"...han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt." 1 Peter 2,24

Jeg snakket med en troende forleden, hvor hun kunne fortelle hvordan Jesus grep inn i hennes vanskelige situasjon.
Hun kjente seg nedfor og forlatt av mennesker og da sa hun til Herren at nå måtte han gripe inn. Hun trakk et mannakorn for å få et svar fra Gud og da hun så på det stod der :
 
"Gled dere i Herren alltid!" Fil 4,4a.
- Jo, tenkte hun, det var et oppmuntrende svar. Nei, hun tok hånden ut igjen og trakk et nytt mannakorn og da hun leste det ble hun stum, for det lød : "Atter vil jeg si: Gled dere!" Fil 4,4b.

- Da skjønte hun at hun måtte begynne å lovsynge til Herrens pris. Det gikk ikke lenge før Herrens nærvær kom over henne og gleden kom i hennes hjerte.
 
- Vi leste i går hvor blant annet min broder i Herren sa: "Når vår sjel blir fornyet, så vil den bli enig med ånden i oss, og da vil Guds løfter virke i og gjennom oss. Denne sannhet er blitt en vikelighet i mitt liv. Jeg trenger ikke lenger be om helbredelse eller velsignelse for jeg har det allerede.Alle Guds løfter har fått sitt ja og amen i Kristus Jesus."
 
Dette utsagn ble en prøvestein for meg . Du skjønner jeg fikk et angrep på den venstre stortåa, det
kalles urinsyregikt.
Den smerten den framkaller er ikke til å holde ut uten smertestillende midler. Normalt for oss mennesker så oppsøker vi lege for å få behandling for urinsyregikten. Jeg har som min broder lært å gå til Jesus først.
Ved Jesu sår har vi fått legedom.
Dette ble en troens kamp i mitt indre.
Jeg sa til Jesus:- Du har gitt meg legedom ved dine sår, så da må jeg bli fri for mine smerter i tåa. Kvelden gikk og natta kom på og jeg fikk omsider lagt meg i sengen. Men gjennom hele natten var smerten i tåa og det ble ikke god søvn. Midt oppi det hele så var det liksom Jesus ikke hjalp meg. Men på morgenkvisten hørte jeg hans røst i mitt indre : Du proklamerer at ved mine sår får du legedom. Tror du mine ord, så tar du steget ut med foten. Hvis du ikke har tro for mine ord, så oppsøker du din lege. Men Jesus minnet meg om et tilfelle før, hvor Jesus grep inn , da jeg tok steget ut på hans ord. Det gikk
som Ordet sa, jeg fikk legedom ved hans sår.
 
- Morgenen kom og jeg og min kone skulle normalt utføre en fast jobb, men min kone sa at dette gikk ikke med den hovne foten min. Jeg kunne bare sanne hennes ord, men valgte å tro på Jesu ord også denne gangen. Så da tok jeg min bestemmelse, jeg valgte å tråkke ned på foten for å gå ut på vårt oppdrag med bilen. Med det samme foten traff trappetrinnet skjedde noe med foten min, den "lettet" liksom, slik at jeg kunne bevege meg videre. Jeg ble glad og kona måtte sjekke tåa etter endt oppdrag. Hun måtte bare slå fast, den var ikke så opphovnet og rød lenger, som den var på morgenen. Noe hadde hendt med foten. Guds ord var atter en gang sant. Men du verden for en kamp jeg hadde mellom tvil og tro. Men han som begynte en god gjerning i meg, han fullførte den også. All ære til Jesus!