Rahab

  • Rahab

    "Ved tro unngikk skjøgen Rahab å gå til grunne sammen med de vantro, fordi hun tok imot speiderne med fred." (Hebreerne 11:31)

    Trosgalleriet i Hebreerne 11 har noen helt spesielle navn. Navn som du i utgangspunktet ikke ville vente å finne der. Vi har jo allerede sett på Sara, som sto i døråpningen og lo av engelens budskap, og like etterpå nektet for at hun hadde ledd. Likevel var hun virkelig en troshelt. Men vi finner flere slike navn. Skjøgen Rahab var absolutt ikke en som lå an til å havne blant disse troens helter.

    Når vi leser Jesu ættetavle er det interessant å se at noen få kvinner nevnes blant alle de menn som ramses opp. Selvsagt var det kvinner som fødte alle disse barna, men som regel står bare navnene på mennene i hvert slektsledd. Men vi finner altså unntak. I Matteus 1:5-6 nevnes tre kvinner: Skjøgen Rahab, Rut og Urias' hustru. Det er nettopp fordi de på hver sin måte representerer Guds grenseløse nåde.

    Rahab, som i utganspunktet var en skjøge, fikk oppleve at ved tro ble hun forvandlet til en ekte israelitt, som ikke bare fikk del i løftene og landet, men som tilmed ble med i Jesu ættetavle! Dermed blir budskapet om Rahab et budskap om Guds frelsende og undergjørende makt i menneskers liv.

    Ruts historie er også virkelig fascinerende, når vi ser hvordan Gud belønner hennes hengivenhet og tro. Hun forlot alt sitt eget, for å følge Naomi og Naomis Gud.

    Og Urias' hustru, Batseba, som absolutt ikke skulle vært nevnt i slektstavla når vi tenker på det som egentlig skjedde, står nettopp der som et bevis på hvor fullkommen Guds tilgivelse og gjenopprettelse kan være.

    Om vi leser historien om Skjøgen Rahab i detalj, vil vi se at hun skulle henge en skarlagenrød snor ut av vinduet over muren, og hvordan israelittene ville spare hennes hus på grunn av den skarlagenrøde snoren. (Josva 2)

    Dette er et profetisk bilde på Forsoningen, om hvordan Jesu røde blod vil redde oss fra dom og ødeleggelse når vi lar Hans vitnesbyrd og blod være over våre hus. Det er det samme som ble symbolisert da Israels barn strøk blodet på sine dørstolper i Egypt, og dødsengelen gikk forbi dem uten å røre dem. Med andre ord: Blodet vil beskytte oss fra ødeleggelse og dom, og gi oss en herlig utfrielse!