"Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." Matt 28,19-20.

Jesus siste ord før han dro hjem til sin Far var et oppdrag han ga til sine disipler som var tilbake på denne jord: "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler,..." Disiplene var lydhøre , de gjorde som Mesteren hadde sagt dem. Først ventet de på kraften, Den Hellige Ånds utgytelse, som falt på dem alle på pinsefestens dag, siden den dagen har Jesu disipler gått ut til folkeslag med evangeliet om Jesus. Når Faderen og Sønnens og Den Hellige Ånd får komme til i folks hjerter, da blir det forøkelse i Guds familie.

Men hva skjer innen Den Norske Kirke i denne flyktningsstrømmens tid? Gjør de som dagens drypp befaler?

På Bispemøtet som nå foregår er de opptatt med praktiske ting, for eksempel om det kan leses fra Koranen under en gravferd? Eller om kristne kan be sammen med mennesker av en annen tro i en gudstjeneste eller annen kirkehandling. En av biskopene sier at en må skille mellom hvilke type bønner og tekster kristne kan dele med for eksempel muslimer:

"– En kristen kan være tilstede i en annen religiøs sammenheng, for eksempel en moské eller et buddhistisk tempel. Nærvær er ikke det samme som deltakelse. Så kan det skje at mennesker med ulik tro kommer sammen for å be samtidig, men ikke i form av felles bønn. De enkelte ber da bønner i samsvar med sin egen tro. Dersom man fra kirkens side ønsker å medvirke i en slik sammenheng, er det viktig at det markeres skille mellom de ulike religionene som er med og utad kommuniserer hvilke premisser man deltar på."

En interreligiøs bønn, mener samme biskop, at kristne ikke skal delta i. Bønnen karakteriseres av at mennesker med ulik tro samtidig ber samme bønn.

"– Med utgangspunkt i forståelsen av bønn som gudsdyrkelse, blir denne formen for felles bønn dypt problematisk. En slik bønneform må vurderes som religionsblanding i konflikt med Det første bud," sa biskopen.   

Samme biskop har også sagt, at Kirken må kunne se sine tradisjoner i et nytt perspektiv der den kristne tro stadig oftere ikke vil være et felles ståsted for alle i sammefamilie . 

Jeg har lært meg å skille mellom to typer kristne - nemlig de som er medlemmer i et trossamfunn, hvor de samles for å møtes , ikke alltid for å høre Guds ord, men å delta i festlige sammenkomster og arrangementer. De kaller seg ikke "personlig kristen", men er en troende. Den andre typen er de mennesker som har opplevet å bli "født på nytt", de kaller seg personlig kristne og setter sin frelser Jesus foran alt, inkludert sitt trossamfunn. De legger vekt på å følge Den Hellige Ånd i sin daglige gange, hvor Jesus blir en naturlig del av deres liv.

Nylig leste jeg om en lokal vekkelse i en kirke nordpå, hvor ca 80 ungdommer ble frelst på en helg i den lokale "statskirka", og presten i kirka ble døpt i Den Hellige Ånd og talte i tunger, akkurat som en leser om i Bibelen. Ånds-atmosfæren lå tungt over forsamlingen i kirka, Gud hadde hørt "bønneropene".

Det minner meg om sønnen som stakk av fra Farshuset og levde sitt lystige uteliv i fremmed land, men da pengene tok slutt og han måtte livberge seg på grisemat,Luk 15,17 : 

"Da kom han til seg selv og sa: «Alle arbeidsfolkene hjemme hos min far ......"

La oss be om at vi som er dagens disipler av Jesus fortsetter å gjøre som Mesteren sa:

"Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere....."