"Ved tro fikk også Sara kraft til å bli mor for en ætt, og det til tross for sin høye alder. For hun aktet Ham trofast som hadde gitt løftet. Derfor kom det også fra èn - og det en utlevd - en slekt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden ved havets bredd, som ikke kan telles." (Hebreerne 11:11-12)
 
Det er både overraskende og virkelig oppmuntrende at også Sara er med i denne listen over troshelter. Hun lo jo av hele budskapet, da Guds engel først kom og fortalte at hun neste år ved samme tid skulle ha en sønn! Hun lo for seg selv i teltet, og engelen hørte henne og sa: "Hvorfor ler Sara?" (1 Mosebok 18:10-15)

Her ser vi at Sara tilmed nektet for at hun lo! Likevel får hun altså dette troens vitnesbyrd. Hun holdes fram som en som trodde løftet. Det står tilmed at hun aktet Ham trofast som hadde gitt løftet. Hvordan kan dette henge sammen?

Jeg tror forklaringen er enkel: Da Guds budskap kom til Sara, virket det hele utrolig og fjernt for henne. Så hennes spontane reaksjon var at hun lo av det hele. Rent menneskelig sett kan vi vel tilføye: "Hvem ville ikke ha ledd av noe slikt?" 
 
"Men Guds Ord er levende og virkekraftig, og trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets innerste tanker og råd." (Hebreerne 4:12)
 
Derfor ble ikke Sara kvitt Guds Ord. Hun kunne ikke skyve budskapet fra seg! Etter noen dager og uker var det ikke så merkelig allikevel. Hun hadde sluttet å le av det, og begynte å åpne seg for tanken at det kunne være sant likevel. Abraham trodde jo på det! Og i løpet av maksimum tre måneder var budskapet blitt forandret, fra noe hun lo av, til noe hun var overbevist om av hele sitt hjerte. Etter tre måneder jublet hennes hjerte og sa: "Til neste år, ved denne tid, skal jeg ha en sønn!"
 
Det tar nemlig ni måneder å bære fram et barn, og det gikk et år fra engelen kom med budskapet til Isak ble født. Dermed var "perioden da latteren ble forvandlet til levende tro" maksimum tre måneder.

Dette illustrerer hvordan Guds Ord fungerer. Guds Ord kommer først til vårt sinn og våre tanker når vi hører det forkynt. I første omgang kan det hende vi til og med ler av det eller avviser det. Men så blir vi minnet på det, og det biter seg gradvis fast. Om vi da grunner videre på Guds Ord, og lar det synke inn, vil vi gi Guds Ord rett, og det vil skape tro i vårt hjerte...