

     

     

    Spørsmålet blir derfor: Sto Jesus opp fra de døde i den samme fysiske kroppen han døde i?Svaret er: JA!

     

    Når vi ser på hva evangeliene forteller oss om Jesus etter Hans oppstandelse, vil vi oppdage flere viktige ting:

     

     

    a) Etter oppstandelsen var Jesus i stand til å spise vanlig mat.

     

    “De ga ham da et stykke stekt fisk og noe av en honningkake. Og han tok det og spiste det mens de så på.”(Lukas 24:42-43).

     

     

    b) Han viste disiplene sine hender og føtter, med merkene etter naglene.

     

    “Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv! Rør ved meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har. Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.”(Lukas 24:39-40)

     

    Her sier Jesus rett ut at det er ikke en åndelig kropp, men en fysisk kropp med kjøtt og ben.

     

    “Åtte dager deretter var disiplene hans igjen inne, og Tomas var med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere! Deretter sier han til Tomas: Rekk fingeren din hit, og se hendene mine. Og rekk hånden din hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troende!”(Johannes 20:26-27)

     

     

    c) Vi leser også at disiplene omfavnet føttene Hans og tilbad Ham.

     

    “Og se, Jesus kom i møte med dem, og sa: Vær hilset! De gikk da fram og omfavnet føttene hans og tilba ham.”(Matteus 28:9)

     

    Om det ikke var Jesu fysiske kropp som hadde stått opp, kunne ikke hendene og føttene Hans ha merker etter naglene som ble brukt ved korsfestelsen.

     

    ”Om kvelden samme dagen, den første dag i uken, mens disiplene holdt seg bak låste dører av frykt for jødene, kom Jesus og stod midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere! Etter å ha sagt dette, viste han dem hendene og siden. Og disiplene ble glade, da de så Herren.”(Johannes 20:19-20)

     

    I disse avsnittene ser vi at Jesus gir disiplene klare beviser for at Han virkelig hadde et  legeme (kropp) etter oppstandelsen, og at dette legemet var det samme som det som hadde blitt korsfestet. Beviset lå i Hans hender, Hans føtter og i Hans side, som fortsatt bar merker etter nagler og spyd.

     

    Samtidig ser vi også at Jesu kropp (legeme) var forandret. Den var ikke lenger underlagt den dødelige kroppens begrensninger. Den var ikke lenger forgjengelig, men herliggjort og uforgjengelig! Jesus kunne komme og gå som Han ville. Han kunne gå rett gjennom veggen og plutselig komme inn i et lukket rom! Han kunne også forflytte seg over enorme avstander i løpet av et øyeblikk.

     

    Bibelen slår altså klart fast at Jesus ble oppreist i den samme kroppen som Han døde i, med de samme hullene i hendene og føttene. Vi leser at Jesus erklærte at Han hadde kjøtt og ben. Har en ”åndekropp” kjøtt og ben? Absolutt ikke!

     

    Jeg har hørt at det sies at Jesus fysiske kropp døde, mens Hans åndelige kropp oppsto. Men dersom det er riktig, består da en åndelig kropp av kjøtt og ben slik som den fysiske kroppen?

     

    Og om Jesu kropp ikke oppsto, hva hendte da med kroppen hans? Ble den oppløst? Ble den flyttet til et annet sted? Det finnes ingen annen bibelsk fortelling om hva som hendte med Jesu kropp enn at den oppsto fra de døde. Dermed kan vi konkludere: Kroppen hans oppsto fra de døde!

     

    La oss se på et annet interessant versavsnitt:

     

    “Jesus svarte og sa til dem: Bryt dette templet ned, så skal jeg gjenreise det på tre dager. Jødene sa da til ham: I førtiseks år har det vært bygd på dette templet, og du vil reise det opp på tre dager? Men han talte om sitt legemes tempel. Da han var reist opp fra de døde, mintes disiplene hans at han hadde sagt dette. Og de trodde Skriften og det ordet Jesus hadde sagt.”(Johannes 2:19-22)

     

    Uttrykket ”jeg skal reise det opp” kommer fra det greske ordet egeiro. ”Egeiro” er futurum (framtidsform). Ordet er videre aktiv, indikativ, første person entall. Aktiv brukes på gresk for å indikere hvem det er som utfører handlingen. I dette tilfellet, siden det er første person entall (”Jeg”) sier Jesus at det er Han selv som skal utføre handlingen ” reise opp” (oppstandelsen). Dette er nøyaktig hva den greske teksten sier.

     

    Vi kan klart se hvordan Jesus profeterer hvordan Han vil oppreise kroppens tempel. Derfor burde dette være et avgjørende bevis på at Jesus sto opp fra de døde i den samme kroppen som Han døde i. Det framgår klart fra denne teksten at Jesus forutsa at han ville oppreise kroppen sin – og det gjorde Han.

     

    “Men en kunne si: Hvordan blir de døde reist opp? Hva slags legeme trer de fram med? Du dåre! Det du sår, får ikke liv uten at det dør. Og det du sår, er ikke det legemet som skal bli, men et nakent korn - om det nå er av hvete eller av et annet slag. Men Gud gir det et legeme slik han vil, hvert frøslag får sitt eget legeme. Ikke alt kjøtt er av samme slag. Ett slag er i mennesker, et annet i fe, et annet i fugl og et annet i fisk. Og det finnes himmelske legemer og jordiske legemer. De himmelske legemene har én glans, de jordiske en annen. Én glans har solen, en annen månen, og en annen stjernene - stjerne skiller seg fra stjerne i glans. Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det reises opp i uforgjengelighet. Det blir sådd i vanære, det reises opp i herlighet. Det blir sådd i svakhet, det reises opp i kraft. Det blir sådd et naturlig legeme, det reises opp et åndelig legeme. Så sant det finnes et naturlig legeme, finnes det også et åndelig legeme.”(1 Korinter 15:35-44)

     

    Vers 44 blir brukt i et forsøk på å slå fast tanken om at Jesus ikke oppsto fysisk men bare åndelig. Men vi har allerede slått fast i argumentasjonen ovenfor at Jesus sto opp i den samme kroppen som Han døde i, med de samme hullene i hender og føtter. Vi så at Jesus selv sa at han hadde kjøtt og ben.

     

    Men Paulus sier ikke at det er to adskilte kropper for hvert menneske, en fysisk og en åndelig, og etter den fysiske kroppen dør, er det den åndelige kroppen som overtar. Tvert imot når han refererer til den samme kroppen sier han: ”Det blir sådd et naturlig legeme, det står opp et åndelig legeme.”Ordet ”Det” refererer til det samme legemet i begge setningene og ikke til forskjellige. Det samme legemet oppstår igjen, men nå som et herliggjort legeme. Med andre ord: den åndelige kroppen er den samme kroppen som man hadde tidligere, men nå forandret til en åndelig.

     

     

     

    3. DE DØDE I KRISTUS SKAL OPPSTÅ SOM HAM

     

     

     

    “Se, jeg sier dere et mysterium: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, brått, i et øyeblikk, ved den siste basunen. For basunen skal lyde, og de døde skal bli reist opp uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet. Men når dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, da blir det ordet oppfylt som står skrevet: Døden er oppslukt til seier. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?” (1 Korinter 15:51-55)

     

    ”Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.” (1 Korinter 15:20)

     

    Det er en uunngåelig konsekvens av Jesu oppstandelse at dem som tror på Jesus også vil oppstå. For "dersom de døde ikke reises opp, da er heller ikke Kristus reist opp" (vers 16). På samme måte er Kristus blitt "førstegrøden av dem som er sovnet inn" (vers 20). Førstegrøden var den første av sesongens avlinger og vitnet om at det kommer mer av samme slaget.

    Bildet med "førstegrøden" bruker Paulus også i Romerbrevet, hvor han taler om at de troende har mottatt "Åndens førstegrøde" og lengter etter fullendelsen.

    "Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden som førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning." (Romerne 8:23)

    Dette indikerer at de som tror på Kristus mottar et "første avdrag", og hinter om en større og endelig "utbetaling". At Kristus er "førstegrøden av dem som er sovnet inn, er for Paulus en slik sikkerhet, en garanti for at resten av innhøstningen også vil skje. Så sikker var han i sin sak at han i slutten av dette kapittel roper ut: "Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?

    Derfor er det selve oppstandelsen som er Jesu triumf og vår seier! Så om Skjærtorsdag og Langfredag er viktige dager, så er Påskemorgen den helt essensielle i den kristne tro! Riktignok hadde det aldri blitt noen oppstandelse dersom ikke Jesus hadde gått lydighetens vei fra Getsemanehagen til Hans korsdød på Golgata. Men poenget er oppstandelsens triumf. Den må vi alltid ha for våre øyne!Av dette kan vi slutte at det åndelige legemet egentlig er et
    fysisk legeme, de samme kroppene som vi har i dag bare nå herliggjort. Hvis ikke er det ingen oppstandelse.

     

    Jesus lovte sine disipler at også deres kropper/legemer skulle oppstå på samme måte som Hans. Han gav løfter om en legemlig oppstandelse.

     

    “Men dere skal bli angitt også av foreldre og brødre, av slekt og venner, og de skal sende noen av dere i døden. Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men ikke et hår på hodet deres skal gå tapt.”(Lukas 21:16-18)

     

    Her sier Jesus at Hans disipler og etterfølgere skal bli hatet, forfulgt og drept. Men likevel skal ikke et hår på deres hode gå tapt. Hvordan?

     

    Vi vet jo at kroppen brytes ned etter man dør. Vi vet også at mange kristne, både Hans disipler og gjennom historien, led en voldsom død. De ble torturert og brent. Kroppen ble fullstendig maltraktert. Hvordan kunne da Jesus si at ikke et hår skulle gå tapt? Det er innlysende at dette er et profetisk løfte om våre oppstandelseslegemer.

     

    I oppstandelsen fra de døde vil også våre legemer bli herliggjorte, men samtidig vil det være de samme legemer som led død og forråtnelse. Vi vil kjenne igjen hverandre når vi kommer over i herligheten.

     

    “Men vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dem som er sovnet inn, for at dere ikke skal sørge som de andre, de som ikke har håp. For så sant vi tror at Jesus døde og sto opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, sammen med ham. For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ordene.”(1 Tessaloniker 4:13-18)

  • Verdens Lys

     

     

     

     

     

     

     

    INNLEDNING

     

     

     

    ”Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger Meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.” (Johannes 8:12) 

    ”Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell kan ikke skjules. Heller ikke tenner noen et lys og setter det under en skjeppe, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset. Slik skal dere la deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør og prise deres far i himmelen.” 
    (Matteus 5:14-16) 

    Her leser vi først at Jesus proklamerer ut at Han er verdens lys. Han kom for å bringe lys i en verden som lå i mørke fordi menneskene hadde vendt seg bort fra Gud. Den som følger Jesus og tar imot Hans frelses gave, vil ikke lenger vandre i mørke, men ha livets lys – som jo er Jesus selv. I starten av Johannes evangeliet kalles Han også for ”det sanne lys”. 

    Denne proklamasjonen av Jesus som verdens lys, henger sammen med selve skapelsesberetningen, hvor Gud sa: ”Bli lys!” Likesom lyset er det første som Gud skapte og betingelsen for alt fysisk liv i verden, så er også Jesus selve forutsetningen for det fullkomne og evige liv. Dette er selve kjernen i evangeliet. 

    Men Jesus går mye lenger enn dette når Han snur seg og peker på oss – og sier: Dere er verdens lys! Hva mener Han egentlig? Det er jo helt tydelig at dette gir oss et sterkt kall, og samtidig også et stort ansvar. 

    At Jesus sammenligner oss med lyset forteller oss at vi er satt i en helt spesiell posisjon. Vi er kalt til å lyse opp tilværelsen rundt oss. Vi skal la vårt lys skinne for alle mennesker. 

    Du og jeg har altså innlagt noe kraftig på innsiden, et lys som er i stand til å påvirke enhver situasjon og omstendighet som vi møter. Dette lyset har mange sterke egenskaper, og vi skal se litt nærmere på dette… 

                 

     

      

    1.      SOLEN OG MÅNEN

     


    La oss ta solen som eksempel. Solen produserer nok lys til å lyse opp store deler av vårt solsystem. Den har et utrolig sterkt og kraftig lys og utvikler en masse energi. Solen er grunnlaget for alt liv på planten. Vi kan godt sammenligne solen med Jesus. Jesus er selvlysende. 

    Månen derimot, er ikke selvlysende. Den får sitt lys fra solen. Slik er det også med oss. Vi får vårt lys fra Jesus. Han er det sanne lys, som lyser opp verden gjennom oss, slik at også vi blir verdens lys. Vi er akkurat som månen, som reflekterer lyset fra solen. Vårt kall som kristne er altså å reflektere Jesus i hverdagen! 

    ”Slik skal dere la deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør og prise deres far i himmelen.” 
    (Matteus 5:16) 

      



    2.      ER DU EN FULLMÅNE, EN HALVMÅNE ELLER EN LYSSTRIPE? 

         

                       


    Jeg sto en kveld og så på månen som lyste så klart. Det var fullmåne og himmelen var veldig klar og fin. En kunne også se en masse stjerner. Men jeg ble så fascinert av denne månen, som lyste så klart at den strålte. På grunn av dette sterke lyset kunne man se veldig klart, og hele landskapet var opplyst. 

    Slik har Gud kalt oss til å være også. Vi er kalt til å være fullmåner, hvor Jesus får stråle fram fra våre liv. En full måne reflekterer lyset med hele seg. Slik skal også vi la hele vårt liv være overgitt til Gud og Hans plan med oss. Vi må la Ham få alt, ikke bare en del av oss. 

    Jeg husker mange ganger jeg har sett månen skinne som en halvmåne, eller noen ganger kun som en liten stripe. Også dette lyser opp, men på langt nær så kraftig som fullmånen gjør. 

    Noen ganger er også vi slik, som en halvmåne eller i verste fall som en liten stripe. Det er bare deler av våre liv som er helt overgitt til Herren og Hans plan og vilje. Det kan være ting i våre liv som kommer i veien og skygger for Gud eller stenger ham ute. 

    Et eksempel på dette kan være at vi blir så opptatt av oss selv og vårt eget at vi glemmer å inkludere Gud. Da får Han ikke slippe til i våre liv og våre lys blir svakere og begrenset. 

                             



    3.      VANDRE I LYSET, UNNGÅ SOLFORMØRKELSE 

      



    Et fenomen som ofte har fascinert meg, er solformørkelse. Dette er et fenomen som oppstår når månen passerer mellom solen og jorden, slik at solen dekkes helt eller delvis. Total solformørkelse (eclipse) regnes som et av de mest spektakulære naturfenomener. 

    La oss se litt nærmere på dette. Leksikon forteller at det finnes 4 ulike typer solformørkelser: 

    • Total formørkelse forekommer når solen er totalt dekket av månen. Det intense lyset av solskiven erstattes av den mørke usynlige måneskiven.

    Hva er dette et bilde på? Det intense lyset er jo Jesus! Men dette lyset erstatte av ”den mørke usynlige måneskiven. Dette er jo oss! Vi blir både mørke og usynlige uten lyset fra Jesus – verdens lys! 

    Men hva er det som kan komme inn i våre liv og skape en så total formørkelse at lyset (Jesus) blir fullstendig overskygget? Jo, svaret er SYND! Dersom vi har uoppgjort synd i våre liv, så kan ikke Jesus stråle igjennom oss! Og det hjelper ikke å si at ”det var bare en liten synd. Synd er som en fortærende surdeig. Paulus sier det slik: 

    ”Det passer dårlig at dere roser dere! Vet dere ikke at en liten surdeig (synd) syrer hele deigen (ditt liv).” 
    (1 Korinter 5:6) 

    Apostelen Johannes er inne på akkurat samme tema: 

    ”Dersom vi sier at vi har samfunn med Ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, likesom Han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, Hans Sønns blod renser oss fra all synd.” (1 Johannes 1:6-7) 

    Det er viktig å gjøre opp synd. Hvis ikke blir vi sittende fast i mørket, og det blir ”total solformørkelse”.  Vi må vandre i lyset, være ydmyke og bekjenne være synder. 

    ”Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.”  
    (1 Johannes 1:9) 

    • Ringformet formørkelse forekommer når solen og månen er eksakt på linje sett fra jorden, men månen er for langt vekk fra jorden til å dekke hele solskiven. Solen vil da sees som en svært lyssterk ring rundt månen.

    Her er det litt bedre tilstand enn ved total solformørkelse. Likevel er månen (egoet) fortsatt så stort at den dekker for nesten hele solen (Jesus). 

    Det er viktig å være bevisst på at det er Jesus som skal lyse, ikke du! Du har jo ikke noe lys i deg selv! Vær ikke opptatt av å hevde deg selv eller å vise deg fram. Tro heller ikke at du klarer alt selv, og ikke er i behov av Guds hjelp. 

    ”For ingen mann er sterk i egen kraft.” (1 Samuel 2:9) 

    Tirsdag 4. Januar 2011 var det en solformørkelse som gjorde at månen dekket om lag 85% av solen. Hvordan kan det gå an at den lille månen kan dekke så mye solen, som jo er så enormt mye større? Svaret har med avstandsforholdet mellom solen og månen. Dersom vi står og ser på en måne som er veldig nær oss, samtidig som solen er veldig, veldig langt unna, så vil månen fortone seg såpass stor at den i slike tilfeller kan dekke over deler av solen – og i verste fall hele solen. Hadde månen vært lengre unna jorden og enda nærmere solen, hadde ikke dette vært mulig. 

    Dette bringer oss til enda en viktig åndelig sannhet. Jo nærmere solen månen befinner seg, jo mindre vil månen synes, og desto større vil solen synes – selv om vi betrakter den i rett linje bak månen. 

    Når vi så tenker at Jesus er Solen og vi er månen, vil det si at jo nærmere Jesus vi lever med våre liv, jo større og mer vil Han synes og desto mindre vil vi selv synes! 

    La oss ha den samme ydmyke tjenerholdningen som døperen Johannes hadde. Han var ikke opptatt av å bli vist ære – man gav all ære og hyllest til Jesus. 

    ”Den som har bruden, Han er brudgommen. Men brudgommens venn, som står og hører på Ham, er full av glede over å høre brudgommens røst. Denne min glede er nå blitt fullkommen. Han skal vokse, jeg skal avta.” 
    (Johannes 3:30) 

    La Jesus vokse i ditt liv og i dine omgivelser, ikke la ditt eget ego vokse i stedet! 

    Et godt eksempel på at egoet kommer og skygger for Jesus, er på det økonomiske plan. Mange mennesker som ”lykkes” her i livet, glemmer å bringe Gud ære for at det går bra for dem. 

    ”Si da ikke ved deg selv: Det er min kraft og min sterke hånd som har vunnet meg denne rikdom. Men kom Herren din Gud i hu! For det er Han som gir deg kraft til å vinne deg rikdom, fordi Han vil holde sin pakt, som Han med ed har inngått med dine fedre, som en kan se den dag i dag.” 
    (5 Mosebok 5:17-18) 

    • Hybrid formørkelse er en mellomting mellom en total og en ringformet formørkelse. På enkelte steder vil den være total, mens på andre steder vil den være ringformet.

    Dette taler om en person som har overlatt deler av ”huset” (ditt liv) til Jesus, men fortsatt vil ha sine egne ”private rom” helt for seg selv. Noen områder i livet får ikke Guds oppmerksomhet i det hele tatt, mens på andre områder inkluderer man Gud til en viss grad. 

    • Delvis formørkelse forekommer når solen og månen ikke er helt presis på linje. Månen vil da bare delvis skygge for solen.

    Dette taler om et liv som ønsker å være Gud til behag, men det er ”forstyrrelser på linjen”, slik at kommunikasjonen med Gud blir for dårlig. Solen og månen er ikke helt presis på linje, altså: man er uenig med Gud. Det er aldri lurt å være uenig med Gud. Det lønner seg å alltid gi Gud rett, selv på områder der man selv har en helt annen mening. Gud vet best! 

    Vi har sett på fire ulike typer av solformørkelse. Uansett er solformørkelse farlig. Vi må ikke la oss selv, vårt ego eller våre synder komme i veien for Gud og Hans plan med oss. 

      



    4.      LYSET OVERVINNER MØRKET! 
      

     

     


    Se på verden i dag. På alle områder skjer ting fort. Og svært mye av det som skjer er negativt. Djevelen arbeider på spreng med å utbre sine planer og prosjekter over hele verden på kortest mulig tid. Han vet at tiden er kort, og at Jesus snart kommer igjen. Derfor er det om å gjøre å spre mest mulig ondskap og hat så lenge han har sjansen. Mørket er altså i full mobilisering og akselerasjon. 

    Men lysets hastighet er større! Lyset beveger seg med cirka 313 000 kilometer per sekund! 

    Mørket kan aldri stå seg imot lyset. Over alt vinner lyset! Kommer du inn i et mørkt hus, er det bare å slå på lysbryteren, så må mørket fly av sted. 

      


    5.      KOBLE TIL STRØMMEN! 

      


    En lyspære produserer også lys, men på ingen måte så kraftig som Solen. Likevel er også lyspæren en lysprodusent, som skaper lys til å lyse opp der det ellers ville vært mørkt. 

    Her er vi inne på noe veldig viktig. Vi er som slike lyspærer. Vi lyser heller ikke av oss selv, men er avhengig av det lys som Jesus produserer gjennom oss. Akkurat på samme måte som en lyspære må være satt inn riktig, og koblet til strømmen (elektrisiteten) som gjør at lyspæren får energi og lyser. 

    I Guds Rike trenger vi i hvert fall ikke være redd for om det er noen strømtilførsel. Kraften og livet er lagt inn, og det kan aldri forsvinne. Den eneste som kan ”skru av strømmen” og gjøre det helt mørkt – det er du selv. Sørg derfor for at du alltid er koblet til strømmen 

    Men hva skjer om lyspæren ikke er skrudd inn riktig? Du vil kanskje få lys i den et øyeblikk. Men så vil lyset forsvinne igjen, eller pæren kan bli ødelagt. 

    På samme måte må også vårt liv være ”skrudd inn riktig” i forhold til Guds vilje med oss. Vi må la Gud få lov til å forme oss slik som Han vil. DA vil ”lyspærene” (= vi) være riktig skrudd inn og de vil lyse ordentlig. 

    Vi har jo fått et nytt liv innlagt, som produserer LYS. Hvilket lys er det jeg snakker om? Hva står dette lyset for? 

    Lyset står for kjærlighet, glede, fred, hellighet og frukter av at Jesus bor i oss. Lysets frukt er det samme som åndens frukt. 

    ”Men åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet.” 
    (Galaterne 5:19) 

    ”Dere selv var jo engang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn! For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet.” 
    (Efeserne 5:8-9)