"Kvinnene i folket mitt driver dere bort fra hjemmene de var glad i. Dere har for alltid tatt min ære fra småbarna hennes." Mika 2,9.

Husker jeg leste en artikkel i en avis i 70 årene hvor en russisk politiker uttalte seg om at de hadde gått for langt med at begge ektefellene skulle ut i jobb. I starten etter krigen hadde landet behov for mer arbeidskraft, og da syntes de dette var en god ordning at begge ektefellene var ute i jobb. Staten hadde da barnehager til barna fra morgen til kveld. Men så kom det vi ikke hadde regnet med, sa mannen, nemlig at flere ekteskap gikk i oppløsning og barna var de som led. Så han så nå i ettertid at dette var en feil prioritering , som de skulle vært foruten.

Vi vet at Russland er ikke på retur i dette spørsmålet, likestillingen er kommet for å bli, ser det ut til.

Dagens drypp tar opp Guds tale til sitt folk, hvor han konstaterer følgende fakta: "Kvinnene i folket mitt driver dere bort fra hjemmene de var glad i. Dere har for alltid tatt min ære fra småbarna hennes."

Hva var det som førte de kvinnene i Norge som hadde småbarn ut fra sine hjem? Jo, det var den økende velstanden i vårt land, alle ville ha samme standard som naboen. Naboen var litt rikere enn de andre, og dette kunne slå skjevt ut med uttalelser fra den rike naboen til de mindre rike. På 1960 tallet var jeg lyttende til en fortvilt ektemann i den vanlige arbeiderklassen som sa følgende til sine kollega :

Jeg er helt fortvilet. Nå har vi nettopp bygget hus og har fått en stor lånegjeld, men tror du ikke kona mi sier vi må kjøpe en bil ellers må vi flytte herfra.
Hvorfor det, spurte jeg? Jo, nå er jeg så lei av å høre på den hovmodige nabokona som hver fredag sier til meg: Ja, vi skal nå ut på kjøretur med helga.
Så nå har hun satt foten ned: Enten kjøper du en bil eller så flytter vi til annet sted.
Resultatet for mannen ble å kjøpe seg en bil, med den følge at han måtte ta opp et enda dyrere lån. Denne "velstanden" førte kvinnen i huset ut i jobb, ellers ville de ikke hatt råd til hus og bil.

Leste nylig i lokalavisen følgende: "I 2004 var det 111 barn i aldersgruppen 0-2 år i barnehagene i "x-kommune". I 2013 var tallet på 280. Det er altså mer enn en dobling på ti år.

– Vi ser at 95 prosent av barna vi tar inn er i aldersgruppen 1-2 år. Vi ønsker å skjerme denne aldersgruppen fra resten av barnehagen for å gi dem en god start med så gode og trygge omgivelser som mulig. De trenger en annen form for ro og trygghet enn større barn, og det er viktig at de har noen få, nære voksne, forklarer eier og styrer xxx.

– Jeg tror det er mer allment akseptert at barnehage er bra, og jeg tror stadig flere foreldre ser at barna har godt av å være sammen med andre barn. Vi ser at barn knytter vennskap fra de er bittesmå, sier x.

– Flere velger kanskje nå også barnehage framfor dagmamma, og folk jobber mer enn før, fortsetter xx."

Prisen også i vårt land for dagens drypp: "Kvinnene i folket mitt driver dere bort fra hjemmene de var glad i. Dere har for alltid tatt min ære fra småbarna hennes"
er en økning i oppløste ekteskap og en kollosal økning i samboerskap. Prisen for denne utviklingen er en økende frykt for framtiden :Hva har vi å tilby våre barn ?
Hørte nylig en uttalelse fra en ungkar, da noen spurte ham hvorfor han ikke var gift enda? Hvorpå han svarte kjapt: Jeg leter etter en kvinne som er villig til å være hjemme med sine barn, samt at hun selv er glad i hjemmet sitt.

- Da spørs det om ikke toget er gått for deg, for de er vel ikke til å oppdrive, var replikken han fikk tilbake.

"Så sa Herren:

 Still dere på veiene og se! Spør etter de gamle stiene,etter veien til det gode! Gå på den, så finner dere hvile.Men de svarte: «Vi vil ikke gå der.» Jer 6,16

God og tankefull helg til dere alle!