En gruppe frosker var på reise gjennom skogen da to av dem falt ned i et dypt hull. Alle de andre froskene samlet seg rundt hullet og sa at de aldri ville komme seg ut igjen.
De to froskene ignorerte kommentarene og forsøkte å hoppe opp av hullet. Da de så hvor dyp brønnen var, ba de andre froskene dem om å slutte å hoppe. Det var ingen vits å prøve å komme seg ut, de var så godt som døde.
Etterhvert begynte den ene frosken og tro at de hadde rett. Han sluttet å hoppe – falt ned og døde.
Den andre frosken fortsatte derimot å hoppe så høyt han kunne. Nok en gang ropte gruppen av frosker på ham at han skulle slutte å pine seg selv og bare akseptere at han skulle dø. Men til alles overraskelse hoppet han enda høyere og kom seg til slutt ut!
Da han kom ut spurte de andre froskene ham: «Hvorfor fortsatte du å hoppe? Hørte du oss ikke?» De ble sjokkerte da de fant ut at frosken faktisk var døv, og hele tiden hadde trodd at de heiet på han og oppfordret han til å hoppe høyere og komme ut. Han ville ikke skuffe dem og gjorde derfor alt han kunne for å redde seg selv. Han kunne jo ikke gi opp med en så stor heiagjeng!
Denne historien lærer oss to ting: Det er stor makt i det talte ord. Et oppmuntrende ord til noen som er nede kan løfte dem opp og hjelpe dem å komme seg gjennom dagen.Destruktive ord til noen som er nede kan være det som tar knekken på dem.Vær forsiktig med hva du sier og vær oppmuntrende mot de som krysser din vei.
"Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt." (Ordspråkene 18:21)