Hva gjør synd med oss?

    Mange kristne lever i frykt for at de har syndet så mye at Gud ikke lengre kan tilgi dem. Men dette er ikke noe en kristen behøver å være redd for – all synd er ALLEREDE sonet for. Men hvorfor trenger vi da å være så nøye med å holde oss borte fra synd?   For en kristen er ikke problemet om Gud kan tilgi synd, for Jesus har allerede gjort soning for ALL synd. For en som er kristen er faren ved synd den påvirkning den har på oss og vårt forhold til Gud.   Gud ønsker en kjærlighetsrelasjon til oss og i alle relasjoner er det viktig å forstå at måten du behandler den andre part på vil automatisk påvirke forholdet. Om min kone for eksempel fant ut at jeg flørtet med andre kvinner ville det fort ødelegge vårt forhold. Om jeg i tillegg ikke viste noe anger eller ba om tilgivelse når jeg såret henne, ville vårt ekteskap fort bli ødelagt.   På samme måte gjør synd noe med vårt forhold til Gud. Det betyr ikke at Gud ikke elsker oss lengre, men om vi bevisst lever i synd så viser vi egentlig at vi ikke verdsetter vårt forhold til Ham. Lydighet er Jesus sitt kjærlighets språk og vi viser vår kjærlighet til Ham ved å adlyde det Han sier.  

Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud… Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg… Jesus svarte: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord.»
— Johannes 14:15, 21, 23

I Guds øyne er det å leve i synd som åndelig utroskap og derfor er det umulig å både være en kristen og samtidig leve i synd. Det betyr ikke at du mister frelsen om du kommer til å falle i synd, men det er stor forskjell på å FALLE I SYND å LEVE I SYND. Om du faller i synd og om-
vender deg, vil Gud alltid være trofast og tilgi. Men om du lever i synd har du ikke omvendt deg - og uten omvendelse er det ingen tilgivelse.

 

Et forherdet hjerte

    Det som gjør synd farlig for en kristen er at synd forherder hjertet og når hjertet blir forherdet mister du følsomheten ovenfor Gud. I Hebreerbrevet kapittel 3 står det om Israels folk i ørkenen og hvordan de kom under Guds dom. Oppfordringen vi får er å ikke “…la seg bedra av synden og bli forherdet.”. For om vårt hjerte blir forherdet så vil vi ikke lengre kunne høre Hans røst. Derfor blir vi to ganger i Hebreerbrevet kapittel 3 advart:  

I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde, som under opprøret...
— Hebreerbrevet 3:15 (3:7-8)

Gud så på Israels mangel på villighet til å adlyde Ham som opprør og på samme måte er vår synd opprør imot Gud. Hver gang vi synder velger vi å ignorere det Gud sier og heller gjøre som vi selv ønsker – og man kan ikke elske noen man lever i opprør mot. Om vi derfor ikke får gjort opp vår synd vil den begynne å forherde vårt hjerte og før vi vet ordet av det har vi ikke lengre den samme kjærlighet til Gud vi en gang hadde. Sakte men sikkert har synden fått oss ut av kurs og plutselig vil vi oppdage at vi ikke lengre følger Jesus.  

Se til, søsken, at ingen av dere blir onde og vantro i hjertet og faller fra den levende Gud.
— Hebreerbrevet 3:12

Faren ved synd er ikke at du mister frelsen fra den ene dagen til den andre. Faren ved synd er at den gradvis forandrer deg, litt etter litt, til det punkt hvor du som Hebreerbrevet sier har falt fra den levende Gud – ikke fordi du plutselig bestemte deg for å vende Gud ryggen, men fordi synden forblindet dine øyne så du uten å være klar over det vendte Gud ryggen.

 

Hvordan ta livet av en frosk

    Jeg har hørt at man kan ta livet av en frosk uten at den er klar over at den blir drept. Måten du gjør det på er å legge den i en gryte med kalt vann og deretter gradvis skru opp varmen. Frosken vil da svømme rundt, nyte det lunkne vannet og etter hvert som vannet blir varmere blir den mer døsig. Før frosken vet ordet av det vil den ha mistet livet, uten at den var klar over at den var ved å bli drept.   På samme måte tar synden livet av kristne. Synden kan i begynnelsen virke uskyldig og kanskje til og med behagelig, men sakte og sikkert skrur djevelen opp for varmen. Om du ikke hører på Guds advarsel om å hoppe ut av vannet vil du plutselig oppdage at synden som virket så behagelig faktisk har tatt livet av deg åndelig sett.   Gud har gitt oss en samvittighet som skal tale til vårt indre når vi gjør noe feil, men om vi trosser dens lille stemme gang på gang, vil vi til slutt ikke merke dens tale. Det er kun Guds Ord som kan justere samvittigheten riktig, men om vi ikke tar til oss Guds ord, kan det går som menigheten i Laodikea. Det står om den i Åpenb. 3, 17: ”Du sier: «Jeg er rik, har fått overflod og har ikke behov for noe,» og du vet ikke at du er elendig, ynkelig, fattig, blind og naken”. Det er skremmende at det står: ”Du vet ikke”!   De hadde overkjørt samvittigheten til de ikke lengere forstod at de var fortapt! Vi må hele tiden rense vår samvittighet med Guds ord. Efeserbrevet 6, 26-27 sier: ”Han skulle hellige den, idet Han renset den ved vannbadet i ordet, for at Han kunne føre den fram for seg selv som en herlig menighet som ikke har flekk eller rynke eller noe slikt, men at den skulle være hellig og uten feil.”