1. Skapte Gud ondskap?

 

Det er lett å tro at siden Gud er Skaperen av alt, så må Han derfor også være Skaperen av ondskap. Men ondskap er ikke en “gjenstand” som for eksempel en stein eller strøm. Du kan ikke bestille et glass ondskap. Ondskap er ikke noe som eksisterer i seg selv – det er noe vi selv har skapt. For eksempel; hull eksisterer, men de eksisterer kun i noe annet. Vi kaller det fraværet.

Derfor kan vi si at alt Gud skapte var gode ting. Noe av det Han skapte var friheten å velge å gjøre gode ting. Det er derfor opp til hvert enkelt menneske å velge å gjøre gode ting og holde seg borte fra ondskap – det er ikke noe Gud kan styre over.

Kanskje vi kan dra det litt lenger? Om noen spør: “Eksisterer kulden?” så ville vi mest sannsynlig svart “Ja.” Skjønt, dette er feil. Kulde eksisterer ikke! Kulde er varmens fravær. Det er det samme som at mørket ikke eksisterer; det er lysets fravær. Ondskap er godhetens fravær, eller rettere sagt: ondskap er Guds fravær. Gud skapte ikke ondskap, men valgte å tillate godhetens fravær. 

Gud skapte ikke ondskap, men Han tillater ondskap. Om Gud ikke hadde tillatt dette så hadde både menneskeheten og englene måttet følge Gud fordi de måtte og ikke fordi de ville. Han ville ikke ha “roboter” som bare gjorde det Han sa fordi de er programmert til å følge Gud. Gud tillater ondskap fordi Han vil at folk skal kunne velge med sitt eget hjerte om de vil følge Ham eller ei.

Som menneske kan vi aldri forstå Gud og Hans vilje fullt ut (Romerne 11:33-34). Innimellom tror vi at vi kanskje forstår hvorfor Gud gjør som Han gjør, for så å finne ut at Han egentlig mente noe helt annet en det vi først trodde. Gud ser på ting fra et hellig og evig perspektiv – mens vi ser på ting fra et syndig og tilfeldig perspektiv. Hvorfor valgte Gud å skape mennesket da Han visste at Adam og Eva ville synde og derfor bringe ondskap, død og lidelse til menneskeheten? Hvorfor skapte Han ikke bare menneskene og lot de bli i himmelen slik at vi slapp ondskapen? Disse spørsmålene har ikke noen tilstrekkelige svar. Hva vi vet er at samme hva Gud gjør så er det perfekt og hellig. Gud tillater muligheten for ondskap for å gi oss muligheten til å velge om vi virkelig vil følge Ham – av egen fri vilje.

 



2. Hvorfor skapte Gud Lucifer? 

 

Science fiction forteller ofte om roboter som går amok og angriper de menneskene som laget dem. Asimov syntes ikke at det gav mening.

«En robot skal ikke skade et menneske, eller gjennom uvirksomhet, tillate et menneske å komme til skade.» Det er den første av Isaac Asimovs berømte Tre Robotlover.

Han tenkte at vi mennesker utruster våre verktøy med sikkerhetsmekanismer - vi setter skaft på en kniv for å beskytte fingrene våre, vi utruster våpen med sikkerhetsanordninger for å hindre dem fra å gå av ved uhell, og vi bruker sikringer eller strømbrytere for å hindre elektriske ledninger fra overbelastning. Ut fra dette virket det fornuftig å trekke den konklusjon at ethvert samfunn teknologisk avansert nok til å bygge noe så sofistikert som en robot, ville utruste dem med passende sikkerhetsmekanismer; grunnleggende instruksjoner implantert i robotens hjerne slik at den ikke kunne være ulydig.

Asimovs antakelser om robotsikkerhet har likheter med en del vanskelige spørsmål som stilles av dem som tror på Gud: Hvis Gud er god og er allmektig, skapte han djevelen? Og hvis han ikke gjorde det, hvem gjorde det da? Hvordan oppstod synd og ondskap?

De fleste kristne vil si: «Nei, Gud skape ikke djevelen. Gud skapte Lucifer, men Lucifer endret seg og ble djevelen.» Dette svaret fjerner ikke problemet; det bringer oss bare tilbake til Asimov Robotlover. Hvis selv begrensede menneskelige vesener bygger inn sikkerhetssystemer i sine oppfinnelser, hvorfor skapte ikke den allvitende Gud Lucifer med innebygde «sikkerhetsfunksjoner»? Og da han først var i steget kunne han vel ha skapt oss slik at vi ikke kunne bli fristet?

Problemet er at selv om roboter teoretisk sett kan være trygge, kan de ikke være frie. Selve ordet robot kommer fra det tsjekkiske ordet robota, som betyr «tvunget arbeid eller obligatoriske tjenester», og ble ofte brukt om livegne bønder som var bundet til landet. Folk i tvangsarbeid: livegne, slaver, eller fanger, reagerer naturligvis på trelldommen ved å gjøre så lite som mulig, og ved å sabotere sine herrer på utallige måter. Psykologer kaller slik minimal, motvillig samarbeid «passiv aggresjon».

Når vi møter tvungen underkastelse, misliker vi det intenst. For slaveri skaper ikke kjærlige relasjoner. Det fører til hat. Gud ønsker ikke et robotaktig forhold til oss, noe mer enn vi ønsker slike relasjoner med våre kjære. Han ønsker heller ikke noen programmert, følelsesløs lydighet eller motvillig, passiv-aggressiv motstand.

Så i stedet for å skape Lucifer som en robot, uten egen vilje, gav Gud ham frihet og utrustet ham med fantastiske talenter: «[Lucifer] var et bilde på det fullendte, fylt av visdom, fullkommen i skjønnhet... Du var en salvet kjerub, et vern» (Esekiel 28:12-14). Og Gud skapte Lucifer moralsk perfekt også: «Du var hel i din ferd fra den dagen du ble skapt til...» Så på et tidspunkt brukte Lucifer sin gudgitte frihet til å reise seg mot sin Skaper, og resultatet var at «det ble funnet urett hos deg» (Esekiel 28:15). En robot kunne ikke gjøre det.

 

 


3. Hvordan ble Lucifer til Satan - djevelen?

 
 

Jeg tror at Gud skapte alt, inkludert Lucifer. Han skapte Lucifer som en kraftig salvet engel. Men Lucifer var ikke fornøyd med det, og han forble ikke den salvede kjeruben som Gud skapte ham til å være. La oss lese et avsnitt som beskriver dette, fra profeten Esekiel.

«I Eden, Guds hage, bodde du. Kostbare steiner dekket deg: karneol, topas, diamant, krysolitt, onyks, jaspis, safir, karfunkel og smaragd, og gull. Tamburiner og fløyter var i fullt arbeid hos deg. Den dagen du ble skapt, sto de rede. Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte deg på Guds hellige fjell. Der gikk du omkring blant skinnende steiner.» (Esekiel 28:13-14)

Legg merke til at det står Satan bodde i Eden, Guds hage. Hva betyr dette?

Denne teksten avslører at Satan var her nede på jorden. Han bodde i Edens hage, hvor han var sendt av Gud selv, for å være en beskyttende og vernende kjerub for Guds skaperverk. Lucifer var Guds engel nummer èn, sendt av Gud til jorden som en salvet kjerub. Vi leser følgende i Hebreerbrevet om engler:

«Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?» (Hebreerne 1:14)

 

Lucifer ble ikke sendt til jorden for å friste Adam og Eva, men for å velsigne dem. Han var engel som ble sendt for å være deres beskytter, til å tjene dem. Han var der med en guddommelig oppgave, fortsatt i sin perfekte tilstand. Det var i hagen at hans overtredelse mot Gud ble unnfanget og utført.

 

La oss nå lese det påfølgende verset hos Esekiel:



«Ustraffelig var du i din ferd fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet hos deg.» (Esekiel 28:15)

 

Jeg har aldri helt vært i stand til å følge logikken om at Gud sendte Satan til jorden for å friste mennesket for å deretter se hva de gjorde. Som en far, ville du tatt ditt toårige barn og sette ham eller henne i et bur med en løve for å se hvordan det ville klare seg? Det ville åpenbart vært fullstendig uansvarlig; barnet ville ikke være en kamp for løven. Gud ville ikke gjøre det mot oss, og det gjorde Han ikke mot Adam og Eva heller.

 

Så, hva var det da som gjorde at Lucifer snudde seg mot Gud? Lucifer observerte mens Gud gjorde noe for mennesket som Han aldri hadde gjort med noen annen i Hans skaperverk. Da Gud skapte mennesket, ble han ikke bare skapt i Guds bilde, men han ble gitt ubetinget autoritet over denne jorden.

 

«Og Gud sa: La oss gjøre mennesket er i vårt bilde, etter vår liknelse. Og de skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, og over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden.» (1 Mosebok 1:26)

 

Gud sa ikke til dem: «Så lenge du følger min ledelse og så lenge du gjør det jeg vil at du skal gjøre, vil jeg la deg herske over jorden.» Nei! Det var null kvalifikasjon for denne makt og autoritet. De fikk den. Gud talte det, og det ble slik.


«Jeg vil ikke bryte min pakt og ikke endre det som gikk over mine lepper.» (Salme 89:35)

 

Her leser vi at Gud ikke kan lyve; Det er integriteten til Hans Ord som holder hele universet sammen. I motsetning til mennesker som forbeholder seg retten til å forandre på sine utsagn, vil Gud ikke krenke og forandre Sitt Ord. Da Han talte til Adam og Eva om at de hadde herredømme, autoritet og makt til å undertrykke og herske, var det besluttet og gjort.

 

Lucifer forsto Guds Ords integritet, og da han hørte dette, tror jeg at antennene hans gikk opp. Han så at Adam og Eva hadde noe han ville ha, men ikke hadde: De hadde ubetinget autoritet. De var blitt herskere over denne verden; den var deres til å råde og legge den under seg.

 

«Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt til menneskenes barn.» (Salme 115:116)

 

Selv om Lucifer kanskje har vært Guds engel nummer én, ønsket han fortsatt mer. Han var sjalu og misunnelig. Han ønsket faktisk å være i Guds sted.

 

«Det var du som sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på tingfjellet i det ytterste nord. Jeg vil stige opp over skyenes topper, jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste.» (Jesaja 14:13-14)

 

Lucifer forsto det at om han bare kunne lure Adam og Eva til å villig gi sin autoritet over til ham, så kunne han bli denne verdens gud. Han kunne ta den autoriteten som ble gitt til menneskeheten, bruke den til å ødelegge for Guds rike og motta den ros og tilbedelse og ære han ville.

 

«Vet dere ikke, at når dere byr dere fram for å lyde noen som tjenere, så er dere dermed tjenere under den som dere lyder. Dere blir enten tjenere under synden til død, eller under lydigheten til rettferdighet.» (Romerne 6:16)

 

Så, hvem skapte Satan? Vi gjorde! I det øyeblikket Adam og Eva ga seg til Lucifer, ble han Satan, denne verdens gud. Du tenker kanskje; "men Satan lurte dem jo - Burde ikke Gud ha stoppet ham?" Men da må vi lese hva Skriften sier!


«Og Adam ble ikke dåret, men kvinnen ble dåret og falt i overtredelse.» (1 Timoteus 2:14)

 

Adam visste hva han gjorde!

 

Jeg tror at i det øyeblikket Lucifer overtrådte og reiste seg mot Gud, mistet han sine krefter som engel. Satan har nå ingen egen makt eller autoritet; han har bare det han har vært i stand til å bedra folk til å gi ham.  Når vi motstår djevelen og kjemper mot ham, har Satan ikke en overlegen makt eller autoritet. Han er helt avhengig av et menneskes samarbeid som vil gi ham den autoriteten Gud gav dem.

 

«For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.» (2 Korinter 4:4) 

 

«Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at brødrene deres rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelsene.» (1 Peter 5:7-8)  

 

 

 


izmir escort izmir escort ankara escort ankara escort altyazılı porno travesti porno rus porno