Og de falt ned og tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem medstor glede. Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud." Luk 24,52,53
Det er ingen som liker å ta avskjed med sine nærmeste venner, når en ikke vet når tid en ser dem igjen. Enda verre er det å stå ved en kiste hvor en av våre nærmeste ligger i. Da kommer våre følelser inn og ingen kan holde sine tårer tilbake da, og ingen sier noe til det.
I dagens drypp opplever vi et avskjedsmøte med Jesu disipler og deres mester Jesus. Han har på forhånd fortalt om sin fysiske bortgang fra dem, men han lovet dem en plass dit hvor han drar . Han skal gjøre alle ting i stand for dem og deretter vil han ta imot dem.
«Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien.»Joh 14,3-4
Utfra dagens drypp så har Jesus nå ført dem ut imot Betania, der han har løftet sine hender og velsignet disiplene sine. Just da blir han skilt fra dem og han farer oppover mot himmelen og en sky tok ham bort fra øynene deres. Mens de sto der og stirret opp mot himmelen idet han for bort, se, da sto to menn i hvite klær hos dem, og de sa:
«Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen!»
Apgj 1,9-11.
Resultatet av denne avskjeden med Jesus ble for Jesu disipler til en stor glede. Han lovet dem samme oppholdssted som han selv, hjemme hos Faderen i himmelen. De sørget ikke , men ble fylt av glede og de lovpriste Gud. Samme garanti har vi som er hans disipler i dag, ved vår bortgang fra denne jorden er vi lovet en plass i himmelen hvor Jesus vår Mester er.