Utskrift
Kategori: Artikler



For en tid tilbake hadde jeg en liten diskusjon på Facebook, og i den forbindelse kom jeg til å si noe som fort stoppet diskusjonen. Jeg sa at jeg ikke syntes Guds Ord var så vanskelig å forstå, og dette var tydeligvis en veldig provoserende uttalelse – så irriterende at vedkommende jeg diskuterte med ikke ønsket å diskutere mer.
 
Nå prøver jeg ikke å påstå at det ikke er ting i Guds Ord som jeg ikke forstår, men jeg tror ofte vi mennesker gjør ting mer komplisert enn nødvendig. Når Gud taler ønsker Han at vi skal tro det Han sier – ikke diskutere det i et teologisk refleksjonsforum. Guds Ord blir komplisert når vi ikke ønsker å tro det som står, og derfor søker å finne alle mulige andre forklaringer på hvorfor Han ikke mente det Han sa, og hva Han egentlig mente.
Grupper som Jehovas Vitner går så langt at de sier det er farlig å lese Guds Ord om man ikke har de riktige hjelpemidler, og selv om evangeliske kristne ikke går så langt beveger flere og flere seg i den retning. Spørsmålet blir så “Hvem har de riktige hjelpemidler?”, “Hvem har den riktige
forståelse?”
og så er debatten i gang.
 

 

Kan vi ikke bare tro Gud?

 

 

Om jeg forteller min datter at hun skal gjøre leksene sine, så er det fordi jeg ønsker hun skal gjøre leksene sine. Om hun litt senere kommer til meg og sier at hun og noen venner har startet en samtalegruppe hvor de diskuterer hva det vil si å gjøre lekser, så vil mitt første spørsmål være: “Men har du gjort de leksene jeg bad deg om å gjøre?”.
 
Om hun da svarer at hun har memorert hva jeg sa, og til og med studert den greske betydningen av ordet “lekse”, ville det ikke imponere meg om det ikke har resultert i at hun faktisk har gjort leksene sine. Det ville nok være både enklere og mindre tidskrevende om hun bare satte seg ned og gjorde som jeg sa.
 
Når Gud i sitt ord ber oss gjøre noe vi innerst inne ikke har lyst til, har vi ofte en tendens til å lete etter gode unnskyldninger. Selv om vi egentlig vet hva vi burde gjøre, håper vi at vår unnskyldning vil rettferdiggjøre vår ulydighet, men når Gud sier noe så mener Han det han sier. Andre ganger prøver vi å bortforklare ubehagelige sannheter, fordi vi ikke helt forstår dem - som for eksempel det Jesus lærer oss om helvete.
 
Jeg tror aldri vi fullt ut kan forstå hvor forferdelig helvete virkelig er, og jeg skulle ønske ingen mennesker behøvde å havne der. Men Jesus taler med klare ord om dette sted og da er ikke min jobb å fullt ut forstå hva helvete er, men å tro Jesu ord og ta Hans advarsler på alvor. Jeg kan finne alle mulige teologiske forklaringer på hvilket ord Jesus brukte når Han snakket om helvete, hva ordet betyr og påpeker at ordet ikke ble brukt i det Gamle Testamentet, men det forandrer ikke på det Jesus sa.
 
 

Skal vi tolke, tro eller adlyde?

 

 

Problemet er at mange mennesker heller ønsker å tolke Bibelen enn å tro den – og de ønsker heller ikke å tro den før de forstår den.
Noen går så langt at om det er avsnitt de ikke synes passer inn i den tid vi lever i finner de tolkninger og forklaringer som gjør Bibelen mer tidsriktig. Men Gud behøver ikke å tilpasse seg den tid vi lever i. Jakobs brev 1:17 sier at hos Ham er det ingen skiftende skygge og for å si som Petter Dass “Gud er Gud, om alle land lå øde. Gud er Gud, om alle mann var døde.…”.
 
Det kan være lærerikt å sette seg inn i kulturen på den tid Bibelen ble skrevet og lese om de forskjellige skrifters bakgrunn. Det kan også være nyttig å lære om betydningen av ord og uttrykk som ble brukt på Bibelens tid, men det blir feil om vi gjør det for å bortforklare Bibelen.
 
Selv om det er ting i Guds Ord som kan være vanskelig å forstå, er Bibelens budskap tydelig. Budskapet blir bare vanskelig når vi prøver å tolke det med hodet i stedet for å tro det med hjertet. Fariseerne var kjent for å være de som forstod skriften. De var datidens teologer som hadde brukt mange år på å studere skriften. Men Jesu budskap til dem var:
 
"Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem – men det er de som vitner
om meg! Likevel vil dere ikke komme til meg så dere kan ha liv."
— Johannes 5:39-40
 
Vi skal absolutt studere Guds Ord, men studiet i seg selv må ikke være hovedmålet. Om jeg ikke praktiserer det jeg lærer, vil mitt bibelstudium være meningsløst. Gud har ikke først og fremst gitt oss sitt Ord for at vi skal ha en samling historiske fakta eller for at vi skal utforme teologiske doktriner. I dag er det mange som går på Bibelskole for å lære mer om Bibelen og det er i og for seg fint, men om de ikke har tenkt å praktisere det de lærer burde de heller finne på noe annet.
 
 

Gud ønsker at vi skal lære å kjenne Ham

 

 

Gud ønsker å åpenbare seg selv for at vi skal lære å kjenne Ham. Han har skapt oss og Han vet hva som vil gjøre oss lykkelige. Derfor har Han gitt oss sitt Ord for at vi kan lære å kjenne Ham og leve slik Han ønsker. Du kommer ikke alltid til å forstå Ham, for Han er mye større enn hva vår forstand kan romme – og det er faktisk helt OK. Men om du tror på Ham vil du adlyde, selv når du ikke forstår. Det er jo egentlig det tro handler om.
 
Du behøver ikke å forstå hva noen sier for å tro dem. Hvis du har tillit til vedkommende, så tror du dem selv om du ikke fullt ut forstår hva de sier. Jeg vet for eksempel ikke helt hvordan en PC fungerer, men jeg har lært å bruke den, og så lenge jeg gjør det jeg har lært er den til stor hjelp. Det kan være lærerikt å lese litt om hvordan en PC fungerer, men jeg behøver ikke å forstå alt om hvordan en PC fungerer for å kunne bruke den.
 
Jesus sa at vi må vende om og bli som barn for å komme inn i himmelriket, (Mat. 18:3) og en av de ting som kjennetegner barn er at de har en evne til å tro ting de ikke forstår fordi pappa eller mamma sier det. Dette er det forhold Gud ønsker vi skal ha til Ham. Han ønsker at vi skal feste vår tro og tillit til Ham og Hans Ord.