"Når en fremmed bor hos dere i deres land, da skal dere ikke undertrykke ham. Den fremmede som bor hos dere, skal regnes som en innfødt blant dere, og du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært fremmede i landet Egypt. Jeg er Herren deres Gud." 3 Mos 19,33-34.

Har du hørt ordtaket: "Kua glemmer at hun har vært en kalv."
Herren formaner sitt folk, jødene, til ikke å undertrykke fremmede i landet deres. De fremmede skal regnes som en innfødt blant dem, og de fikk beskjed av Herren til
å elske den fremmede som seg selv. De kunne bare tenke tilbake i tid, for de hadde selv vært fremmede i landet Egypt.

På 1900 tallet og oppover noen ti-talls år reiste mange ut fra fattiglandet Norge til det forgjettede land Amerika, særlig USA, hvor nordmenn ble flyktninger.
De hadde flyktet bort for sulten og håpet på å finne mat og et nytt liv "over there". Noen reiste med hele sin familie, andre sendte mennene sine først, for at kone og barn kunne komme etter. Livet var hardt for de fleste av dem, mange døde av sykdom, men flere tusen nordmenn fikk en ny start i et fremmed land. Troen på Gud holdt de sammen. Folk fra Skandinavia slo seg som oftes sammen i ett området, hvor de hjalp hverandre med å bygge og opparbeide gårder eller farmer som de kalte gårdene sine. I dag er det etterkommere fra disse familiene som utgjør en del av befolkningen i landet USA, de snakker engelsk, og få er de som kan litt norsk.

Men hva har vi i Norge opplevet siden de som vandret ut til Amerika på 1900 tallet? Jo, vi har blitt rikelig velsignet av Herren vår Gud med olje i Nordsjøen, som har gjort oss til et nytt "Amerika". Vi opplever å få årlig flere tusen fremmede som flyktninger til landet vårt, og hvordan takler vi dette?
Jo, hittil har det gått rimelig godt. De som har kommet hit til landet har blitt forfulgt for sin tro, eller sine politiske standpunkter til sittende regjering i landet de kom fra. Mange er høy utdannet, mens andre er vanlige mennesker uten særlig utdannelse. Slik som nordmenn flokket seg sammen i Amerika, slik flokker også våre nye landsmenn seg sammen etter sitt språk og religion. Men problemet oppstår da en bydel blir bebodd av kun flyktninger og de har ikke arbeid å gå til, bare NAV. Lediggang er roten til alt ondt, sier ordtaket, og vi ser i dag en økende negativ holdning til flyktninger som kommer hit.

Herren sa til sitt folk, jødene, i den tiden, at de skulle ikke undertrykke dem. De fremmede som bodde hos dem, skulle regnes som en innfødt blant dem, og de skulle elske dem som seg selv. En gammel dame fra Valdres fikk et syn fra Gud i 1968, hvor hun bl.a.så :

"Folk fra fattige land kommer til å strømme til Europa. De kommer også til Skandinavia og Norge. Det blir såpass mange av dem at folk kommer til å mislike dem og være harde mot dem. De vil bli behandlet slik som jødene før krigen. Da er målet for våre synder nådd.
(Emanuel Minos som hun fortalte synet til protesterte på det med innvandring. Han forsto det ikke da.)
Da strømmet tårene ned på den gamle damen, og sa : Jeg får ikke se det, men du får se det. Da plutselig kommer Jesus igjen, og den tredje verdenskrig bryter løs. Det blir en kort krig."

"Du skal ikke gjøre urett mot en nødlidende og fattig dagarbeider, enten han er en av dine brødre eller en av de fremmede som bor i ditt land, rundt om i dine byer." 5 Mosebok 24,14 (NB) 

Noen tanker til ettertanke i helgen!