"Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, for at han viste meg tillit og satte meg til tjenesten,  jeg som tidligere spottet, forfulgte og brukte vold. Men han var barmhjertig mot meg, for i min vantro visste jeg ikke hva jeg gjorde." 1 Tim 1,12-13.

 

Paulus forteller til sin unge medarbeider Timoteus hvordan Jesus forandret livet hans. Han som tidligere spottet de som trodde på Jesus som Messias, han ble selv et vitne om samme tro. Jesus visste hva Paulus hadde av lære i sitt hode, og da han senere ble født på ny, med en fylde av Den Hellige Ånd, ble han en ambassadør for evangeliet. Han sier videre til sin venn:

"Og vår Herres nåde har vært overstrømmende rik og har gitt meg tro og kjærlighet i Kristus Jesus. Det er et troverdig ord, vel verdt å ta imot: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere; og blant dem er jeg den største. Men når jeg fikk barmhjertighet, var det for at Jesus Kristus først skulle vise hele sin tålmodighet på meg, til et forbilde for dem som senere skulle komme til tro på ham og få evig liv.  Han som er konge i evighet, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være pris og ære i all evighet! Amen. "1 Tim 1,14-17

Paulus bekjenner for alle og enhver at det livet og det arbeidet han drev før, var imot Gud og hans sønn Jesus, selv om han bekjente seg til loven og dets forskrifter. Men nå kunne Jesus bruke ham i sin tjeneste ved å vise Paulus tillit og sette han til tjeneste som apostel for hedningene.
- Senere har vi opplevet og få høre om mange slike som Paulus, de fornektet Jesus som Guds sønn, men som senere fikk et møte med ham og livet ble nytt for dem.
Tidligere livsførsel i vantro var et resultat av at de ikke visste hva de gjorde.

 

- En mann skrev følgende i et leserinnlegg i en lokalavis:

" Eg er lei meg. Eg har bevisst vald vekk religion, men eg har ikkje noko i mot at andre vel å ha tiltru til ein Gud. Det eg er imot, er at religion brukast som ei unnskyldning for å hindre utvikling i samfunnet. Å stille seg i vegen for likekjønna ekteskap er, i mine augne, forkasteleg. Burde ikkje alle feire kjærleik, uansett kva former han måtte kome i? Kjærleik er vakkert, sterkt og sannsynlegvis det einaste som held saman menneske på godt og vondt."

"Men fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem til mann og kvinne. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor, og de to skal være ett. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.» Mark 10,6-9.

"Og dette er kjærligheten: at vi lever etter hans bud. Dette budet har dere hørt fra begynnelsen, og det skal dere følge." Joh 2.brev 1,6

 

Ha ei god helg i Kristus!