Utskrift
Kategori: Dagens drypp
Treff: 1761

"Men på den første dagen i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennå var mørkt. Hun så da at steinen var tatt bort fra graven. Hun løp av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham. Peter og den andre disippelen gikk da av sted og kom til graven. De to løp sammen, men den andre disippelen løp i forveien, fortere enn Peter, og kom først til graven. Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn. Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn i graven. Han så linklærne som lå der, og at svetteduken, som hadde vært på hodet hans, ikke lå sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for seg selv. Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven. Og han så og trodde. For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde. Disiplene gikk så hjem til seg selv igjen." Joh 20, 1-10

Å lese disse versene fra oppstandelsesdagen til Jesus gir oss et fint bilde på hvordan vi mennesker oppfører oss ulikt under samme situasjon. Jesus var død og var gravlagt i en hule i fjellet, en grav som ingen enda hadde brukt. Sabbaten var over og en ny virkedag var begynt for jødene. Men Maria Magdalena som hadde vært med Jesus i hans tjreneste, hadde ventet på at sabbaten skulle være over, slik at hun kunne besøke gravstedet til sin mester og herre. Men vel framme ved graven oppdager hun at steinen som ble satt foran gravåpningen var veltet bort. Den som mye er tilgitt elsker mye, og Maria var blitt satt fri for sju onde ånder av Jesus, derfor ble hun en disippel som var glad i Jesus. - Da steinen var veltet bort fra graven, var hennes reaksjon, dette måtte fortelles til disiplene. Hun løp av sted og kom til Simon Peter og Johannes og  sa til dem at noen  hadde tatt Herren ut av graven,  Selv visste kvinnene ikke hvor de hadde lagt ham.

- Begge disiplene reagerte likt på opplysningen fra Maria Magdalena, de løp sammen til Jesu grav, men Johannes var raskere til fots og kom fram før Peter til graven. Johannes bøyde seg ned og så inn i gravkammeret, der så han linklærne ligge der, men han gikk ikke inn i graven. - Men så kommer Peter fram til graven, hans reaksjon var å gå inn i graven. Her så han linklærne som lå der, og likeens svetteduken, som hadde vært lagt på hodet til Jesus, den var ikke lagt sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for seg selv. Jesus var tydeligvis en ordensmann. - Johannes våget seg etter Peter inn i graven og det resulterte i at han trodde, men de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde. Disiplene avsluttet grav besøket med å gå hjem.
- Men Maria sto tilbake utenfor graven og gråt. Som hun nå gråt, bøyde også hun seg og så inn i graven. Hun fikk se at to engler i skinnende hvite klær satt der hvor Jesu legeme hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. De spurte  henne om hvorfor hun gråt?  Hun fortalte dem , det samme som hun hadde til Peter og Johannes. Men da hun hadde sagt dette, så snudde hun seg og så Jesus stå der. Men hun så ikke at det var Jesus. Jesus sa da til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?" - Maria trodde det var hagevokteren, og sa derfor til ham: "Herre, dersom du har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham!" "Maria!" sa Jesus og da vender hun seg og sier til ham på hebraisk: "Rabbuni!"  Ordet betyr Mester. Jesus sa da til henne: "Rør ikke ved meg! For ennå er jeg ikke fart opp til Faderen! Men gå til brødrene mine og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, min Gud og deres Gud."

- Hendelsen som denne dagen hadde gitt Maria, Johannes og Peter, var at de hadde konstatert at graven var tom, Jesus legeme var borte. Men Maria var mer utholdende og forlot ikke gravplassen, hun tok nok mot til seg og gikk inn i graven, slik mennene hadde gjort. Men Maria fikk valuta for sin utholdenhet, hun fikk se og snakke med to engler, for så å møte Mesteren selv, Jesus.
Hvordan er det med din utholdenhet i søken etter Jesus? Du ber og venter på svar på dine bønner, men da du konstaterer at bønnesvaret ikke kom der og da, så la du bort bønnen. Men lær av Maria Magdalena - hold ut! Jesus lever og vi skal leve!


"For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge." Hebr 10,37