GLEDEN I HERREN ER VÅR STYRKE
Glede er en veldig viktig del av det kristne livet. Når Paulus lister opp de 9 ingrediensene i åndens frukt i Galaterne 5, så kommer gleden som en av de første.
«Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet ydmykhet, avholdenhet. Mot slike er loven ikke.» (Galaterne 5:22-23)
Guds Ord har mye å si oss om glede. Det er ikke bare en viktig del av Åndens frukt, men glede i Herren er vår styrke!
«Og stattholderen Nehemja og presten Esra, den skriftlærde, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: Denne dagen er helliget Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord. Så sa han til dem: Gå nå og et fete retter og drikk søte drikker og send gaver av det til dem som ingen har laget noe til for. For dagen er helliget vår Herre. Og sørg ikke, for glede i Herren er deres styrke!» (Nehemja 8:9-10)
PAULUS OG SILAS I FILIPPI
«Derfra dro vi til Filippi, som er den første byen i den delen av Makedonia og en romersk koloni. Der i byen ble vi da noen dager. På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten, ned til en elv, hvor de pleide å holde bønn. Vi satte oss der, og talte til kvinnene som var kommet sammen. En av dem var en kvinne ved navn Lydia, en purpurkremmerske fra Tyatira, som dyrket Gud etter jødenes tro. Hun hørte på, og Herren åpnet hennes hjerte, så hun ga akt på det som ble talt av Paulus. Da hun og de som tilhørte hennes hus, var blitt døpt, ba hun oss og sa: Så sant dere holder meg for å være en som tror på Herren, så kom hjem til meg og bo der! Og hun nødde oss.» (Apgj. 16:12-15)
Det startet veldig bra for Paulus og hans team da de først kom til Filippi. Her leser vi om vekkelse, dåp og framgang for Guds rike. Og Guds kraft var med dem, slik at også demoner måtte fly.
«Men det skjedde en gang da vi dro ut til bønnestedet, at vi møtte en slavepike som hadde en spådomsånd. Hun skaffet herrene sine stor inntekt ved å spå. Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: Disse menneskene er Den Høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei! Dette holdt hun på med å gjøre i mange dager. Men Paulus ble harm, og vendte seg og sa til ånden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn, far ut av henne! - Og den for ut av henne i samme stund.» (Apgj. 16:16-18)
Men det skulle ikke gå lang tid før det oppsto store problemer. Vi leser videre...
«Men da hennes herrer så at deres håp om inntekt forsvant, grep de Paulus og Silas og dro dem av sted til torget for å stille dem for retten. De førte dem fram for styresmennene og sa: Disse mennene skaper stor uro i byen vår. De er jøder, og de forkynner skikker som vi ikke har lov til å ta imot eller leve etter, vi som er romere. Folkemengden reiste seg også imot dem. Styresmennene rev da klærne av dem og befalte stokkeslag. Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fangevokteren å passe godt på dem. Da han fikk en slik ordre, satte han dem i det innerste fangerommet og satte føttene deres fast i stokken.» (Apgj. 16:19-24)
Paulus og Silas kom i store vanskeligheter i Filippi. Etter å ha drevet en spådomsånd ut av en kvinne som fulgte etter dem i flere dager, ble det et voldsomt oppstyr. Det hele endte med at Paulus og Silas ble satt i fengsel for sin forkynnelse og virksomhet. De ble satt i det innerste fangehullet. Her var det både mørkt og kaldt, og man må regne med at der var rotter, kakkerlakker og krypdyr der også. Virkelig et ufyselig sted! Omstendighetene var virkelig imot dem!
Men hva gjorde Paulus og Silas i denne situasjonen? La oss lese videre:
«Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.» (Apgj. 16:20-34)
I stedet for å sukke og klage, holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud! De lot gleden i Herren få overtaket i situasjonen!
Denne tonen snudde opp/ned på hele situasjonen, og det endte med vekkelse, frelse og dåpsmøte! Pris derfor Gud under alle forhold! Vi priser Ham ikke på grunn av våre omstendigheter, men på tross av dem!
Tenk om Paulus og Silas hadde latt mismot og frykt få råde? Silas kunne jo virkelig gitt seg til å kjefte på Paulus og si: «Her ser du hva du har ført oss oppi. Kunne du ikke la den kvinnen i fred? Du skal jo alltid føre oss opp i bråk og problemer!» Og så hadde krangelen, bitterheten og mismotet vært i full gang.Men nei! Disse menn visste hvem de trodde på! Og de visste også hvilken makt som ligger i gleden! Derfor holdt de bønn og sang lovsanger!
GLED DERE I HERREN ALLTID!
Når Paulus mange år senere sitter i fengsel i Roma, skriver han et brev til menigheten i Filippi. Vi kaller det for Filipperbrevet. En ting som kjennetegner dette brevet er ordet glede! Faktisk er ordet glede nevnt 16 ganger i løpet av de 4 kapitlene i brevet. Det forteller oss hvor viktig gleden var for Paulus – og hvor viktig den er for oss som leser brevet.
La oss lese noen kjente vers fra kapittel 4 i dette brevet:
«Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker merke at dere er vennlige. Herren er nær! Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.» (Filipperne 4:4-7)
Når så menigheten i Filippi mottok dette brevet fra Paulus, kunne de si: «Ja, han vet sannelig hva han snakker om. Vi husker da han og hans venn Silas satt i fengsel her i byen vår. De ble satt i det innerste fangehullet, men likevel lot de gleden seire over omstendighetene og sang lovsanger og ba.
Historien hevder forresten at denne fangevokteren i Filippi senere ble pastor for menigheten der. Gleden i Herren gir seier og en rik frukt for Guds rike.
Også Jesus lovte oss en fullkommen glede, som kun finnes i Ham!«Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede bli fullkommen.» (Johannes 15:11)
«Vær alltid glade!» (1 Tessaloniker 5:16)