"De hadde bare hørt at det ble sagt: Han som før forfulgte oss, han forkynner nå den troen som han før prøvde å utrydde." Gal 1,23

Her i vårt land har vi historien om en som ble konge etter å ha vært en viking på 1000-tallet ,det var Olav Haraldsson, senere kalt Olav den Hellige, levde. Vi vet at disse vikingene fra Norden var voldelig i sine herjetokter. En rystende beretning om nordiske vikingers blodige overfall i England skildres slik: "I samme året(1000 tallet) kom hedninger fra nordlige land med hærmakt over havet som stikkende vepser, og spredte seg til alle kanter som ville ulver, røvet og slo ned, ikke bare trekkdyr, sauer og okser, men endog prester og diakoner og flokker av munker og nonner. Og de kom til kirken i Lindisfarne og la alt øde med sine grusomme plyndringer, trampet på de hellige stedene med sine urene føtter, grov opp altere, og røvet alle skatter i den hellige kirke. Noen av brødrene drepte de, andre tok de med seg i lenker, og mange jaget de bort med spott og hån, og noen druknet de i sjøen."
Det var vel ikke uten grunn at det kristne Europa bad en ny bønn: "Fri oss, Herre, fra normannernes raseri."

Olav Haraldsson var med på disse røvertoktene, og han dro senere  på røverferd sørover langs spanskekysten og tenkte seg inn i Middelhavet. Men da fikk han en merkelig drøm:

"Det kom en mann til ham, en slik som en legger merke til, kraftig, men skremmelig også. Mannen talte til ham og bad ham gi opp det han hadde fore, og dra videre ut i landene. Dra tilbake til odelen din, for du skal bli konge i Norge til evige tider. Denne drømmen tydet han slik at han skulle bli konge over landet, og hans ætt etter ham i lange tider."

Olav snudde da omsider hjemmover etter opphold i Frankrike og England, hvor han fikk seg fortalt at Hvitekrist levde sitt usynlige liv videre i et svært så synlig samfunn, som ble kalt den katolske kirke. Da forstod han også at de som tilhørte denne kirken, ivret for å bringe kristentroen videre til hedenske land. Nå fikk han høre at den største høvding i Kristi hær var paven i Roma. Hans ombudsmenn rundt omkring i landene var biskopene og prestene. Gjennom sakramenter og forkynnelse skulle de verve nye krigere til Kristi hær. Denne troen ville Olav også tilhøre, derfor tok han ved kristentroen og lot seg døpe i Rouen. Olav ble senere konge i Norge og han innførte "Hvite-krist" troen i landet, dog med makt. Sluttakten for ham ble slaget ved Stiklestad i 1030, hvor han ble drept og senere hedret som en martyr.
Det fortelles at kort tid før slaget tok til, la Olav hodet i fanget på sinn venn, Finn Arneson, han sovner og drømmer at han klatrer oppover en stige som når like opp i himmelen. Da Olav våkner og forteller drømmen til Finn, sier hans trofaste venn: "Jeg tror dette varsler at du skal dø, dersom det da var noe annet enn søvnørske som kom over deg."
Hvilken likhet er det mellom disse to personene , Paulus i "dagens drypp" og historien om vår tidligere konge. Jo, Paulus kjempet mot de som trodde at Jesus var Messias, mens Olav Haraldsson plyndret og drepte bare til egen vinning. Resultatet ble likt - uskyldige mennesker ble offer for deres herjinger. Men sluttresultatet ble senere synlig for etterslektene, nemlig, de ble begge møtt av Jesus Kristus, og livet deres ble senere preget av det.
I dagens media er det IS-krigerne som herjer som våre "vikinger" i Midt-Østen, de dreper alle som ikke vil tilhøre deres "profet". Vår daglige bønn må være, hentet fra Lukas 23,34: 

"Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte klærne hans mellom seg og kastet lodd om dem."