28. mai 1967 sa Egypts og den forente arabiske republikks president, Gamal Abdel Nasser:
”Vi planlegger å innlede en angrepskrig mot Israel. Dette vil bety en total krig. Vårt hovedmål er å ødelegge Israel.”


Da krigen brøt ut den 5. juni, sluttet Jordan, Syria, Irak, Algerie, Sudan, Kuwait, Saudi-Arabia og Marokko seg til Egypt. Konføderasjonens forsøk på å drive Israel på sjøen lyktes ikke. I løpet av 6 dager var krigen over. Israel stod igjen som den udiskutable seierherren.


Salme 83 fikk en ny betydning for mange troende etter 6- dagers -krigen.
La oss se litt nærmere på de 9 første versene:

1.En sang, en salme av Asaf.
2. Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold deg ikke rolig, Gud!  
3. For se, dine fiender larmer, og de som hater deg, løfter hodet.
4. Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.
5. De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.
6.For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot deg inngår de pakt,
7.Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,
8.Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.
9. Også Assur har gitt seg i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. Sela.

Språket viser at det er et beleiret Israel vi har å gjøre med. Et folk som roper til Gud om hans inngrep. Men selv om de bønnfaller Gud om å beskytte og verne dem som folk og nasjon, framstiller de situasjonen som om det like mye gjaldt Guds sak som deres egen:
Dine fiender… de som hater Deg… Ditt folk… de legger hemmelige planer mot Ditt folk ( eng.overs: De danner en konføderasjon mot Deg)…dem Du verner.
De har ingen tanker om å la Gud glemme at Israels fiender er Hans fiender.

I bakgrunnen aner man en kolossal fiendtlig aktivitet med sovjetiske rådgivere og arabiske toppmøter i fleng:
Med svik legger de hemmelige planer mot ditt folk, de rådslår mot dem du verner. De truer med å utslette Israel og danner en formidabel sammenslutning eller konføderasjon av nasjoner mot lille Israel. Det er Davids kamp mot Goliat ennå en gang.


Det er ikke like lett å identifisere nasjonene som stod mot Israel den gangen og dem som truer landet i dag, men noen unntak er det: Assur eller Assyria er dagens Irak, muligens inngår deler av Iran i det også. Filisterland er det området som i dag er kjent som Gaza-stripen. Byen Tyrus lå i det som i dag er kjent som Libanon.

Hvordan kunne lille Israel motstå angrepet fra en så overveldende fiendtlig makt?
Noe av svaret på det ligger i det faktum at Guds folk er dem du (Gud) verner, v. 3. Andre oversettelser: Guds skjulte, Guds dyrebare, dem Gud elsker.

Når situasjonen er som mest prekær, beskytter Herren Sitt folk på mirakuløst vis og gjør Sin styrke fullkommen i deres svakhet. Når alle odds går i mot dem, gir Han en seier som det ikke finnes noen menneskelig forklaring på. Slik er Gud kjærlighet mot sin øyesten - Israel!