«Våre fedre i Egypt aktet ikke på dine undergjerninger. De husket ikke dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved Rødehavet. Men han frelste dem for sitt navns skyld, for å gjøre kjent sin veldige kraft.

Han truet Rødehavet så det ble tørt. Han lot dem gå gjennom dypene som i en ørken. Han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem fra fiendens makt. Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem ble tilbake. Da trodde de på hans ord, de sang hans pris. Men snart glemte de hans gjerninger, de ventet ikke på hans råd,..» Sal 106,7-13.

Israelerne hadde nå blitt reddet fra dødsengelen ved å stryke blod på sine dørstolper. Moses og Aron førte hele flokken med seg ut fra Egypt og egypterne ble så gavmilde av seg at de ga dem gaver. Så gikk de fra Gosen i Egypt over mot Rødehavet, men farao angret på at han hadde latt de få dra.

Han ble så vred på dem at han kom med hele sin hær etter dem. Moses ble oppmerksom på fiendens hær, men der stod de innesperret, for foran dem lå Rødehavet og bak dem kom faraos hær. Da ble Israels barn grepet av stor redsel, og de ropte til Herren. Og de sa til Moses: «Fantes det ikke graver i Egypt siden du har ført oss hit for at vi skal dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og ført oss ut av Egypt? Var det ikke det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred! Vi vil tjene egypterne. Det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.» Da sa Moses til folket: «Frykt ikke! Stå fast! Se Herrens frelse, som han vil sende dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri i evighet se dem mer. Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.»

Herren sa da til Moses, at han skulle løfte sin stav og rekke sin hånd ut over havet, og så skulle Moses kløve havet så Israels barn kunne gå midt gjennom havet på den tørre bunnen. Dette ble dåpen for israelittene , de gikk tørrskodd gjennom havet, og reddet sine liv. Akkurat slik som Noa og hans hus ble reddet i Arken, da den fløt på vannet. Dette ble en trosprøve for israelittene, de så døden komme over dem, men Moses kjente oppdragsgiveren og hans frelsesplan og det ble redningen. Egypterne druknet alle som en i havet.

Jesus ga oss et nytt liv ved hans blod på Golgata kors. Vi dro bort fra verden, det gamle livet vårt og begynte på et nytt med Jesus. Men når tid ble vår samvittighet renset for all synd, slik at vi kunne vandre videre i troen på vår opphavsmann og frelser, Jesus Kristus? Paulus forklarer oss sammenhengen mellom Rødehavet og Jesu død for oss, vi leser fra 1 Kor. 10,1-4:

«For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennom havet. Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet, åt alle den samme åndelige mat, og de drakk alle den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus.»

På samme vis er det Jesus Kristus som viser oss i dåpens grav, at vi begraves i vannet (Jesus døde på Golgata kors), men stod legemlig opp igjen på den tredje dagen, slik vi står opp igjen fra gravens død til et nytt liv i Jesus Kristus.

«det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse,» 1 Pet 3,21

Hans