"Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Se, jeg, Paulus, sier dere: Hvis dere lar dere omskjære, så vil Kristus ikke være til noe gagn for dere. Igjen vitner jeg for hvert menneske som lar seg omskjære, at han skylder å holde hele loven. Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven, dere er falt ut av nåden. For i Ånden venter vi ved tro på det som rettferdigheten gir oss håp om. For i Kristus Jesus betyr det ikke noe om en er omskåret eller uomskåret, her gjelder bare tro, virksom ved kjærlighet. Dere løp godt! Hvem hindret dere fra å være lydige mot sannheten? Denne overtalelsen kom ikke fra ham som kalte dere. En liten surdeig syrer hele deigen." Gal 5,1-9


Paulus hadde den tillit til de galaterne som var i Herren, at de var enige med Paulus i dette spørsmålet vedrørende omskjærelsen. Men den som forvirret dem, skulle bære sin dom, sa Paulus. Men Paulus stiller dem et spørsmål, nemlig , hvis Paulus ennå forkynte omskjærelse, hvorfor ble han da ennå forfulgt? Da ble jo korsets anstøt gjort til intet. Måtte de bare skjære seg fordervet, de som oppviglet galaterne, mente Paulus.

Dette ble en kamp mellom kjødet og Ånden for de troende. For Paulus presiserer at de kristne galaterne ble kalt til frihet, derfor måtte ikke friheten bli et påskudd for kjødet, men at de måtte tjene hverandre i kjærlighet. For hele loven ble oppfylt i ett bud, som lyder: "Du skal elske din neste som deg selv!"

 

"Men om dere biter og eter hverandre, da se til at dere ikke blir fortært av hverandre!" sa Paulus til dem. Men han formante dem med å si, at de skulle vandre i Ånden, slik at de ikke skulle fullføre kjødets lyst. For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står imot hverandre, for at vi ikke skal gjøre det vi vil. Men hvis vi blir drevet av Ånden, da er vi ikke under loven. Paulus var klar i dette spørsmålet til de hedningekristne, galaterne, nemlig :

"Hvis dere lar dere omskjære, så vil Kristus ikke være til noe gagn for dere." 

Men hva skjedde med Paulus vedr. det samme tem.a,da han kom til sine egne, jødene,i Jerusalem ? Vi finner svaret i Agj 21,17-25 :

 

"Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede. Neste dag gikk Paulus med oss til Jakob, og alle de eldste kom dit. Da han hadde hilst på dem, fortalte han hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste, det ene etter det andre. Da de hørte det, priste de Gud. Så sa de til ham: Du ser, bror, at mange tusen blant jødene er kommet til troen, og alle er de nidkjære for loven. Men nå har de hørt om deg at du lærer frafall fra Moses blant de jødene som lever ute blant hedningene, og sier at de ikke skal omskjære sine barn eller følge de gamle skikkene. Hva er det da å gjøre? En stor mengde kommer til å samles, for de vil få høre at du er kommet hit. Gjør derfor som vi sier til deg: Vi har fire menn her som har et løfte på seg. Ta dem med deg og la deg rense sammen med dem. Betal du
omkostningene for dem, så de kan få raket hodet! Da vil alle skjønne at det ikke er noe i det som de har hørt om deg, men at du selv lever slik at du holder loven.

Men når det gjelder de hedningene som er kommet til troen, har vi sendt brev og vedtatt at de ikke skal holde noe slikt, men bare ta seg i vare for avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor." Agj 21,17-25.

Så vi ser at også i dag er det forskjell på oss hedningekristne og på jødene i spørsmålet om omskjærelse av guttebarn. Jøder følger lovens bokstav fortsatt. Men i Jesus Kristus er der ingen forskjell på jøde eller greker.Jfr
Gal 3,28.
Vårt lands styresmakter vil nekte ved lov at omskjæring av guttebarn skal tillates, da blir det ingen jøder tilbake i vårt land, for loven skal følges for dem.
Vedtak i dette spørsmålet er ikke gjort enda, så vidt vites.