«Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.» Joh 10,10
I dag satt jeg på et forværelse hos en øyenlege og ventet på min kone. Da fant jeg et blad om historiske hendelser fra år 0 til våre dager. Pavens klesdrakt var nøye beskrevet med bilder og utstyr. Visste du at paven har et våpenskjold med nøkler som er «arvet» etter apostelen Peter, som Jesus «overrakte» ham iflg Matt 16, 18-19:
«Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.»
Våpenskjoldet har to nøkler -et i gull og et i sølv. Gullet skulle visstnok symbolisere forholdet mellom Gud og paven og sølvnøkkelen var forbindelsen paven hadde mellom himmel og de på jorden. Utendørs går alltid paven med røde skinnsko, som skulle symbolisere martyrenes blod.
Men så kom jeg til en av krigens bødler i Hitlers armè i Lyon i Frankrike. De beskrev i detaljer hvor grusom en navngitt person var i sine metoder for å få motstandsfolk til å si hvor hans venner holdt til. En kvinne og en manns skjebne var beskrevet i detaljer og jeg tenkte: Er dette mennesker med egne tanker ? Dyr ville ikke oppført seg slik som disse gestapistene til Hitler. Etter krigens slutt gikk denne navngitte personen fri og skjulte seg med ny identitet i Sør-Amerika, men ble tatt over 40 år etter krigens slutt. Noen anger under rettsaken var ikke beskrevet, men han fikk livsvarig fengsel.
Denne beskrivelsen av tortur fikk meg til å tenke tilbake på min frelser og herre, JESUS KRISTUS. Han fikk gjennomgå tortur av statsmakten, pluss sine egne landsmenn. Mange hundre år før dette skjedde beskrev profeten Jesaja torturen til Jesus i detaljer slik :
«Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.»! Jes 53,3-6.
På korsets tre ble han spikret fast med nagler i begge sine hender, men før han døde kunne han med kjærlighet be til sin Far i himmelen :
«Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte klærne hans mellom seg og kastet lodd om dem.» Luk 23,34.