Det rette bilde

  • Det Rette Bilde - en introduksjon

     

    “Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.” (2 Korinter 3:18)

    Gud ønsker å forvandle oss, slik at vi kan få et ”riktig bilde” av de åndelige sannheter. Han ønsker å fylle oss med sin egen kunnskap, slik at vi kan se på de åndelige sannheter med "Guds øyne".

     

    Når vi lærer å kjenne Gud og Hans Ord, er en prosess som starter i vårt sinn. Denne prosessen kalles"Sinnets fornyelse".

    “Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.” (Romerne 12:2)

    Det er Guds Ord som fornyer våre sinn og endrer vår måte å tenke på. Derfor må vi fortsette å lese Bibelen for å få Guds Ord til å bli en del av oss selv. Da vil vi mye lettere kunne handle riktig i ulike situasjoner, ta de rette avgjørelser i livet, og våre tanker og meninger vil være mer samstemt med Guds vilje.

    Det er særlig fem ting som Gud gjennom sitt Ord virkelig vil at vi skal vite, og det er:

    1. Hva Bibelen lærer om Gud
    2. Hva Bibelen lærer om Jesus
    3. Hva Bibelen lærer om Den Hellige Ånd

    4. Hva Bibelen lærer om engler og demoner
    5. Hva Bibelen lærer om oss mennesker


    Vi skal derfor ta en titt på disse fem sannhetene, og studere dem ut fra Guds ord. Vi vil prøve å danne oss et riktig bilde av Gud, Jesus, Den Hellige Ånd, engler, demoner og et riktig bilde av oss selv - alle basert på Bibelen!

  • Det Rette Bilde av Den Hellige Ånd

     

     

    1.  DEN HELLIGE ÅND ER EN PERSON

     

     

    Bibelen åpenbarer for oss at Gud er en treenig Gud. Dette har skapt en del forvirring, men er like fullt en viktig sannhet. Med vår begrensede forstand kan vi aldri helt forstå dette med treenigheten. Men det behøver vi da heller ikke. Vi kan bare slå fast at Bibelen lærer at Gud er treenig, og så nyte åpenbaringen av samfunnet med Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

    I misjonsbefalingen sier Jesus: ”Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.” (Matteus 28:19)

    Her kan det ikke være noen tvil om at Den Hellige Ånd er en del av guddommen. Videre ser vi også at Han er en guddommelig person, på samme måte som Gud Faderen og Gud Sønnen er det.

    Den Hellige Ånd er altså ikke en ”tåke” et sted langt ute i universet. Han er heller ikke bare en ”kraft” som utgår fra Gud. Jesus omtalte Den Hellige Ånd som en person, som han tiltaler som ”han” og ikke ”den”.

    “Dersom dere elsker meg, da holder dere fast på mine bud. Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig, sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke. Dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere. Ennå en liten stund, og verden ser meg ikke lenger. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal leve.” (Johannes 14:15-20)

    Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere.” (Johannes 14:26)

    Den Hellige Ånd en guddommelig person, på samme måte som Jesus er!
    Jesus kaller ham for ”talsmannen” (på gresk: "parakletos"). Dette ordet, parakletos, kan oversettes med talsmann, guide, advokat og hjelper.

    Hvordan skal en kraft kunne tale, veilede, høre, kunngjøre, forkynne, undervise og overbevise oss?

    “Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere. Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner for dere. (Johannes 16:12-15)

    Nå er det noen som vil si at det faktum at Den Hellige Ånd taler, ikke beviser at Han er en person. Det står jo også at blodet taler, og blodet er jo ikke en person!

    Sant nok det, men det står heller ingen steder om å bedrøve blodet. Det står det derimot om Den Hellige Ånd. Så igjen: Hvordan kan man bedrøve en kraft?

    Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag.”(Efeserne 4:30)

    Bibelen nevner alltid Den Hellige Ånd som ham, og ikke deneller det!

    “Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa Den Hellige Ånd: Ta ut for meg Barnabas og Saulus til den gjerningen som jeg har kalt dem til!” (Ap gjerninger 13:2)

    “For Den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge på dere noen annen byrde enn de helt nødvendige tingene:” (Ap gjerninger 15:28)

    Her ser vi at Den Hellige Ånd tar selvstendige beslutninger og taler. Det kan vel ikke en kraftgjøre? Det virker noksDlart ut fra dette atlige Ånd tar selvstendige beslutninger og taler. Det kan vel ikke en kraft gjøre? Det virker noksn kan manåklart ut fra dette at Den Hellige Ånd er en person!

     

     


    2.  DEN HELLIGE ÅND I DEN GAMLE PAKT (DET GAMLE TESTAMENTE)

     

     

     

    Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene.” (1 Mosebok 1:2)

    Den Hellige Ånd er nevnt helt fra begynnelsen av i Bibelen. "Guds Ånd svevet over vannene"
    leser vi.

    På samme måte som Jesus var hos Gud og var det Ordet Gud talte da han skapte himmelen og jorden, var også Den Hellige Ånd involvert i hele skapelsen av verden. Den Hellige Ånd er Livets Ånd. Han er produsent av liv og vekst.

    “Du sender din Ånd ut, de blir skapt, du gjør jordens skikkelse ny igjen.”(Salme 104:30)

    For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.” (Romerne 8:2)

    I den gamle pakts tid åpenbarte Den Hellige Ånd seg over tre bestemte embeter. Gud salvet kongen, presten og profeten til å stå i sine embeter. Han talte, formante, veiledet og gav råd til folket gjennom disse tre embetene. Men vi skal merke oss at Den Hellige Ånd kun var over de som sto i disse embetene. De var ikke fylt av Ånden, slik som vi som tilhører Jesus er nå i Den Nye Pakt.

    A: Presten (prestedømmet)

    Og til Arons sønner skal du lage kapper. Du skal lage belter til dem, og du skal lage høye luer til dem, som skal være til ære og til pryd. Med dette skal du kle Aron, din bror, og likeså hans sønner. Og du skal salve dem og fylle deres hender og hellige dem, så de kan tjene meg som prester.” (2 Mosebok 28:40-41)


    “Og Herren talte til Moses og sa: Du skal ta ut levittene blant Israels barn og rense dem! Og slik skal du gjøre med dem for å rense dem: Du skal stenke renselsesvann på dem, og de skal la rakekniv gå over hele sitt legeme og vaske sine klær og rense seg på den måten. Så skal de ta en ung okse og matofferet som hører til, fint mel blandet med olje. Og en annen ung okse skal du ta til syndoffer. Du skal la levittene komme fram foran sammenkomstens telt, og du skal samle hele Israels barns menighet. Så skal du la levittene tre fram for Herrens åsyn, og Israels barn skal legge hendene på levittene. Aron skal innvie levittene for Herrens åsyn som et svingeoffer fra Israels barn, slik at de kan utføre tjenesten for Herren. Så skal levittene legge hendene på oksenes hoder. Den ene skal du ofre til syndoffer og den andre til brennoffer for Herren for å gjøre soning for levittene. Du skal stille levittene fram for Aron og hans sønner, og du skal innvie dem som et svingeoffer for Herren. Slik skal du skille levittene ut blant Israels barn, og levittene skal høre meg til. Deretter skal levittene komme og tjene ved sammenkomstens telt, når du har renset dem og innviet dem. For de er helt overgitt til meg som en gave fra Israels barn.”(4 Mosebok 8:5-16)

     


    B: Kongen

    “Men dagen før Saul kom, hadde Herren varslet Samuel og sagt: På denne tiden i morgen vil jeg sende en mann fra Benjamins land til deg, ham skal du salve til fyrste over mitt folk Israel. Han skal frelse mitt folk av filistrenes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop er steget opp til meg. Da nå Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, det er den mannen som jeg talte til deg om og sa: Han skal styre mitt folk.”(1 Samuel 9:15-17)

    Og Samuel tok en oljekrukke og helte den ut over hodet hans. Han kysset ham og sa: Nå har Herren salvet deg til fyrste over sin arv.”(1 Samuel 10:1)

    Bibelen forteller at Saul var en mann etter folkets ønske. Israles barn så at de andre folkeslag hadde sine konger. Dermed ville også de ha en konge, en fyrste til å styre dem. Dermed fikk de Saul.

    Men Saul falt etter hvert fra Gud, og da måtte Gud gi dem en mann etter sitt eget hjerte. Dermed fikk Samuel igjen oppdrag om å salve en konge. Men denne gangen var det Gudsvalg og ikke folkets.

    “Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul, enda jeg har forkastet ham, så han ikke skal være konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og gå av sted! Jeg sender deg til Isai i Betlehem, for jeg har sett meg ut en av hans sønner til å være konge. Men Samuel sa: Hvordan kan jeg gjøre slik en ferd? Får Saul høre det, slår han meg i hjel. Da sa Herren: Ta med deg en kvige av buskapen og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren! Innby Isai til ofringen, så vil jeg la deg få vite hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg sier deg. Samuel gjorde som Herren sa. Da han kom til Betlehem, gikk byens eldste ham skjelvende i møte og sa: Kommer du med fred? Han svarte: Ja, jeg kommer med fred. Jeg kommer for å ofre til Herren. Hellige dere og kom med meg til ofringen! Og han lot Isai og sønnene hans hellige seg og innbød dem til ofringen. Da de kom, og han fikk se Eliab, sa han: Sannelig, Herrens salvede står her for Herren! Men Herren sa til Samuel: Se ikke på utseendet hans og på hans høye vekst! For jeg har forkastet ham. Jeg ser ikke på det mennesket ser på, for mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet. Så kalte Isai på Abinadab og lot ham tre fram for Samuel. Men han sa: Heller ikke ham har Herren utvalgt. Isai lot så Sjamma tre fram. Men han sa: Heller ikke ham har Herren utvalgt. Slik lot Isai sju sønner tre fram for Samuel. Men Samuel sa til Isai: Herren har ikke utvalgt noen av disse. Og Samuel sa til Isai: Er dette alle guttene du har? Han svarte: Ennå er den yngste igjen, se, han gjeter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud og hent ham! Vi setter oss ikke til bords før han kommer. Så sendte han bud og hentet ham. Han var rødhåret og hadde vakre øyne og var vakker av utseende. Da sa Herren: Stå opp og salv ham! For han er det. Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblant brødrene hans. Og Herrens Ånd kom over David fra denne dagen og siden. Så brøt Samuel opp og gikk til Rama.”(1 Samuel 16:1-13)

    Legg merke til måten kongen ble salvet med olje på. Oljen er her et bilde på Den Hellige Ånd.

     


    C: Profeten

    “Gutten Samuel tjente Herren under Elis tilsyn. Herrens ord var dyrt i de dager, ingen syner brøt igjennom. Så var det en dag mens Eli lå i rommet sitt - øynene hans hadde begynt å bli sløve, så han ikke kunne se. Guds lampe var ennå ikke sloknet, og Samuel lå i Herrens helligdom, hvor Guds ark var. Da ropte Herren på Samuel. Og han sa: Ja, her er jeg. Han løp til Eli og sa: Her er jeg, du ropte jo på meg. Men Eli sa: Jeg ropte ikke. Gå og legg deg igjen! Og han gikk og la seg. Men Herren ropte enda en gang: Samuel! Og Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: Her er jeg, du ropte jo på meg. Men han sa: Jeg ropte ikke, sønnen min. Gå og legg deg igjen! Samuel kjente ennå ikke Herren, for Herrens ord var ennå ikke åpenbart for ham. Da ropte Herren tredje gang: Samuel! Og han sto opp og gikk til Eli og sa: Her er jeg, du ropte jo på meg. Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten. Og Eli sa til Samuel: Gå og legg deg. Og blir det ropt på deg, så skal du si: Tal, Herre, din tjener hører! 

    Og Samuel gikk og la seg på plassen sin. Da kom Herren og stilte seg der og ropte nå som før: Samuel, Samuel! Og Samuel sa: Tal, din tjener hører! Da sa Herren til Samuel: Nå vil jeg gjøre noe i Israel som skal ringe for begge ørene på hver den som hører om det. Den dagen vil jeg la det komme over Eli, alt det jeg har talt om hans hus, fra først til sist. For jeg har kunngjort ham at jeg vil dømme hans hus for alltid for den misgjernings skyld som han kjente til. Hans sønner førte forbannelse over seg, men likevel irettesatte han dem ikke. Derfor har jeg sverget denne ed om Elis ætt: Aldri i evighet skal Eli-ættens misgjerninger kunne sones med slaktoffer eller med offergaver. Samuel ble liggende til om morgenen. Da åpnet han døren til Herrens hus. Men han våget ikke å fortelle synet til Eli. Da ropte Eli til Samuel og sa: Samuel, min sønn! Og han svarte: Ja, her er jeg. Han sa: Hva var det han sa til deg? Kjære, skjul det ikke for meg! Gud la det gå deg ille både nå og siden om du skjuler for meg noe av det han sa til deg!

    Så fortalte Samuel ham alt sammen og skjulte ikke noe for ham. Da sa han: Han er Herren. Han må gjøre det som er godt i hans øyne! Samuel vokste opp. Og Herren var med ham og lot ikke noen av sine ord falle til jorden. Da skjønte hele Israel fra Dan til Be’er-Sjeba at Samuel var betrodd å være profet for Herren. Og Herren ble ved å la seg se i Sjilo, for Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjilo ved Herrens ord.” (1 Samuel 3:1-21)

    “Og han sa til meg: Menneskesønn! Stå opp på dine føtter, så jeg kan tale med deg! Og da han talte til meg, kom Ånden inn i meg. Han fikk meg til å stå på mine føtter, og jeg hørte på ham som talte til meg. Han sa til meg: Menneskesønn! Jeg sender deg til Israels barn, til hedningene, til opprørerne som har gjort opprør mot meg. De og deres fedre har vært troløse mot meg helt til denne dag. Til barna med de frekke ansiktene og harde hjertene sender jeg deg. Og du skal si til dem: Så sier Herren Herren. Enten de hører eller lar det være - for en gjenstridig ætt er de - så skal de vite at en profet har vært midt iblant dem.” (Esekiel 2:1-5)

    I Den Gamle Pakt var det ingen personlig salvelse av Den Hellige Ånd over enhver troende, som det er i dag - i Den Nye Pakt.

    Så hvis du ønsket å få et ord eller råd fra Gud, måtte du besøke en av disse tre embeder, for å spørre dem om et ord fra Herren. Det var særlig profeten som ble rådspurt. Profeten ble i begynnelsen også kalt for seer.

    I gammel tid sa folk i Israel når de gikk av sted for å få vite Guds vilje: Kom, la oss gå til seeren! For den som nå kalles profet, kaltes i gammel tid seer.” (1 Samuel 9:9)

    For Herren Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbart sine skjulte råd for sine tjenere profetene.” (Amos 3:7)

    Profetene hadde en særskilt stilling blant disse embetene. De vitnet om den frelse som skulle komme, om Jesu forsoningsverk og om utgytelsen av Den Hellige Ånd.

    “Om denne frelsen var det profetene gransket og ransaket, de som profeterte om den nåde som dere skulle få, idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste fram til når han forut vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter. Det ble åpenbart for dem at de ikke tjente seg selv, men dere, med dette som nå er blitt kunngjort for dere ved dem som forkynte dere evangeliet ved Den Hellige Ånd, han som ble sendt fra himmelen - dette som englene trakter etter å skue inn i.”(1 Peter 1:10-12)

     

     

     


    3.  DEN HELLIGE ÅND I JESU LIV OG TJENESTE


     

     

    I løpet av Jesu jordiske liv, manifesterte Guds Ånd seg ved flere anledninger, og på ulike måter:

    A:  Jesus ble født av Ånden

    “Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann? Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.”(Lukas 1:34-35

    Engelens svar var fullstendig, og tilstrekkelig for Maria. På samme måte som Ånden ruget over vannene i Skapelsen, og slik som herlighetsskyen hvilte over Tabernakelet, slik skal Guds Ånd "overskygge" henne. Maria tror engelen på hans ord.

    Ordet "overskygge" er det greskeἐπισκιάζω (episkiazō), som betyr "dekke" eller "overskygge". Ordet uttrykker bildet av en sky som kom over henne. Ordet brukes også om den skyen som stemmen (Gud) talte ut fra da Jesus ble forherliget på "Forklaringsberget".

    “Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var forlovet med Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd. Josef, hennes mann, var rettferdig, og ville ikke føre skam over henne. Han ville skille seg fra henne i stillhet. Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd.” (Matteus 1:18-20)

    B:  Jesus ble oppdratt av Ånden

    Men barnet vokste og ble sterkt, han ble fylt av visdom, og Guds velbehag var over ham.”(Lukas 2:40)

    Gjennom sin oppvekst ble Jesus fylt av visdom. Det var Den Hellige Ånd som var der og oppdro Ham i Guds visdom, og dyktiggjorde Ham for den tjeneste Han skulle tre inn i som Verdens Frelser.

    C: Jesus ble fylt av Ånden



    “Men det skjedde, da alt folket lot seg døpe, og Jesus var blitt døpt og ba, da åpnet himmelen seg. Og Den Hellige Ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse, som en due, og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg velbehag.”(Lukas 3:21-22)

    Da Jesus ble døpt av Johannes i elven Jordan, ble Han samtidig også ”døpt” med Den Hellige Ånd. Nå tok Ånden bolig inne i Jesus og ble den kilde til kraft, visdom og salvelse som Jesus opererte i gjennom sin 3,5 års lange tjeneste fram mot korset.

    Fylt av Den Hellige Ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan, og han ble av Ånden ført omkring i ørkenen.”(Lukas 4:1)

    Dette var selve starten på Jesu salvede tjeneste her på jorden. Legg merke til at det står at Jesus var fylt av Den Hellige Ånd. Ånden kom ikke bare over Ham, men fylte Ham.

    Vi ser at Jesus var helt avhengig av Den Hellige Ånd, like mye som vi er i dag. Etter Jesus ble døpt og ”åndsdøpt” i elven Jordan, begynte han å gjøre under og mirakler blant folket.

    Den første under som Jesus gjorde var i det store bryllupet i Kana i Galilea. Så Jesus gjorde ingen overnaturlige under eller mirakler før Den Hellige Ånd kom over ham i elven Jordan.

    “Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet. Og disiplene hans trodde på ham.”(Johannes 2:11)

    D:  Jesus ble ledet og drevet av Ånden

    I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham kom ut over hele landet der omkring. Og han lærte i synagogene deres, og ble prist av alle. Og han kom til Nasaret, hvor han var oppfostret. På sabbatsdagen gikk han inn i synagogen, slik han pleide å gjøre, og sto opp for å lese for dem. De ga ham da profeten Jesajas bok, og da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren.” (Lukas 4:14 -19)

    og taler om at Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham.” (Ap gjerninger 10:38)

    Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, da er jo Guds rike kommet til dere.”(Matteus 12:28)

    E:  Jesus fullførte forsoningen ved Ånden

     

    “…hvor mye mer skal da Kristi blod - han som i kraft av en evig Åndbar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer - rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!”(Hebreerne 9:14)

     

     


    4. DEN HELLIGE ÅNDS EGENSKAPER, PERSONLIGHET OG NATUR

     

    Vi blir kjent med Den Hellige Ånd både gjennom Hans person og Hans gjerninger. La oss se på Hans personlighet, karakter og natur. Hans navn sier oss mye om Hans egenskaper.


    • Hellig: - gresk "hagios", betyr "adskilt" og "innviet". Den Hellige Ånd er
                              atskilt fra synd og urett.


    • Ånd: - gresk "pnevma", betyr "pust" og "vind" og "ånd".

    Det betyr også "ubegrenset av tid og rom". Gud er overalt på samme tid, gjennom Den Hellige Ånd.

    For Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med ham i sitt hjerte…”(2 Krøniker 16:9)

    Det er imidlertid en ting vi bør merke oss når det gjelder navnet på Den Hellige Ånd. Hans navn er: Æt Pneuma Æt Haggion. Det betyr: Den Hellige Den Ånd. Dette er det samme som Personen. Han omtales på det greske grunnspråket i bestemt form, og samtidig som en maskulin person. 

    Pneuma Hagion - Hellig Ånd. Denne måten som oversetteren har valgt å presentere navnet til Den tredje Personen i guddommen, er dessverre en uheldig, feilaktig og misvisende måte å presentere hans Person for leserne på. 
    Oversetteren utelater konsekvent den bestemte artikkel. Om den hadde vært tatt med, ville den på en klarere måte, kunne belyse for leserne at de har med en person å gjøre. Og denne unnlatelsen forekommer 52 ganger i det Nye Testamentet. Denne betydningsfulle personens navn er derfor galt gjengitt, når hans navn blir nevnt i våre bibeloversettelser.

    I den norske bibelen blir derfor navnet alltid skrevet med en bestemt artikkel foran, så vi er vant til å lese: Den Hellige Ånd, og ikke det som er det riktige navnet oversatt fra gresk, og som gir en mye sterkere oversettelse av Hans egentlige og riktige navn. 

    På gresk er det alltid brukt to bestemte artikler, når navnet på Guds Ånd blir omtalt. Den Hellige Den Ånd.

     

    • Ånden

    “Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny! Vinden blåser dit den vil. Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.” (Johannes 3:6-8)

    • Guds Ånd

    “Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?”(1 Korinter 3:16)

    • Herrens Ånd

    Og Herrens Ånd skal hvile over ham - visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for ham.”(Jesaja 11:2)

    Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren.”(Lukas 4:18-19)

    • Jesu Ånd, Kristi Ånd, Jesu Kristi Ånd

    Da de var kommet i nærheten av Mysia, prøvde de å dra til Bitynia, men Jesu Ånd ga dem ikke lov.”(Ap gjerninger 16:7)

    Men dere er ikke i kjødet, dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Men om noen ikke har Kristi Ånd, da hører han ikke Kristus til.”(Romerne 8:9)

    Jeg vet jo at dette skal bli til frelse for meg, ved at dere ber for meg og ved at Jesu Kristi Ånd hjelper meg.”(Filipperne 1:19)

    • Guds Sønns Ånd

    “Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far!” (Galaterne 4:6)

    • Livets Ånd

    For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.”      (Romerne 8:2)



    • Sannhetens Ånd

    Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig, sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke. Dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.” (Johannes 14:16-17)

    Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg.”(Johannes 15:26)

    • Kjærlighetens Ånd

    Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt.”(Romerne 5:5)

    Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, ydmykhet, avholdenhet. Mot slike er loven ikke.”(Galaterne 5:22-23)

    • Kraft, kjærlighet og sindighets Ånd

    For Gud ga oss ikke motløshetens ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.”(2 Timoteus 1:7)


    • Visdoms og åpenbarings Ånd

    Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg…”(Efeserne 1:17)

    Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere.”(Johannes 14:26)

    Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere.”(Johannes 16:13)

    • Nådens Ånd

    “Hvor meget verre straff tror dere da den skal aktes verd, som har trådt Guds Sønn under føtter og foraktet paktens blod, det som han ble helliget ved, og har spottet nådens Ånd?”(Hebreerne 10:29)

    • Herlighetens Ånd

    “Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere.”(1 Peter 4:14)


    • Den Ånd som gir rettferdighet, fred og glede

    Guds rike består jo ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd.”(Romerne 14:17)


    Den Hellige Ånd styrker menigheten og gir vekst

    “Menigheten hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble oppbygget og vandret i Herrens frykt, og vokste ved Den Hellige Ånds hjelp.” (Ap gjerninger 9:31)

    Den Hellige Ånd kan bedrøves

    Den Hellige Ånd har en sensitiv natur. Det er virkelig mulig å bedrøve Ham!

    Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag.”(Efeserne 4:30)

    Men de, de var gjenstridige og gjorde hans Hellige Ånd sorg. Da skiftet han sinn og ble deres fiende, han selv stred mot dem.”(Jesaja 63:10)

     

     

    5.  DEN HELLIGE ÅNDS 4 HOVEDOPPGAVER



     

    Den Hellige Ånd har 4 hovedoppgaver nå i Menighetens og nådens tidshusholdning. Disse er:

    1) Å overbevise verden om synd, rettferdighet og dom.

    “Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: Om synd, fordi de ikke tror på meg. Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og dere ser meg ikke lenger. Om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.”   (Johannes 16:8-11)

    Dette er det samme som å lede mennesker til frelse og tro på Jesus. Før snakket man om at mennesker ”kom i syndenød”. Dette er det samme som at et menneske kommer veldig sterkt under Den Hellige Ånds påvirkning, slik at det overbevises om synd.


    2) Å veilede oss til hele sannheten.

    ”Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten…” (Johannes 16:13)

    Dette innebærer at Den Hellige Ånd vil åpne våre indre øyne, slik at vi kan få åpenbaring i Guds Ord. Ånden vil gi oss visdom og innsikt i det profetiske ord. Det er godt å be Den Hellige Ånd om å opplyse Ordet for oss når vi leser.


    3) Å forherlige Jesus.

    “Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere.” (Johannes 16:14)

    Alt som Den Hellige Ånd gjør, har til hensikt å bringe ære til Faderen og å forherlige Jesus. Den Hellige Ånd vil at vi skal se forsoningens storhet. Dette forherliger Jesus og gjør Ham enda større i våre øyne.

    4) Å hjelpe de troende i bønn og forbønn.

    “Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord. Men han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter. For det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige. (Romerne 8:26-27)

    En veldig viktig oppgave som Den Hellige Ånd har, er å hjelpe de troende i bønn. Vi er som oftest ikke så veldig utholdende i bønnen, særlig dersom vi kun ber med forstanden. Vi vet jo ofte ikke hva vi skal be om eller hvordan vi skal be. Noen minutters bønn med forstanden og det stopper opp. Når vi derimot ber i Ånden (i tunger) vil Den Hellige Ånd ta over mer og mer av bønnen og lede oss i forbønn. Dette er en svært viktig del av bønnelivet. Mange troende mangler innsikt i dette, og har dermed gått glippe av rike velsignelser som Gud har for deres bønneliv.
     
     
     
     
     
    6.  DÅPEN I DEN HELLIGE ÅND
     
     
     
     

    Johannes vitnet om Jesus og kalte ham «Han som døper med Den Hellige Ånd og ild".Dette sier noe om hvor viktig opplevelsen av Åndens dåp er. Det er faktisk den opplevelsen som døperen Johannes belyser sterkest ved Jesu komme, ved siden av Jesu offer.

    ”Da svarte Johannes dem alle og sa: Jeg døper dere med vann, men han kommer som er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å løse hans skorem. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild.” (Lukas 3:16)

    ”Johannes vitnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og han ble over ham. Jeg kjente ham ikke. Men ham som sendte meg for å døpe med vann, han sa til meg: Ham du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med Den Hellige Ånd.”(Johannes 1:32-33)

    Det er viktig at vi forstår at frelse og åndsdåp ikke er det samme. Man kan være frelst uten ennå ha opplevd Åndens dåp. Vi finner flere eksempel på dette i Bibelen:

    “Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted. Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale.” (Ap gjerninger 2:1-4)

    Det er liten tvil om at disse 120 var troende og frelste sjeler også før de opplevde Åndens dåp på Pinsedag.

    “Men da de nå trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de seg døpe, både menn og kvinner. Og Simon tok ved troen han også. Og da han var blitt døpt, holdt han seg stadig til Filip. Han var ute av seg av undring da han så de tegnene og de store undergjerningene som ble gjort. Men da apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem. De kom dit ned og ba for dem, at de måtte få Den Hellige Ånd. For Ånden var ennå ikke falt på noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.”(Ap gjerninger 8:12-17)

    Disse kom til tro og lot seg døpe før de mottok Den Hellige Ånd. Altså var disse også frelst før de ble åndsdøpt.

    Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet. Og alle de troende som tilhørte de omskårne, og som var kommet med Peter, ble forferdet over at Den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene, for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da sa Peter: Kan vel noen nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, disse som har fått Den Hellige Ånd likesom vi? Og han bød at de skulle bli døpt i Jesu Kristi navn. De ba ham da bli hos dem noen dager.”(Ap gjerninger 10:44-47)

    Her ser vi at Den Hellige Ånd falt på alle de som hørte Ordet forkynt.Peter referer senere til denne hendelsen og bekrefter at de hadde kommet til troen førde mottok Den Hellige Ånd.

    “Men da jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd på dem, likesom på oss i begynnelsen. Jeg mintes da Herrens ord, at han sa: Johannes døpte med vann, men dere skal døpes med Den Hellige Ånd. Ga altså Gud dem den samme gaven som han ga oss, da de var kommet til troen på Herren Jesus Kristus, hvem var da vel jeg, at jeg skulle være i stand til å hindre Gud?”(Ap gjerninger 11:15-17)

    Vi tar med en hendelse til fra Apostlenes Gjerninger. Her er det en gruppe som blir kalt for disipler, men de hadde ennå ikke blitt døpt med Den Hellige Ånd.

    “Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, etter at han hadde reist gjennom de øvre distriktene. Der fant han noen disipler, og han spurte dem: Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd.Han spurte: Hva ble dere da døpt med? De sa: Med Johannes’ dåp. Da sa Paulus: Johannes døpte med omvendelsens dåp, og sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, det er på Jesus. Da de hørte dette, lot de seg døpe til Herren Jesu navn. Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord. Det var omkring tolv menn i alt.”(Ap gjerninger 19:1-7)

    La oss forklare nærmere hva som er forskjellen mellom selve frelsesopplevelsen og dåpen i Den Hellige Ånd.

    Når Jesus snakker om frelse, kaller han det en kilde med levende vann som veller fram til evig liv! Det er en kilde av Den Hellige Ånd.

    “Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke - så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann! Kvinnen sier til ham: Herre, du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du da det levende vannet fra? Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som ga oss brønnen og selv drakk av den, og likeså hans sønner og buskapen hans? Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vannet jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.”(Johannes 4:10-14)

    Men når Jesus snakker om å bli fylt av Den Hellige Ånd, kaller han det strømmer av levende vann! Dette er dåpen i Den Hellige Ånd. Du blir fylt og døpt med Den Hellige Ånd. Den samme Ånd som kom inn i ditt hjerte på din frelses dag vil nå fylle deg med strømmer av levende vann! Det er forskjell på å ha Ånden i seg som en kilde (frelsen) og det å ha Ånden både i seg og over seg som strømmer av levende vann (åndsdåp).

    “Men på den siste, den store dagen i høytiden, sto Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han komme til meg og drikke! Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort.” (Johannes 7:37-39)

    Jesus underviste sine disipler mye om Den Hellige Ånd. Også etter sin oppstandelse fra de døde, talte Jesus til dem om dette. Det virker som det var veldig viktig for Jesus at disiplene skulle forstå hvorfor Den Hellige Ånd skulle komme og hensikten med Pinsekraften.

    “For dem fremstilte han seg levende med mange beviser, etter at han hadde lidd. I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til. Da han var sammen med dem, bød han dem at de ikke skulle forlate Jerusalem, men vente på det som Faderen hadde lovt, det som dere, sa han, har hørt om av meg. For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter. De som nå var kommet sammen, spurte ham og sa: Herre, er det på den tiden du vil gjenreise riket for Israel? Han sa til dem: Det er ikke deres sak å vite tider eller timer som Faderen har fastsatt av sin egen makt. Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.” (Ap gjerninger 1:3-8)

    Jesus ba dem om å bli i Jerusalem til de hadde mottatt Den Hellige Ånd. Så sa han: "Dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner... til jordens ende." Dette er hensikten med fylden av Den Hellige Ånd: Å motta kraft til å bli VITNER !

    Vi takker Gud for tungetale, profetisk gave, de ulike Åndens gaver, tegn og under. Men vi må aldri glemme den viktigste årsaken og hensikten med de kommende av Den Hellige Ånd: Vi skal bli frimodige og effektive vitner om Jesus, som høster sjeler for Guds Rike!
     
     
     
     
     
    7. FELLESSKAP MED DEN HELLIGE ÅND
     
     
     
     

    Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle!”  (2 Korinter 13:13)


    Vi trenger å bli kjent med Den Hellige Ånd som en guddommelig person. Han er talsmannen, en guide, en veileder, en advokat - som alltid står på vår side for å hjelpe oss gjennom vanskelige situasjoner og problemer. Han er der for å hjelpe oss å ta de riktige avgjørelser og gå den rette veien med Gud! Han vil hjelpe oss ved å gjøre Guds Ord levende for oss.

    "Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere. Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner for dere." (Johannes 16:12-15) 

     

    Dette er et meget interessant avsnitt. Her sier Jesus flere viktige ting. Den Hellige Ånd skal veilede oss til hele sannheten. Hvordan gjør Han det? Er det utelukkende monolog i en slik veiledning? Det tror jeg neppe er hensikten. Hvordan er det når vi veiledes av noen? Ta f.eks skolen. Er det slik at man kun tar imot læren uten å si det kvekk til læreren/veilederen? Det er jo ikke det! Man stiller spørsmål, man rådfører seg.

     

    Derfor må vi lære å snakke og kommunisere med den Hellige Ånd på samme måte som vi snakker med hverandre. Vi må la Den Hellige Ånd lede våre liv, for det er den eneste veien til et seirende liv over synden og kjødet.

    for at lovens krav om rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. For de som er etter kjødet, attrår det som hører kjødet til. Men de som er etter Ånden, attrår det som hører Ånden til. For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred. Kjødets attrå er jo fiendskap mot Gud, for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det. For de som er i kjødet, kan ikke være Gud til behag. Men dere er ikke i kjødet, dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Men om noen ikke har Kristi Ånd, da hører han ikke Kristus til.Dersom Kristus bor i dere, da er nok legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet. Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere. Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet. For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden tar livet av legemets gjerninger, skal dere leve. For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.” (Romerne 8:4-14)


    Vi må lære å rådføre oss med Den Hellige Ånd!

     
     
    “For Den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge på dere noen annen byrde enn de helt nødvendige tingene…” (Ap gjerninger 15:28)
     
     
     


  • Det Rette Bilde av Engler og Demoner

     
     
     
     INNLEDNING
     
     
    "Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, til høytidsskaren og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler bedre enn Abels blod." (Hebreerne 12:22-24)
     
    Vi lever i en tid hvor mennesker læres opp til å ikke tro på det overnaturlige. Dette er et resultat av vår tids sekulariserte rasjonalisme. Alt som ikke kan forklares eller bevises vitenskapelig, fornektes.
     
    I løpet av de siste 150 år har dette også påvirket store deler av kristenheten. En har satt spørsmålstegn ved stadig flere sannheter i Bibelen, samtidig som det klassiske evangeliet har blitt mer og mer utvannet. Dette har ført til at overnaturlige inngrep, under, mirakler, syner og åpenbaringer har blitt fornektet. Dette har videre gjort at man også har bortforklart alt som Bibelen lærer om engler og demoner og deres eksistens.
     
    Men dersom man tror på Jesus så må en slik fornektelse medføre en rekke problemer. Jesus snakket nemlig mye om engler og om Satan og hans demoner! Han visste at disse fantes og Han var i direkte konfrontasjon med både Satan og hans demoner. Jesus fikk også besøk og hjelp av engler.
     
    Derfor er læren om engler og demoner viktig. Den understreker Bibelens undervisning om den usynlige åndeverdenen som eksisterer rundt oss, som består av både gode og onde englemakter.

    Noen vil si at kristne ikke bør være opptatt av engler, da historien har gitt oss mange eksempler på menn og kvinner som har falt fra Den levende Gud og hengitt seg til såkalte engleåpenbaringer. Og hva demonene angår, så mener man at det å tale om dem er det samme som å gi dem oppmerksomhet, og det skal man ikke gjøre.
     
    Men hvorfor snakket da Jesus så mye om slike ting? Og hvorfor sier Bibelen rett ut at vi ikke skal være uvitende om det djevelen driver med?
     
    "...for at vi ikke skal bli overlistet av Satan. For hva han har i sinne, det er vi ikke uvitende om." (2 Korinter 2:11)
     
    Vi skal derfor gå inn i Guds Ord og se litt på hva Bibelen lærer om både de gode og de onde englemaktene. Men vi starter med å se på de gode maktene.
     
     
     
    1. HVA ER ENGLER?
     
     
    La oss se litt på hva ordet engel betyr. Både det hebraiske ordet mal'akh (מלאך) og det greske ordet angelos (ἄγγελος) betyr "sendebud" eller "budbærer". Når det i Bibelen snakkes om sendebud fra åndeverdenen, oversettes dette med "engel". Herav har vi også ordet angelologi, som betyr "læren om englene".
     
    Bibelen beskriver hvordan Gud i sin herlighet, er omgitt av myriarder av engler av ulike slag.
     
    "Og jeg så, og jeg hørte røsten av mange engler omkring tronen og de fire livsvesener og de eldste - tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen." (Åpenbaringen 5:11)
     
    "Han sa: Herren kom fra Sinai, han steg opp for dem fra Se’ir. Han strålte fram fra Parans fjell og kom med titusener av hellige. Ved hans høyre hånd lyste lovens ild for dem." (5 Mosebok 33:2)
     
    De har mange ulike oppgaver og de har også ulik rang i den åndelige verden. Men felles for dem alle er at de er tjenende ånder.
     
    "Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?" (Hebreerne 1:14)
     
    Som åndsvesener er englene derfor usynlige for vårt øye, såframt ikke Gud velger å åpenbare dem for oss. Unntaket fra denne regel gjelder de onde englene, som kan manifistere seg og åpenbare seg for mennesker som åpner seg for de det okkulte og dermed for onde makter. Mer om dette senere.
     
    "Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild." (Hebreerne 1:7)
     
    Englene fantes allerede før skapelsen, slik vi leser om i Bibelens første kapittel. Likevel er de skapte vesener.  De er åndelige skapninger, som både i intelligens, kraft og styrke overgår det naturlige menneske.
     
    "For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham." (Kolosserne 1:16)
     
    "Du alene er Herren, du har skapt himlene, himlenes himler og all deres hær, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem, og du holder det alt sammen i live, og himmelens hær tilber deg." (Nehemja 9:6)
     
    I Det Nye Testamente anvendes nesten alltid ordet ”engel” om himmelske sendebud i den mening det vanligvis blir brukt i vår Bibel. Samtlige bøker i Bibelen med unntak av Ruts og Esters bok i GT samt Johannes-brevene og Jakobs brev i NT omtaler engler i forskjellige situasjoner.
     
    Bibelen forteller også at englene utstråler en spesiell lysglans, at deres klær er hvite og ansiktet skinnende hvit som snø.
     
    "Og se, det ble et stort jordskjelv. For en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som lyn å se til, og klærne hans var hvite som snø." (Matteus 28:2-3)
     
    "Da får hun se to engler i skinnende hvite klær, som sitter der hvor Jesu legeme hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene." (Johannes 20:12)
     
    Bibelen åpenbarer også et hierarkisk rangsystem i den himmelske verden. Noen engler står over andre.
     
    "Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over all makt og myndighet, over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende." (Efeserne 1:20-21)
     
    "For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham." (Kolosserne 1:16)
     
    Da en tredjedel av Guds engler falt, tok de med seg denne rangordenen, og la den under sin nye herre, som er Lucifer, Satan.
     
    "For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod (mennesker), men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Efeserne 6:12)
     
     
     
     
    2. ENGLENES OPPGAVER OG TJENESTE
     
     
     
    Vi har allerede sett at englene kalles for "tjenende ånder". Deres oppgave er derfor først og fremst å tjene Gud. Men de har også flere oppgaver. Dersom våre øyne ble åpnet, slik at vi kunne se englene på samme måte som øynene til Elias' tjener Gehasi ble åpnet, ville vi bli overrasket over deres skjønnhet, utstråling, intelligens, styrke og variasjon.
     
    "Og Elisa bad og sa: Herre! Åpne øynene hans så han kan se! Og Herren åpnet guttens øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt omkring Elisa." (2 Kongebok 6:17)
     
    Gjennom hele Bibelen finner vi engler som blir utsendt fra Gud, samarbeider med Gud og kjemper for Gud, slik at Guds frelsesplan blir fullført.
     
    Englenes oppgaver er blandt annet:
    • Å prise, love og gi ære til Gud (Jesaja 6:3) (Åpenbaringen 4:8)
    • Å formidle Guds lover til menneskene (Ap gjerninger 7:53)
    • Å utføre Guds dommer (2 Kongebok 19:35) (Ap gjerninger 12:23)
    • Å følge Jesus under hele hans tjeneste her på jorden (Evangeliene er fulle av eksempler)
    • Å beskytte mennesker mot fare (Salme 34:8) (Salme 91:11-12)
    • Å oppmuntre, trøste og styrke (1 Kongebok 19:5) (Matteus 4.11) (Lukas 22:43)
    • Å formidle budskap fra Gud (Matteus 1.20) (Ap gjerninger 8:26)
    • Å beskytte og betjene de hellige (Ap gjerninger 12:11) (Hebreerne 1:14)
    • Å føre de avdøde ånder til Gud (Lukas 16:22)
     
    Englene følger utviklingen av Guds frelsesplan på jorden med største interesse. De gleder seg over hver eneste synder som omvender seg.
     
    "På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg." (Lukas 15:10)
     
    Vi kan ut fra noen skriftsteder også påvise at hvert menneske har fått en personlig og beskyttende engel.
     
    "Se til at dere ikke forakter én av disse små! For jeg sier dere at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars åsyn." (Matteus 18:10)
     
    "Da hun kjente igjen Peters stemme, glemte hun av bare glede å åpne døren, men sprang inn og fortalte at Peter sto utenfor. De sa til henne: Du er fra sans og samling! Men hun forsikret at slik var det. Da sa de: Det er hans engel!" (Ap gjerninger 12:14-15)
     
     
     
    3. ULIKE TYPER ENGLER
     
     
     
    La oss nå se på ulike typer engler som Bibelen nevner. I følge enkelte tradisjoner skal det finnes hele 9 ulike typer engler. Men siden dette bygger på skrifter som ikke er innlemmet i de kanoniske skrifter (Bibelen) skal vi la dette ligge nå og heller konsentrere oss om det bilde som Guds Ord gir oss. Vi kommer tilbake til noen apokryfiske skrifter senere i studiet.
     
    Det første vi skal merke oss, er at englene er skapt av Gud og derfor kalles for Guds engler.
     
    "Da hadde han en drøm. Se, en stige var reist på jorden, og toppen nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og steg ned på den." (1 Mosebok 28:12)
     
    Guds engler er hellige. De er utsendt fra Gud og er Ham lydige i alle ting. Derfor kalles de hellige engler.
     
    "De svarte: Høvedsmannen Kornelius, en rettferdig og gudfryktig mann, som har godt vitnesbyrd av hele det jødiske folk, fikk det budskapet fra en hellig engel at han skulle hente deg til sitt hus og høre et budskap fra deg." (Ap.gjerninger 10:22)
     
    I blandt blir englene også kalt "Guds sønner".
     
    "For hvem i det høye kan lignes med Herren? Hvem blant Guds sønner er Herren lik?" (Salme 89:7)
    "...mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd..." (Job 38:7)
     
    Vi forstår at det finnes flere typer engler, og de er også ulike i størrelse og rang. Bibelen beskriver engler som er så store at de når til himmelen når de står på havet.
     
    "Og jeg så en annen mektig engel stige ned fra himmelen. Han var kledd i en sky, og regnbuen var over hodet hans. Hans ansikt var som solen, og føttene hans som ildsøyler. I hånden hadde han en liten, åpnet bok. Han satte den høyre foten på havet og den venstre på jordenOg han ropte med veldig røst, som når en løve brøler. Da han hadde ropt ut, talte de sju tordnene med sine røster. Og da de sju tordnene hadde talt, ville jeg til å skrive. Men jeg hørte en røst fra himmelen som sa: Sett segl for det som de sju tordnene talte, og skriv det ikke! Og engelen som jeg så, som sto på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen, og han sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og det som er i den, og jorden og det som er på den, og havet og det som er i det: Nå er tiden omme!" (Åpenbaringen 10:1-6)
     
    Noen engler kommer i ildvogner, mens andre rir på hester. Enkelte engler åpenbarer seg også i menneskelig skikkelse. Vi leser om engler som kom til Abraham og spiste med ham som et vanlig menneske. Andre viser seg i syner og visjoner. Vi leser også om engler som får fjell til å skjelve eller farer gjennom ild. En engel gikk gjennom murer og porter, vekket Peter i fengselet og løste ham fra de lenkene som bandt ham.
     
    Det er interessant at de fleste ganger mennesker vitner om at de har sett engler, enten i syn eller i drøm, så fortelles det at disse englene var veldig lik et menneske i utseende. De fleste engler som har vist seg for mennesker har altså sett ut som en mann.
     
    Dette er svært interessant på mange måter. Vi leser i den jødiske apokryfiske boken Tobit (en av de 7 deuterkanoniske bøkene) om engelen Rafael, som vandret sammen med jøden Tobit på hans reise til Media. Tobit trodde han hadde å gjøre med en israelitt, og først senere i boken åpenbarer engelen hvem han virkelig er. Det samme ser vi også med de englene som kom til Lot i Sodoma. De så ut som vanlige menn, og folkehopen i Sodoma tok dem også for å være vanlige menn.
     
    Vi ser også at Daniel i sin bok beskriver engelen Gabriel med utseende som en mann. Vi kunne trekke fram flere eksempler på dette, men vi tar med et meget interessant skriftsted som viser at vi kan ha møtt engler uten å være klar over dette.
     
    "Glem ikke gjestfrihet! For ved den har noen hatt engler til gjester uten å vite det." (Hebreerne 13:2)
     
    Dette bør få oss til å tenke over hvordan vi ferdes blant mennesker og hvordan vi behandler fremmede. Jeg tror Gud kan prøve oss på vår gjestfrihet og på denne måten sende engler i vår vei uten at vi er klar over det. 
     
    Jeg kjenner personlig til en historie om en mann som kom til en gård hvor det bodde en fattig familie. Mannen hjalp de med å hogge ved og bære inn veden. Han gjorde også noe arbeid i fjøset. Etter flere timer kom tidspunktet da de ville be mannen inn i huset for en ordentlig matbit. Mens mannen og kona var opptatt med noe i et øyeblikk, og snudde seg bort fra "gjesten", så var han i neste øyeblikk borte fra dem!
     
    Hva er dette for noe? Var det en engel? Jeg påstår ingenting, men nevner dette som en påminnelse om gjestfrihet og dette med å omgås fremmede med en viss verdighet.
     
    Jeg kan også nevne at jeg har hørt om haikere som ble tatt inn i bilen, som viste seg for å være engler, og som kom med et budskap fra himmelen - for deretter å forsvinne. Jeg har skrevet om et eksempel på dette her: http://www.bibelfellesskapet.net/forkynnelse/forkynnelse1/vitnesbyrd/106-jesus-kommer-meget-snart
     
    Tilbake til det dette avsnittet handler om. Hva er engler? Bibelen nevner i utgangspunktet kun tre ulike typer engler. Disse er kjeruber, serafer og erkeengler. Utover dette kalles de kun for engler.
     
     
     
    a) Kjeruber
     
     
     
    Kjeruber er en type engler som er beskrevet hele 92 ganger i Bibelen. Vi møter dem allerede tidlig i Bibelens første bok.
     
    "Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det luende sverd som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre." (1 Mosebok 3:24)
     
    Det opprinnelige hebraiske ordet keruvim (כרובים) er et substantiv i flertall der den opprinnelige betydningen er usikker. 
     
    I Esekiel kapittel 1 leser vi om kjeruber med forskjellige ansikter, og i Esekiel kapittel 10 ser vi at kjerubene har vinger med menneskehender under.
     
    "Midt i ilden viste det seg noe som lignet fire livsvesener. De så slik ut: De hadde et menneskes skikkelseog hvert av dem hadde fire ansikter og hvert av dem fire vingerDeres ben var rette, og føttene var som kloven på en kalv, de blinket som skinnende kobber. De hadde menneskehender under vingene på alle fire sider, og alle fire hadde ansikter og vingerDeres vinger rørte ved hverandre. De vendte seg ikke når de gikk. Hvert av dem gikk rett fram. Ansiktene så slik ut: Alle hadde et menneskeansikt. Alle fire hadde et løveansikt på høyre side, og på venstre side hadde alle fire et okseansikt. Alle fire hadde også et ørneansikt. Slik var deres ansikter.
     
    De øverste vingene var utstrakt slik at to og to livsvesener rørte ved hverandre, og to vinger dekket deres legemer. Hvert av dem gikk rett fram. Dit hvor Ånden ville gå, gikk de. De vendte seg ikke når de gikk. Livsvesenenes utseende var likt glør, som brant som fakler. Ilden for omkring mellom livsvesenene. Den hadde en strålende glans, og det gikk lyn ut av ilden. Og livsvesenene for fram og tilbake likesom lynglimt. Jeg så livsvesenene, og se, det var et hjul på jorden ved siden av hvert av livsvesenene, og de vendte ut mot fire sider. 
     
    Hjulene så ut som om de var gjort av noe som lignet krysolitt. De var alle fire lik hverandre, og det så ut som om de var gjort slik at det ene hjulet var inne i det andre. De gikk til alle fire sider, og de vendte seg ikke når de gikk. Hjulringene var høye og fryktinngytende. De var fulle av øyne rundt omkring på alle fire hjulene. 
     
    Når livsvesenene gikk, så gikk hjulene ved siden av dem. Og når livsvesenene hevet seg opp fra jorden, så hevet også hjulene seg. Dit hvor Ånden ville gå, gikk de, nettopp dit hvor Ånden ville gå. Og hjulene hevet seg ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene. Når livsvesenene gikk, så gikk også de. Og når de sto, så sto også de. Og når de hevet seg opp fra jorden, så hevet hjulene seg ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene. Over livsvesenenes hoder var det noe som lignet en hvelving, som blendende krystall å se til, utspent over hodene på dem. Under hvelvingen sto vingene rett ut, så de rørte ved hverandre. Hvert av dem hadde på begge sider to vinger som dekket deres legemer. Når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres. Det var som lyden av store vann, som Den Allmektiges røst, en larm som larmen av en leir. Når de sto, senket de sine vinger. 
     
    Det lød en røst over hvelvingen som var over hodet på dem. Når de sto, senket de sine vinger. Og over hvelvingen som var over deres hode, var det noe som så ut til å være av safirsten, og som lignet en trone. Og på det som lignet en trone, var det en skikkelse, som et menneske å se til. Fra det som syntes å være hoftene og oppover, så jeg noe som lignet blankt metall, som ild å se til, med en ring av lys omkring. Fra det som syntes å være hoftene og nedover, så jeg noe som lignet ild. Den var omgitt av strålende glans. Som synet av buen i skyen på en regnværsdag, slik var synet av glansen rundt omkring. Slik så Herrens herlighet ut, slik den viste seg for meg. Og da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt. Og jeg hørte røsten av en som talte."(Esekiel 1:5-28)
     
    "Og jeg så, og se: På den hvelvingen som var over kjerubenes hode, var det noe som syntes å være en safirsten, og noe som lignet en trone, kom til syne over dem. Han sa til den mannen som var kledd i linklærne: Gå inn mellom hjulene, inn under kjerubene, og fyll dine hender med glør av dem som er mellom kjerubene, og strø dem ut over byen! Og han gikk inn mens jeg så på det. Kjerubene sto på høyre side av huset da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre forgården. Og Herrens herlighet løftet seg opp fra kjerubene og flyttet seg til husets dørterskel. Og huset ble fylt av skyen, og forgården ble full av glansen fra Herrens herlighet. 
     
    Lyden av kjerubenes vinger hørtes helt til den ytre forgården, likesom røsten av Den Allmektige Gud når han taler. Da han nå bød mannen som var kledd i linklærne: Ta av den ilden som er mellom hjulene, mellom kjerubene! - da gikk han inn og stilte seg ved siden av hjulet. Den ene kjeruben rakte ut sin hånd fra kjerubene til ilden som var mellom kjerubene, og tok av den og la i hendene på ham som var kledd i linklærne. Han tok den og gikk ut. Under vingene på kjerubene kunne en se noe som lignet en menneskehånd. 
     
    Og jeg så, og se: det var fire hjul ved siden av kjerubene, ett hjul ved hver kjerub, og hjulene var å se til som krysolitt. I utseende var de alle fire helt lik hverandre. Det var som om det ene hjulet var inne i det andre. Når de gikk, gikk de til alle fire sider. De vendte seg ikke når de gikk, men til den kanten som den forreste var vendt imot, dit gikk de. De vendte seg ikke når de gikk. Hele deres legeme, ryggen, hendene, vingene og hjulene var fulle av øyne rundt omkring - alle deres fire hjul. Jeg hørte hjulene ble kalt virvel. Hver av dem hadde fire ansikter. Det første var et kjerubansikt, det andre et menneskeansikt, det tredje et løveansikt og det fjerde et ørneansikt. Og kjerubene løftet seg.
     
    Det var de livsvesenene jeg hadde sett ved elven Kebar. Når kjerubene gikk, da gikk hjulene ved siden av dem. Når kjerubene løftet vingene for å heve seg opp fra jorden, skilte hjulene seg ikke fra dem. Når kjerubene sto, da sto også de, og når kjerubene hevet seg, hevet de seg med dem. For livsvesenenes ånd var i dem. Herrens herlighet flyttet seg bort fra husets dørterskel og ble stående over kjerubene. Jeg så hvordan kjerubene løftet vingene og hevet seg fra jorden da de gikk ut, og hjulene ved siden av dem. De ble stående ved inngangen til den østre porten i Herrens hus, og Israels Guds herlighet var der oppe over dem. 
     
    Det var de livsvesenene jeg hadde sett under Israels Gud ved elven Kebar, og jeg skjønte at det var kjeruberHver av dem hadde fire ansikter og fire vinger, og noe som lignet menneskehender, var det under deres vingerDeres ansikter var lik de ansiktene jeg hadde sett ved elven Kebar. Slik så de ut, og slik var de. Hver av dem gikk rett fram."(Esekiel 10)
     
    Vi ser av sammenhengen at de livsvesener som er nevnt i kapittel 1, er de samme som kalles kjeruber i kapittel 10. De er underlige skapninger, med menneskelige trekk. Likevel er det også svært annerledes enn menneskene. De ganger Bibelen nevner kjeruber, så forbindes de med visdom, kjærlighet, skjønnhet og prakt.
     
    La oss se litt på beskrivelsen av disse kjerubene:
     
    •  De har utseende som mennesker
    •  De har ansikter (hele fire stykker)
    •  De har vinger (fire stykker)
    •  De har menneskehender (under sine vinger)
    •  De har føtter som ligner på kalveklover
    •  De stråler som skinnende bronse
     
    Kjeruber blir også nevnt i forbindelse med utsmykkingen av nådestolen i Tabernaklet.
     
    "Så laget han en nådestol av rent gull, to og en halv alen lang og halvannen alen bred. Og han laget to kjeruber av gull. I hamret arbeid laget han dem og satte dem ved begge endene av nådestolen, en kjerub ved den ene enden og en kjerub ved den andre enden. Han laget kjerubene i ett med nådestolen, en på hver ende av den. Kjerubene holdt vingene utspent og oppløftet, så de dekket over nådestolen med vingene. De vendte ansiktet mot hverandre, mot nådestolen vendte kjerubene sitt ansikt." (2 Mosebok 37:6-9)
     
    Vi leser også at Satan var en salvet kjerub, før han falt. Han var en av de høyeste Guds engler, med navnet Lucifer - som betyr "Morgenrødens sønn".
     
    "Menneskesønn! Stem i en klagesang over Tyrus’ konge, og si til ham: Så sier Herren Herren: Du var seglet på den velordnede bygning, full av visdom og fullkommen i skjønnhetI Eden, Guds hage, bodde du. Kostbare steiner dekket deg: karneol, topas, diamant, krysolitt, onyks, jaspis, safir, karfunkel og smaragd, og gull. Tamburiner og fløyter var i fullt arbeid hos deg. Den dagen du ble skapt, sto de rede. Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte deg på Guds hellige fjell. Der gikk du omkring blant skinnende steiner. Ustraffelig var du i din ferd fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet hos deg." (Esekiel 28:12-15)
     
     
     
    b) Serafer
     
     
     
    En annen gruppe engler som Bibelen nevner, er serafer. Ordet seraf betyr "en som brenner",så de utstråler sannsynligvis et brennende lys.Det hebraiske ordet serafim (שרפים) er et substantiv i flertall som er avledet av verbet saraf som betyr «å brenne».
     
    Vi møter disse i forbindelse med profeten Jesajas kall og åpenbaring av den levende Gud. Bibelen sier ikke noe om antallet på serafene. I det synet som er nedskrevet hos Jesaja ser vi at serafene ropte til hverandre, noe som tyder på at de stod på hver side av tronen. De ropte «Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud. All jorden er full av hans herlighet.», noe som tyder på at de har som oppgave å kunngjøre Guds hellighet overalt i universet, også på jorden. 
     
    "I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy, opphøyet trone, og slepet av hans kåpe fylte templet. Serafer sto omkring ham. Seks vinger hadde hver. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han. Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av hans herlighet. Dørpostenes fester bevet ved røsten av dem som ropte, og huset ble fylt med røk. Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. Og mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud. Da fløy en av serafene bort til meg. Han hadde en glødende stein i hånden. Med en tang hadde han tatt den fra alteret. Og han rørte ved min munn med den og sa: Se, denne har rørt ved dine lepper, din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet. Da hørte jeg Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg, send meg!" (Jesaja 6:1-8)
     
    Flere bibelforskere mener at serafene har en mer opphøyet stilling enn de andre englene, ettersom de befinner seg i Guds umiddelbare nærhet. Dette kan være riktig, men vi må ikke glemme at Lucifer var en av de aller mektigste og største englene - og han er ikke en seraf, men en kjerub. Men om vi ser bort fra de 7 erkeenglene (vi kommer tilbake til dem) så kan det likevel tyde på at serafene har den høyeste rangen. Vi kan likevel ikke bygge en lære på dette.
     
    La oss se på serafenes utseende:
     
    • De har ansikter
    • De har føtter
    • De har seks vinger
    • De utstråler et brennende lys
     
     
     
    c) Erkeengler
      
     
     
    Både jødedommen og eldre kristne tradisjoner lærer at det finnes hele 7 erkeengler. Men i Bibelen finner vi bare navnet på to av dem. 
     
    Ordet "erkeengel" forekommer likevel kun to ganger i Bibelen, og ordet står kun i entall. Det er kun Mikael som får denne benevnelsen. Likevel mener flertallet av kristne teologer at vi har belegg for å mene at Gabriel og 5 engler til, også er erkeengler. Man må da vektlegge apokryfiske skrifter og andre kilder som var anerkjente blandt jødene og i oldkirken.
     
     
     
     
     
    4. DE SYV OVERENGLENE (ERKEENGLENE)
     
     
     
    Vi finner ikke stort mere om englene i vår Bibel enn det vi til nå har sett. Derimot finnes det noen skrifter som kalles forapokryfer ellerdeuterkanoniske bøker. Disse er i hovedsak blitt til ved slutten av gammeltestamentlig tid og begynnelsen av nytestamentlig tid. De står derfor i fortsettelsen av gammeltestamentlig tradisjon.
     
    Ordet "apokryf" betyr "skjult". Hieronymus (levde omkring 400 e.Kr.) brukte ordet apokryf om skrifter som ikke fantes i det hebraiske GT, men var med i oversettelser av Det Gamle Testamente i gresk oversettelse, kalt Septuaginta. I reformerte kretser regner man ikke apokryfiske skrifter som en del av GT, men tilkjenner dem likevel åndelig verdi. Man har derfor også utgitt flere bibeloversettelser hvor de apokryfiske bøker er med. Man har da valgt å plassere dem mellom Det Gamle og Det Nye Testamente.
     
    De mest kjente av de gammeltestamentlige apokryfene er syv bøker og to tillegg til bøker som var med i den greske Septuaginta. Septuaginta er en gresk oversettelse av Det Gamle Testamente. Det var gresktalende jøder som bodde i Aleksandria i Egypt som sto for denne oversettelsen. Disse 7 bøkene kalles i katolsk terminologi for de deuterokanoniske bøker. Dette er bøker som er anerkjendt i jødedommen og også i flere kristne tradisjoner. Disse tradisjoner har siden oldkirken lært at det finnes syv overengler (erkeengler) som står for Guds trone. La oss se litt på disse erkeenglene:
     
     
    1) Mikael
     
     
    "Men ikke engang overengelen Mikael våget å felle en spottende dom da han trettet med djevelen om Moses’ legeme, men sa: Må Herren straffe deg!" (Judas brev vers 9)
     
    "På den tiden skal Mikael stå fram, den store fyrsten som verner om ditt folks barn. Det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dagen noe folkeslag ble til og til den tiden. Men på den tiden skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes oppskrevet i boken." (Daniel 12:1)
     
    Ut fra dette, ser vi at Mikael er en overengel, eller erkeengel. Han kalles også for fyrsten over Israel. Og nettopp her kommer en av grunnene til at vi kan tale om flere erkeengler. Mikaels hovedoppgave ser ut til å være en general over Guds armeer. Han er høvding for de englehærer som strider for Israels barn og beskytter dem.
     
    Navnet Mikael betyr "Hvem er som Gud".
     
    Vi finner noen flere omtaler av Mikael i Bibelen, som får dette bildet til å stemme godt.
     
    "Perserrikets fyrste sto imot meg i tjueen dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg, for jeg var holdt tilbake der hos kongene av Persia. Nå er jeg kommet for å la deg få vite hva som skal hende ditt folk ved dagenes ende. For dette er igjen et syn om de dagene." (Daniel 10:13-14)
     
    Her er det engelen Gabriel (som høyst sannsynligvis også er en erkeengel) som kommer med et budskap fra Gud til profeten Daniel. Dette er et svar på Daniels forbønner for sitt folk. Gabriel nevner Mikael som "en av de fremste fyrstene", hvilket får oss til å tenke at det kan være flere enn én erkeengel.
     
    "Men jeg vil kunngjøre deg hva som er skrevet i sannhetens bok. Det er ikke en eneste som står sterkt med meg mot disse, uten Mikael, han som er fyrste for dere." (Daniel 10:20)
     
    Her ser vi igjen at Mikael er fyrste for Israel og dermed er han Israels spesielle vokter. Ut fra dette skriftstedet er det flere som mener at Mikael også var den engelen som ledet Israels barn gjennom sin ørkenvandring og inn i det lovede Kana'ans land.
     
    "Det ble en strid i himmelen: Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen. Og dragen stred, og dens engler. Og de kunne ikke stå seg, og det ble ikke lenger funnet sted for dem i himmelen. Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham." (Åpenbaringen 12:7-9)
     
    Her får Johannes i et syn se det som skjedde etter at djevelen, med navnet Lucifer (som nok også var en erkeengel) fristet en tredjedel av Himmelens engler til å gjøre opprør mot Gud. Disse englene falt og ble kastet ut av Himmelen. Det er interessant at det står "Mikael og hans engler". Dette viser oss at Mikael er selveste generalen over Guds stridende engler.
     
     
     
    2) Gabriel
     
     
    Det er liten tvil om at også Gabriel er en spesiell engel. Han fungerer som en spesiell budbærer. Vi finner ham beskrevet flere steder i Bibelen, og da i forbindelse med at Gud kunngjør store profetiske begivenheter eller åpenbarer sitt råd.
     
    "Da jeg, Daniel, hadde sett dette synet og søkte å forstå det, se, da sto det med ett foran meg en skikkelse som så ut som en mann. Og jeg hørte et menneskes røst mellom Ulais bredder. Han ropte: Gabriel! Forklar synet for ham! Så kom han til det stedet hvor jeg sto. Og da han kom, ble jeg forferdet og falt på mitt ansikt. Han sa til meg: Gi akt, menneskebarn! For synet sikter til endens tid. Mens han talte til meg, sank jeg sanseløs ned med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og reiste meg opp. Og han sa: Se, jeg vil nå kunngjøre deg hva som skal skje i vredens siste tid. For synet sikter til den tiden som er fastsatt for enden." (Daniel 8:15-19)
     
    "Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min egen og mitt folk Israels synd, og bar fram min bønn for min Guds hellige berg for Herrens, min Guds åsyn - mens jeg ennå talte i bønnen, da kom Gabriel, den mannen som jeg før hadde sett i synet, og rørte ved meg i min store avmakt. Det var ved tiden for kveldsofferet. Han lærte meg, talte til meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet hit for å lære deg å forstå. Med det samme du begynte å bære fram dine ydmyke bønner, gikk det ut et ord, og nå er jeg kommet for å kunngjøre deg det. For du er høyt elsket. Så merk deg ordet og gi akt på synet." (Daniel 9:20-23)
     
    Vi finner Gabriel omtalt flere ganger i forbindelse med Jesu fødsel. Han åpenbarer seg for både Josef og Maria, og tilmed for presten Sakarias, far til Johannes døperen.
     
     "Da viste en Herrens engel seg for ham, han sto på høyre side av røkofferalteret. Sakarja ble forferdet da han så ham, og frykt falt på ham. Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarja! For din bønn er hørt. Din hustru, Elisabet, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. Han skal bli deg til glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel. For han skal være stor for Herren. Vin og sterk drikk skal han ikke drikke, og han skal bli fylt av Den Hellige Ånd like fra sin mors liv, og mange av Israels barn skal han omvende til Herren deres Gud. Han skal gå foran ham i Elias ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag. Han skal forberede et folk vel skikket for Herren. Sakarja sa til engelen: Hvordan skal jeg vite dette? Jeg er jo gammel, og min kone er kommet langt opp i årene. Engelen svarte og sa til ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbudet." (Lukas 1:11-19)
     
    Her er det interessant å legge merke til at Gabriel sier at han står for Guds åsyn. Med andre ord har vi her å gjøre med en mektig engel, som er en spesiell utsending og budbærer.
     
    "Men i den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasarettil en jomfru som var forlovet med en mann som hette Josef, av Davids ætt. Og jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner! Men hun ble forferdet over hans ord og grunnet på hva slags hilsen dette kunne være. Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann? Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn. Og se, Elisabet, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin høye alder. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå alt i sjette måned. For ingenting er umulig for Gud. Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord! - Og engelen forlot henne."(Lukas 1:26-38)
     
    Igjen; det kan ikke være noen hvemsomhelst som får oppdraget å bringe historiens og universets viktigste budskap til et menneske.
     
    Det er meget mulig at det også er Gabriel som åpenbarer seg for Josef og ber henne ta Maria til hustru og ikke engste seg for at hun er gravid. Vi leser om dette i Matteus 1:20-23. Videre leser vi i Matteus 2:13 at en Herrens engel viser seg for Josef og advarer ham mot kong Herodes. Josef blir bedt om å ta med seg Maria og barnet og flykte til Egypt. Til slutt viser en engel seg for Josef i gjen i vers 19-20 og ber ham dra tilbake til Nasaret.
     
    Matteus forteller ikke om det er Gabriel som åpenbarer for Josef ved disse tilfellene, men det er i hvert fall ikke usannsynlig at det er det.
     
     Ut fra de skriftsteder vi har sett på, er Gabriel en engel med høy rang som står i nær forbindelse med Guds trone. Han blir sendt ut av Gud for å overbringe spesielle budskaper til Guds tjenere på jorden. Når denne engelen viser seg for mennesker blir han beskrevet som «en skikkelse som så ut som en mann». Det hebraiske ordet gever som blir oversatt med «mann» har betydningen «ung og sterk mann». Dette passer godt til betydningen av hans navn (der elementet gabr er en form av gever).
     
     
     
    3) Rafael
     
    Rafael er en engel som ikke nevnes med navn i vår Bibel. Likevel er han anerkjent både i jødedommen og i kristen tradisjon som en av de syv englene som står for Guds trone.
     
    I den jødiske apokryfiske boken Tobit, nevnes Rafael flere ganger. Han ledsager Tobit på hans reise, uten å gi til kjenne at han er en engel.
     
    "Så dro Tobit av sted for å finne noen som var villig til å reise sammen med ham til Media, og som kjente veien dit. Plutselig sto han ansikt til ansikt med engelen Rafael, men han visste ikke at han hadde møtt en Guds engel." (Tobit 5:4)
     
    Så leser vi senere i boken at Rafael åpenbarer for Tobit hvem han er.
     
    "Tobit, både da du og Sara ba, var det jeg som brakte deres bønner fram for herlighetens Gud, så han ble minnet om dem. Slik også hver gang du gravla de døde. Den dagen du ikke drygde, men brøt opp fra måltidet uten å ha smakt på maten og gikk og gravla den døde, var det jeg som ble sendt fra Gud for å sette deg på prøve. Gud sendte meg også for å gjøre deg og din svigerdatter frisk. Jeg er Rafael, en av de sju engler som trer fram for Herren i hans herlighet og tjener ham." (Tobit 12:12-15)
     
    Navnet Rafael betyr «Gud har helbredet». Ut fra dette navnet har enkelte kristne tradisjoner hevdet at Rafael er den engelen som er omtalt i Johannes 5.
     
    "For en engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den som da først steg ned etter at vannet var blitt opprørt, ble frisk, hva sykdom han så led av." (Johannes 5:4)
     
    Erkeengelen Rafael omtales også i de såkalte Enoksbøkene.
     
    "Rafael, en av de hellige engler, som er over menneskenes ånder." (1 Enoks bok 20:3)
     
     
     
    4) Uriel
     
     
     
    Engelen Uriel nevnes i en apokryfisk bok som har fått navnet «Esras Apokalypse» eller «Fjerde Esra» hvor det fortelles at Uriel har blitt sendt til jorden for å gi Esra åpenbarelser. 
     
    Uriel (אוּרִיאֵל) er et hebraisk navn, som betyr «Guds flamme» eller «Guds lys». Både jødiske og kristne tradisjoner plasserer ham som en av de 7 erkeenglene.
     
    "Uriel, engelen som var sendt til meg, svarte da: Du som står rådløs overfor denne verden, vil du nå forstå Den Allmektiges veier? Da svarte jeg: Ja, Herre. Han sa: Jeg er blitt sendt hit for å vise deg tre veier, legge fram for deg tre lignelser. Dersom du kan tolke en av dem for meg, skal jeg forklare deg den vei du ønsker å kjenne og si deg hvorfor menneskets hjerte er ondt." (4 Esras 4:1-4)
     
    Enkelte eldre kristne tradisjoner mener at Uriel er en av de to kjerubene som ble satt for å vokte inngangen til Edens hage, etter at Adam og Eva ble forvist. Dette bygger på opplysninger som er å finne i visse apokryfiske skrifter, som bl.a. Enoksbøkene.
     
    "Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det luende sverd som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre." (1 Mosebok 3:24)
     
    Uriel er også nevnt flere ganger i de såkalte Enoksbøkene, som også er bøker som er godt kjent i jødedommen. Det er interessant at Judas brev viser direkte til en hendelse som er beskrevet i Enoks bok. Dette er med og viser Enoksbøkenes pålitelighet og autentitet. Det er verdt å nevne at arkeologer fant eksemplarer av Enoks bok ved utgravingene av Dødehavsrullene i ruinene ved Qumran.
     
    "Dette er navnene på de hellige engler som våker: Uriel, en av de hellige engler, som er over verden og Tartarus (avgrunnen)." (1 Enoks bok 20:1-2)
     
     
     
    5) Jeremiel (Remiel)
     
     
    Erkeengelen Jeremiel er omtalt i 4. Esras bok (også kalt Esras Apokalypse). 
     
    "Erkeengelen Jeremiel svarte dem slik: Det skal skje når tallet på dem som er lik dere, er fullt. For Gud har veid verden på vekten, han har målt og talt tidene. Han vil ikke rokke eller endre noe inntil det fastsatte mål er fullt." (4 Esra 4:36-37)
     
    Dette er den samme engelen som også er omtalt i Enoks bok, under navnet Remiel
     
    "Remiel, en av de hellige engler, som Gud har satt over dem som oppstår." (1 Enoks bok 20:8) 
     
     
    6) Saraqael
     
     
    "Saraqael, en av de hellige engler, som er satt over menneskebarnas ånder, som synder mot Ånden." (1 Enoks bok 20:6)
     
     
    7) Raguel
     
     
    "Raguel, en av de hellige engler som tar hevn over lysenes verden." (1 Enoks bok 20:4)
     
     Raguel kalles også for Barachiel (på hebraisk ברכיאל «Guds velsignelse») og er en av de syv erkeenglene i enkelte kristne tradisjoner.
     
    For sammenhengens skyld tar vi med at den ortodokse kirke opererer med følgende navn på de 7 erkeenglene: Mikael, Gabriel, Rafael, Uriel, Selafiel, Jegudiel og Barakiel.
     
    Nå er ikke navnene på de 7 erkeenglene det viktigste temaet å utgrunne for oss kristne. Det er også tilfelle at enkelte kristne tradisjoner anerkjenner disse, mens andre ikke gjør det. De 3 siste av de syv som er nevnt her, forekommer også under andre navn. Vi må derfor understreke at vi her beveger oss litt på tynn is. Jeg har likevel valgt å ta utgangspunkt i de apokryfiske bøkene 4 Esras bok og 1 Enoks bok, da disse englene nevnes der.
     
     
     
     
    5. GUDS ORD ADVARER OSS MOT ENGLEDYRKELSE
     
     
     
     
    Englene fremstilles som den troendes forbillede i ydmykhet og i full hengivelse til Guds vilje, men det betyr ikke på noen måte at de skal tilbes. Det er viktig når vi leser Bibelen, at vi merker oss at de som ville tilbe engler ble nektet dette. Det finnes kun en mellommann mellom Gud og mennesker, og det er menneskesønnen - Jesus Kristus!
     
    "For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus..." (1 Timoteus 2:5)
     
    Dersom vi blir mer opptatt av engler enn av Jesus, blir vi tilbedere av disse. Dette er særdeles farlig.
     
    "La ingen røve seiersprisen fra dere, om noen prøver det ved ydmykhet og engledyrkelse...." (Kolosserne 2:18)
     
    "Og han sier til meg: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid! Han sier til meg: Dette er Guds sanne ord. Da falt jeg ned for hans føtter for å tilbe ham, men han sier til meg: Vokt deg for det! Jeg er din og dine brødres medtjener, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe! For Jesu vitnesbyrd er profetordets ånd." (Åpenbaringen 19:9-10)
     
     
     
    6. SATAN OG HANS OPPRØR - DE ENGLER SOM FALT
     
     
     
    La oss nå se på de falne englene. Vi har allerede nevnt at det skjedde et opprør i himmelen, hvor Satan tok med seg en tredjedel av Himmelens engleskarer i et mektig opprør mot den hellige Gud. Satan var en strålende kjerub, en mektig engel som bar navnet Lucifer.
     
    "Det ble en strid i himmelen: Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen. Og dragen stred, og dens engler. Og de kunne ikke stå seg, og det ble ikke lenger funnet sted for dem i himmelen. Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham." (Åpenbaringen 12:7-9)
     
    Men hvor har vi det fra at Satan tok med seg en tredjedel av englene? Jo, les vers 3 og 4:
     
    "Og et annet tegn ble sett i himmelen - og se: En stor ildrød drage som hadde sju hoder og ti horn, og på sine hoder sju kroner. Med sin hale dro den med seg tredjedelen av himmelens stjerner og kastet dem til jorden. Og den stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes så snart hun hadde født." (Åpenbaringen 12:3-4)
     
    Jesus selv viser til denne hendelsen i Lukas 10:
     
    "De sytti kom glade tilbake og sa: Herre, til og med de onde åndene adlyder oss i ditt navn! Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lynSe, jeg har gitt dere makt til å trå på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade dere. Men gled dere ikke over dette at åndene er dere lydige! Gled dere heller over at navnene deres er innskrevet i himmelen!" (Lukas 10:17-20)
     
    Vi finner to lengre avsnitt i Bibelen, som beskriver Satans fall mer detaljert. Det ene avsnittet er fra Esekiel 28 og det andre fra Jesaja 14:
     
    "Menneskesønn! Stem i en klagesang over Tyrus’ konge, og si til ham: Så sier Herren Herren: Du var seglet på den velordnede bygning, full av visdom og fullkommen i skjønnhet! I Eden, Guds hage, bodde du. Kostbare steiner dekket deg: karneol, topas, diamant, krysolitt, onyks, jaspis, safir, karfunkel og smaragd, og gull. Tamburiner og fløyter var i fullt arbeid hos deg. Den dagen du ble skapt, sto de rede. Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte deg på Guds hellige fjell. Der gikk du omkring blant skinnende steiner. Ustraffelig var du i din ferd fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet hos deg. Ved din store handel ble ditt indre fylt med urett, og du syndet. Så vanhelliget jeg deg og drev deg bort fra Guds fjell. Jeg gjorde deg til intet, du salvede kjerub, så du ikke mer fikk være blant de skinnende steiner. Ditt hjerte opphøyet seg for din skjønnhets skyld. Du ødela din visdom på grunn av din glans. Jeg kastet deg til jorden, jeg la deg ned for kongers ansikt, slik at de kunne se på deg med lyst.(Esekiel 28:12-17)
     
    "Dødsriket der nede kommer i uro for din skyld, når det skal ta imot deg. For din skyld vekker det opp dødninger, alle jordens fyrster. Det får alle folkenes konger til å stå opp fra sine troner. De tar til orde og sier til deg: Også du er blitt kraftløs som vi! Du er blitt lik oss. Nedstøtt til dødsriket er din herlighet, dine harpers klang. Under deg er det redet et leie av ormer, og ditt dekke er makk. Hvor du er falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn! Hvor du er felt til jorden, du som slo ned folkeslag! Det var du som sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på tingfjellet i det ytterste nord. Jeg vil stige opp over skyenes topper, jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste. Nei, til dødsriket skal du støtes ned, til hulens dypeste bunn." (Jesaja 14:9-15)
     
    Uttrykket "Morgenrødens sønn" er en direkte oversettelse av navnet Lucifer. Dette er det navn som Satan bar da han var en strålende kjerub - en av de høyeste Guds engler. Vi leser at han ble fylt av hovmod og urettferdighet. Han ble misunnelig på den ære og tilbedelse Gud fikk og ville derfor gjøre seg lik Ham og ta den høyestes plass. 
     
    Disse egenskapene, hovmod og griskhet, har gjennom alle tider vært djevelens fremste redskap til å friste mennesker til å synde.
     
    Det er en del interessante opplysninger vi får her. Vi leser at Satan var meget vakker. Ja, han var kanskje den mest praktfulle skapningen av alle (bortsett fra Guddommen, men den er heller ikke skapt, men evig). Vi leser at hans skikkelse var dekket med gull og de mest kostbare stener. Esekiel skriver tilmed at han var "fullkommen i skjønnhet".
     
    Esekiel 28:13 inneholder en hentydning til musikkinstrumenter - både trommer og fløyter. Vi leser at "Tamburiner og fløyter var i fullt arbeid hos deg..."
     
    Dette viser at Satan hadde evne til å skape herlig musikk! Flere bibelforskere tror at Satan før sitt fall ledet lovprisningen til Gud med musikk fra himmelske instrumenter. Det er i hvert fall åpenbart at djevelen har peiling på musikk! Idag ser vi at han anvender musikk på en svært inflytelsesrik og destruktiv måte.
     
    Men vi leser videre at Satan var ikke tilfreds med å være en vakker og intelligent skapning i Guds skaperverk, og å tilhøre den høyeste kategorien av engler. Han ble misunnelig på all den ære og tilbedelse som Gud fikk, og begynte dermed å strebe etter en posisjon lik Guds. 
     
    Dette var et stort og alvorlig fall, og Guds dom var klar. Lucifer (Satan) ble kastet ut av himmelen og ned på jorden. Da Satan falt, etablerte han sitt hovedkvarter i himmelrommet (må ikke forveksles med Guds himmel). Derfra opererer Satan og hans faltne engler over nasjoner, over byer og over individer.
     
    "I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn."(Efeserne 2:2)
     
    Det finnes altså onde, usynlige englemakter. Dette er onde ånder, som virker både i himmelrommet og på jorden. De influerer, påvirker, bedrar, forfører og trellbinder mennesker, slik at de følger Satan. Satan kalles derfor også for "denne verdens gud".
     
    "For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde." (2 Korinter 4:4)
     
    Disse åndefyrstene har ulike funksjoner, oppgaver og områder som de hersker over.
     
    "For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Efeserne 6:10-12)
     
    I Daniels bok beskrives flere av disse onde englefyrstene. En kalles for "Perserrikets fyrste", og en annen kalles for "Grekenlands fyrste". Dette er intet annet enn onde englefyrster, engler som falt sammen med Satan.
     
    "Så sa han til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen du vendte ditt hjerte til å vinne forstand og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt. Og på grunn av dine ord er jeg kommet. Perserrikets fyrste* sto imot meg i tjueen dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg, for jeg var holdt tilbake der hos kongene av Persia. Nå er jeg kommet for å la deg få vite hva som skal hende ditt folk ved dagenes ende. For dette er igjen et syn om de dagene." (Daniel 10:12-14)
     
    "Da sa han: Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot Persias fyrste*. Når jeg er gått ut, se, da kommer Grekenlands fyrsteMen jeg vil kunngjøre deg hva som er skrevet i sannhetens bok. Det er ikke en eneste som står sterkt med meg mot disse, uten Mikael, han som er fyrste for dere." (Daniel 10:19-20)
     
    Det er ikke akkurat "smådemoner" vi leser om her! Disse fyrstene var så mektige at Guds eget sendebud, erkeengelen Gabriel, ikke klarte å komme igjennom til Daniel med Guds svar på Daniels bønner! Djevelen ville for all del ikke at Daniel skulle få skue inn i framtiden og  motta åpenbaring om det politiske verdensbilde som ville prege Israels folk og den kommende verdenshistorien. Men Daniel holdt ut i bønn, og Gud måtte sende selveste Mikael, Israels store beskytter og stridsengel, for å hjelpe Gabriel i striden.
     
    Vi leser også om en annen fallen engel, som kalles for "avgrunnens engel". Hans navn er Abaddon. Også han har andre fallne engler under seg, og fungerer som en hærfører for disse.
     
    "Den femte engelen blåste i basun. Jeg så da en stjerne som var falt fra himmelen ned på jorden. Nøkkelen til avgrunnens brønn ble gitt til den. Den åpnet avgrunnens brønn, og en røk steg opp av brønnen som røken av en stor ovn. Solen og luften ble formørket av røken fra brønnen. Ut av røken kom det gresshopper på jorden. Det ble gitt dem makt, slik som skorpionene på jorden har. Det ble sagt til dem at de ikke skulle skade gresset på jorden eller noe annet grønt, heller ikke noe tre, men bare de menneskene som ikke hadde Guds segl på sine panner. Det ble ikke gitt gresshoppene å drepe dem, men å pine dem i fem måneder. Og pinen de voldte, var som pinen av en skorpion når den stikker et menneske. I de dager skal folk søke døden, men de skal ikke finne den. De skal lengte etter å få dø, men døden skal fly fra dem. Gresshoppene var av utseende lik hester, som var gjort klare til kamp. På hodene deres var det kroner av noe som lignet gull, og ansiktene deres var som menneskers ansikter. De hadde hår som kvinnehår, og tennene deres var som løvers tenner. De hadde brynjer likesom jernbrynjer. Og lyden av vingene deres var som lyden av vogner når mange hester løper til strid. De har haler med brodder som skorpioner, og i halene ligger deres makt til å skade menneskene i fem måneder. Til konge over seg har de avgrunnens engel. Hans navn er på hebraisk Abaddon, på gresk har han navnet Apollyon."  (Åpenbaringen 9:1-11)
     
    Her beveger vi oss forsiktig inn i et tema som kan være skjult for mange bibellesere. Det er grunn til å tro at der har vært flere enn bare ett fall i himmelen. Dersom vi leser i 1 Mosebok 6:1-4 ; 2 Peter 2:4 og Judas brev vers 6, vil vi se at det har vært et englefall, hvor de syndende engler er satt i forvaring av Gud. Vi leser at disse englene er bundet i mørke huler inn til dommen. Dermed kan det neppe være Satans engler det her er snakk om. Dersom Satan og hans engler er bundet i mørke huler inn til dommen, hvem er det da som står bak all ondskapen vi er vitne til? Man kan jo ikke forårsake ondskap i en stilling hvor man er bundet av Gud i mørke huler.

    Det er enda et skriftsted som taler imot at Satans engler allerede har fått sin dom og nå sitter ivaretekt. Paulus taler nemlig om at vi (de hellige) skal være med og dømme engler!
     
    "Eller vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis nå verden skal dømmes av dere, er dere da uverdige til å dømme i de minste saker? Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Hvor meget mer da i saker som angår dette livet!" (1 Korinter 6:2-3)
     
    I dette avsnittet advarer Paulus korinterne imot å ta sine personlige konflikter til hedenske og verdslige domstoler. Korinterne hadde bragt uløste saker inn for romerske domstoler. På denne måten latterliggjorde de kristendommen, ved å ligge i offentlig strid med hverandre.
     
    Så sier han da at de troende skal være med og dømme engler. Det er tydelig at det må være de falne engler Paulus sikter til, ettersom vi ikke finner noe i Bibelen som taler om at Guds hellige engler skal inn for noen domstol.
     
    Ut fra disse momentene, ser vi at disse englene som falt, må ha vært de Guds sønner som så at menneskenes døtre var vakre, og dermed tok dem til ekte og fikk barn med dem. Jeg går ikke nærmere inn på dette her, men viser til min artikkel om dette: http://www.bibelfellesskapet.net/forkynnelse/forkynnelse1/studier/272-gudesonnene-i-1-mosebok-6
     
    Det tyder på at det er disse englene, som blir sluppet løs for en kort tid i dette avsnittet fra Johannes Åpenbaring som omhandler den femte basun.
     
    En ting til som kan være greit å nevne, er at Esekiel 28 antyder at djevelen hadde et slags rike i nord. Herfra drev han med handel. Man kan vel virkelig lure på hva slags handel dette var, og hva dette Lucifers rike besto i?
     
    "Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte deg på Guds hellige fjell. Der gikk du omkring blant skinnende steiner. Ustraffelig var du i din ferd fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet hos deg. Ved din store handel ble ditt indre fylt med urett, og du syndet. Så vanhelliget jeg deg og drev deg bort fra Guds fjell..." (Esekiel 28:14-16)
     
    Ut fra dette avsnittet, samt avsnittet i Jesaja 14, har noen bibelforskere konstruert en lære om en slags "preadamittisk skapelse", dvs at det fantes en skapning før den skapelsesberetning vi finner i 1 Mosebok 1 og 2. Man mener videre at Satan da hadde et rike på jorden, og at demonene var de som han drev handel med. Man mener videre at dette riket må ha vært en gang før Gud skapte mennesket. Teorien åpner dermed opp for den såkalte "Gap-teorien", dvs. at det kan ha vært millioner av år mellom vers 1 og 2 i 1 Mosebok, kapittel 1. Djevelen kan da, ifølge denne teorien, ha hatt et rike på jorden, som ble dømt av Gud og ødelagt - før skapelsen av dyrene og menneskene.
     
    Jeg må advare klart imot slike teorier, da Bibelen er svært klar på at "I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden", som den første setningen i Bibelen lyder. Vi vet også at alle ting er skapt av Gud og ved Ham. Hvorfor skulle Gud skape onde ånder? Alt Gud har skapt er jo godt. Tilmed Satan (Lucifer) var en vakker engel før han falt.
     
    Men hva da med det "riket" som Satan hadde? 
     
    Her har vi få holdepunkter, så vi får holde oss til de få glimt som Guds Ord gir oss. For det første vet vi at jorden var øde og tom, slik 1 Mosebok 1:2 forteller oss. Så Satan kan ikke ha hatt noe rike her på jorden før Adam og Eva ble skapt. Det ville stride imot selve skapesesberetningen.
     
    Men det man ofte ikke tenker over, er følgende spørsmål: Hvor lenge var Adam og Eva i Edens hage før syndefallet fant sted?
     
    Her tror jeg vi finner en nøkkel til dette mysteriet. Jeg tror nemlig at Adam og Eva kan ha vært nokså lenge i Eden. Jeg tror også at Satan og hans engler falt på et tidspunkt etter at Gud hadde skapt verden med alt som er i den. Altså falt Lucifer en eller annen gang mens Adam og Eva vandret i Edens hage!
     
    Om dette stemmer, så kan Satan faktisk ha hatt et rike på jorden mellom skapelsen og syndefallet, og det er mulig at Esekiel 28:14-16 viser til nettopp dette tidsrommet. Mere kan vi ikke vite om dette, for Bibelen gir oss svært sparsommelige opplysninger. Riktignok kan vi finne hentydninger til mere i enkelte apokryfiske skrifter, men dette blir dunkelt og vi må også være klar over at noen apokryfer er mer tvilsomme i forhold til sin autentitet.
     
     
     
    7. SATAN ER VÅR MOTSTANDER 
     
     
     
    I Bibelen er Satan direkte omtalt mer enn 200 ganger. Satan kom inn i menneskets verden i forbindelse med Syndefallet, som vi leser om i 1 Mosebok kapittel 3. I første kapittel av Jobs bok finner vi ham som en som flakker rundt på jorden og undertrykker mennesker. I Matteus 4 blir Jesus frekt og freidig fristet av denne onde engelen. Og til sist finner vi hans endelige dom beskrevet i Åpenbaringen kapittel 20.
     
    Satan kalles for "høvdingen over luftens makter" og "denne verdens gud". Disse begrepene finner vi i Efeserne 2:2 og 2 Korinter 4:4.
     
    Det er viktig å forstå at det pågår en konstant kamp i den åndelige verden, en kamp mellom det gode og det onde. Guds engler er i strid mot Satans falne engler og demoner, og menneskene er slagmarken som hele kampen handler om! Det er en kamp om sjelene! Derfor kaller også Bibelen djevelen for sjelefienden.
     
    Dette betyr også at enhver pånyttfødt kristen er i direkte strid mot djevelen og hans demoner! Fra å være Stans treller, på grunn av synden, er vi nå blitt hans motstandere i kraft av Jesu forsoning.
     
    Den troende har nemlig:
     
    •  Seier over Satan fordi Jesus vant en fullkommen seier over ham på Golgata. (Kolosserne 2:15)
    •  Autoritet over Satan og hans undersåtter i kraft av navnet Jesus. (Lukas 10:17-19)
    •  Ordre om å stå djevelen imot, slik at han flykter fra oss. (1 Peter 5:8-9) (Jakob 4:7)
    •  Ordre om å ikle seg Guds fulle rustning for å kunne holde stand mot alle Satans listige angrep. (Efeserne 6:10-18)
    •  Ordre om å drive ut onde ånder. (Matteus 10:1) (Markus 16:17) (Lukas 9:1) 
    •  Løfte om å seire over djevelen i kraft av Lammets blod og det Ord vi vitner. (Åpenbaringen 12:11)
     
     
    La oss se litt på ulike navn og titler på djevelen, som vi finner i Bibelen:
     
     
    a) Satan (1 Korinter 7:5) Navnet Satan er hebraisk, og betyr motstander
    Satan har vært Guds motstander helt siden han falt fra sin høye stilling i himmelen. Etter at Gud skapte menneskene er han også en motstander av oss. Han står imot alt som har å gjøre med Guds plan for oss mennesker.
     
    b) Lucifer (Jesaja 14:12 - engelsk oversettelse). Navnet er latinsk og betyr "lysbærer" eller også "morgenrødens sønn".
     
    Dette har vi allerede sett på. Satan var en vernende kjerub, en av de høyest rangerte Guds engler.
     
    c) Be'elsebul (Matteus 12:24-27) Betyr Zebubs herre, eller "herre over det som kan fly"
     
    Satan opererer i luftrommet. Herfra gir han sine ordre til sine undersotter, som har i oppgave å utføre ondskap på jorden.
     
    d) Djevelen (Matteus 4:1) Ordet stammer fra det greske diabolos, og betyr "bakvaskeren".
     
    Satan er en bakvasker og forfører. 
     
    e) Anklageren (Åpenbaringen 12:10)
     
    Satan kalles for anklageren, og dette er et av hans hovedanliggender. Han anklager og sprer fordømmelse. Klarer han å sette oss ut av spill på grunn av anklager og fordømmelse, gjør han oss handlingslammet.
     
    f) Slangen (Åpenbaringen 12:9)
     
    Satan er den gamle slange, som fristet Eva i Edens hage. Dette har også en symbolsk betydning, da Satan er ekspert på å være sleip og slu.
     
    g) Dragen (Åpenbaringen 12:9)
     
    Denne betegnelsen røper litt av Satans karakter, som er å skremme og spre frykt.
     
    h) Denne verdens gud (2 Korinter 4:4)
     
    Dette har vi også sett på. Satan har herredømmet over denne verden, som ligger i det onde. Menneskene adlød djevelen og ble slaver under synden. Dermed er Satan også denne verdens gud.
     
    i) Belial (2 Korinter 6:15) Hebraisk, og betyr "den onde".
     
    Satan er selve opphavet til all ondskap. Han er den onde i egen person.
     
    j) Denne verdens fyrste (Johannes 12:31)
     
    Satan er fyrste over denne verden, som ligger i det onde.
     
    k) Høvdingen over luftens makter (Efeserne 2:2)
     
    Dette har vi også vært inne på. Satan leder sine armeer fra himmelrommet. Han har et hierarki av onde engler under seg.
     
    l) Fristeren (1 Tessaloniker 3:5)
     
    Satan er en mester i å friste og forføre.
     
    m) Den onde (Matteus 13:19)
     
    Dette har vi sett på.
     
    n) Tyven (Johannes 10:10)
     
    Satan kommer som en tyv. Han ønsker å stjele vår frelse, vår fred, vår helse og til slutt hele vårt liv.
     
    o) Motstanderen (1 Peter 5:8)
     
    Dette har vi sett på. Satan er vår motstander i kampen mellom det gode og det onde. Men først og fremst er han Guds og Jesu motstander.
     
    p) Drapsmann og løgner (Johannes 8:44)
     
    Satan er en løgner, ja løgnens far. Til syvende og sist ønsker han å drepe oss og ta våre liv.
     
     
     
     
    8. HVA ER DEMONER?
     
     
     
    Vi leser mye om demoner i Bibelen, særlig i evangeliene. Jesus møtte til stadighet på onde ånder, som enten hadde besatt mennesker, eller holdt dem plaget og underkuet av ulike sykdommer og annen trelldom.
     
    Vi tar med oss et par historier fra evangeliene:
     
    Så seilte de inn til Gerasener-landet, som ligger rett overfor Galilea. Da han var steget i land, kom det imot ham en mann der fra byen. Han var besatt av onde ånder. I lengre tid hadde han ikke hatt klær på seg. Han bodde ikke i hus, men holdt til i gravene. Han satte i et skrik da han fikk se Jesus. Han falt ned for ham og ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg: Pin meg ikke! For han befalte den urene ånden å fare ut av mannen. I lange tider hadde den hatt tak på ham. Han hadde vært under bevoktning, bundet med lenker og fotjern. Men han hadde sprengt lenkene, og den onde ånden hadde drevet ham ut i ørkenen. Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Legion! For mange onde ånder var fart inn i ham. Og de ba ham at han ikke skulle befale dem å fare ned i avgrunnen. Men der i fjellet gikk det en stor svineflokk og beitet. Åndene ba ham om at han skulle la dem fare inn i svinene. Og det tillot han dem. Da for de onde åndene ut av mannen og inn i svinene. Og hele flokken styrtet utfor stupet, ned i sjøen og druknet. Men da gjeterne så det som skjedde, tok de flukten, og fortalte det i byen og i bygdene omkring. Folk gikk da ut for å se hva som var hendt. De kom til Jesus og fant mannen som de onde åndene var fart ut av. Han satt ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling. Og de ble forferdet. De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den besatte var blitt frelst. Hele folkemengden i Gerasener-landet ba da Jesus om å dra bort fra dem. For stor frykt hadde grepet dem. Da gikk han i båten og vendte tilbake. Mannen som de onde åndene var fart ut av, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa: Gå hjem til ditt hus og fortell alt det Gud har gjort imot deg! Han gikk da av sted og forkynte i hele byen alt det Jesus hadde gjort for ham."(Lukas 8:26-39)
     
    Her befridde Jesus en mann fra en hel legion med demoner. Flere bibelforskere mener at ordet legion viser at mannen var intatt av hele 6000 demoner! Denne mannen var direkte besatt og overtatt av demoner! Det finnes også slike mennesker i verden i dag, faktisk mange flere enn vi er klar over. Men vi går ikke nærmere inn på dette her. 
     
    "Da disse var gått ut, se, da førte de til ham en stum mann som var besatt. Og da den onde ånden var drevet ut, talte den stumme. Og folket undret seg og sa: Aldri har slikt vært sett i Israel." (Matteus 9:32-33)
     
    Her leser vi om en stum ånd. Andre steder i evangeliene leser vi om døvstumme ånder, blinde ånder og vanmaktsånder. Det er dermed tydelig at onde ånder kan forårsake sykdommer.
     
    Men slett ikke all sykdom er demoners verk, langt derifra! Dette er viktig, for vi må ikke falle i den grøften at vi kaller all sykdom for demoner. Men noen sykdomstilfeller er virkelig forårsaket av demoner.
     
    "Da de var kommet til folkemengden, kom en mann fram til ham, falt på kne for ham og sa: Herre, forbarm deg over sønnen min! Han er månesyk og lider ille, for ofte faller han i ilden og ofte i vannet. Jeg brakte ham til disiplene dine, men de var ikke i stand til å helbrede ham. Da svarte Jesus og sa: Å du vantro og fordervede slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg! Og Jesus truet ham, og den onde ånden for ut av ham. Og gutten ble helbredet fra samme stund." (Matteus 17:14-18)
     
    Vi kunne trukket fram mange andre eksempler fra Jesu liv og tjeneste, hvor han konfronterer demoner (onde ånder). Vi leser også at apostlene flere ganger støtte på onde ånder. Men la oss nå stille et par meget viktige spørsmål:
     
    Hva er demoner? Hva er onde ånder? Er demoner og falne engler det samme?
     
    Ordet demonkommer fra det greske ordet daimon,som betyr ond ånd. Ut fra Bibelen forstår vi at et stort antall onde ånder beveger seg på jorden og i lufthimmelen. Ettersom de ikke dør, har de vært i verden helt siden det Satan ble kastet ned på jorden.
     
    Og her kommer vi også til det som må være den mest sannsynlige forklaringen på hva demoner er og hvor de har sin opprinnelse fra. Selv om det er flere som spikulerer i andre teorier vedrørende demoenenes opphav, viser summen av Guds Ord at falne engler og demoner må være det samme
     
    Da Satan og hans engler falt, mistet de sin himmelske glans og herlighet. Disse englevesene er derfor onde personligheter uten kropper. I egenskap av falne ånder, søker de å bo i en kropp, for å kunne manifestere seg selv. De er sinte på Gud på grunn av sin falne tilstand. Deres fremste hensikt er derfor å ødelegge det som Gud elsker og skaper - og da framfor alt, mennesket.
     
    Når noen som er besatt av en demon dør, så søker den onde ånden (demonen) umiddelbart bolig i et annet menneske. Det samme gjelder demoner som er drevet ut av mennesker som er blitt befridd fra dem ved forbønn.
     
    Men demonen kan ikke bare krype inn i et hvilket som helst menneske. Demonen må finne et menneske med et liv som er som en åpen dør. Om demonen er en utuktsånd, så leter han etter mennesker som er fulle av utukt. Om demonen er en vredesånd, så søker han å besette et menneske som har dårlig kontroll over sitt temperament. En galskapsånd vil forøke å komme inn i et menneskes sinn og fornuft. 
     
    Jesus beskriver selv hvordan dette foregår:
     
    "Når den urene ånden har forlatt et menneske, flakker den om i tørre trakter og leter etter et hvilested, men finner det ikke. Da sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg gikk ut av. Når den så kommer dit, finner den det ledig, feid og pyntet. Da går den bort og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og bor der. Og for det mennesket blir det siste verre enn det første..." (Matteus 12:43-45)
     
    Nå er det noen som hevder at det er forskjell på falne engler og demoner. Daniels bok nevner både "Persias fyrste" og "Grekenlands fyrste". Disse er falne engler, som er høyere i rang, og demonene er deres undersotter. Man viser også til flere av Guds tjenere som har sett falne engler manifestert seg som høyreiste sorte skapninger, gjerne med en sort kappe osv. Demoner derimot, åpenbarer seg oftest som stygge apelignende vesener, korte og lutrygget. (En kan virkelig begynne å lure på hvor Steven Spielberg har disse Gremlins figurene fra? Har han sett noe? Det samme gjelder diverse platecovere i Hardrock-sjangeren.)
     
    Og opp gjennom historien er det faktisk et betydelig antall Guds tjenere som har sett disse onde åndene og englemaktene.
     
    Hvordan kan så begge kategorier være falne engler?
     
    Her tror jeg vi lett kan bedra oss selv. Først og fremst må vi være klar over at på samme måte som Gud har mange ulike typer engler (serafer, kjeruber og andre livsvessener) så er det grunn til å tro at også de onde engler er forskjellige både i utseende og rang.
     
    En annen ting vi ikke må glemme, er at djevelen er en bedrager og forfører. De samme egenskapene har også hans undersotter. Dermed kan vi lett bedra oss selv dersom vi blir for meget opptatt av utseendet på disse onde åndsskapningene. 
     
    Vi må heller ikke glemme at Skriften sier at selv djevelen kan omdanne seg til en lysets engel. Dette gjør han for å forføre og bedra.
     
    "For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper seg om til Kristi apostler.Og det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg jo om til en lysets engelDa er det ikke noe stort om også hans tjenere omskaper seg til rettferdighets tjenere. Men for dem skal enden svare til deres gjerninger."(2 Korinter 11:13-15)
     
     
     
    9. KAN KRISTNE HA DEMONER?
     
     
    Før vi besvarer dette spørsmålet, er det greit å stille spørsmålet: Hva er en kristen?
     
    Når man benytter seg av definisjoner, får man fort problemer fordi det finnes så mange definisjoner. Men la oss slå fast at en kristen er en person som har overgitt hele sitt liv til Jesus og lever et liv i samsvar med Guds Ord i Det Nye Testamente. Dette betyr ikke at man lever et liv som er fullstendig feilfritt, men man lever et liv som er under blodet og ledet av Den Hellige Ånd.
     
    En slik person kan ikke bli inntatt av demoner. Bibelen underviser svært tydelig om den kristnes sikkerhet og vern. Ingen demon ville noensinne klart å komme inn i Paulus f.eks. De ville heller fly bort fra ham så fort de bare kunne. Bibelen sier heller ingen steder at vi skal gå rundt og være redde for djevelen og hans demoner. Derimot sier Bibelen at vi skal stå djevelen imot, så skal han fly fra oss.
     
    "Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen!"(1 Peter 5:8-9)
     
    "Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere." (Jakob 4:7)
     
    Likevel kan en person tilhøre et visst kirkesamfunn og dermed gå rundt og tro at han ikke kan bli inntatt av demoner. Men dette har ingen ting med saken å gjøre. Det er ikke våre etiketter som avgjør om vi er kristne, men om vi lar Jesus leve i oss.
     
    Det finnes derfor ikke noe som heter for "en demonbesatt kristen". Å være demonbesatt vil si å være fullstendig inntatt av demoner, både i ånd, sjel og legeme. Det var dette som var tilfellet med den sinnsyke mannen fra Gerasener landet, som vi leser om i Markus 5.
     
    Dersom en kristen faller fra, vil han/hun gli gradvis inn på djevelens område. Ved å vedvarende gi etter for djevelen vil en slik person kunne risikere å bli inntatt av demoner etter en tid.
     
    En kristen kan ikke besettes av demoner, selv om man ikke vandrer så nært Herren som man burde. Til dette er Jesu blod og Den Hellige Ånds beskyttelse for stor for den onde makt. La oss derfor ikke lures inn i fordømmelse og tvangstanker selv om vi ikke leser så mye i Bibelen som vi burde og ikke ber så mye som vi burde osv. Dette blir kun trelldom og "gjerningskristendom". Lovtrelldom og gjerningskristendom er forresten saker som djevelen liker veldig godt, fordi det ligger mye forførelse og bedrag i dette.
     
    Men en kristen kan likevel være plaget av demoner. De kan påvirke vårt sinn og våre tanker. En mann sa: "Du kan ikke hindre en fugl å fly rundt hodet på deg, men du kan hindre den i å bygge et rede der." Dette gir oss en god pekepinn på hvordan det forholder seg med demoners angrep på kristne.
     
    Det er derfor Paulus sier at vi må ikke gi djevelen rom.
     
    "Og gi ikke djevelen rom." (Efeserne 4:27)
     
     
     
     
     
     
  • Det Rette Bilde av Gud

     

     

     

     

    INNLEDNING

     

     

     

    Den hebraiske Bibelen (Tanákh i den jødiske tro,Det gamle testamente i den kristne tro) karakteriserer Gud ved følgende egenskaper: «Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet! Han lar sin miskunn vare i tusen slektledd; han tilgir synd og skyld og brott. Men han lar ikke den skyldige slippe straff….» (2 Mosebok 34:6–7)

     

    Vi kan få øye på Gud i Hans skaperverk – naturen. Men dette er ikke nok dersom vi skal lære Ham å kjenne. Derfor har Han åpenbart seg på en måte som vi mennesker kan forstå, gjennom Skriften og gjennom sin Sønn Jesus Kristus.

     

    Den åpenbaring Skriften gir av Gud er mangetydig. Gud viser oss mange sider ved seg selv, slik at vi skal forstå noe av ”høyden, dybden, bredden og lengden” i Hans vesen og planer.

     

    All åpenbaring av Gud forutsetter at Han er til. Guds eksistens blir ikke trukket i tvil eller forsvart noe sted i Bibelen. Skriften tar det for gitt at Gud er til og at vi vet dette. Det er en selvfølge! Salme 53:2 sier:

     

    ”Dåren sier i sitt hjerte: Det er ingen Gud.”

     

    Og i 1 Timoteus 6:16 leser vi:

     

    ”…Han som alene har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme, Han som intet menneske har sett og heller ikke kan se. Ham tilhører ære og evig makt! Amen.”

     

    Det nye testamente gir oss en svært viktig beskrivelse av Gud ved å åpenbare at Gud ble menneske og var Gud fullt ut i personen Jesus Kristus, og at Jesus senere sendte Den Hellige Ånd. I dette åpenbarer Gud seg som noe som man se og ta på, og som kan snakke og oppføre seg som et menneske, samtidig som Han forblir utenomjordisk og usynlig. Vi møter altså en Gud som er aktivt tilstedeværende og som griper inne i historien, via sin perfekte frelsesplan for alle mennesker – sin sønn Jesus Kristus.

     

     

     


    1. GUD ER ALLE TINGS SKAPER

     

     


    Den aller første setningen i Bibelen lyder slik: ”I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden..."
    (1 Mosebok 1:1)

     

    I dette første kapittelet i Bibelen møter vi Gud som den store Skaperen. "For Han talte, og det skjedde, Han bød, og det sto der." (Salme 33:9)

    Gud skapte alt etter sin egen vilje. Alt som er skapt av Gud er godt, og verden ble skapt i perfekt harmoni.

     

    ”Og Gud så alt det Han hadde gjort, og se, det var overmåte godt.” (1 Mosebok 1:31)

     

    “Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få lovprisningen og æren og makten. For du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje ble de til og ble de skapt.”(Åpenbaringen 4:11)

     

    "Hvem har målt havet med sin hule hånd og himmelen med utspente fingrer? Hvem samlet jordens mold i målekar, veide fjellene med vekt og haugene på skålevekt?" (Jesaja 40:12)

     

    “Jeg har gjort jorden, og menneskene på den har jeg skapt. Mine hender er det som har utspent himmelen, og hele dens hær har jeg latt stå fram.”(Jesaja 45:12)

    Men syndefallet forvrengte Guds skaperverk, fordi menneskene overga råderette over jorden til djevelen. Dette gjorde Satan til "denne verdens gud".

     

    “For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.”(2 Korinter 4:4)

     

    Helt fra begynnelsen, har djevelens hensikt og ”yrke” vært å stjele, å drepe og å ødelegge. Men Guds yrke er å skape liv - liv i overflod.

     

    “Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.”(Johannes 10:10)

     

    Gud er selveste Skaperen - i fortid, nåtid og fremtid! Han driver fortsatt med å skape - fordi dette er Guds natur! Bl.a. driver Han og gjør i stand en ny himmel og en ny jord – hvor rettferdighet bor.

    For hvert sekund som går, skaper Gud milliarder av nye celler - i planter, dyr og mennesker. Hver gang vi ser på himmelen og naturen, skuer vi inn i et stort vitnesbyrd om Guds storhet og allmakt!

     

    “Spør bare dyrene, de skal lære deg. Spør himmelens fugler, de skal si deg det. Eller tal til jorden, og den skal lære deg, og havets fisker skal fortelle deg det. Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det. Det er han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd.”(Job 12:7-10)

    Og hver gang en kvinne blir gravid, er det et guddommelig skaperinngrep som bare Gud kan utføre!

     

    “Har ikke han som skapte meg i mors liv, skapt også dem? Har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?”(Job 31:15)

     

    “Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg. Jeg satte deg til en profet for folkene.”(Jeremia 1:5)

     

    “Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv. Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfullt vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp. Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.” (Salme 139:13-16)

     

     

     

     

    2. GUD ER ALLMEKTIG

     

     

     

     

    ”Jeg er Gud Den Almektige, vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig.”(1 Mosebok 17:1)

     

    ”Og jeg hørte likesom lyden av en stor skare, og som lyden av mange vann, og som lyden av sterke tordendrønn, som sa: Halleluja! For Gud Herren, Den Allmektige regjerer som konge!”(Åpenbaringen 19:6)

     

    "Å, Herre min Gud, du har skapt himmel og jord med din store kraft og din utstrakte arm. Ingen ting er umulig for deg." (Jeremia 32:17)

     

    At Gud er allmektig, gjelder hele treenigheten. Derfor sier også Jesus i Matteus 28:18…

     

     ”Meg er gitt all makt i himmel og på jord!”

     

    Guds allmakt betyr imidlertid ikke at Gud gjør hva som helst, hvor som helst og når som helst. Han handler i overensstemmelse med sin karakter, sitt vesen, sitt råd, sin hensikt, sin vilje, sine ord og sine løfter. Innenfor Guds råd og vilje finnes det derfor begrensninger. En av disse er at Gud kan ikke gå imot sitt Ord og sin egen plan og vilje.

     

    Guds allmakt samvirker med Hans evige hensikt, og da kan det noen ganger virke som om Han ikke er allmektig. Men dersom en ser alt fra Guds synsvinkel og i evighetens perspektiv, da ser man at Han hele tiden har hatt full kontroll.

     

     

     

     

    3. GUD ER ALLE STEDS NÆRVÆRENDE

     

     

     

     

    Guds nærvær er over alt. Det finnes ikke et sted man kan skjule seg for Gud.

     

    Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? Farer jeg opp til himmelen, så er du der. Og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense, så fører også der din hånd meg, og din høyre hånd holder meg fast.”(Salme 139:7-10)

     

    “…enda Han ikke er langt borte fra en eneste av oss. For i Ham er det vi lever og rører oss og er til…”(Ap gjerninger 17:27-28)

     

     

     

     

    4. GUD ER EVIG

     

     

     

    Gud har alltid eksistert. Han er den selveksisterende. Han er fra evighet til evighet. Det er ingen som har skapt Gud. Han har alltid vært, og forblir til evig tid!

     

    "Før fjellene ble født, og du skapte jorden og jorderike - ja, fra evighet til evighet er du, Gud." (Salme 90:2)

     

    "Fast står din trone fra gammel tid, fra evighet er du." (Salme 93:2)

     

     

     

     

    5. GUD VET ALT

     

     

     

    Gud vet alt, kjenner alt og forstår alt.

     

    “Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt bortefra forstår du min tanke. Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier. For det er ikke et ord på min tunge - se Herre, du vet det alt sammen.”(Salme 139:1-4)

     

    “Og ingen skapning er skjult for Ham. Alt ligger nakent og bart for Hans øyne som vi skal stå til regnskap for.”(Hebreerne 4:13)

     

    "For selv om vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og vet alt." (1 Johannes 3:20)

     

     

     

     

    6. GUD ER HELLIG

     

     

     

    “For jeg er Herren deres Gud, og dere skal hellige dere. Dere skal være hellige, for jeg er hellig. Dere skal ikke gjøre dere selv urene ved noe av det kryp som rører seg på jorden. For jeg er Herren, som førte dere opp fra landet Egypt for å være deres Gud. Dere skal være hellige, for jeg er hellig.”(3 Mosebok 11:44-45)

     

    Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av hans herlighet.”(Jesaja 6:3)

     

    Gud er hellig. Det betyr at Han err en, skinnende ren tvers igjennom! Dette betyr også at Han er adskilt fra alt urent. Intet urent kan nå fram til Ham eller røre ved Ham. Derfor kan heller intet syndig menneske berøre Ham. Gud er ulastelig og fullkommen.

     

     

     

     

    7. GUD ER VÅR FAR

     

     

     

    “Har vi ikke alle én far? Har ikke én Gud skapt oss? Hvorfor er vi da troløse mot hverandre, så vi vanhelliger våre fedres pakt?”(Malaki 2:10)

     

    Gud er far til alle mennesker. Jesus underviste sine disipler at Gud er vår sanne Far. Han lærte dem å påkalle Gud som en far som alltid er nær.

     

    “Og dere skal ikke kalle noen på jorden far, for én er deres Far, han som er i himmelen.” (Matteus 23:9)

    For det jødiske folk, var Guds navn noe svært hellig - et navn de kunne aldri nevne eller uttale. Derfor tiltalte de Ham som "Abraham, Isak og Jakobs Gud",eller ofte kalte de Ham "Herren Gud".

     

    Derfor kom det som et stort sjokk for dem å høre Jesus omtale Gud som "far".

     

    “Når dere ber, skal dere ikke ramse opp mange ord likesom hedningene, for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. Vær ikke som dem! For deres Far vet hva dere trenger til før dere ber ham. Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn.”(Matteus 6:7-9) 

     

    “Og derfor forfulgte judeerne Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat. Men Jesus sa til dem: Min Far arbeider inntil nå, også jeg arbeider. Derfor sto da judeerne ham enda mer etter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin egen Far og gjorde seg selv lik Gud.”(Johannes 5:16-18)

    Gud er en barmhjertig far. Han har omsorg for sine barn.

    David hadde et nært far og sønn forhold til Gud. Han snakket om Gud som sin far, akkurat som Jesus gjorde.

    “Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham.” (Salme 103:13)

    Gud er "Lysenes Far", og all god og fullkommen gave kommer fra Ham.

    “All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge.”(Jakob 1:17)

    I lignelsen om den bortkomne sønn forklarer Jesus på en veldig klar og tydelig måte at Gud er en far av kjærlighet, omsorg, medfølelse og rettferdighet. Han har omsorg for alle sine barn, uansett hvor mislykket de føler de er. Gud elsker oss ikke på grunn av hva vi sier og gjør, nei - han elsker oss på tross av det!

    Jesus fortalte en historie som på en utmerket måte beskriver Guds rause faderhjerte.

    “Og han sa: En mann hadde to sønner. Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av boet som faller på meg! Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv. Men da han hadde satt alt over styr, ble det en svær hungersnød i det landet. Og han begynte å lide nød. Da gikk han bort og holdt seg til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. Han ønsket å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt. Og ingen ga ham noe.

    Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har overflod av brød, men jeg setter livet til her av sult. Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke verdig lenger til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine. Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham igjen og igjen. Da sa sønnen til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en ring på hånden hans, og sko på føttene. Hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade! For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å være glade. 

    Men den eldste sønnen hans var ute på marken. Da han gikk hjemover og nærmet seg huset, hørte han spill og dans. Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være. Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han fikk ham frisk tilbake. Da ble han harm og ville ikke gå inn. Men faren gikk ut og talte vennlig til ham. Men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg gjort imot ditt bud. Men meg har du aldri gitt et kje så jeg kunne glede meg med vennene mine. Men da denne sønnen din kom, han som ødslet bort formuen din sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham! Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt! Men nå burde vi fryde oss og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.”(Luk 15:11-32)

    Guds Ord sier at vi er blitt Guds barn, og dermed har vi fått ”barnekårets ånd” i våre hjerter, som roper Abba Far, det betyr Pappa!

    “Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far!”(Romerne 8:15)

     

     

    8. GUD ER EN RETTFERDIG DOMMER

     

     

    “Herren holder dom over folkene. Døm meg, Herre, etter min rettferdighet og etter min uskyld, som er hos meg.”(Salme 7:9)

    “Men Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom. Han dømmer verden med rettferdighet, han feller dom over folkene med rettvishet. Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider. De som kjenner ditt navn, stoler på deg, for du har ikke forlatt dem som søker deg, Herre.”(Salme 9:8-11)

    Gud dømmer med rettferdighet i hvert tilfelle og i enhver situasjon. På grunn av syndefallet og syndens makt, må Gud noen ganger gjøre ting som vi ikke forstår.

    Men Gud straffer ikke uten å først gi en sjanse til å unnfly straffen. Noen ganger må han felle en dom når syndens mål er full. Vi må forstå at Guds natur er rettferdighet, og han må utøvesin egen rettferdighet. En viktig side i forhold til det, er å ta i tu med urett. 

    Historien om Sodoma og Gomorra er et veldig klart eksempel på dette.

    “Så brøt mennene opp derfra og tok veien mot Sodoma. Abraham gikk med dem for å følge dem på vei. Da sa Herren: Skulle jeg vel skjule for Abraham det jeg er i ferd med å gjøre? Abraham skal jo bli et stort og mektig folk, og i ham skal alle jordens folk velsignes. Jeg har utvalgt ham for at han skal befale sine barn og sitt hus etter seg at de skal følge Herrens vei og gjøre rettferd og rett, slik at Herren kan la Abraham få det som han har lovt ham.” (1 Mosebok 18:16-19 og 29)

    Vi ser at Gud tok hensyn til Abrahams bønner. Dette betyr at vi gjennom bønn kan "forhandle" med Gud på vegne av vårt folk og deres synder! Bibelen kaller dette å gå i forbønn for sitt folk.

    “Abraham trådte nærmere og sa: Vil du da rive bort den rettferdige sammen med den ugudelige? Kanskje er det femti rettferdige i byen. Vil du da rive dem bort? Vil du ikke bære over med stedet for de femti rettferdiges skyld som kunne være der? Det være langt fra deg å handle på dette vis og slå i hjel den rettferdige sammen med den ugudelige, så det går den rettferdige på samme måte som den ugudelige. Slikt være langt fra deg! Skulle ikke all jordens dommer gjøre rett? Da sa Herren: Dersom jeg finner femti rettferdige i byen Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld. Abraham svarte da og sa: Se, jeg har dristet meg til å tale til Herren, enda jeg er støv og aske. Kanskje kunne det mangle fem på de femti rettferdige? Vil du da ødelegge hele byen på grunn av disse fem? Han sa: Jeg skal ikke ødelegge den dersom jeg finner førtifem der. Men han fortsatte å tale til ham, og sa: Kanskje det finnes førti der. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det - for de førtis skyld. Han sa da: Å, Herren må ikke bli vred om jeg taler! Kanskje det finnes tretti der. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det hvis jeg finner tretti. Da sa han: Se, jeg har dristet meg til å tale til Herren. Kanskje der finnes tjue. Han svarte: For de tjues skyld skal jeg ikke ødelegge den. Da sa han: Herre, bli ikke vred om jeg taler bare denne ene gangen til! Kanskje det finnes ti. Han svarte: For de tis skyld vil jeg ikke ødelegge den. Så gikk Herren bort, da han hadde talt ut med Abraham. Og Abraham vendte hjem igjen.” (1 Mosebok 18:23-33)

    Hva hadde skjedd om Abraham hadde fortsatt å forhandle? Hva om Abraham hadde spurt om 5 rettferdige, hadde Gud godtatt dette?

    Vi ser mange eksempler i Bibelen på at Gud virkelig tar hensyn til denne typen bønn!

     “Men da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet folket seg om Aron og sa til ham: Kom, lag en gud for oss, en som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss opp fra landet Egypt - vi vet ikke hva det er blitt av ham. Da sa Aron til dem: Ta gullringene som konene, sønnene og døtrene deres har i ørene, og kom til meg med dem! Da tok alt folket gullringene ut av ørene og kom til Aron med dem. Han tok imot gullet og støpte det om og laget det med meiselen til en kalv. Så sa de: Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt! Da Aron så dette, bygde han et alter for den og lot utrope: I morgen er det høytid for Herren! Dagen etter sto de tidlig opp og ofret brennoffer og bar fram fredsoffer. Folket satte seg ned for å ete og drikke og sto opp for å leke.

    Da sa Herren til Moses: Skynd deg og stig ned! Ditt folk, som du har ført opp fra landet Egypt, har gjort en skammelig ting. De har allerede veket av fra den veien jeg bød dem å vandre! De har gjort seg en støpt kalv, den har de tilbedt og ofret til og sagt: Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt. Og Herren sa til Moses: Jeg har holdt øye med dette folket og sett at det er et hardnakket folk. La nå meg få råde, så min vrede kan bli opptent mot dem, og jeg kan ødelegge dem. Så vil jeg gjøre deg til et stort folk. 

    Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre! Hvorfor skal din vrede bli opptent mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og med veldig hånd? Hvorfor skal egypterne si: Til ulykke har han ført dem ut. Han ville slå dem i hjel i fjellene og utrydde dem fra jorden! Vend om fra din brennende vrede og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk! Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Israel. Til dem har du sagt og sverget ved deg selv: Jeg vil gjøre deres ætt tallrik som stjernene på himmelen. Og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi deres ætt, de skal eie det til evig tid. Så angret Herren det onde han hadde talt om å gjøre mot sitt folk.”(2 Mosebok 32:1-14)

    Her står det faktisk at Gud angret. Det vil si: Han ombestemte seg, da Han hørte Moses sine forbønner.

    “…og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land. Nå skal mine øyne være opplatt og mine ører merke seg den bønn som stiger opp fra dette stedet.”(2 Krøniker 7:14-15)

    Gud er ingen kynisk dommer, som bare vil dømme folk rett til helvete!

    Helvete, ildsjøen (Gehennah) ble laget for Satan og hans falne engler. Dette forferdelig sted er ikke ment for mennesker. Men Guds rettferdighet krever dom over synd. Bibelen sier at syndens lønn er døden, og dette betyr evig fortapelse i helvete.

    For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.” (Romerne 6:23)

    Hva vi trenger å forstå er at Gud er kjærlighetens Gud, som gir oss et alternativ til pine og evig død. Gud elsket oss så høyt at Han sendte sin enbårne sønn (det beste og mest dyrebare Han hadde) for å ta dommen og straffen som du og jeg skulle hatt!

    “For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.”(Johannes 3:16-17)

    Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.”(Jesaja 53:5)

    Folk som lar djevelen forbli herre i livet deres vil virkelig ende i helvete. Bibelen legger ikke skjul på dette. Men de som takker ja til Guds tilbud om frelse gjennom Jesus, blir frelst fra vreden og kommer ikke for dommen.

    Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.” (Johannes 5:24)

    “Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Hvor mye mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden. For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så mye mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt.”(Romerne 5:8-10)

    Så Gud er ikke ond dommer, men Han må i sin rettferdighet trekke konsekvensene av de valgene vi gjør. Så det store spørsmålet er: Hva gjør du med Jesus?

     


    9. GUD ER KJÆRLIGHET

     

     

    Gud er ikke bare full av kjærlighet. Han er kjærlighet!

    Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.”(1 Johannes 4:8)

    Det betyr at kjærligheten er den motiverende faktor og selve kjernen i Guds personlighet og vesen.

    Det betyr også at Gud åpenbarer, definerer og viser oss hva kjærlighet egentlig er. Det greske ordet som Bibelen bruker om kjærlighet, er agape. Dette ordet beskriver en selvoppofrende kjærlighet, som gir uten betingelser.

    Selve beviset på Guds kjærlighet er at Gud sendte oss sin egen enbårne sønn, for å dø i vårt sted og sone våre synder. Jesus er beviset på hvor høyt Gud elsker oss!

    Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.”(1 Johannes 4:9-10)

     

     

    10. GUDS NAVN VISER OSS HVEM GUD ER

     



    1) Theos – (gresk
    θεός), betyr "Gud". Derav ordet teologi, som betyr ”læren om Gud”.

    2) Gud - Ordet eller navnet GUD er indogermansk, og betyr "den vi påkaller". 

    3) Adonai - Israels folk, Hebreerne, brukte ikke vår benevnelse på Gud, men omtalte Ham som Adonai, som betyr Herren (eller også ”den herskende Herre”).

    Ordet er et flertallsord, og det bekrefter læren om en treenig Gud. Dette var det mest alminnelige navnet på Gud blant jødene.

    Da sa Abram: Å Herre (Adonai) Herre (YHWH), hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort. Den som skal overta mitt hus, er Elieser fra Damaskus.” (1 Mosebok 15:2)

    Den greske varianten av Herre, er Kyrios. Dette finner vi mye i Det Nye Testamente, samt i den greske oversettelsen av GT, Septuaginta.

    3) El - hebraisk og betyr "makt" eller "styrke". Gud blir ofte omtalt i Bibelen som "den sterke".

    4) Elohim - hebraisk og betyr ”skaper” og ”livgiver”.

    Oftest oversettes det med”skaperen". Dette er det første av Guds allminnelige navn som kommer til syne i Skriften. Det brukes allerede i Bibelens åpningsvers. Dette navnet på Gud gjentas svært ofte i Skriften, og det er kun Guds paktsnavn, YHWH, som forekommer oftere.

    Det er bemerkelsesverdig at navnet Elohim er en flertallsform. Likevel følges det vanligvis av et entallsverb. Dette bekrefter læren om Gud som en treenig Gud. Et av de klareste eksemplene er 1 Mosebok 1:26, som sier:

    Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. Og de skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, og over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden.”

    Her er ordet Gud (Elohim) i flertallsform, mens verbet sa, er i entallsform.

    Vi tar med enda et eksempel:

    Josva sa til folket: Dere vil ikke makte å tjene Herren, for han (entall) er en hellig Gud (Elohim, flertall). En nidkjær Gud (Elohim, flertall) er han (entall), han vil ikke bære over med deres overtredelser og synder.”(Josva 24:19)

    Vi finner også gjentatte ganger uttrykket “Herren (entall) er Gud (flertall)” i Bibelen.

     

    5) El Elyon– hebraisk og betyr ”Den høyeste Gud”.

    Gud er høyt hevet over alle andre. Han har absolutt kontroll over både himmel og jord. Intet og ingen er høyere enn Ham.

    “Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest for Den Høyeste Gud. Han velsignet ham og sa: Velsignet være Abram av Den Høyeste Gud, han som eier himmel og jord. Og lovet være Den Høyeste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd! Og Abram ga ham tiende av alt.”(1 Mosebok 14:18-20)

     

    6) El Shaddai - hebraisk og betyr "Den allmektige Gud".

    Dette er en tittel som Gud først bruker i sitt møte med Abraham. Da Abraham var 99 år, åpenbarte Gud seg for ham og sa: ”Jeg er Gud den allmektige (El Shaddai); vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig.”(1 Mosebok 17:1)

    Jeg åpenbarte meg for Abraham, Isak og Jakob som Gud Den Allmektige (El Shaddai). Men ved mitt navn Herren var jeg ikke kjent av dem.” (2 Mosebok 6:3)


    7) El Olam– hebraisk og betyr ”den evige Gud”.

    Det betyr også ”den Gud som er tilgjengelig”. Vi kan aldri komme i den situasjon at vi overrasker Gud. Gud ser enden helt fra begynnelsen. Han mister ikke kontrollen, men er i stand til å håndtere enhver situasjon.

    Abraham plantet en tamarisk i Be’er-Sjeba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds (El Olam) navn.”(1 Mosebok 21:33)

    Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? Herren er den evige Gud (El Olam) som skapte jordens ender. Han blir ikke trett, han blir ikke utmattet, hans forstand er uransakelig.”(Jesaja 40:28)

     

    8) El Roi– hebraisk og betyr ”den Gud som ser”.

    Gud ser alt. Det nytter ikke å gjøre noe bak Hans rygg. For den ulydige er Guds nærvær en dom, men for den utstøtte er det et tilbud om nåde.

    Og Herren som talte til henne, kalte hun ved navnet: «Du er Gud, den som ser.» For hun sa: Har jeg her virkelig fått se ham som ser meg? Derfor kaller en kilden Lakai Ro’is brønn. Den ligger mellom Kadesj og Bered.”(1 Mosebok 16:13-14)

     “Fra himmelen skuer Herren ned, han ser alle menneskenes barn. Fra det stedet hvor han bor, ser han ned til alle dem som bor på jorden. Han er den som har skapt deres hjerter - alle sammen, og han gir akt på alle deres gjerninger.”(Salme 33:13-15)

     

    9) El Rechum– hebraisk og betyr “den barmhjertige Gud” eller“den Gud som viser medlidenhet”.

    For Herren din Gud er en barmhjertig Gud (El Rechum). Han skal ikke slippe deg og ikke la deg gå til grunne. Han skal ikke glemme pakten med dine fedre som han stadfestet med ed.” (5 Mosebok 4:31)

    "Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, enda vi har satt oss opp mot ham." (Daniel 9:9)

     

    10) El Nose– hebraisk og betyr “den Gud som tilgir”.

    Gud er en tilgivende Gud.

    Herre, vår Gud, du svarte dem. En tilgivende Gud (El Nose) var du for dem, men også en hevner over deres gjerninger.”(Salme 99:8)

     

    11) El Channum– hebraisk og betyr “den nådige Gud”.

    Gud er full av nåde.

    Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke helt ende på dem og forlot dem ikke. For du er en nådig og barmhjertig Gud.”(Nehemja 9:31)

    Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.”(Salme 103:8)

     

     

     

    11. GUDS PAKTSNAVN - YAHWEH (YHWH)

     

     

     

    Guds egennavn er YHWH (mest sannsynligvis Yahweh, men skrives også som Jehovah). Navnet er hebraisk og betyr "Jeg er".Gud ER i går, i dag og til evig tid. Han er uforanderlig Gud. Dette er Guds spesifikke paktsnavn, og det ble ofte uttalt sammen med et tilleggsnavn, som omtaler en bestemt side ved Guds karakter. Vi kommer tilbake til dette.

    Disse 4 bokstavene kalles for ”tetragrammaton”, og er det eneste personnavnet på Gud, som vi kjenner.

    “Da sa Moses til Gud: Men når jeg nå kommer til Israels barn og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere! - og de så spør meg: Hva er hans navn? - Hva skal jeg da svare dem? Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til Israels barn: JEG ER (YHWH) har sendt meg til dere. Så sa Gud til Moses: Så skal du si til Israels barn: Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid. Det skal de kalle meg fra slekt til slekt.”(2 Mosebok 3:13-15)

    I flere bibeloversettelser har man valgt å oversette Yahweh med store bokstaver, slik: HERREN. Dersom det f.eks står ”Herren HERREN”, så er gjerne navnet med små bokstaver Adonai, mens det med store bokstaver er Yahweh.

    Over alt hvor Patriarkene (Abraham, Isak, Jakob) reiste et alter for å påkalle Herren, påkalte de Herrens navn, Yahweh. (1 Mosebok 12:8 ; 13:4 og 26:25)

    Ved å åpenbare sitt personlige navn på denne måten, gir Gud sine barn en fullmakt og en garanti. Navnet representerer nemlig Guds egen garanti for at Han vil holde alle sine løfter og være den Han har sagt at Han vil være for dem som stoler på Ham.

    Paulus trakk faktisk ut alt som dette paktsnavnet innebærer, da han skrev følgende til de kristne i Filippi:

    ”Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus.”(Filipperne 4:19)

    Vi tar også med oss et ord fra profeten Jeremia:

    ”Men dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren (Yahweh): Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte, og jeg vil være deres Gud og de skal være mitt folk.”(Jeremia 31:33)

    Dette paktsnavnet brukes sammen med en rekke titler, som ytterligere beskriver Guds karakter og vesen. Disse titlene, hvor navnet Yahweh forekommer, har forbindelse med de opplevelser av utfrielse som Guds folk har hatt. Gjennom disse titlene lærer vi bedre å kjenne hvem Gud er og hva Han gjør for og ved sitt folk.

    Vi skal ta for oss åtte slike titler:

    1) Yahweh Tsidkenu – Herren vår rettferdighet.

    Denne betegnelsen brukes kun av Jeremia, og det på to måter:

    a) Den kommende Messias:

    “Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil la det stå fram for David en rettferdig spire. Han skal regjere som konge og gå fram med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet. I hans dager skal Juda bli frelst, og Israel bo trygt. Dette er det navnet som han skal kalles med: Herren, vår rettferdighet (Yahweh Tsidkenu).”(Jeremia 23:5-6)

    b) OmJerusalem, setet for Messias’ Herredømme:

    “I de dager skal Juda bli frelst og Jerusalem bo trygt, og dette er det navn hun skal kalles med: Herren, vår rettferdighet (Yahweh Tsidkenu).”(Jeremia 33:16)

    Dette navnet beviser veldig sterkt at Jesus er Gud, i og med at Guds eget personnavn brukes på Ham. Også Paulus skriver at Kristus er vår rettferdighet.

    For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.”(1 Korinter 1:30)

     

    2) Yahweh Mekaddischem – Herren, vår helliggjører.

    Denne betegnelsen er nært knyttet til den forrige tittelen vi så på. Vi finner tittelen brukt i forbindelse med Sabbatsbudet og loven forøvrig:

    Og Herren sa til Moses: Tal til Israels barn og si: Mine sabbater skal dere holde, for det er et tegn mellom meg og dere fra slekt til slekt, for at dere skal vite at jeg er Herren som helliger dere (Yahweh Mekaddischem).”(2 Mosebok 31:12-13)

    Dere skal hellige dere og være hellige, for jeg er Herren deres Gud. Dere skal ta vare på mine lover og holde dem. Jeg er Herren, som helliger dere (Yahweh Mekaddischem).”(3 Mosebok 20:7-8)

     

    3) Yahweh Jireh - ”Herren ser”eller ”Herren tar hånd om”.

    Vi har allerede sett at El Roi betyr ”den Gud som ser”. Men det er i betydningen at man ikke kan skjule noe for Gud. Her har vi en helt annen betydning. Yahweh Jireh betyr Herren ser, i betydning at Han ser til oss oss og tar hånd om oss.

    Etter at Abraham hadde ofret bukken som Gud hadde sørget for, i stedet for sønnen Isak, leser vi at han påkalte Herrens navn på fjellet Moria.

     “Abraham så da opp, og se - bak ham var det en vær som hang fast etter hornene i et kjerr. Abraham gikk da bort og tok væren, og han ofret den som brennoffer istedenfor sin sønn. Og Abraham kalte dette stedet: Herren ser (Yahweh Jireh). Derfor blir det sagt den dag i dag: På Herrens berg skal han la seg se.”(1 Mosebok 22:13-14)

    Abrahams uttalelse her ”Herren ser” kan også oversettes ”Herren vil ta hånd om” Her er navnet Yahweh Jirehbrukt. Det er ingen motsetning i dette, i og med at det hebraiske ordet inneholder en dobbel betydning av syn og omsorg.

    Gud ser enhver situasjon og åpenbarer seg i den ved å sørge for oss og møte våre behov.

     

    4) Yahweh Shalom– Herren vår fred.

    Dette var det navn som Gideon satte på alteret han reiste i Ofra, da Guds engel forsikret ham om at Israel ville bli befridd fra de inntrengende midianittene.

    “Da Gideon så at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Herre! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt. Men Herren sa til ham: Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø. Da bygde Gideon et alter for Herren der og kalte det: Herren er fred (Yahweh Shalom). Det står ennå den dag i dag i Abieser-ættens Ofra.”(Dommerne 6:22-24)

    Gud gav ikke bare sitt folk løfte om utfrielse fra fiendens angrep, gjennom sin pakt. Gud sørget for noe som var enda viktigere – nemlig at de kunne ha fred med Ham.

    Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit.”(Jesaja 26:3)

    Fred i hjerte, sinn og samvittighet er et resultat av Jesu forsoningsverk. Han døde for at vi skulle oppnå dette. Når vi rettferdiggjøres ved tro, ved å ta imot Jesus som vår frelser og Herre, føres vi inn i et rett forhold til Gud. Da har vi også fred med Gud!

    Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.”(Romerne 5:1)

     

    5) Yahweh Nissi– Herren vårt seiersbanner.

    Etter at Gud i ørkenen hadde sørget for at Israel vant over amalekittene (det skjedde ved Refidim) bygde Moses et alter på stedet og kalte det Herren er mitt banner (Yahweh Nissi). (2 Mosebok 17:15)

    Gud gir sitt folk seier. Vi seirer ved Ham og Han er vårt seiersbanner!

    Dra inn! Dra inn gjennom portene, rydd veien for folket! Bygg, bygg veien, rens den for stein, løft et banner for folkene!”(Jesaja 62:10)

    Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.”(Romerne 8:37)

     

    6) Yahweh Rafa– Herren vår lege.

    Ved Mara, der det bitre vannet ble søtt ved et guddommelig inngrep, åpenbarer Gud seg som den Gud som helbreder.

    Han sa: Dersom du hører på Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans øyne, dersom du gir akt på hans bud og holder alle hans forskrifter, da vil jeg ikke legge på deg noen av de sykdommene som jeg la på egypterne. For jeg er Herren, din lege (Yahweh Rafa).”(2 Mosebok 15:26)

    Moses var den førse i Bibelen til å pakalle Guds navn for fysisk helbredelse. Det var i tilfellet med Mirjam, da hun ble spedalsk.

    Da ropte Moses til Herren og sa: Å Gud, helbred henne!”(4 Mosebok 12:13)

    Fra da av kunne Herren tilbes som den Gud som leger alle våre sykdommer!

    “Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger! Han som tilgir all din synd, som leger alle dine sykdommer.”(Salme 103:7) 

     

    7) Yahweh Rohi - Herren vår hyrde.

    ”Herren er min hyrde (Yahweh Rohi), jeg mangler ingen ting…”(Salme 23:1)

    Dette bildet av Gud som en hyrde som vokter sin hjord finner vi flere steder i Salmene, (Salme 80:2 ; 95:7 ;100:3). Jesaja trøstet de jøder som var i eksil med den forsikring av Herren skal vokte sin hjord som en hyrde.

    Som en hyrde skal han vokte sin hjord. I sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem. De får som har lam, skal han lede.”(Jesaja 40:11)

    Esekiel gir oss det samme bilde av Gud som en hyrde:

    “For så sier Herren Herren: Se, jeg kommer og vil spørre etter min hjord og se til dem. Som en hyrde ser til sin hjord på den dagen han er iblant sine spredte får, slik vil jeg se til mine får og redde dem fra alle de stedene hvor de ble spredt den dagen det var skyer og skodde. Jeg vil føre dem ut fra folkene og samle dem fra landene og føre dem til deres eget land. Og jeg vil røkte dem på Israels fjell, i dalene og på alle de stedene i landet hvor de bor. På en god beitemark vil jeg la dem beite, på Israels høye fjell skal deres havnegang være. Der skal de hvile på en god havnegang, og på en fet beitemark skal de beite på Israels fjell. Jeg vil selv være hyrde for min hjord og selv la den hvile, sier Herren Herren. De fortapte vil jeg oppsøke, og de bortdrevne vil jeg føre tilbake, og de nedbrutte vil jeg forbinde, og de syke vil jeg styrke. Men det fete og det sterke vil jeg ødelegge. Jeg vil røkte dem slik som rett er.”(Esekiel 34:11-16)

    Dermed er det heller ingen tilfeldighet at Jesus også beskriver seg som den gode   hyrde, som gir sitt liv for fårene. Det er jo særlig i sin Sønns skikkelse at Gud har vist seg som Yahweh Rohi – Herren vår hyrde.

    Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.”(Johannes 10:11)

     

    8) Yahweh Sebaot– Hærskarenes Gud.

    Denne tittelen på Gud nevnes først i forbindelse med helligdommen i Silo, der Elis sønner tjente som prester.

    Denne mannen dro år etter år opp fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud (Yahweh Sebaot), i Sjilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.”(1 Samuel 1:3)

    Dette navnet var også Davids kamprop i striden mot Goliat.

    David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Guds (Yahweh Sebaot) navn, han som er Gud for Israels fylkinger - han som du har hånet.”(1 Samuel 17:45)

    Den Gud som har kommandoen over alle himmelens hærskarer, er selvsagt i stand til å forsvare og utfri sitt folk.

    Herren, hærskarenes Gud er med oss. Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.” (Salme 46:8)

  • Det Rette Bilde av Jesus

     

    Det Bibelen lærer oss om Jesus Kristus, er selve hjørnesteinen i kristen tro. Vi har det greske ordet kristologi, som helt enkelt betyr "læren om Kristus". Vår tro og lære er nemlig ikke bygd opp rundt et sentralt lærepunkt, men rundt en person – Jesus Kristus...


     


    1. JESUS ER GUDS SØNN, MEN OGSÅ DEN ANDRE PERSON I GUDDOMMEN

     



    Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium.”(Markus 1:1)

    Evangeliets kjerne er at Gud elsker oss så høyt at han gav oss sin egen sønn (det kjæreste Han hadde) for å forsone verden med seg selv. Jesus er ikke bare en av Guds mektigste tjenere. Han er den klart mektigste, fordi Han er Guds egen sønn!

    For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.”(Johannes 3:16)

    Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?”(Romerne 8:32)

    Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag.”(Matteus 3:17)

    Men da høvedsmannen og de som holdt vakt over Jesus sammen med ham, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de grepet av redsel og sa: I sannhet, dette var Guds Sønn!”(Matteus 27:54)

    Jesus er Guds Sønn, og har den fullmakt fra Gud som bare Guds Sønn kan ha - til å frelse, tilgi, helbrede, gjenopprette, reise opp fra de døde og til og med å holde dom! Som Guds Sønn, er Jesus gitt full autoritet fra sin Far.

    “Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det gjør Sønnen likeså. For Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn disse, for at dere skal undre dere. For likesom Faderen reiser opp de døde og gjør levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil. For heller ikke dømmer Faderen noen, men har overgitt hele dommen til Sønnen, for at alle skal ære Sønnen slik som de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den time kommer, og den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv. Og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er menneskesønn. Undre dere ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene skal høre hans røst. Og de skal komme ut, - de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse. Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Etter det jeg hører, dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg.” (Johannes 5:19-30)

    Som Guds Sønn er Jesus også Gud! I Johannes 10:30 sier Jesus klart og tydelig:

    ”Jeg og Faderen er ett.”

    Videre sier Jesus: ”Jeg Er før Abraham ble til.”(Johannes 8:58)

    Her tiltaler Jesus seg med Guds paktsnavn – JEG ER! Bare Gud selv kan tittelere seg slik.

    Det hadde vært svært farlig for en jøde å tilbe et menneske, slik romerne gjorde. Disse dyrket og tilba mennesker, for eksempel keiseren. Men jødene visste at de bare skulle tilbe én Gud. Likevel tilba de Jesus!

    Og det skjedde mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen. Og de falt ned og tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.” (Lukas 24:51-52)

    Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har vist oss hvem Han er. (Johannes 1:18)

    Johannes identifiserer her Jesus som Gud. Sønnen har sitt utspring i Faderen, og har kommet for å åpenbare Faderen for menneskene. Men Jesus er ikke bare kommet fra Gud. Han er Gud!

    I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. (Johannes 1:1)

    "Vi vet at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i Den Sanne, i hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den eneste sanne Gud, og det evige liv." (1 Johannes 5:20)

    Vi vet jo at Gud er fra evighet til evighet. Han er jo alle tings skaper. Men også Jesus er fra evighet til evighet. Han er Alfa og Omega, Den Første og Den Siste og Den Levende.

    "Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den sisteog den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket." (Åpenbaringen 1:17-18)

    "Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden." (Åpenbaringen 22:13)

    Grunnen til at Jesus kan åpenbare seg på en slik måte, er at Han er ett med Faderen - Gud.

    "Judeerne flokket seg da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, så si oss det rett ut!Jesus svarte dem: Jeg har sagt dere det, og dere tror det ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg.Men dere tror ikke, fordi dere ikke er av mine får.Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd.Jeg og Faderen er ett." (Johannes 10:24-30)

    "...hvordan kan dere da si til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud! - fordi jeg har sagt: Jeg er Guds Sønn?Dersom jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro meg ikke!Men hvis jeg gjør dem, da tro gjerningene, om dere ikke vil tro meg, for at dere kan forstå og vite at Faderen er i meg, og jeg i Faderen." (Johannes 10:36-38)

    Jesus er Gud i den forstand at Han er ett med Faderen og har fått all makt i himmel og på jord. Treenigheten lar seg ikke forklare med menneskelige ord. Likevel viser Bibelen oss at Gud Faderen, Gud Sønnen og Gud Den Hellige Ånd er tre forskjellige suverene guddomspersoner. Men de er ett i tanker, ord og gjerninger. De har også de samme egenskaper. Derfor bruker man uttrykket "Den treenige Gud" i kristne sammenhenger, selv om uttrykket ikke forekommer i Bibelen.

    Som Gud er Jesus den andre person i guddommen – den enbårne Sønnen.

    Uttrykket ”enbåren” betyr at Han ikke er skapt av Gud på et visst tidspunkt. Hadde Jesus vært skapt, ville Han ikke vært Gud. I stedet er han utgått fra Faderen, med et bestemt formål. Dette er å vise menneskene hvem Gud er, å frelse dem og føre dem tilbake til samfunn med Gud.

    Jesus er fra evighet. Han er av samme vesen som Faderen, og med samme attributter og egenskaper. Han er født, og ikke skapt.

    Bibelen gir oss ved flere anledninger et innblikk i hvordan Jesus var hos Gud fra evighet av. 

    "Herren hadde meg i eie som begynnelsen av sin vei, før sine gjerninger i gammel tid.Fra evighet er jeg blitt innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til.Da dypene ennå ikke fantes, ble jeg født - da det ennå ikke var kilder fylt med vann.Før fjellene ble senket ned, ja før haugene ble jeg født,før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.Da han bygde himmelen, var jeg der, da han tegnet inn en hvelving over dypet,da han festet skyene der oppe, da han bandt avgrunnens kilder,da han satte grense for havet, så vannet ikke skulle gå lenger enn han bød, da han la jordens grunnvoller -da var jeg hos ham som kunstner, jeg var hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for hans åsyn.Jeg frydet meg på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn. Og nå, hør på meg, barn! Salige er de som følger mine veier.Hør på min formaning og bli vise, forakt den ikke!Salig er det menneske som hører på meg, så han våker ved mine dører dag etter dag og holder vakt ved mine dørstolper.For den som finner meg, finner livet og får nåde hos Herren.Men den som ikke finner meg, skader sin egen sjel. Alle de som hater meg, elsker døden." (Ordspråkene 8:22-26)

    Det er liten tvil om at denne "visdommen" som er beskrevet her, er Jesus Kristus i egen person. Vi leser her at Jesus var redskapet og "kunstneren" som Gud brukte da Han skapte verden. Det forteller oss noe om hvor ett Faderen og Sønnen er.

    "Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte fremfor enhver skapning.For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham.Han er før alle ting, og alt består ved ham.Og han er hodet for legemet, som er menigheten. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, for at han i alt skal være den fremste.For det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham,og ved ham forlike alle ting med seg selv da han gjorde fred ved blodet på hans kors, - ved ham, enten det er de som er på jorden, eller de som er i himlene." (Kolosserne 1:15-20)

    "...han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik,men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske,fornedret han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset.Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn,for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden,og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære." (Filipperne 2:6-11)  

    Dermed kan vi tiltale Jesus som Tomas gjorde, etter at han fikk stikke fingeren i Han sår: "Min Herre og Min Gud".

    "Deretter sier han til Tomas: Rekk fingeren din hit, og se hendene mine. Og rekk hånden din hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troende! Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!"
    (Johannes 20:27-28) 

     

     

    2. JESUS ER STØRRE ENN ENGLENE

     

     

    Det er noen som hevder at Jesus kun er en av englene, eller den fremste av englene. Man sier eksempelvis at Jesus er erkeengelen Mikael. Dette har sammenheng med at Mikael kalles for”høvdingen over Herrens hær” og noen får det da til at dette må være Jesus.

    Men i Daniel 10 blir Mikael nevnt av engelen Gabriel som "en av de fremste høvdingene..."

    “Se, da var det en hånd som rørte ved meg og hjalp meg opp, så jeg lå skjelvende på mine knær og hender. Og han sa til meg: Daniel, du høyt elskede mann! Gi akt på de ordene jeg vil tale til deg. Reis deg opp igjen, for nå er jeg sendt til deg. Da han talte slik til meg, reiste jeg meg skjelvende opp. Så sa han til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen du vendte ditt hjerte til å vinne forstand og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt. Og på grunn av dine ord er jeg kommet. Perserrikets fyrste sto imot meg i tjueen dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg, for jeg var holdt tilbake der hos kongene av Persia. Nå er jeg kommet for å la deg få vite hva som skal hende ditt folk ved dagenes ende. For dette er igjen et syn om de dagene.” (Daniel 10:10-14)

    Jesus er ikke bare en av de fremste høvdingene. Han er Himmelens prins! Han er intet mindre enn Guds Sønn! Å si at Jesus er en engel (for eksempel Mikael) blir derfor feil!

    “Mange ganger og på mange måter har Gud tidligere talt til fedrene gjennom profetene, men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden. Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Og han er blitt så meget større enn englene, som han har arvet et herligere navn fremfor dem. For til hvem av englene har han noen gang sagt: Du er min sønn, jeg har født deg i dag! - og et annet sted: Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg? Og når han så igjen fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbe ham! Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild. Men om Sønnen sier han: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettferds stav er ditt rikes kongestav. Du elsket rettferd og hatet lovløshet. Derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre. Og: Du, Herre, la i begynnelsen jordens grunnvoll, og himlene er dine henders verk. De skal gå til grunne, men du forblir. De skal alle eldes som et klesplagg, som en kappe skal du rulle dem sammen, som et klesplagg skal de skiftes. Men du er den samme, og dine år tar aldri slutt. Men til hvem av englene har han noen gang sagt: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?” (Hebreerne 1:1-14) 

     

     

    3. INKARNASJONEN - JESUS KOM SOM ET MENNESKE

     

    På samme måte som treenigheten er et mysterium, så er også inkarnasjonen – Jesus som sann Gud og sant menneske – et mysterium. Hvordan denne fusjonen mellom guddommelig evighet og menneskelig begrensning har funnet sted, vet bare Gud. Men den har virkelig funnet sted! Gud ble menneske i Kristus Jesus!

    For i ham bor hele guddommens fylde legemlig.” (Kolosserne 2:9)

    På samme måte som vi må forstå at Jesus har en evig guddom, må vi også forstå at Han er et virkelig sant menneske. Han er kommet i kjød, født av jomfru Maria.

    For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.” (1 Timoteus 2:5)

    Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven.”
    (Galaterne 4:4)

    Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.” (Johannes 1:14)

    Da nå barna har del i kjøtt og blod, fikk også han på samme vis del i det, for at han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, og fri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid. For det er jo ikke engler han tar seg av, men Abrahams ætt tar han seg av. Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets synder. (Hebreerne 2:14-17)

    For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd.” (Hebreerne 4:15)

    Jesus gav avkall på sin himmelske verdighet og opphøyede posisjon i Himmelen. Han tok en tjeners skikkelse og ble et menneske. Det var kun på denne måten Han kunne bli verdens frelser og forsone menneskeheten med Faderen.

    “han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset. Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.”(Filipperne 2:6-10)

    Jesus kom som et vanlig menneske. Likevel var Han annerledes. Hva var forskjellen? Jo, Han var “unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria” som vi leser i den apostoliske trosbekjennelse. Både den overnaturlige unnfangelsen og den overnaturlige fødselen er hjørnesteiner i den kristne tro. Disse har blitt angrepet gang p ågang, men Bibelens lære på dette området er klar og tydelig.

    Jomfrufødselen er klart forutsagt i skriften. Gud sa til slangen (djevelen) etter syndefallet i Edens hage: 

    Fiendskap setter jeg mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.”(1 Mosebok 3:15)

    Dette var en profeti om at Gud gjennom kvinnen (og hennes jomfrufødsel) skulle føde fram frelseren. Videre leser vi en klar profeti hos profeten Jesaja:

    ”Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.”(Jesaja 7:14)

    Bibelen beskriver også unnfangelsen og fødselen som et guddommelig under:

    “Men i den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasaret, til en jomfru som var forlovet med en mann som hette Josef, av Davids ætt. Og jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner! Men hun ble forferdet over hans ord og grunnet på hva slags hilsen dette kunne være. Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann? Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.”(Lukas 1:26-35)

    Jesus er altså både sann Gud og sant menneske. I sin guddommelige natur er Han evig. I sin menneskelige natur er Han født i en stall i Betlehem, av jomfru Maria.

    Det var tre grunner til at Jesus tok på seg menneskets natur:

    1)  For å identifisere seg med menneskene og vise oss hvordan et virkelig menneske skal være. På denne måten gjenopprettet Han det sanne bilde av mennesket. Når en ser på Jesus, ser en hvordan et virkelig menneske skal leve, tenke og handle.

     

    2)  For å vise menneskene hvem Gud er. Han er jo kommet i kjød, og Guds herlighet stråler frem fra Kristus. I Jesus viser Gud oss hvem Han virkelig er.

     

    For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram.”(2 Korinter 4:6)

    Han er avglansen av hans (Guds) herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord.”(Hebreerne 1:3)

    Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.”(Johannes 1:14)

    3)  For at Han som menneske på stedfortredende vis skulle ta vår plass. Han skulle lide for hele menneskeslekten, fordi det er kun et menneske som kan dømmes for menneskets synd. Som et syndfritt menneske kunne Han ta hele menneskehetens synd og dø i deres sted, og deretter stå opp igjen.

     

    Kristi sanne guddommelighet og sanne menneskelighet er forenet i én person. Dette betyr ikke at Jesus iblant er Gud og iblant er menneske. Den guddommelige naturen blir ikke menneskelig, og den menneskelige naturen blir ikke guddommelig. Disse to naturene er uadskillelig forenet i Jesus.

    Etter oppstandelsen og himmelfarten, ja – også etter opprykkelsen, nye himler og en ny jord, kommer Jesus i all evighet til å være den samme – Gudemennesket, Menneskesønnen. Han har en oppstanden herliggjort kropp, og denne kroppen kommer Han til å ha i all evighet. Johannes beskriver Ham i sin åpenbaring:

    “Jeg vendte meg om for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, fikk jeg øye på sju lysestaker av gull. Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kappe, ombundet med et gullbelte under brystet. Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans som en ildslue. Føttene hans var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og røsten hans var som bruset av vannmasser. I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av munnen hans gikk det ut et tveegget, skarpt sverd. Og ansiktet hans var som solen når den skinner i sin kraft. Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket.”(Åpenbaringen 1:12-18)

    Jesus, den evige Gud, har for evig tatt på seg menneskeskikkelse. Etter at Hans kropp oppsto og ble herliggjort, og Han igjen har satt seg ved sin Fars høyre hand, er Hans guddommelige natur for evig forenet med hans menneskelige, men herliggjorte kropp.

     


    4. JESUS VAR PRØVET I ALT, MEN UTEN SYND

     

    ”Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet” (Johannes 1:14)

     

    “For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd.” (Hebreerne 4:15)

     

    Jesus er den Gud som steg ned og ble et menneske. Han er Ordet som ble kjød og tok bolig iblant oss. Det forteller oss at han er 100% guddommelig men også 100% menneskelig. Ordspråkene 8 forteller at Han er Guds sønn som lekte for Faderens åsyn helt fra evighetens morgen.

    At Jesus er Guds Sønn fra evighet av og dermed var allmektig og seirende allerede før han kom ned til vår jord er herlig. Men det er jo også det som gjør det så stort at han gav avkall på denne stilling og kom ned til denne jorden som et menneske, akkurat som du og jeg.

    Jesus kom ikke ned til jorden med noe mer kraft eller større mulighet til seier enn det vi har etter at vi kommer til tro! Det var ikke en "forhåndsfikset" seier Han vant. Han kunne har tapt! Han kom som ett menneske og møtte de samme utfordringer, prøvelser og fristelser som oss i hele sin vandring!

    Hans kamper i bønn i Getsemane, der han til og med svettet blod, åpenbarer tydelig denne kampen mot synden som også Jesus måtte kjempe for oss.

     

     

    "Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be! Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og sorg og angst kom over ham.Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg.Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.Han kommer tilbake til disiplene og finner dem sovende. Og han sier til Peter: Så var dere da ikke i stand til å våke én time med meg!Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.Så gikk han bort og ba for andre gang: Min Far! Kan ikke dette begeret gå meg forbi uten at jeg må drikke det, da skje din vilje!Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.Og han lot dem være, og gikk igjen bort og ba for tredje gang med de samme ordene.Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: Dere sover ennå og hviler dere? Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender.Stå opp, la oss gå. Se, han er nær som forråder meg." (Matteus 26:36-46)
    Selv om Matteus gir oss den mest detaljerte skildringen av denne hendelsen, så er det en meget viktig detalj som vi må til Lukas for å få med oss:
    "Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.Og han slet seg fra dem, omtrent så langt som et steinkast. Der falt han på kne, baog sa: Far, om du vil, så la dette begeret gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din.Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.Så sto han opp fra bønnen og kom til disiplene sine. Og han fant dem sovende av bedrøvelse.Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke må komme i fristelse!" (Lukas 22:40-46)
    Dette var ikke bare en kamp mot den frykt og dødsangst som angrep Jesus. Dette var en kamp mot de sterkeste krefter som sjelefienden er i besittelse av. Det var en kamp imot Syndens makt. Dersom Jesus hadde latt seg friste til å vike av fra Guds frelsesplan, ville dette vært en ulydighetshandling mot Hans Far - altså en synd!

    Samtidig trenger vi å forstå at hele verdens syndebyrde ble lagt på Jesus fra dette øyeblikk av - da Han som menneskesønn aksepterte korsets og lidelsens vei - like til døden.
    Denne kamp er det Hebreerbrevets forfatter henviser til når det tales om vår kamp mot synden, tukten fra Gud og løp i kampen med blikket festet på Jesus troens opphavsmann og fullender.
    "Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss,med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone.Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse.Ennå har dere ikke gjort motstand like til blodet i deres kamp mot synden." (Hebreerne 12:1-4)
     

    Den kampen mot synden som Jesus opplevde og gikk seirende ut av, må også vi kjempe og gå seirende ut av. Vi kan ikke gå Jesu vei gjennom Getsemane, via pisking, tornekrone og korsets død. Det er ikke den kampen det er snakk om, for den kjempet Jesus en gang for alle.

    Men Jesus måtte på samme måte stå synden i mot og kjempe de samme kamper som oss som ett menneske i kjøtt og blod. Han måtte undertvinge det samme kjød og svette menneskelige blodsdråper i motstand mot synden, lidelsene og døden. "Om det er mulig så la denne kalk gå meg forbi men ikke som jeg vil men som du(Gud) vil", sa Han.

    Vi ser at Hans kjød ønsket en annen vei, men det underla han i alt under sin Himmelske Fars vilje. Vi har all grunn til å takke Jesus for dette, for det er nettopp dette som gjør at vi ha ett rent blod til renselse og en fullkommen frelsens vei å vandre! 

    I denne vandring og kamp som endte på ett kors ble Jesus ett eksempel for oss som tar imot frelsen i tro. Derfor står det at Han etterlot oss ett eksempel å følge. "Ennå har dere ikke gjort motstand like til blodet i deres kamp mot synden", leste vi. Men det gjorde Jesus. Han gjorde motstand mot synden og trangen til å synde (dvs være ulydig mot sitt kall) slik at Han svettet blodsdråper! Han ble prøvet i alt i LIKHET MED OSS DOG UTEN SYND!

    Dermed er Jesus ett eksempel til etterfølgelse som vi fult ut kan vandre i for hans prøvelser var I LIKHET MED OSS og med samme vilkår. 

     

    5. JESUS ER VERDENS FRELSER

     

     

    For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.”(Johannes 3:16-17)

    Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men å tilby hele menneskeheten frelse, forsoning og fred med Gud. Jesus er den eneste sanne håp for denne verden - Han er Guds nådegave til alle mennesker.

    For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.” (Romerne 6:23)

    Evangeliet om Jesus er verdens beste budskap. Det er et gledesbudskap, en glede for alle mennesker.

    Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede - en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids by.” (Lukas 2:10-11)

    Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.”(Matteus 1:21)

    Gud vil ikke at et eneste menneske skal gå fortapt. Nei, ønsker han alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse!

    Dette er godt og til behag for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv til en løsepenge for alle, et vitnesbyrd i sin tid.”(1 Timoteus 2:3-6)

    Gud gjør ikke forskjell på folk. Alle mennesker har det samme tilbud om frelse gjennom Jesus. Han er den eneste veien som fører til Gud og til evig liv!

    Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.”(Johannes 14:6)

    Derfor sier Bibelen at enhver som bekjenner Jesus Kristus som sin herre, skal bli frelst!

    For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. Her er ikke forskjell på jøde og greker. Alle har de samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham. For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.” (Romerne 10:9-13) 

     

     


    6. JESUS ER GUDS OFFERLAM - EN SONING FOR VÅRE SYNDER

     

    Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd!” (Johannes 1:29)

    “Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.”(1 Johannes 2:1-2)

    Gud kjøpte oss fri fra syndens makt, og prisen var Jesu blod!

    Jesus var det perfekte offerlam, uten flekk eller lyte, som Gud i sin store kjærlighet ofret for vår skyld. Jesus var bestemt til dette – det var besluttet i himmelen før verden ble skapt. Jesus kom for å dø!

    “For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam. Han var forut kjent, før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han blitt åpenbart ved tidenes ende.”(1 Peter 1:18-20)

    Jesus gikk inn i selve himmelen og brakte sitt eget blod fram for Guds åsyn. Guds Lam er en evig soning for våre synder.

    “Men da Kristus kom som yppersteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det teltet som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender - det vil si: som ikke er av denne skapning. Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning. For så sant blodet av bukker og okser, og asken av en kvige, helliger til kjødets renhet når det blir stenket på dem som er urene, hvor mye mer skal da Kristi blod - han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer - rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud! Derfor er han mellommann for en ny pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovt, etter at det har funnet sted en død til forløsning fra overtredelsene under den første pakt. For når det gjelder et testamente, er det nødvendig at det blir godtgjort at den som har opprettet det, er død. For et testamente blir først gyldig når han dør, siden det aldri trer i kraft så lenge den som opprettet det, er i live.

    Derfor ble heller ikke den første pakt innviet uten blod. For da Moses hadde kunngjort for hele folket alle budene som står i loven, tok han blodet av kalvene og bukkene, sammen med vann, skarlagenrød ull og isop, og stenket både på selve boken og på folket, og sa: Dette er paktens blod, den pakten som Gud har opprettet for dere. På samme måte stenket han også blod på teltet og på alle kar som blir brukt ved gudstjenesten. Etter loven blir nesten alt renset med blod. Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt. Det er altså nødvendig at avbildene av de himmelske ting blir renset ved slikt, men selve de himmelske ting må bli renset ved bedre offer enn disse. For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld. Heller ikke gikk han inn der for å ofre seg selv flere ganger, slik ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod. I så fall måtte han ha lidd mange ganger fra verden ble grunnlagt. Men nå er han blitt åpenbart én gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer.”(Hebreerne 9:11-26)

    (Her ligger det flere sterke sannheter som jeg går mye grundigere igjennom i forbindelse med undervisningen om Forsoningen). 

     

     

    7. ULIKE NAVN PÅ JESUS OG DERES BETYDNING

     

     

     

    Likesom vi i Guds Ord finner mange navn for Gud, er det samme også tilfelle når det gjelder Jesus. Det er viktig å ha kjennskap til disse navnene, for de åpenbarer sider ved vår frelsers personlighet og den betydning Han har for oss.

     

    1)  Jesus

     

    Navnet Jesus er den greske formenἸησοῦς (Iēsous) av de hebraiske navnene יהושׁע(Yehôshûa‛) og ישׁוּע (Yêshûa‛). Det betyr "Herren er frelse" eller "Herren frelser". Navnet Josva (Yoshua) betyr også det samme. Det gjelder også navnene Jehosva og Jesva

     

    Vår frelser var ikke den eneste som bar dette navnet. Fra Hans samtid vet vi om ni andre som bar dette navnet. 

    Det er to gammeltestamentlige personer som bærer navnet Yoshua (Josva) og som begge er forbilder på Jesus, som den kommende forløser. Den ene var Josva, Nuns sønn, Mose etterfølger, som ledet Israel inn i løfteslandet Kanaan. Slik skulle også Marias sønn være fyrste over sitt folk (se vers 33).

    Den andre Josva var yppersteprest i tiden etter tilbakekomsten fra Babel. Profeten Sakarja så i et syn denne Josva stå foran Gud, og hørte ham få det løftet at Herrens tjener skulle komme og ta bort folkets misgjerning på en eneste dag (Sakarja 3:1-10). Dette er en profeti som er oppfylt i Jesus, den virkelige Josva og frelser, som med full rett bærer sitt navn både som konge og prest.

    "Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder." (Matteus 1:21)

    2)  Messias

     

    Navnet og tittelen Messias er hebraisk, og betyr "Den Salvede". Jesus er Messias - den levende Guds salvede Sønn.

    "Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er?Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn.Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen." (Matteus 16:15-17)

    På gresk er Messias oversatt til Kristus. På hebraisk skrives Jesus Kristus slik: Yeshua Ha Mashiach. Navnet betyr altså "Den salvede frelser".

    "Så skal da hele Israels folk vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere korsfestet." (Ap gjerninger 2:36)

    I Den Gamle Pakt var det tre hovedembeder som krevde salving. Dette var:

    • Ypperstepresten (3 Mosebok 8:12) (Salme 133:2)
    • Kongen (1 Samuel 10:1) (1 Samuel 16:13)
    • Profeten (1 Kongebok 19:16)

     

    Når Jesus så kalles for Messias (Kristus), betyr så dette at disse tre høyeste embeter i Den Gamle Pakt er forenet i Hans person.

     

     

    3)  Herren

     

    Navnet og tittelen "Herren" er det greske ordet Kyrios. Paulus bruker dette uttrykket hele 222 ganger i sine brever.

    "Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus." (2 Korinter 1:2)

     

    "Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære." (Filipperne 2:9-11)

    Uttrykket og proklamasjonen "Jesus er Herre" er derfor blitt en slags trosbekjennelse for den kristne.

     

    4) Immanuel

     

    Navnet og tittelen Immanuel er også hebraisk, og betyr "Gud med oss". Gjennom Jesu forsoning er Gud på vår side. Vi har fått fred med Gud.

    "Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus." (Romerne 5:1)

    "Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, jomfruen skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel." (Jesaja 7:14)

    "...Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!" (Matteus 28:20)

     

    5) Ordet (Logos)

     

    "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til." (Johannes 1:1-3)

    "Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet." (Johannes 1:14)

     

    Her leser vi at det Ord som Gud talte da Han skapte Himmelen og Jorden og alt som er i dem, er en person! Og den personen er Jesus! Jesus er Ordet. Og dette Ordet (på gresk: Logos) er evig.

     

    Gud utførte altså sin skapergjerning gjennom Ordet, og Han gir også uttrykk for sin vilje gjennom det samme Ordet.

     

     

    6) Gjenløseren

     

    "Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet." (Job 19:25)

    Dette verset er et av de sterkeste Kristusløftene i Det Gamle Testamente. Verset peker fram mot en gjenløser, som skulle bringe frelse og forsoning mellom Gud og mennesker.

    Jesus kom for å gi sitt liv som en løsepenge i vårt sted.

    "likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted." (Matteus 20:28)

    Det er flere sterke forbilder på Jesus som gjenløseren i Det Gamle Testamente. Et av de aller sterkeste bildene finner vi i Ruts bok. Boas er et forbilde på Kristus og Rut er et forbilde på Kristi brud. Boas var gjeløseren som løste ut Rut og tok henne til ekte. På samme måte er Jesus vår gjenløser, og vi er Hans brud.  

     

     

    8. DE SYV "JEG ER" PROKLAMASJONER I JOHANNES EVANGELIUM 

     

     

    1) "Jeg er livets brød"

    "Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg skal aldri noen gang tørste."(Johannes 6:35)

    "Jeg er livets brødDeres fedre åt manna i ørkenen og døde. Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø. Jeg er det levende brødet som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brødet, skal han leve i evighet. Og det brødet som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv." (Johannes 6:48-51)

     

    Jesus er det virkelige brødet fra himmelen. Det er bare Han som kan gi oss åndelig liv. Han er den som stiller v¨r hunger og tørst, ved å gi sitt legeme til mat og sitt blod til drikke. Vi behøver Jesus, ikke bare fordi vi er syndige mennesker, men fordi livet uten Ham mangler det element som gir realitet og mening. Jesus er det sanne brødet fra Himmelen, som Manna-underet bare var et forbilde på.

     

     

     

    2) "Jeg er verdens lys"

     

    "Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys." (Johannes 8:12)

     

    Jesus talte disse ord da Han besøkte Jerusalem under løvhyttefesten. Under denne store høytiden ble de to store lysestakene i tempelet tent hver kveld. Lyset fra dem kunne sees over hele Jerusalem, og man festet og danset rundt dem helt til daggry. Nå var festen over, men Jesus sto selv fram i tempelet som Verdens Lys.

     

    Flere profetier fra GT beskriver den tid Jesus vandret her nede som en tid da Guds lys skulle stråle over både jøder og hedningefolk.

     

    "Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys. De som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle." (Jesaja 9:2)

     

    "Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og tatt deg ved hånden. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, til et lys for hedningene, for at du skal åpne blinde øyne, føre de bundne ut av fangehullet og føre dem som sitter i mørke, ut av fengslet." (Jesaja 42:6-7)

     

    "Og nå sier Herren, som fra mors liv har dannet meg til sin tjener, for å føre Jakob tilbake til ham og samle Israel for ham - og jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud er blitt min styrke - han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake. Så vil jeg da gjøre deg til et lys for hedningefolkene, for at min frelse må nå til jordens ende." (Jesaja 49:5-6)
     
     
     
    3) "Jeg er døren"
     
    "Jesus talte da igjen: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er døren inn til fårene. Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere. Men fårene hørte ikke på dem. Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde." (Johannes 10:7-9)
     
    At Jesus beskriver seg selv som døren, har dobbel betydning. For det første, er Han døren inn til fårene. Enhver hyrde som påtar seg et ansvar for å lede og vokte Guds menighet, må gå igjennom denne døren. 
     
    For det andre er Han døren for hver og en av fårene. Hver den som går inn gjennom denne døren, Jesus, blir frelst og får sin plass i saueinnhegningen (menigheten). Det er bare en dør til saueinnhegningen, Guds menighet, og både hyrder og får må gå igjennom denne døren. Å gå inn i saueinnhegningen gjennom Jesus, er en frelsende handling.
     
    Her ser vi også kontrasten mellom den beskyttelse Jesus gir fårene på den ene siden, og de som raner fårene til seg p åden andre siden. Disse er de falske apostler og profeter.
     
     
     
    4) "Jeg er den gode hyrde"
     
     
    "Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.Men den som er leiekar og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, forlater fårene og flykter når han ser ulven komme. Og ulven røver dem og jager dem fra hverandre. For han er leiekar og har ingen omsorg for fårene. Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg,likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene. Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde." (Johannes 10:11-16)
     
    "Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd." (Johannes 10:27-29)
     
    I sin fjerde "Jeg er" proklamasjon, erklærer Jesus seg selv som den gode hyrde. Hans oppriktige omsorg for fårene står i dyp kokntrast til en leiesvenns tilsyn. En leiesvenn er kun opptatt av seg selv, sitt eget beste og sin egen lønn. For leiesvennen er hyrdeoppgaven kun en jobb. Han er en lønnsmottaker, uten å ha hjerte for fårene.

    Uten å peke for mye finger, så er dette et kraftig budskap til kristne hyrder i dag. Gud har kalt hyrder som gir sitt liv for flokken, ikke bare å ta det hele som en hvilken som helst lønnet jobb. Det er viktig med det rette hyrdehjerte! At pastorer og forstandere er "fire år her og fire år der", minner meg mest om måten man velger regjering på ved politiske valg. Vi kan også sammenligne det med valget av den amerikanske presidenten. Men en Bibelsk hyrde og pastor kan ikke forlate flokken etter en fireårs periode, for så å bli erstattet av en ny. Et slikt system gir stort rom for leiesvenner, som ikke har et ekte hjerte for flokken! En hyrde gir sitt liv til den plass og den menighet Gud har betrodd ham.
     
    Når Jesus her kaller seg selv for den gode hyrde, stiller Han seg som et motbilde til de falske hyrder i Israel, de som skulle vokte fårene, men som var bare tyver, røvere og leiesvenner. Disse var alle blinde ledere, som utgav seg for å være seende, men som førte sine etterfølgere vill.
     
    Jesu får hører Hans røst og følger Ham. Vår sikkerhet ligger i den kraft og ekte hyrdeomsorg som Jesus har for oss.
     
     
     
    5) "Jeg er oppstandelsen og livet"
     
     
    "Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette? Hun sier til ham: Ja, Herre! Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden." (Johannes 11:25-27)
     
    I sitt fjerde "Jeg er"- utsagn, erklærer Jesus at Han er oppstandelsen og livet. Han hadde flere ganger forkynt at Han var den som skulle oppreise de døde på den siste dag.
     
    "Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den time kommer, og den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv. Og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er menneskesønn. Undre dere ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene skal høre hans røst.Og de skal komme ut, - de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse." (Johannes 5:24-29)
     
     "For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg. Og dette er hans vilje som har sendt meg, at jeg ikke skal miste noe av alt det han har gitt meg, men reise det opp på den siste dag. For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag." (Johannes 6:38-40)
     
    Derfor sier også Marta at hun vet at hennes bror skal oppstå på den siste dag. Men her kommer Jesus med de forløsende ordene "Jeg er oppstandelsen og livet". Uten Ham vil det ikke bli noen oppstandelse, verken nå eller ved tidens ende.Oppvekkelsen av Lasarus var derfor en profetisk demonstasjon av Jesu makt til å kalle de døde til liv.

    Oppstandelsen fra de døde var også et hovedpunkt i apostlenes forkynnelse. De var nemlig selv vitner om Jesu oppstandelse og forkynte derfor oppstandelsen fra de døde.
     
    "Mens de talte til folket, kom prestene og høvedsmannen for tempelvakten og sadukeerne over dem. De var harme over at de lærte folket og forkynte oppstadelse fra de døde i Jesus." (Ap gjerninger 4:1-2)
     
     
     
    6) "Jeg er veien, sannheten og livet"
     
     
    "Jesus sier til ham. Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg." (Johannes 14:6)
     
    Da Jesus vandret her nede, lærte han oss Guds vei. Han er selv den vei som leder til himmelen. Guds Ord åpenbarer at han banet en ny og levende vei like inn til Faderens trone i himmelen.
     
    "Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. Og vi har en stor prest over Guds hus. Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann." (Hebreerne 10:19-22)
     
    Jesus er også den levende sannheten, som viser oss Gud og Hans vesen. Han er sannheten som frelser, helliger og leder oss. Han har liv i seg selv og er derfor selve livgiveren.
     
    "For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv." (Johannes 5:26)
     
    "For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv." (Johannes 6:33)
     
     
     
    7) "Jeg er det sanne vintre"
     
     
     
    "Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen.Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver den som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt. Dere er alt rene på grunn av det ordet som jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre. Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en grein og visner, og de samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner. Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det. I dette er min Far herliggjort at dere bærer mye frukt, og dere skal bli mine disipler." (Johannes 15:1-8)
     
    Dette er den syvende og siste "Jeg er" proklamasjonen i Johannesevangeliet. Jesus beskriver her relasjonen og samfunnet mellom Ham selv og hans disipler og etterfølgere. Den gren som ikke bærer frukt, blir ødelagt. Dette var nok også en profeti om Judas, men tanken gjelder likevel alle troende. Når vi forblir i Kristus, blir våre bønner virksomme og da herliggjør vi også Gud gjennom den frukt som vi bærer for Hans rike. Da blir også vår glede fullkommen ved at vi bærer frukt og erfarer Kristi egen glede i oss.
     
    Bakgrunnen for dette bibelavsnittet finner vi i Jesaja 5, der Israel sammenlignes med en vingård under Guds kjærlige omsorg.
     
    "Jeg vil synge om min elskede, synge min venns sang om hans vingård. Min venn hadde en vingård på en fruktbar haug. Han gravde den om og renset den for stein og plantet edle vintrær i den. Han bygde et vakttårn midt i den, og han hogg også ut en vinpresse i den. Og han ventet at den skulle bære gode druer, men den bar ville. Og nå, dere Jerusalems innbyggere og Judas menn: Døm mellom meg og min vingård! Hva var det mer å gjøre med min vingård, som jeg ikke alt hadde gjort med den? Hvorfor bar den ville druer når jeg ventet at den skulle bære gode? Så vil jeg nå la dere vite hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil ta bort gjerdet, så den blir avgnagd. Jeg vil rive ned muren, så den blir nedtråkket. Og jeg vil la den ligge øde. Den skal ikke skjæres og ikke hakkes, men torn og tistel skal skyte opp. Jeg vil befale skyene at de ikke skal la regn falle på den. For Herrens, hærskarenes Guds vingård er Israels hus. Og Judas menn er hans kjæreste plantning. Han ventet rett, men se, der er blodsutgytelse. Han ventet rettferdighet, men se, der er skrik." (Jesaja 5:1-7)
     
    Til forskjell fra Israel, er Jesus det sanne og virkelige vintre som har liv i seg selv.
     
     

     

     

     

    9. LØVEN AV JUDA OG LAMMET SOM BLE SLAKTET

     

    "Og jeg så at han som satt på tronen hadde en bokrull i sin høyre hånd. Det var skrevet både inne i den og utenpå, og den var forseglet med sju segl.Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?Og det var ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden som kunne åpne boken eller se i den.Da gråt jeg sårt fordi ingen var funnet verdig til å åpne boken eller se i den.Men en av de eldste sier til meg: Gråt ikke! Se, løven av Judas stamme, Davids rot, har seiret. Han kan åpne boken og de sju seglene på den.Og jeg så - og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, sto det et lam, likesom det hadde vært slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, det er de sju Guds ånder som er sendt ut over hele jorden.Lammet kom bort til ham som satt på tronen, og tok boken av hans høyre hånd.Da det tok boken, falt de fire livsvesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe, og gullskåler fulle av røkelse, - det er de helliges bønner.Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt,og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden. Og jeg så, og jeg hørte røsten av mange engler omkring tronen og de fire livsvesener og de eldste - tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen.  De sa med høy røst: Verdig er Lammet, som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse! Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt det som er i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, og Lammet, tilhører velsignelsen og æren og lovprisningen og makten i all evighet! Og de fire livsvesener sa: Amen! Og de eldste falt ned og tilba." (Åpenbaringen 5:1-14) 

    I Åpenbaringen står Jesus frem både som Lammet og som Løven. Mange kjenner Ham som "Guds Lam, som bærer bort verdens synd!" (Johannes 1:29), men ikke alle kjenner Ham som Løven av Juda. Enkelte vil holde frem at Jesus er kjærlighet, full av nåde og omgås syndere. At Han er kjærlig, barmhjertig og nådig er sant. Men de glemmer at Han veltet pengevekslernes bord og at Han refset hyklerne. La oss studere den beskrivelsen som apostelen Johannes - han som er blitt kalt kjærlighetens apostel - gir av Jesus i Åpenbaringens kapittel 1:

     

    "Jeg, Johannes, som er deres bror, og har del med dere i trengselen og riket og tålmodet i Jesus, jeg var på den øya som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld. Jeg var bortrykket i Ånden på Herrens dag. Og jeg hørte bak meg enveldig røst, likesom en basun,som sa: Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menigheter, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea. Jeg vendte meg om for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, fikk jeg øye på sju lysestaker av gull. Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kappe, ombundet av et gullbelte om brystet. Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, ogøynene hans var som en ildslue.Føttene hans var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn.Og røsten hans var som bruset av vannmasser.I sin høyre hånd hadde han sju stjernerog av munnen hans gikk det ut et tveegget, skarpt sverd.Og ansiktet hans var som solen når den skinner i sin kraft. Da jeg fikk se ham,falt jeg ned for hans føtter som død.Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket." (Åpenbaringen 1:9-19)

     

    Synet av den Jesus som sitter ved Faderens høyre hånd, og som er Kongernes Konge og Herrenes Herre, som er Løven av Juda stamme, forferdet Johannes. Han som hadde ligget ved Jesu bryst i nattverdsalen, falt nå ned på sine knær og var som død. Dette er også en side ved Jesus. Og når Guds dommer begynner å falle over jorden er det Løven av Juda stamme verden kommer til å møte.

    Løven blir ofte satt i forbindelse med mot. Har du noen gang stått ansikt til ansikt med en voksen hannløve? I så fall skjedde det sannsynligvis i en zoologisk hage, hvor dyret befant seg i en innhegning. Likevel kan et slikt møte være en skremmende opplevelse. Når du ser inn i ansiktet på dette store og sterke dyret og det holder blikket ditt og stirrer tilbake, kan du ikke forestille deg at noe som helst kunne få en løve til å flykte av frykt. Bibelen sier om løven:

     

    «Løven, som er det veldigste blant dyrene, og som ikke viker tilbake for noen.» (Ordspråkene 30:30)

     

     Jesu mot kan med rette sammenlignes med en løves mot.

     

    Guds Sønn visste på forhånd at han kom til å møte hard motstand på jorden. En rekke ganger stod han ansikt til ansikt med døden, noe som kulminerte med Getsemane, Piskingen, Tornekronen, Via Dolorosa og til slutt korset på Golgatahøyden . Hvordan klarte Jesus å holde motet oppe gjennom alt dette? Legg merke til hva Jesus gjorde før folkemengden kom for å arrestere ham. Han går for å være alene i bønn til Faderen der i Getsemane. Og like etter at Jesus var ferdig med denne bønnekampen, sa han til apostlene: «Stå opp, la oss gå.» (Matteus 26:46) 

     

    Tenk på hvor stort mot disse ordene uttrykte. «La oss gå,» sa han, vel vitende at han kom til å be folkemengden om å spare vennene hans, at disiplene kom til å forlate ham og flykte, og at han helt alene ville måtte møte den hardeste prøven i sitt liv. Alene ble han utsatt for en ulovlig og urettferdig rettergang, hån og spott og tortur for til slutt å lide en smertefull død. Men gjennom alt dette holdt han motet oppe. Fordi dette lammet som ble slaktet, Han er også løven av Juda stamme, og gikk derfor inn i dette med en løves mot.

    10. JESUS ER KONGENES KONGE OG HERRENES HERRE

     

     

    Når Jesus en dag kommer igjen som Rytteren på den store hvite hest, vil det åpenbares for alle skapninger hvem Han virkelig er. Jesus er "Trofast og Sannferdig" fordi Han dømmer og kjemper rettferdig. 

    "Og jeg så himmelen åpnet - og se: En hvit hest. Og han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og han dømmer og strider med rettferdighet.Hans øyne er som ildslue. På hans hode er det mange kroner. Han har en innskrift med et navn som ingen kjenner uten han selv.Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord.Hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent.Ut av hans munn går det et skarpt sverd, for at han med det skal slå hedningefolkene. Og han skal styre dem med jernstav. Han tråkker vinpressen med Guds, Den Allmektiges strenge vredes vin.På sin kledning og på sin hofte har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre." (Åpenbaringen 19:11-16)

    Da kommer Jesus til å vise seg i all sin herlighet, som den Han virkelig er - nemlig Kongenes Konge og Herrenes Herre! 

    "Se, det kommer en Herrens dag, da det hærfanget som er tatt fra deg, skal skiftes ut i din midte.For jeg vil samle alle hedningefolkene til krig mot Jerusalem. Byen skal bli inntatt, husene plyndret, og kvinnene bli skjendet. Halvdelen av byen skal måtte gå i landflyktighet, men resten av folket skal ikke bli utryddet av byen.For Herren skal dra ut og stride mot disse hedningefolkene, som han før har stridd på kampens dag. På den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør.Og dere skal flykte til dalen mellom mine fjell. For dalen mellom fjellene skal nå like til Asel. Dere skal flykte som dere flyktet for jordskjelvet i Judas konge Ussias dager. Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige med deg, min Gud!På den dagen skal lyset bli borte, de herlige himmellys skal bli formørket.Det skal komme en dag - Herren kjenner den - det skal verken være dag eller natt, men mot kveldstid, da skal det bli lys. På den dagen skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdelen til havet i øst og den andre halvdelen til havet i vest. Både sommer og vinter skal det være slik.Da skal Herren bli konge over hele jorden. På den dagen skal Herren være én og hans navn ett." (Sakarja 14:1-9)


     

     

     

  • Det Rette Bilde av Mennesket

     

    INNLEDNING

     

    “Når jeg ser din himmel, dine fingres verk, månen og stjernene som du har satt der – hva er da et menneske at du kommer ham i hu, en menneskesønn, at du ser til ham!”(Salme 8:4-5)

    Det er to syn som påvirker oss sterkt både som kristne og menneske generelt, dette er hvordan du oppfatter Gud og hvordan du oppfatter deg selv. Hvilket bilde har vi av Gud? Og hvilket bilde har vi av mennesket?

    Det greske ordet antropologi betyr: læren om mennesket. Det er dette vi skal se nærmere på. Men vi trenger å se det hele ut fra Bibelens perspektiv.

    Mennesket er noe fullstendig enestående i Guds skaperverk. Til alle tider har menneskene stilt spørsmål som har med seg selv å gjøre:

    - Hvem er jeg?

    - Hvorfor er jeg her?

    - Hvor er jeg på vei?

    - Hva er meningen med min eksistens?


    Svarene på disse spørsmålene finner vi i Bibelen, Guds Ord. Hele Bibelen handler om mennesket. Den er åpenbaringen av Guds frelsesplan og frelsesvei for alle mennesker. Mangel på forståelse av hvem og hva mennesket er, skaper forvirring på alle plan. Mange mennesker lever hele sitt liv uten å finne ut av disse spørsmålene. De dør uten å ha forstått hvem de egentlig er, og det er fryktelig tragisk!

    Det har vært mye “tung kristendom” gjennom historien, fordi man hadde et mørkt og forvrengt bilde av både Gud og mennesket. I dagens samfunn står mennesket i fokus på mange måter. Dette gjelder både på det åndelige og religiøse plan, men også på det sosiale og politiske området. Vi ser bl.a. hvordan New Age prøver å heve mennesket opp til guddommelig nivå.

    Vi ser dermed at det er viktig å ha rett bibelsk oppfatning av hvem vi er som mennesker, hva vi rommer i oss selv og hva vi rett og slett trenger hjelp til. 
Spørsmålet er egentlig: "Hva i all verden er et menneske?"

     

     

    1.FORSKJELLIGE MENNESKESYN

     

     

    Det finnes en mengde ulike menneskesyn. Hvilket menneskesyn vi har er avgjørende for hvordan vi oppfatter oss selv, hvilke muligheter vi har og hvilken verdi vi har. Derfor skal vi først se på noen ulike menneskesyn.

     

    a) Utviklingslæren - Mennesket som dyr

     

    Det menneskesyn som i de senere år har vært dominerende, er å se mennesket som et dyr, eller rettere sagt et videreutviklet dyr. Mennesket er da et pattedyr, som skiller seg fra andre dyr ved at vi opptrer intelligent og trekker slutninger. Vår nærmeste "slektning" er apene. Dette menneskesynet kalles ofte for utviklingslæren eller Darwinisme.

    Moderne genforskning har imidlertid kommet til andre konklusjoner, som vi bør merke oss. De har nå forlatt det synet av vi skulle stamme fra dyrene, fordi man gjennom forskningen har funnet at vårt felles opphav som mennesker, så ut akkurat slik mennesket gjør i dag. Dette er jo interessant, ettersom utviklingslæren har dominert «populær-vitenskapen» i ganske mange år, og fortsatt gjør det i våre skoler og utdanningsinstitusjoner.

    For nærmere argumentasjon imot denne læren, vises det til følgende artikler:
    http://www.bibelfellesskapet.net/forkynnelse/forkynnelse1/artikler/91-evolusjon-eller-skapelse

    http://www.bibelfellesskapet.net/forkynnelse/forkynnelse1/artikler/693-vitenskap



    b) Skjebnen - Tilfeldighetenes menneskesyn

     

    Mange mennesker over hele verden tror på noe diffust og grått som kalles skjebnen. Skjebnetroen er som et sjakkspill. Den som spiller med brikkene er selve universet. Menneskene er dermed prisgitt kreftene i universet. Vi må bare godta det skjebnen gjør og krever. Og skjebnen "ofrer gjerne en bonde i ny og ne, i livets sjakkspill.”

    "Det som skjer det skjer, jeg kan ikke si deg mer", var en populær slager for en del år siden. Dette er et godt uttrykk for skjebnens tilfeldige spill. Vi vet ingen ting, og kan ikke gjøre annet enn å godta det som kommer. For skjebnen har mennesket egentlig ingen betydning, det er ikke noe forhold mellom menneskene og skjebnen.

    Livet blir utfra dette synet det reneste sjansespill. Vi betyr ingen ting for kreftene i universet, men må godta deres handling med oss. Dette er egentlig et veldig pessimistisk menneskesyn. Jeg kan når som helst rammes av skjebnens spill. Mennesket er en stakkar i møte med disse universets krefter. Vi er hjelpeløse og kan intet gjøre fordi det som skjer, det skjer

     

    c) Det moderne menneskesyn - med penger som verdimåler

     

    Det moderne menneske blir mer og mer avhengig av penger og eiendeler. Dette er også i økende grad med på å sette standarder for verdsetting av oss som mennesker. Verdien som menneske får vi da utfra hva vi kan fremvise av penger og materielle goder. Den som har mye, er mye verd, og må lyttes til. De gamle og syke har vi derimot ikke bruk for, de er mer en belastning enn nytte. De kan jo ikke yte noe som kommer samfunnet til gode, slik en produktiv person i sin beste alder kan. 

    En mann som hadde vunnet en million kroner i Lotto, sa engang: "Ja, nå er jeg vel verdt en million da?". Denne mannen ga et klart uttrykk for hva mange synes å mene i vårt samfunn. Vi lever i en materialistisk tid hvor folk verdsettes etter sin bankkonto, sin villa, sin båt, sin årslønn, sin formue og sine fine bekjentskaper.

    Eller man verdsettes ut fra sin mangel på alt dette...

    Dette menneskesynet måler din verdi utfra hva du er i stand til å gjøre. Vi kjenner uttrykket "yt etter evne, få etter ytelse". Dette menneskesynet er vel så utbredt som utviklingslæren (og kan forsåvidt godt kombineres). Vi snakker om mennesker som ressurser. Men dette må jo nødvendigvis også sette noen til side som "ikke-ressurser" og det ser vi mer og mer av.

    Når vi blir spurt om hvem vi er (i møte med noen vi ikke kjenner), svarer vi som regel hva vi heter og hva vi gjør. Vi har ofte vår identitet i hva vi gjør - ikke i hvem vi er. Det økonomiske menneskesyn setter på mange måter likhetstegn mellom hva du bidrar med og gjør på den ene siden og hvem du er på den andre siden. Du har din identitet i hva du gjør og hva du eier.

    Det finnes i hovedtrekk to varianter av denne form for menneskesyn. Det ene er kapitalismen, hvor det individuelle står i sentrum. Det viktige er hva du gjør for deg selv, og hva du selv eier.

    Den andre varianten er kommunismen, hvor det viktige er fellesskapet. Det er spørsmål om hva du bidrar med til samfunnet. Hvis du ikke passer inn i systemet mister du din verdi. I sitt menneskesyn har faktisk disse to variantene mye felles, selv om de rent politisk står som rene motpoler til hverandre.

     

    c) New-Age bevegelsens menneskesyn

     

    Det som blir kalt “New Age” er en fellesbetegnelse på en rekke forskjellige nyreligiøse bevegelser og sekter. Dette er like ofte holdninger som spres via forskjellige media, som det er konkrete religiøse retninger med sine sammenkomster. Siden uttrykket New Age er en slik fellesbetegnelse, vil naturlig nok læren i mange tilfeller variere sterkt.

    Det er imidlertid et fellestrekk i synet på mennesket som deles av de fleste retninger innenfor New Age. Mennesket rommer alt åndelig og guddommelig. I mennesket selv finner vi det vi trenger for å oppdage oss selv, vår verdi og våre muligheter. Man mener at mennesket er en del av en helhet, en del av hele universet, og som sådan kan vi kommunisere med andre deler av dette universet.

    Innenfor dette menneskesyn finner vi både astrologi, ekstrem humanisme og eldgammel åndetro. Mennesket er guder som utvikler og forløser sin kraft gjennom meditasjon og gjerne såkalte indre reiser. Det er ikke å legge skjul på at dette leder inn i det okkulte.

    Poenget med dette menneskesynet er troen på mennesket som universets sentrum, at menneske er gud og i sin natur har guddommelig kraft.

     

    d)  Kirkehistoriens menneskesyn

     

    Det hadde vært fint om vi nå kunne ha presentert et menneskesyn som vi kunne kalle for “Det kristne menneskesyn”, og som var det synet de kristne underviste og stod for. Men så enkelt er det dessverre ikke. Også i kristen sammenheng varierer menneskesynet ganske kraftig. En del av kristenheten har vært preget av den oppfatning som rådet i middelalderen, med et svært negativt menneskesyn.

    Dette menneskesynet fokuserer sterkt på menneskenes svake og dårlige sider. Man er kun syndere, uten noen mulighet til å gjøre godt. Mennesket er råttent, og kjenner hele tiden den onde lyst i sitt hjerte. Denne beskrivelsen er felles både for ufrelste og frelste. Dette synet er gjerne kombinert med et syn på Gud som en streng nesten farlig dommer. Denne type "mørkemanns-kristendom" har blitt mye forkynt i mange sammenhenger, men er det et bibelsk fundert menneskesyn? Kan det være mer middelaldersk enn bibelsk? Vi skal se nærmere på dette.

     

     

    2. SKAPELSEN

      

     

    "Da sa Gud: La oss skape mennesket i vårt bilde, som et avbilde av oss. De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere. Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden. Og Gud sa: Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, så mange som det finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. De skal være til føde for dere. Og til alle dyr på jorden og alle fuglene under himmelen og alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter til føde. Og det ble slik. Gud så på alt han hadde gjort, og se, det var overmåte godt..."(1 Mosebok 1:26-31)

    Det første Bibelen åpenbarer om mennesket, er at det er skapt av Gud. Det har ikke blitt til gjennom en tilfeldig utvikling, men ved en skapelsesakt, utført av den levende Gud. Det er ikke et intelligent driftsvesen, men er skapt i Guds eget bilde.

    Det er viktig å merke seg at Gud har den suverene mulighet til å skape nøyaktig slik Han selv vil. Han har ingen som legger noen hindringer i veien eller vanskeliggjør skapelsen. Han kan skape slik Han selv vil - og det gjør Han også.

    Før denne sjette dagen, som vi leste om her, så hadde han skapt både naturen og alle dyr. Som “prikken over i'en” skaper Han det beste ved hele skaperverket - Han skaper mennesket! Det skapes ikke som en kopi eller et avbilde av noe av det andre som var skapt tidligere. Det var ikke slik at Gud var misfornøyd med skapelsen av apene, så han tok modell av en ape, og gjorde denne siste skapelsen noe bedre enn den første apen.

    Nei, det Gud gjorde den siste dagen var at Han selv stod modell for den siste av alle skapninger! Han var selv utgangspunktet for den ypperste av alle skapninger - mennesket. Mennesket er ikke noe dårligere enn skapt i Guds eget bilde!

     Gud skapte mennesket som en konge på jorden, som skulle regjere og ta vare på alt det øvrige skaperverket. Det skulle råde over alle ting. Alt det praktfulle Gud hadde skapt overgir han helt og holdent i menneskenes hender.

    Når vi ser på skapelsesberetningen i 1. Mosebok kapittel 1 og 2, hva kan vi si er forskjellen på menneskene og det øvrige skaperverket? Jo, vi ser at mennesket er den eneste av alt det skapte som har et personlig forhold til Skaperen. Vi er de eneste i skaperverket som på en konkret måte kan svare på Hans krav og ønsker, og ha muligheten til å velge og gjøre det Han sier eller velge å ikkegjøre det Han ber om. Mennesket kan elske, lyde og tilbe Gud.

    Denne sjette dagen i Guds arbeid med å skape jorden og alt som er på den, så har Han konsentrert seg om skapelsen av mennesket. Jeg tenker på en kunstner når jeg leser vers 31. En maler som er ferdig med sitt største mesterverk noen sinne. Etter å ha gjort det siste malingstrøket, tar han et skritt tilbake, studerer mesterverket og utbryter: "Dette var overmåte godt. Jeg har lykkes. Det ble akkurat slik jeg hadde tenkt - kanskje tilmed bedre enn jeg hadde tenkt." Det var ikke bare godt, men overmåte godt.

    Mennesket er skapt i Guds bilde. Det betyr at vi har fått Hans vesen eller Hans natur. Vi er ikke på noen måte guder, men Gud har lagt ned i oss egenskaper som bare Han har, og som ikke er gitt noen andre enn mennesket.

    I mennesket er det f.eks. nedlagt en skapertrang. Ut fra hva vi har fått som mennesker søker vi en videre skapelse. Gud har lagt grunnlaget og grunnmaterialet som vi arbeider videre med. Det gjelder på mange områder, f.eks. hus og eiendom, bilen og andre framkomstmidler, forskjellige matretter, samfunnsordninger osv. Til og med muligheten til å skape barn og forme mennesker ligger nedlagt i vår natur, gjennom familieliv og foreldrerollen.

    En annen av Guds egenskaper som vi har fått, er muligheten til å velge. I utgangspunktet var mennesket en overmåte god skapning. Vi hadde en rekke guddommelige egenskaper som Skaperen hadde gitt oss. Vi var skapt til å leve i en fullkommen paradis-tilværelse i Eden. Der gikk Gud og menneskene side om side i hagen og nøt fellesskapet med hverandre. Mennesket ble skapt nøyaktig slik Gud ville, med de muligheter og utfordringer som lå i det.

    Før syndefallet hadde mennesket uhindret omgang med Gud. Fordi det var skapt i Guds bilde, hadde det også mange egenskaper som lignet på Gud:

    a) Mennesket ble skapt med en sjel, det vil si med vilje, følelser og fornuft. Det var en skapning med en fri selvstendig vilje, ansvarlig for sine handlinger.

    b) Mennesket fikk autoritet og makt til å råde og herske over skaperverket.

    c) Mennesket var ikledd Guds herlighet og kunne alltid være i Guds nærvær.

    d) Mennesket fikk en unik personlighet og ble utrustet med mange gaver.

    e) Mennesket ble skapt med ånd, til å være et evighetsvesen.

    Men til tross for at mennesket ble skapt i Guds bilde, ble det også skapt med en mengde behov. Menneskets høye stilling som et avbilde av Gud, betyr på ingen måte at det er uavhengig av Gud. Tvert imot! Gud skulle være den kilde som alltid fylte menneskenes behov.

    La oss oppsummere de hensikter Gud hadde med å skape mennesket:

    - Vi ble skapt for å avspeile Gud og herliggjøre Ham.

    - Vi ble skapt for å omgås Gud og ha et nært og intimt samfunn med Ham.

    - Vi ble skapt for å arbeide samme med Gud, få våre behov tilfredsstilt av Ham og nå vårt livvsmål med Ham.

    Men noe har tydeligvis skjedd, siden dette ikke er en beskrivelse vi kjenner fra dagens mennesker. Vi ser krig, hat, vold, nød, sult og elendighet. Vi ser også mye fint og flott, men vi vil vel ikke kalle det som skjer på jorden i dag for en paradis-tilværelse? Nettopp en av de verdifulle gudgitte egenskaper gjorde at synden kom inn i verden. Valgfriheten som er en del av vår natur, førte til syndefallet. Mennesket valgte å være ulydig mot Gud.

     

     

    3. SYNDEFALLET

     

     

    ”Men slangen var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen? Kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i hagen, men om frukten på det treet som er midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke ete av den og ikke røre den, for da dør dere. Da sa slangen til kvinnen: Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere eter av det, vil øynene deres åpnes, dere vil bli slik som Gud og kjenne godt og ondt. Kvinnen så nå at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øynene – et prektig tre, siden det kunne forstand. Så tok hun av frukten og åt. Hun gav også sin mann, som var med henne, og han åt. Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblad og bandt dem om livet.”  (1. Mosebok 3:1-7)

    Syndefallet er den største katastrofe som har hendt i hele menneskehetens historie! Menneskene var jo skapt av Gud, for å leve i livsfellesskap med Ham. Et liv uten i det hele tatt å kjenne til det onde! Tenk deg et liv i Guds nærhet, hvor synd, hat, vold, krig, nød, sykdom, død og alt vondt ikke eksisterer! Tenk deg et absolutt perfekt liv, i skjønneste harmoni! Det var slik Gud skapte oss – og Han så at det var overmåte godt.

    Men menneskene brukte sin frie vilje til å vende seg bort fra sin skaper. Dermed kom synden inn i verden. Syndefallets katastrofe har ført til at alle mennesker fødes inn i en syndig verden, som ligger i det onde.

    ”Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, slik trengte døden igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle.” 
    (Romerne 5:12)

    Helt fra fødselen av blir alle mennesker kontinuerlig påvirket av det onde. Men så lenge man er et barn, er man imidlertid i Guds hender inntil man selv personlig må resignere for syndens makt eller får en erkjennelse av synd. Dette skjer når barnet vokser opp til å ta konsekvensene av sine handlinger, og forstår hva som er rett og galt. Fra da av er man ikke lenger et uskyldig barn, men en person som er underkuet av syndens makt og dermed i behov for frelse.

    Når vi forstår omfanget av våre ord og handlinger, har vi automatisk et utgangspunkt som syndere. Bibelen sier det så brutalt som at vi da blir slaver under syndens makt! Og dette skjer på grunn av Adams fall.

    Men før vi går videre, er det nødvendig å repetere en av Bibelens grunnsannheter, som sier at mennesket består av ånd, sjel og legeme.

     

     

    a)  Menneskets ånd (gresk: pneuma)


    ”Må Han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!” 
    (1 Tessaloniker 5:23)

    Gud skapte oss med ånd for at vi skulle leve og lære Gud å kjenne. Menneskets ånd er selve ”livssnoren” vår, samtidig som den er senteret for vår gudsbevissthet.

    ”Tenk på din skaper før sølvsnoren slites over……..før støvet vender tilbake til jorden og blir som det var før, og ånden vender tilbake til Gud, som gav den.”(Forkynneren/Predikantens bok 12:6-7)

    ”Det er Han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd.”(Job 12:10)

    ”For likesom legemet er dødt uten ånd, slik er også troen død uten gjerninger.”(Jakob 2:26)

    Gud er ånd og den som tilber eller kommuniserer med Gud, må gjøre dette ut fra sinånd, ikke forstanden, sinnet, sjelen. Når et menneske blir frelst, er dette det samme som at ånden blir født på nytt. Gud tar ut ”steinhjertet” (den gamle menneskeånden) og gir deg et kjøtthjerte i stedet (den nye ånden). Det er dette Bibelen kaller for å bli en ”ny skapning i Kristus Jesus”.

    ”Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber Ham, må tilbe i ånd og sannhet.” 
    (Johannes 4:23-24)

    ”Ånden selv (Den Hellige Ånd) vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.”(Romerne 8:16)

    ”Menneskets ånd er en Herrens lampe. Den ransaker alle kamrene i hans indre.”(Ordspråkene 20:27)

    ”Det som er født av kjødet, er kjød, og det (hjertet, menneskeånden) som er født av Ånden (Den hellige Ånd) er ånd (den nye skapningen). Undre deg ikke over at Jeg sa til deg: Dere må bli født på ny!” 
    (Johannes 3:6-7)

    ”Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning…” 
    (2. Korinterbrev 5:17)

     

    b)  Menneskets sjel (gresk: psychè)

     


    Gud skapte oss med sjel for at vi skulle kunne gi uttrykk for åndens fellesskap med Gud gjennom, viljen, følelsen, tankene og intellektet (sinnet). Gjennom å ”spise” Guds Ord og la det bli en del av oss, skjer det en prosess i oss som kalles for”Sinnets fornyelse”. Gud vil at vi skal lære oss å ”styre våre tanker den rette veien”, slik at våre sinn er dominert av Guds Ord og alt som har med Guds Rike å gjøre.

    ”Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som Han har behag i, det fullkomne.” 
    (Romerne 12:2)

    ”Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille og tie som et avvent barn hos sin mor. Som det avvente barn er min sjel hos meg.” 
    (Salme 131:2) 

    Et ufrelst menneske lever et ”sjelelig” liv. Dette betyr at man handler ut fra hva man mener, tenker og føler. Beslutninger tas og man gjør seg opp meninger ut fra omstendigheter man har rundt seg. Sjelen kan ikke kommunisere med den åndelige verden, men kun operere i den mentale (psykiske).

    ”Men et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis.  
    (1. Korinterbrev 2:14)

     

     

    c)  Menneskets kropp (gresk: soma

     


    Det er kroppen som er den delen av oss som kommuniserer med den fysiske verden. Dette skjer gjennom sansene. Gjennom dem kan vi se, høre, føle, smake og lukte.

    Når vi står overfor et annet menneske, er det bare kroppen, det ytre, man kan se. Kroppen er et fantastisk skaperverk, som er utrustet til å gjøre ting i den fysiske verden. Men kroppen er likevel ikke ditt egentlige jeg. Den er bare et ”hus” eller ”hytte” som du bor i. Ditt legeme kommer en dag til å gå til grunne, men ditt ”indre menneske” fornyes dag for dag.

    ”Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre menneske dag for dag." 
    (2 Korinterbrev 4:16)

    ”Men jeg mener det er riktig, så lenge jeg er i denne hytten, å vekke dere ved påminnelse. Jeg vet jo at min hytte (kropp) brått skal legges ned, som jo også vår Herre Jesus Kristus varslet meg.” 
    (2 Peter 1:13-14)

    Vi leser i 1. Mosebok at Gud hadde sagt at Adam og Eva ville dø den dagen de åt av treet midt i hagen. Og vi leser at de tok begge av frukten og åt. Men de døde jo ikke den dagen! Adam levde jo til han ble over 900 år gammel! Hadde Gud lurt dem? 

    Nei, så klart ikke! Men menneskene døde en åndelig død. De døde bort fra livsfellesskapet med Gud, deres Far. Fra å være ikledd Guds herlighet, ble deres hjerter ”okkupert” at syndens makt og syndens natur.

    ”For syndens lønn er døden…” (Romerne 6:23)

    ”Også dere har Han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder. I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter (Satan), den ånd som nå er virksom i vantroens barn. Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets (legemets, sansenes) og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre.” 
    (Efeserne 2:1-3)

    Følgen av andelig død er jo også fysisk død. For Adam skjedde ikke dette før 900 år senere. Vi kan se litt på hva som kom inn i verden gjennom syndefallet. Vi bruker 1. Mosebok 3 som utgangspunkt:

     

    1. Menneskets ånd ”døde” og mistet livet i Gud. Vi ble dermed underlagt syndens makt. (Vers 3)

     

    2. Menneskets sinn og sjelsliv ble forvrengt. Gudsbildet ble forvandlet fra trygghet til frykt. (Vers 6-10)

     

    3. Menneskets kropp kom under ”forgjengelighet.” Med dette menes at kroppen blir utsatt for sykdom og plager, vi eldes og dør. I forgjengeligheten kom også dette med at kvinner føder med smerte, sliter med menstruasjon osv. (Vers 16-19) 

    Vi lever også i dag med konsekvensene av syndefallet. Men kontakten mellom mennesket og Gud er gjenopprettet. Muligheten er iallfall der, men valget er fortsatt vårt: Gud eller synden. Men det fantastiske som skjedde på korset var at Jesus ofret det offer som skulle til for å utslette synden Gud er en hellig Gud som ikke tåler synd, derfor måtte synden ikke bare glemmes, men utslettes, for at vi kunne ha fellesskap med Gud.

    Den som har lest Det Nye Testamentet vet at mye har skjedd gjennom Jesus Kristus, som gjør at vi igjen kan henvende oss til Gud. Så den begrensningen som syndefallet skapte på dette området finnes ikke lengre. Jesu død og oppstandelse har gjort at vi kan komme fram for Gud ikke bare med bøyet hode og stor anger, men også med stor frimodighet og glede.

    Et menneske som kommer til verden i dag kan på ingen måte anklages for synder som andre har gjort tidligere, enten de het Adam eller noe annet. Et barn som fødes i dag er rent og hører Guds rike til. Men vi fødes inn i en verden som er gjennomsyret av synden, og får dermed skader av det. Disse "skadene" fører til at også vi ledes inn i synden, og derfor trenger frelse. Den eneste måten Gud kan få tilbake sitt herredømme over oss på, er at vi gir han det. Det er det som skjer når vi tar imot Jesus Kristus og blir frelst. Da er det igjen et skifte av herre, tilbake til den opprinnelige Herre, den Gud som skapte oss og som kan sette oss i rett stand igjen - vi trenger å rettes opp både i ånd og sjel.

     

     

    4. SALME 8

     

     

    "Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernen som du har satt der, hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det? Du gjorde ham lite ringere enn Gud og kronet ham med ære og herlighet. Du gjorde han til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter: Sauer og okser, alle sammen, ja, også de ville dyr i marken, fuglene i luften og fisken i sjøen, alt som ferdes på havets stier. Herre vår Gud hvor herlig ditt navn er over hele jorden."(Salme 8:4-10)

    Forfatteren står her og ser opp på himmelen. Han ser på alle stjernene. Han ser Guds storverk, det enorme i skaperverket. Mens han står der får han en følelse av å være liten i den store sammenhengen. Målt i forhold til dette enorme univers, hvem er da jeg? Hva er da et menneske siden du kommer det i hu? Et menneskebarn siden du tar deg av det? Han føler seg liten. Men da kommer Gud til han med sitt eget ord og forteller han hvem han er. Han sier: Alt du ser her, har jeg lagt under dine føtter. Det er du som er herre over alt det skapte.

    Kjenner du igjen ordene fra 1. Mosebok? "Legg jorden under dere. Dere skal råde over... Alt som har livsånde er deres." Den posisjon som Gud har gitt menneskene gikk plutselig opp for David da han skiver denne salmen. Det er jo mitt. Gud har gitt meg alt dette - hurra!

    Plutselig går det opp for Salmisten at han er skapt i Guds bilde, han er "lite ringere" enn Gud. Han er det ypperste skaperverk. Gud har kronet mennesket med ære og makt. Makt over jorden og alt som fyller den. Og fylt av en herlighet som viser Guds bilde i oss. Og han ender med en lovprisning av den Gud som har gjort det så flott: Herre vår Gud, hvor herlig ditt navn er over hele jorden.

    Når det går opp for deg hvem du er, da vil du alltid ende opp med en lovprisning av Han som har gjort deg til det du er. Bibelen trykker deg ikke ned, Gud ser ikke på deg som en byrde og noe Han helst ville kvitte seg med - nei, han ser på deg som det ypperste Han har skapt. Han ser på deg som ett avbilde av seg selv, og Han er fornøyd - ikke med alt hva du gjør, men med det du er.

    Salme 8 er et menneskes lovprisning av Gud, fordi han har sett hvem han er. Han har fått se seg selv med Guds øyne. Det er hva Gud sier om oss som er det viktige, ikke hvordan vi føler oss. Den som tror på Guds ord vil holde seg til det Gud sier, ikke til hva man føler. For vi føler oss kanskje ikke alltid hjemme i den beskrivelsen Salme 8 gir, men hvem har sagt av du behøver å føle det? Vi bygger ikke på følelsene, men på Guds ord. Så vil Guds ord etter hvert løfte våre følelser inn i overensstemmelse med Ordet, og det er en god opplevelse.

    Salme 8 er ett av Bibelens avsnitt som underviser oss om hvem vi er. Ta tid sammen med denne salmen. Les den og tenk over det som står der, mediter over det. Personlig opplevde jeg Salme 8 som en sterk åndelig opplevelse da jeg ikke bare leste den, men da det gikk opp for meg hva dette sa om meg og til meg.

     

     

    5. EVANGELIETS MENNESKESYN - EN NY SKAPNING

     

     

    "For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham." (Joahannes 3:16-17)

    Gjennom hele Det Gamle Testamentet ser vi hvordan Gud lengter etter å gjenoppta forholdet som ble ødelagt i syndefallet. Det personlige forholdet som hadde vært mellom Gud og mennesket ble ødelagt, så det kunne ikke menneskene gjøre noe med, men Gud oppretter kontakt med enkelte mennesker som står mellom Han og folket. De skulle formidle Guds plan og vilje. Men det forvrengte sinn skaper hele tiden problemer.

    For Gud er du og jeg så mye verd at Han ikke kan sitte i sin himmel å se på at djevelen ødela alt og at Han ikke lengre kunne ha dette intime forholdet til sin ypperste skapning. Den eneste løsningen på dette problemet var å gjenopprette det som syndefallet ødela: menneskets ånd og sjel.

    Men dette krevde et enormt offer fra Guds side. Han måtte ofre seg selv. For at vi i det hele tatt skulle kunne svare på Hans kall, måtte Han først komme til jorden å vinne over den makt som hadde fått kontrollen over oss. Denne seier ville koste Hans liv. Dette viser oss fremfor alt hvilket menneskesyn Gud har. Gud mente at vi var verd maksimal innsats fra Hans side. For Gud var mennesket enormt mye verd rett og slett fordi det var et menneske. Det var skapt i Hans bilde, og det er i seg selv et kvalitetsstempel. Det forteller at vi er av Hans art, vårt opphav er Gud. Og i Hans Sønn Jesus Kristus er det banet en ny og levende vei like inn i Helligdommen, like innfor Faderens trone. 

    "Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. Og vi har en stor prest over Guds hus. Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann." (Hebreerne 10:19-22)
     
    Det frelste menneske er et gjenopprettet menneske. Dets posisjon er med Kristus og i Kristus. 
     
    - Vi er rettferdiggjorte pga Jesu blod (2 Korinter 5:21)
    - Vi har fred med Gud (Romerne 5:1)
    - Vi har fått et nytt hjerte og en ny ånd (Esekiel 36:26) (Johannes 3:6)
    - Vi er født på nytt og nye skapninger i Kristus Jesus (Johannes 3:3) (2 Korinter 5:17)
     
    Det indre mennesket er et unikt verk at Guds hellige Ånd, og det finnes i hvert eneste menneske som har tatt imot Jesus og blitt født p nytt. Vi er blitt nye skapninger, født av Guds Ånd. Når et menneske kommer til Gud og tar imot Jesus som sin frelser, skjer det ikke bare en renselse og helbredelse av den gamle personligheten.

    Nei! Det som skjer er at Guds Ånd skaper en helt ny skapning - et helt nytt menneske på innsiden av deg!
     
    "...Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag." (2 Korinter 4:16)
     
    "Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt." (2 Korinter 5:17)
     

     

     

     

     

  • Treenigheten

     

     

     

     

    Innledning

     

     

     

    ”Jeg kan ikke tro på noe jeg ikke forstår.”  Utsagnet kom fra en forkynner som jeg snakket med for en tid tilbake.  Hun avviste troen på en treenig Gud fordi hun ikke forstod dette.  Da er det mye vi må avvise, tenkte jeg.  På hvilket som helst fagfelt er det ting jeg ikke forstår.  Men å avvise treenigheten skaper mer problemer enn det løser.  Den kristne kirke har gjennom alle tider holdt fast ved troen på at det finnes bare en Gud, og samtidig forkynt at både Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er Gud.  Begrepet treenighet kom inn i kirken etter et par hundre år, men innholdet i begrepet er forkynt fra første kristne tid, også av Jesus selv.  

     

     

     

    Gud er én

     

     

    Den kristne kirke har av og til blitt anklaget for å ha flere guder.  Religiøse grupper som ikke har forstått kirkens lære om treenigheten mener da at de kristne forkynner tre guder.  Men både Bibelen og kirken lærer at det finnes bare en Gud.  Det er mange skriftsteder som understreker akkurat dette faktum:

     

    • "Det er én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far." (Efeserne 4:5-6)
    • "For det er én Gud..." (1. Timoteus 2:5)
    • "Men for oss er det bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er skapt til ham." (1. Korinter 8:6)
    • "Du tror at Gud er én? Det gjør du rett i." (Jakob 2:19)
    • "Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én." (5. Mosebok 6:4)
    • "Jesus svarte: Det første bud er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én." (Markus 12:29)

     

    Når vi leser disse, og andre bibelvers om Gud, er det tydelig at Bibelen underviser at det kun finnes en Gud. 

    Troen på én Gud kommer også tydelig fram i den nikenske trosbekjennelse (fra år 325 e.Kr):

     

    ”Jeg tror på én Gud, den allmektige Fader, som har skapt himmel og jord, alle synlige og usynlige ting.”

     

    Den athanasianske trosbekjennelse (trolig forfattet på 500-tallet) er enda mer detaljert i sin beskrivelse av Gud, både som en, men også som treenig.  Nedenfor siterer jeg de 26 første punktene i denne trosbekjennelsen:

     

    1. Enhver som vil bli salig, må framfor alle ting holde fast på den felles kristne tro.

    2. Enhver som ikke bevarer denne hel og uforfalsket, vil uten tvil gå evig fortapt.

    3. Og dette er den felles kristne tro, at vi ærer én Gud i Treenigheten og Treenigheten i enheten,

    4. idet vi hverken blander sammen personene eller deler vesenet.

    5. For én person er Faderens, en annen Sønnens, en annen Den Hellige Ånds.

    6. Men Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds guddom er én, herligheten er like stor, majesteten like evig.

    7. Slik som Faderen er, slik er Sønnen, slik er også Den Hellige Ånd.

    8. Uskapt er Faderen, uskapt er Sønnen, uskapt er Den Hellige Ånd.

    9. Umålelig er Faderen, umålelig er Sønnen, umålelig er Den Hellige Ånd.

    10. Evig er Faderen, evig er Sønnen, evig er Den Hellige Ånd.

    11. Og likevel er det ikke tre evige, men én evig,

    12. likesom det ikke er tre uskapte, heller ikke tre umålelige, men én uskapt, og én umålelig.

    13. På samme måte er Faderen allmektig, Sønnen allmektig, Den Hellige Ånd allmektig,

    14. og likevel er det ikke tre allmektige, men én allmektig.

    15. Slik er Faderen Gud, Sønnen Gud, Den Hellige Ånd Gud,

    16. og likevel er det ikke tre guder, men én Gud.

    17. Slik er Faderen Herre, Sønnen Herre, Den Hellige Ånd Herre,

    18. og likevel er det ikke tre herrer, men én Herre.

    19. For likesom den kristelige sannhet tvinger oss til å bekjenne hver person for seg som Gud og Herre, slik forbyr den felles kristne tro oss å si at det er tre guder eller herrer.

    20. Faderen er ikke virket av noen, heller ikke skapt, heller ikke født.

    21. Sønnen er av Faderen alene, ikke virket, heller ikke skapt, men født.

    22. Den Hellige Ånd er av Faderen og Sønnen, ikke virket, heller ikke skapt, heller ikke født, men han går ut fra dem.

    23. Altså er det én Fader, ikke tre fedre, én Sønn, ikke tre sønner, én Hellig Ånd, ikke tre helligånder.

    24. Og i denne Treenighet er ikke noe tidligere eller senere, ikke noe større eller mindre,

    25. men alle tre personer er seg imellom like evige og jevnbyrdige, så at på alle måter, slik som det allerede er sagt ovenfor, både Treenigheten må æres i enheten og enheten i Treenigheten.

    26. Den som altså vil bli salig, må tenke slik om Treenigheten.

     

    Disse oldkirkelige trosbekjennelsene (sammen med den apostolske trosbekjennelsen) er anerkjent av alle de kristne kirkesamfunn i Norge som en beskrivelse av den kristne tro.

     

     

     

    En brutal far?

     

     

    I Johannes 3:16 beskrives Jesu Kristi gjerning for oss på en fantastisk måte.  Skriftstedet kalles ”Den lille Bibel” fordi dette verset oppsummerer Bibelens budskap til oss og kjernen i den kristne tro.  Men det knytter seg store problemer til første delen av dette verset; ”For så høyt har Gud elsker verden, at Han gav sin sønn….” 

     

    Er det virkelig slik at Gud elsket noen andre så høyt, at Han ofrer sin egen sønn til fordel for noen andre?  Denne tanken har fått enkelte av kristendommens motstandere til å omtale Gud som brutal og kjærlighetsløs.  Ingen ofrer da sine egne barn fordi man elsker noen andre høyere.  Gud dømmer og straffer Jesus for at vi skulle slippe den straffen vi hadde fortjent.  Dette er umulig å forstå for oss.

     

    Jesaja 53:5 sier: ”Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger, straffen lå på ham for at vi skulle ha fred.” Lot Gud virkelig en annen uskyldig person, til og med sin egen sønn, utsettes for slike enorme lidelser og til slutt døden for vår skyld? 

     

    Løsningen på dette spørsmålet ligger nettopp i gudsbildet, den treenige Gud.  Gud er én, men samtidig uttrykker Gud seg gjennom tre personer.  Hva betyr dette?  Det betyr at alt Faderen gjør, er gjort av den ene Gud.  På samme måte er alt Jesus Kristus gjør, gjort av den ene Gud.  Alt Ånden gjør er også gjort av den ene Gud.  Alt Jesus Kristus måtte gjennomgå her på jorden, er noe Gud opplevde. All smerte, lidelse og død, var noe den ene sanne Gud opplevde. Gud sendte ikke en annen for å ta vår smerte. Han kom selv hit ned for å ta vår straff på seg. 

     

    Jesus sier om det å gi sitt liv: ”Ingen tar det fra meg, men jeg gir det av meg selv.  Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen,” Joh 10:18. Hvis ikke Gud var en treenig Gud, ville dette verset være i konflikt med Johannes 3:16, som ikke sier at Jesus valgte dette selv, men som sier at Han ble gitt oss av Faderen.  Men det var Gud selv som kom til oss i Jesus Kristus og som ofret sitt liv for oss, for å gi oss evig liv. At den allmektige Gud, himmelens og jordens skaper, skulle gi seg selv til oss mennesker på denne måten er en så stor tanke at en del sekter og religioner sier at dette umulig kan være riktig.  Men det er dette Bibelen forkynner.

     

     

     

    Døde Gud på korset?

     

     

    Den neste utfordringen for oss blir spørsmålet om Gud faktisk var død i tre dager. Hvis det er slik at det var Gud selv som kom hit til verden og gav sitt liv for oss, da er det naturlig å spørre seg selv; døde Gud på korset? 

     

    Når enkelte sekter avviser treenigheten, og samtidig holder fast ved at Jesus er Gud, vil man få store problemer med spørsmålet knyttet til Jesu død.  For dette innebærer at Gud med hele sitt vesen var død og borte fra de levendes verden i tre dager. Også dette er en tanke som treenigheten løser for oss. Men først må vi minne om at døden ikke innebærer opphør av eksistens. Selv om de døde ikke lengre er tilgjengelige for oss som fortsatt lever, så betyr ikke det at deres eksistens har opphørt.  Før Kristi død og oppstandelse var alle de døde i dødsriket.  Etter Jesu oppstandelse lever de troende videre i Guds himmel, mens de ikke-troende er i dødsriket i påvente av den evige dommen.  Så dersom Gud døde, så betyr ikke det at Han ikke lengre eksisterte.  Men det må jo bety at Han ikke lengre var tilgjengelig blant de levende, noe som også er et problematisk synspunkt.

     

    I Apgj 10:40 leser vi hvordan Gud Fader oppreiste Kristus på den tredje dagen.  Vi ser altså at den som døde var Jesus Kristus, men at det fortsatt var noe utenfor Kristus som kalles Gud og som reiste ham opp fra de døde.  Noen mener at dette verset viser oss at Jesus ikke er Gud.  Men det er ikke en mulig tolkning når man leser Bibelen i sin sammenheng.  Dette handler om at Gud er mer enn Jesus Kristus. Så svaret på spørsmålet om Gud døde på korset, er både ja og nei. Dette må vi se nærmere på:

     

     

     

    Tre personer

     

     

    For å forstå hvordan man kan svare både ja og nei på spørsmålet om Gud døde på korset, må man forstå hvordan Gud uttrykkes gjennom tre personer.  Vi tenker da ikke personer i betydning av mennesker, men kanskje heller i form av uttrykksformer.  Det bibelverset som fremfor noen understrekker hvordan Gud uttrykkes gjennom tre personer er 1. Joh 5:7 i den tradisjonelle grunnteksten: ”For det er tre som vitner i himmelen: Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd. Og disse tre er en.” I det første kapittel i Johannes evangelium ser vi hvordan Jesus Kristus omtales som Ordet. 

     

    Dermed forstår vi at Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er en, samtidig som vi også ser at disse har sitt eget uttrykk.  Dette kommer frem i forbindelse med Jesu dåp, Matt 3:16-17.  Da Jesus kom opp fra vannet etter dåpen, lyder Faderens ord fra himmelen, samtidig som Den Hellige Ånd kommer ned over Jesus i form av en due.  Dette skjer altså samtidig som Bibelen sier at det er bare en Gud.  I Misjonsbefalingen finner vi også treenigheten uttrykt når det står at vi skal døpe mennesker til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, Matt 28:19.

     

    Velsignelsen i 2. Kor 13:14 understreker også de tre personer i guddommen når det står ”Herren Jesu Kristi nåde og Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle!” 

     

     

     

    Faderen er Gud

     

     

    Så vidt jeg vet er det ikke noen diskusjon om at Faderen er Gud. At Gud omtales som Fader har to årsaker.  For det første så omtales forholdet mellom Gud Fader og Jesus Kristus, som et forhold mellom far og sønn, se f.eks Joh 3:16, Matt 10:32. Den andre årsaken til at Gud omtales som Fader er også at vi som mennesker kan ta imot Kristus og gjennom det bli Guds barn, Joh 1:12. Familieforholdet er benyttet gjennom hele Bibelen som et bilde på vårt forhold både til Gud, til Kristus og til hverandre.

     

    Bibelen er veldig tydelig på at Gud er vår Far: Mal 2:10, Rom 1:7, 1. Kor 1:3, 2. Kor 1:2, Gal 1:3, Ef 1:2 m.fl. Det er altså ikke noen tvil om at Faderen er Gud.

     

     

     

    Jesus Kristus er Gud

     

     

    Hvordan kan man si at Jesus Kristus også er Gud?  Hvilke bibelvers er med å understreke dette?  Det er flere vers og sammenhenger som både indirekte og direkte viser oss at Jesus Kristus er Gud.  Vi har tidligere nevnt et par eksempler, for eksempel 1. Joh 5:7 og Misjonsbefalingen i Matt 28:19, som begge likestiller både Faderen, Sønnen og Ånden. 

     

    Et par andre forhold som indirekte viser oss at Jesus er Gud er det faktum at Han tilgir synd og tar imot tilbedelse fra mennesker.

     

    Jesus tilgir synd. Det står om Jesus i Matt 1:20-21 at Han skal frelse sitt folk fra deres synder.  I Mark 2:5 tilgir Han syndene til en lam mann.  Å tilgi synder er det bare Gud som kan gjøre.  Det var derfor folket også reagerte så sterkt når Jesus tilga synd, Mark 2:7. Dermed kan vi si at enten så var Jesus Gud eller så hadde Han ikke noen mulighet til å tilgi synd.

     

    Jesus blir tilbedt som Gud. ”Herren din Gud skal du tilbe, og Ham alene skal du tjene,” svarer Jesus da Han fristes av djevelen i ørkenen, Luk 4:8.  Jesus visste med andre ord at tilbedelsen kun skal gis til Gud.  Likevel aksepterer Han at en kanaaneisk kvinne tilber ham i Matt 15:25.  Når Tomas sier: ”Min Herre og min Gud,” aksepterer Jesus dette i Joh 20:28.  Enda tydeligere blir det i Hebr 1:6 ”Alle Guds engler skal tilbe Ham.”

     

    Andre ord om Jesus som Gud. Men Jesus har også noen utsagn som ikke kan tolkes annerledes enn at Han hevder at Han er Gud. 

     

    • ”Jeg og Faderen er ett” (Johannes 10:30).
    • ”Den som har sett meg har sett Faderen.” (Johannes 14:9 se også 1. Johannes 2:23).
    • ”Den som tar imot meg, tar imot Han som har sendt meg.” (Matteus 10:40). 

     

    Også andre deler av Bibelen har tilsvarende utsagn om Kristus, for eksempel ”Gud ble åpenbart i kjødet…” (1. Timoteus 3:16).

     

     

    Jesus omtales som skaperen i både Kol 1:16 og i Hebr 1:2.  Videre står det også at Jesus er bildet av den usynlige Gud, Kol 1:15 og Hebr 1:3. Det er i Jesus at vi får se Gud.  Dette understrekes også i Joh 14, hvor Jesus sier at dersom vi hadde kjent Han, hadde vi også kjent Faderen.  Den som har sett Han har sett Faderen, Joh 14:7-9. 

     

     

    I Johannes 1:1-14 finner vi et slikt avsnitt som understreker hvordan Jesus er Gud midt iblant oss. ”I begynnelsen var ordet … og ordet var Gud” står det i Joh 1:1.  Når vi leser videre i kapittel 1, ser vi hvordan Ordet blir kjød i v. 14.  Av sammenhengen ser vi tydelig at dette handler om Jesus Kristus.  Han er Ordet/Gud som tok bolig blant oss mennesker. 

     

     

    I Kol 2:9 står det om Kristus at ”i Ham bor hele guddommens fylde legemlig.” Dette kan heller ikke tolkes på annen måte enn at alt hva Gud er og har, bor i Kristus, og at dette er en understrekning av at Kristus er Gud på jord.

     

    Rom 9:5 er et av de mest tydelige versene.  Det står det at Jesus Kristus er over alle, den evige velsignede Gud.  Også 1. Joh 5:20 sier rett ut at Jesus Kristus er den sanne Gud. 

     

     

     

    Den Hellige Ånd er Gud

     

     

    Ser man på Åndens egenskaper og gjerning vil man fort finne at Han fremstilles på samme måte som både Faderen og Sønnen, og at Han omtales med personlige egenskaper. 

     

     

    Den Hellige Ånds gjerning

    Den Hellige Ånd er til stede i skapelsen av denne verden, 1. Mos 1:2, hvilket innebærer at Han ikke er et skapt vesen, men er en del av guddommen som stod bak skapelsen.  Dette kommer også fram når Gud skaper mennesket.  Da velger Bibelen å bruke flertallsform ”La oss gjøre mennesker i vårt bilde”  1. Mos 1:26. Hvem er ”oss” som skaper mennesket? Jo, det er Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

     

    Gjenfødelsen er knyttet til Den Hellige Ånd, Titus 3:5. Det å bli født på nytt, altså frelsen, omtales som å være født av Ånden, Joh 3:7-8.  Samtidig sier Bibelen andre steder at frelsen skjer ved å ta imot Jesus, Joh 1:12, Rom 10:9. Dette viser oss hvordan Jesus Kristus og Den Hellige Ånd er ett, slik også  1. Joh 5:7 i den tradisjonelle grunnteksten sier: ”Disse tre er en.” 

     

     

    Den nære forbindelsen både til Kristus og til Faderen blir spesielt tydelig i forbindelse med Jesu fødsel.  Både Matt 1:18-20 og Luk 1:34-35 viser oss hvordan det er Ånden som kommer over Maria på en slik måte at Jesus Kristus blir menneske.  Dette viser ikke bare hvordan Ånden er skaper, men også at Han er aktiv i Guds komme til denne verden.  Vi så tidligere hvordan Jesus er Gud på jorden, og Hans inntog i denne verden ble gjort mulig av Ånden.  Guds komme til jorden i Jesus Kristus er en frukt av Gud Faders beslutning i himmelen, og virkeliggjort på jorden ved Gud Den Hellige Ånd.

     

    Hvis vi ser på de mange oppgavene som er knyttet til Ånden i Bibelen, vil summen av dem vis oss at Ånden er Gud.

     

    • DHÅ er opphavet til overnaturlige evner  (1. Mosebok 41:38).
    • DHÅ er giveren av kunstneriske gaver/evner  (2. Mosebok 31:2-5)
    • DHÅ er kilden til styrke og kraft  (Dommerne 3:9-10)
    • DHÅ er inspirasjonskilden for profetier fra Gud  (1 Samuel 19:20 og 23)
    • DHÅ er den som bringer Guds budskap  (Mika 3:8)
    • DHÅ er den som renser hjertet for et hellig liv  (Esekiel 36:25-29)
    • DHÅ er den som helliggjør den troende  (2. Tessaloniker 2:13)
    • DHÅ er den som fyller de troende  (Ap gjerninger 2:4)
    • DHÅ forkynner sannheten om Kristus  (Johannes 16:13-14)
    • DHÅ underviser de troende  (Johannes 14:26)
    • DHÅ utruster med kraft for å forkynne evangeliet  (Ap gjerninger 1:8)
    • DHÅ utøser Guds kjærlighet i hjerter  (Rom 5:5)
    • DHÅ griper inn i våre liv  (Romerne 8:26)
    • DHÅ utruster med gaver til tjeneste  (1. Korinter 12:4-11)
    • DHÅ muliggjør gode frukter fra et hellig liv  (Galaterne 5:22-23)
    • DHÅ styrker det indre mennesket  (Efeserne 3:16)
    • DHÅ inspirerte til å nedskrive Guds ord  (2 Timoteus 3:16 og 2. Peter 1:21)

     

     

    Den Hellige Ånds personlige egenskaper

    Noen beskriver Guds Ånd som en kraft eller som Faderen og Sønnens aktive vilje.  Dette er en mangelfull forståelse av Den Hellige Ånd.  Han er mer enn det, Han er en person med personlige egenskaper. Nedenfor ser du en oversikt over egenskaper som Bibelen tillegger Den Hellige Ånd.  Disse egenskapene viser oss tydelig at Ånden ikke bare er en kraft, men at Han er en person:

     

    • Han taler, Apg. 13:2, 1. Tim 4:1
    • Han kaller og sender ut i tjeneste, Apg 13:2
    • Han stenger/hindrer, Apg 16:6-7
    • Du kan gjøre Ånden sorg, Ef 4:30
    • Du kan lyve for Ånden Apg 5:3
    • Han hjelper oss i vår svakhet, Rom 8:26
    • Han ber for oss, Rom 8:26
    • Han underviser oss, 1. Kor 2:13, Joh 14:26
    • Han viser kjærlighet, Rom 15:30

     

    Du kan ikke gjøre en kraft sorg eller lyve for en kraft. Det som forvirrer mange er at Ånden ikke uttrykker seg gjennom et fysisk legeme.  Vi knytter begrepet ”person” til en kropp, mens Bibelen knytter det til bestemte egenskaper.

     

     

    Egenskaper som bare Gud har

    Gjennom å vise at Ånden har egenskaper som bare Gud har, forteller Guds ord oss indirekte at Ånden er Gud.  I Hebr 9:14 presenteres Han som en evig Ånd.  1. Kor 2:10 understreker at Ånden er allvitende. Salme 139:7f åpenbarer for oss at Ånden er allesteds nærværende. Dette er egenskaper som er knyttet til Gud, og Han alene.  Ånden omtales også som Hellig, slik Gud er hellig.

     

    Gud i deg og blant oss

    Når vi sier at Gud eller Jesus bor i den som tror, er det ved Den Hellige Ånd at Gud bor i oss.  Ånden tar bolig i oss når vi tar imot Jesus Kristus som vår Herre og Frelser.  Faderen befinner seg i himmelen, Matt 6:9.  På Kristi himmelfartsdag dro også Jesus til himmelen og vil være der inntil Han kommer tilbake på samme måte som han forlot jorden, Apgj 1:10.  Men både Faderen og Sønnen er representert på jorden ved Guds Ånd. 

     

     

    Når Jesus i Johannes 14 underviser sine disipler om Den Hellige Ånd og forteller at Han skal sende dem Talsmannen, så sier Han at ”Jeg skal komme til dere,” Joh 14:18.  Åndens komme er altså det samme som Jesu komme. Det er ikke det samme som Jesu gjenkomst, men Hans nærvær blant de troende.  I vers 17 står det at Han skal være hos oss og i oss.  Dette løftet ble oppfylt på pinsedagen, Apgj 2:1ff. 

     

     

    Hvis Den Hellige Ånd ikke er Gud, så betyr det at Gud ikke lengre er til stede i denne verden. Heldigvis viser Bibelen oss noe annet.  Gud er ikke bare til stede, men Han er aktivt til stede ved sin Ånd.  Den Ånd som bor i oss, er midt iblant oss, handler både utfra egen tjeneste og gjennom de nådegaver Han gir den enkelte troende. Uten Guds tilstedeværelse ved sin Ånd hadde vi vært etterlatt alene i en verden som ligger i det onde, 1. Joh 5:19.  Men vi er ikke etterlatt alene.  Jesus sier i Joh 14:18 ”Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere.”  På pinsedagen kom Han til oss ved Ånden.

     

     

     

    Disse tre er en

     

     

    Når vi ser hva Bibelen sier om Faderen, Sønnen og Ånden, ser vi tydelig at disse hver for seg fremstilles som Gud.  Samtidig sier altså Bibelen at det er bare en Gud.  Mange opplever dette som vanskelig å forstå.  Det burde ikke overraske noen at det er vanskelig for mennesket å forstå Gud.  Gud er langt større enn vårt menneskelige intellekt har evne til å fatte.  Gud er ubegrenset – vi er begrenset. 

     

     

    Jeg har ved et par anledninger sitert 1. Joh 5:7 fra den tradisjonelle grunnteksten (textus receptus), slik den er oversatt i Bibelforlagets norske bibeloversettelse fra 1997.  Denne bibel-oversettelsen følger de gamle tradisjonelle bibeltekstene, slik den engelske King James oversettelsen og den tyske Luther-Bibelen også gjorde.  Dette verset, som også ble benyttet som argument i diskusjonen omkring treenigheten i den tidlige kristne kirke, er kanskje det enkeltstående bibelvers som tydeligst understreker treenigheten:

     

    ”For det er tre som vitner i himmelen: Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd.  Og disse tre er én.”

     

     

     

    Elohim

     

     

    Jeg vil avslutte dette heftet om treenigheten med å si noen ord om Guds navn, slik vi møter det i den hebraiske grunnteksten.  Bibelen bruker flere navn på Gud, men det vi møter først (1. Mos 1:1) og flest ganger, er ”Elohim.” I den norske oversettelsen brukes noen ganger ordet ”Gud” og noen ganger ”Herre.” 

     

     

    Det som er interessant med dette ordet er at det er et flertallsord.  Selv om det er et flertallsord brukes det på hebraisk som om det var et entallsord.  I setninger hvor Elohim benyttes, står både verb og adjektiv i samsvar med entallsform.  Noe som igjen understreker at Gud er én (entall), men samtidig uttrykkes i tre personer (flertall).