Utskrift
Kategori: Dagens drypp
Treff: 1710

"For alle folkene vandrer hver i sin guds navn, men vi vandrer i Herrens, vår Guds navn evig og
alltid. Davids kongedømme skal gjenopprettes." Mika 4,5

Ja, så var vandringen over for de fire politiske partiene  med sonderingene de imellom. To av de fire vandret tilbake på "gammelveien" , mens de to andre var villig til vandre på en nyoppstaket vei i
ett nytt terreng.
Det ledet mine tanker hen på tre andre kvinner, som var på vei til et av deres hjemland.  Det var en kvinne med to av sine svigerdøtre. Kvinnen hette No'omis og var gift med Elimelek og de hadde to sønner.Sammen dro de bort fra Betlehem i Juda for å slå seg til for en tid i Moabs land pga
hungersnød i landet.Så døde , No’omis mann, og hun satt igjen med sine to sønner. De tok seg moabittiske koner. Den ene hette Orpa og den andre Rut. De ble boende der i om lag ti år. Da døde også begge sønnene. Og kvinnen satt alene igjen etter sine to sønner og sin mann. Da brøt hun opp med svigerdøtrene sine og vendte tilbake fra Moabs land. For hun hadde hørt i Moabs land at Herren
hadde sett til folket sitt og gitt dem brød. Hun dro bort fra det stedet hvor hun hadde bodd, og begge svigerdøtrene var med henne. Mens de nå gikk fram etter veien for å vende tilbake til Juda land, sa No’omi til sine to svigerdøtre:
"Vend nå om og gå hjem igjen, hver til sin mors hus. Måtte Herren vise godhet mot dere, som dere har gjort mot de døde og mot meg! Herren gi at dere må finne et hjem, hver i sin manns hus!"
 
Og hun kysset dem. Men de brast i gråt og sa til henne:
"Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk."
Da sa No’omi:
"Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg da ennå sønner i mitt liv som dere kunne få til menn? Snu om og dra hjem igjen, mine døtre! Jeg er jo for gammel til å bli gift. Og om jeg tenkte: Jeg har ennå håp! - ja, om jeg allerede i natt fikk en mann og så fødte sønner, skulle dere
derfor vente til de ble voksne? Skulle dere stenge dere inne og ikke få dere menn? Nei, mine døtre! Det er mye bitrere for meg enn for dere, ettersom Herrens hånd har rammet meg så hardt."

 Da brast de igjen i gråt. Og Orpa kysset sin svigermor og sa henne farvel. Men Rut klynget seg til henne. Da sa hun:
" Du ser din svigerinne er vendt tilbake til folket sitt og til sin gud. Vend nå du òg tilbake og følg din
svigerinne!"
Men Rut sa:
"Prøv ikke å overtale meg til å forlate deg og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, der vil jeg bli. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud. Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Måtte Herren la det gå meg ille både nå og senere om noe annet enn døden skulle skille meg fra deg."
 
Da No’omi så at hun var fast i sitt forsett om å gå med henne, holdt hun opp med å tale til henne om det. Så gikk de begge videre til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, kom hele byen i bevegelse for deres skyld.
Hvilke tanker kan forenes med No’omis omsorg for sine svigerdøtre og de fire politiske partiene i vårt land som etter valget fikk et flertall til å danne en ny borgerlig regjering? Ho "mor" selv er jo Erna og hennes to svigerdøtre er Siv og Trine som ville være med henne på veien etter valget. Han Knut Arild kommer ikke inn i dette bildet før senere, da et mer utrolig "giftermål" kommer inn. Han er nok Boas i den samme fortellingen om No’omi, jfr Rut 4,13.
Trine forlot sin "svigermor" Erna for å gå tilbake til Stortinget, hvor hun kom fra, men Siv lot seg ikke rokke i sin troskap til sin "svigermor"
Erna, hun skulle nå "svigermors" drøm - en borgerlig regjering. Hennes valg ble kronet med seier.  Så gjenstår å se hvordan Siv (Rut) vil finne sin "føde" hos Knut Arild (Boas).
 
Men det som en kan lære av dagens drypp er at verden alltid vil vandre hver i sin guds navn, mens vi som har valgt å følge Jesus på vår livsvandring vil alltid holde oss til Ham.