"Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, da tilgi ham, for at dere kan få tilgivelse hos deres Far i himmelen for det dere selv har forbrutt.  Men om dere ikke tilgir, skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi det dere har forbrutt." Mar 11, 25-26.

En ny uke står for døren! Uken som er gått kommer aldri tilbake, men har en gjort noe som rammes av dagens drypp, så må en få gjort opp saken og tilgi dem som gjorde oss urett. Det nytter ikke å si at jeg kan ikke tilgi noen som forbrøt seg på meg, jeg skulle heller slått vedkommende så hard at han forstod ugjerningen sin.

- I en bok fra virkeligheten skrev forfatteren om sin oppvekst. Hun var kommet opp i 16 års alderen og de bodde nå sammen mor og barna i en liten leighet.
Mor og barn ble slått av faren i huset, derfor greidde de en dag å rømme bort fra faren. Men så skjedde det som mange jenter frykter kan skje, en kveld ble forfatteren overfalt og voldtatt av en beruset og skitten mann. Det skulle vise seg at hun ble med barn og sa dette til moren, men ikke at hun var voldtatt. Moren sa da berre at hun fikk ta sakene sine og dra fra leiligheten deres,om dette kom ut i nabolaget, så ville naboene miste respekten for dem. Hun fikk komme til sin søster som ordnet husrom til henne hos kjente.
- Men da hun kunne tenke over alt som hadde skjedd med henne, så ropte hun til Gud, hvorfor lot du dette skje med meg? I sitt hjerte hatet hun faren sin, moren og ikke minst den mannen som hadde voldtatt henne.
- Hvordan skulle hun komme videre i livet med alle disse "sårene"?  Tilgi dem! Ordene kom fra hennes Gud. Nei, åssen kunne hun tilgi de som hadde gjort henne vondt?
- Men dagene gikk og hun fikk ikke fred før hun "kapitulerte", hun tilga faren,moren og den mannlige voldtektsmannen. Da hun hadde tilgitt dem i sitt hjerte, kjente hun en fred inne i seg som ikke kunne beskrives. Fra den dagen ble velsignelsene mange for henne og hun høstet hva hun sådde.

- Se for deg en situasjon der du er blitt urettferdig behandlet og du hater den som forutlempet deg, du kan aldri tilgi vedkommende før han selv ber om å bli tilgitt.
- Se for deg at Herren kommer og ber deg vise ham en liste over de som du ikke har tilgitt, så ser han på listen din, men så trekker han frem en liste over dine feiltrinn i livet overfor ham. Så sier Jesus : Vi gjør en gjensidig avtale oss imellom : Du tilgir alle dine på listen din og jeg tilgir alle dine synder som jeg har på listen min. Nekter du å tilgi dem, så nekter også jeg å tilgi dine synder.

- Det er faktisk det dagens drypp handler om. Vi kommer ikke inn i himmelen med uoppgjort synd, derfor tilgir jeg mine , som igjen utløser Guds tilgivelse for mine synder.

"Så gikk Moses tilbake til Herren og sa: «Å, dette folket har gjort en stor synd! De har laget seg en gud av gull. Å, om du ville tilgi dem deres synd! Kan du ikke, så stryk meg ut av boken som du skriver i!» Da svarte Herren: «Den som synder mot meg, stryker jeg ut av min bok." 2 Mos 32,31-33.