Utskrift
Kategori: Andakter
Treff: 4460

 

Ordet syndebukk er et ord vi har fått fra Bibelen. Vi bruker det når noen må ta skylden for andre. Ordet er hentet fra offertjenesten på den store årlige soningsdagen i Det Gamle Testamentet.

Da ble Israels barns synder symbolsk lagt på en gjetebukk som ble sendt ut i villmarken og sluppet løs der.

 

"Av Israels barns menighet skal han få to geitebukker til syndoffer og en vær til brennoffer. 

 

Så skal Aron føre fram sin egen syndofferokse og gjøre soning for seg og sitt hus. Og han skal ta de to geitebukkene og stille dem fram for Herrens åsyn, ved inngangen til sammenkomstens telt. Aron skal kaste lodd om de to geitebukkene, ett lodd for Herren og ett lodd for den (bukken) som skal sendes bort. Den bukken som ved loddkasting er tilfalt Herren, skal Aron føre fram og ofre til syndoffer. Men den bukken som loddet var falt på, den som skal sendes bort, skal stilles levende fram for Herrens åsyn, for at det skal gjøres soning ved den, og så skal den slippes løs for å sendes ut i ørkenen." (3 Mosebok 16:5-10)

 

For en del år siden snakket jeg med en mann som hadde vært soldat i den israelske hæren, under en av krigene der nede. Han var ikke på noen måte en troende. Jeg spurte ham også hva Yeshua – det jødiske navn på Jesus – betydde for ham.

 

Han svarte da: ” Når vi lå bak en stein og ble beskutt fra flere kanter da ropte vi på en Yeshua, en redningsmann.”

 

Evangeliet sier at "Gud sendte ikke sin sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham." (Johannes 3:17)

 

Det å dømme oss selv og andre, det klarer vi godt nok uten hjelp. Det å ødelegge, krige, undertrykke og drepe, det å kreve av oss selv og andre, det å skape redsel, mismot, depresjon, angst, å ødelegge sitt eget liv og andres, alt det der klarer vi mennesker selv!

 

Det var ikke det Han kom for. Han var redningsmannen, Han var syndebukken. Johannes døperen så Jesus komme ned elvebredden, pekte på ham og sa: 

 

” Se der Guds lam, som bærer verdens synd!” (Johannes 1:29)