Utskrift
Kategori: Dagens drypp
Treff: 1818

Sara nektet og sa at hun ikke hadde ledd; for hun var redd. Men han svarte: «Jo, du lo.» 1 Mos 18,15

 

En ny dag er startet og dagen i går er forbi. Utfra dagens drypp vil jeg spørre deg som leser : Hvor mange ganger løy du i går med viten og vilje?
Kanskje du gikk igjennom nåløyet uten å få "prikkbelastning" på din "samvittighet", men dessverre så bruker en løgn for å slippe å si sannheten i en situasjon. Det kan være på arbeidsplassen, du blir tatt i feilbehandling av ditt arbeidsoppdrag, men du nekter på at det er du som har gjort tabben. Vitner som så hva du gjorde bekrefter deg som gjerningsmannen.
- Andre kan bruke løgn på andre for å rettferdiggjøre seg selv. Blir de konfrontert med ordene vedkommende har sagt, som er løgn, så nekter vedkommende på at den aldri har sagt det. I stedet brukes et nytt våpen, selvmedlidenheten: "Det er de som sier jeg har løyet på dem, som er sjalu og vil meg vondt!"
- Noen få innser at de er "tatt" på fersken med løgn og innrømmer det og ber om tilgivelse overfor den berammede part.
- Løgn er en dårlig løsning på et problem som kan løses ved at vedkommende "melder pass", og sier : Jeg trenger hjelp for å komme meg på fote igjen psykisk og åndelig. Da blir løsningen gitt deg og livet begynner å smile til deg igjen.
- Utroskap er en farsott iblant menneskene i dag. Hor drives i det skjulte og løgn brukes for den annen part, men en dag blir sannheten åpenbart og oppgjørets time er kommet. Utfallet blir som oftes skilsmisse, der barn blir "offeret" for syndens løgn.
- Salmisten sier hva Herren ble utsatt for av sitt folk i salme 78,36-39:
  
"Likevel bedrog de ham med sine ord og løy for ham med sin tunge. I sitt hjerte holdt de ikke fast ved ham,de var ikke tro mot hans pakt.
Men han var barmhjertig; han tilgav synden og gjorde ikke ende på dem. Gang på gang holdt han vreden tilbake og lot ikke all sin harme bryte fram. Han husket at de bare var mennesker, et vindpust som farer av sted og blir borte."

 

I 1 Kong 13,17-19 leser vi om to av Herrens profeter, som møter hverandre på veien like utenfor Betel, hvor den gamle profeten bodde. Den gamle profeten bød den reisende profeten om å komme hjem til ham for å få spise og drikke sammen med ham. Men den reisende gudsmannen avslo tilbudet med følgende svar:

"For slik lød Herrens ord til meg: Du skal ikke spise eller drikke noe der og ikke dra hjem igjen den veien du kom.» Da sa den andre: «Jeg er også profet likesom du. En engel sa til meg på Herrens bud: Ta ham med deg hjem, så han kan få mat og drikke.»

Men da han sa dette, løy han for ham. Den reisende gudsmannen ble nå med ham hjem og spiste og drakk i hans hus. Hvordan gikk det så med den reisende profeten?
Han ble drept av en løve på veien, dette ble straffen for ikke å høre etter og gjøre hva Herren hadde sagt til ham på forhånd av reisen. Gamle profeten som fristet den reisende profeten med en løgn, fikk leve videre uten Herrens straff. Konklusjonen må bli : Ikke stol på mennesker, selv ikke på Herrens folk, om de sier noe annet enn hva Herren selv har sagt i sitt Ord. Det blir vårt frafall fra Herren.

 

"Vokt dere for hverandre,stol ikke engang på en bror! Bror bruker list mot bror,venn går rundt og baktaler venn. De bedrar hverandre,og ingen taler sannhet.
De har vendt sin tunge til å tale løgn,de bærer seg ille at og vil ikke vende om. Vold følger på vold og svik på svik,og meg vil de ikke kjennes ved,lyder ordet fra Herren." Jer 9,4-6