1. JESU ENDETIDSTALE

 
 
 
Hva sier Bibelen om den tid vi lever i? Vi vet at Jesus kommer snart for å hente sin brud. Ingen har vært så nærme enden som det vi er i vår generasjon.
Vi vet også at Guds Ord beskriver denne tiden. Jesus selv kom med en alvorlig tale da Han satt på Oljeberget og så utover Jerusalem. Hans tale handlet både om det som skulle skje bare 40 år senere, nemlig ødeleggelsen av Jerusalem som by, Tempelet som gudshus og spredningen av jødene som folk. Dette hendte i år 70.
 
Men Jesus så mye lenger enn bare til år 70, der han satt og så utover Jerusalem. Han så inn i endens tid og omtalte den tid som vi lever i nå.
 
«Da han satt på Oljeberget, og disiplene var alene med ham, kom de til ham og spurte: Si oss, når skal dette skje? Og hva skal være tegnet på ditt komme og på denne tidsalders ende? Jesus svarte og sa til dem: Se til at ingen fører dere vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias! Og de skal føre mange vill. Dere vil høre om kriger og rykter om krig. Se til at dere ikke lar dere skremme. For alt dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal bli hunger og jordskjelv både her og der. Men alt dette er begynnelsen på fødselsveene. Da skal de overgi dere til trengsel og slå dere i hjel. Og dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. Mange skal da falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre. Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange. Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst! Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matteus 24:3-14)
 
Her nevner Jesus flere sentrale endetidstegn. Han snakker om krig og rykter om krig, hunger og sultkatastrofer, jordskjelv og andre naturkatastrofer. Han taler også om lovløshet og stor forfølgelse for Jesu navns skyld.
 
Men det første Jesus nevner er FORFØRELSE!
 
«Jesus svarte og sa til dem: Se til at ingen fører dere vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias! Og de skal føre mange vill.» (Vers 4 – 5)
 
«Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange.» (vers 11)
 
Lengre ned i samme kapittel sier Jesus enda mer om samme sak. Og det er tydelig at dette er et av de klareste endetidstegnene Jesus nevner.
 
«Om noen da sier til dere: Se, her er Messias, eller der, så tro det ikke! For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig. Se, jeg har sagt dere det på forhånd. Om de altså sier til dere: Se, han er ute i ørkenen! - så gå ikke dit ut. Eller: Han er i rommene der inne! - så tro det ikke. For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, slik skal Menneskesønnens komme være.» (Matteus 24:23-27)
 
Dersom vi lever i den tid Jesus snakker om, er det ikke da naturlig at vi lar oss advare av dette budskapet? Hvilke forførelser er det Jesus advarer oss imot? Vi skal se nærmere på dette.
Men la oss først se på en historie fra Det Gamle Testamente, hvor vi møter uttrykket «fremmed ild».
 

 

2. HISTORIEN OM NADAB OG ABIHU

 
 
 
«Nadab og Abihu, Arons sønner, tok hver sin ildpanne og la ild i dem. De la røkelse på ilden og kom fram med fremmed ild for Herrens ansikt. Dette hadde Han ikke befalt dem å gjøre. Da fórdet ut ild fra Herrens ansikt og fortærte dem, og de døde framfor Herrens ansikt. Moses sa til Aron: «Dette er det Herren har talt da Han sa: Alle de som kommer fram for Meg, skal holde Meg hellig. Og for ansiktet på hele folket skal Jeg herliggjøres.» Da tidde Aron stille.» (3 Mosebok 10:1-3)
 
I dette avsnittet i 3 Mosebok 10 møter vi en alvorlig advarsel mot å innføre egne påfunn i tjenesten for Gud.
 
Kapitlet handler om konsekvensen av fremmed ild og falsk tilbedelse.
 
Vi leser at en gang kom Arons sønner Nadabog Abihufram med «fremmed ild» for Herren ved at de brant røkelse fra hver sin ildpanne. Dette var så alvorlig i Herrens øyne at de to mennene måtte bøte med livet for det!
 
Å brenne røkelse var det i seg selv ikke noe galt med, men tvert imot noe som Herren hadde befalt (2 Mosebok 30:1-10).
 
Gud gav Moses og israelsfolket detaljerte forskrifter og forordninger for offer- og gudstjenesten, som vi kan lese om spesielt i 3 Mosebok. Problemet var at Nadabog Abihuvar egenrådige og ulydige. De fulgte ikke forskriften, men gjorde det på sin egenmåte.
 
Ut ifra sammenhengen ser vi at grunnen til at dette var «fremmed» for Herren var at det var noe som Han ikke hadde befalt dem å gjøre! De gjorde det altså ikke på et påbud fra Ham, men av eget påfunn og initiativ. Ikke på Herrens premisser, men på sine egne. De holdt ikke Herren hellig og gjorde som Han sa, men var ulydige og trosset Hans ord.
 
Gud tolererer ikke at Hans forordninger ringeaktes. Arons sønner gikk det ille med, fordi de valgte å møte Gud med noe de selv hadde laget i stand, i stedet for å tjene Gud på Hans måte.
Skriften sier at de bar fremmed ild inn for Herrens åsyn.
 
Men hvorfor var dette så galt? De ville jo tjene Gud!
 
Nadab og Abihus fatale feil var at de ikke tok ilden fra kobberalteret eller brennofferalteret. Ilden på kobberalteret var nemlig tent av Herren selv.Gud velsigner ikke ting som ikke er av Ham. En ild som ikke er tent av Herren selv, er en falsk ild.
 
Har dette noe å si oss i dag? Kanskje er det tid for å pusse støv av advarselen fra 3 Mosebok 10 om å bære inn fremmed ild for Herrens åsyn.
 
Den ild, eller det budskap, som ikke har sitt opphav og sitt sentrum i korset, Jesu blod og Hans stedfortredende lidelse for våre synder, er og blir fremmed ild! Det er en ild som Herren ikke har befalt oss å frembringe. Det er et annet og fremmed evangelium!
 
Paulus gav oss en kraftig advarsel mot det å ta imot et annet evangelium.
 
«Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium, skjønt det ikke finnes noe annet - det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet! Som vi før har sagt, så sier jeg nå igjen: Om noen forkynner dere et annet evangelium enn det som dere har mottatt, han være forbannet!» (Galaterne 1:6-9)
 
 

 

3. HVORDAN ER DET I DAG? SØKER VI GUDS ILD ELLER FREMMED ILD?

 
 
 
Det tales i dag mye om «å bli berørt av ilden».
 
Vi har hørt om «ilden» fra bl.a. Kansas, Toronto, Pensacola og Lakeland. Nå tales det mye om BethelRedding og de store megakirkene til Hillsong.
 
Skal det bli noe virkelig kraft eller full fart i en «tørr og kjedelig» kristen, er det avgjørende å få en berøring av kraften og «ilden» fra disse bevegelsene, primært med opphav i USA, Canada og Australia. Det gjelder for enhver pris å være på rett sted til rett tid for å oppleve det optimale.
 
Men er det den ekte ilden man søker, eller er det fremmed ild?
 
Budskapet ser i stadig mindre grad ut til å dreie seg om korset, forsoningen og helliggjørelsen, men heller om det følbare gudsnærværet. Det er om å gjøre at opplegget «virker», og at det skjer noe nytt, berusende og underholdende. Rytmen i musikken blir stadig raskere, predikantene blir mer fancy og morsomme og de ytre manifestasjonene mer grensesprengende.
 
Mange reiser i dag til USA eller andre vestlige land for å hente åndelig inspirasjon eller fornyelse. Kanskje er det større lærdom og rikdom i å reise motsatt vei og besøke Guds lidende menighet, i et av de land hvor troen koster mest?
 
Der brenner ilden, og jeg tror det i all vesentlighet dreier seg om ilden fra Herrens alter. Vi trenger å lytte til den lidende menighets røst. Her kan vi hente inspirasjon, men også få et budskap til å ransake oss selv om vi går på den rette vei.
 
Denne historien lærer oss noe veldig viktig, nemlig at Gud må tilbes og tjenes på Hans premisser og ikke på våre! Nå lever vi selvsagt under den nye pakt og ikke under den gamle, så Herren behandler oss ikke på samme måte som under GT, men prinsippene er likevel de samme.
 
Jesus sier også noe annet som kan knyttes sammen med dette:
 
«Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For Faderen søker dem som tilber Ham slik. Gud er Ånd, og de som tilber Ham, må tilbe i ånd og sannhet.» (Johannes 4:23-24)
 
Faderen må tilbes i ånd og sannhet. Hvis Gud ikke tilbes og tjenes i ånd og sannhet, tar Han ikke imot tilbedelsen! Han må tilbes i ånd - altså gjennom ånden og på åndelig vis. Han må tilbes i sannhet - altså for den Han i sannhet er og det Han i sannhet har gjort.
 
 
 

4. Å AVSLØRE DET FALSKE OG UEKTE

 
 
 
Vi skal se nærmere på dette med forskjellen på falsk eller fremmed ild og det ekte som er fra Gud. Hvordan kan vi skille det ekte fra det falske? Hvordan avsløre fremmed ild og falsk lære?
Vi ser på historien om da Jakob stjal velsignelsen fra sin bror Esau. Vi leser derfor hele avsnittet i 1 Mosebok 27:1-27
 
Vi skal imidlertid forandre litt på variablene og bildene. I vår sammenligning lar vi:
  • Isak være et forbilde på Guds menighet, gammel og svaksynt – nesten blind.
  • Rebekka være et bilde på vår sjelefiende, djevelen.
  • Jakob blir dermed et bilde på det falske.

 

Det er en bemerkelsesverdig historie vi leser her, om hvordan Jakob, sammen med sin mor Rebekka, lurer sin sterkt svaksynte far og tilrøver seg den velsignelse som var forbeholdt den førstefødte.
 
Men denne historien taler også til oss kristne i dag, om hvordan vi kan la oss lure av falske profeter, villfarelser og et forvrengt evangelium, for ikke å snakke om hvordan vi kan bli bedratt av feil ånd.
 
La oss nå ta utgangspunkt at vi, som Guds menighet i dag, er den svaksynte Isak. Vår oppgave blir da å dømme (eller skille) mellom ”ekte vare”, representert ved den førstefødte Esau, og en forfalskning eller ”uekte vare”, representert ved hans bror Jakob. Vi må da se bort i fra at Jakob var Guds utvalgte og at det var Guds plan å velsigne ham. Her bruker vi i stedet historien som et eksempel på hvordan djevelen kommer som en forfører.
 

 

a) Måltidet

 
Isak ba om et velsmakende måltid, slik at han kunne velsigne sin førstefødte sønn før han døde.
 
Også vi, som Guds menighet, er i behov av et godt og velsmakende måltid. Dette får vi ved å innta daglig føde fra Guds Ord, ved å være aktivt med i Guds menighet (lokalt) og høre forkynnelse og undervisning. Vi trenger slike velsmakende og styrkende måltider hver dag!
 
Men dette vet også vår sjelefiende, djevelen! Og han bruker samme framgangsmåte som Jakob her anvender når han vil stjele velsignelsen som tilhører hans bror.
Det første Jakob gjør, er å bringe sin far noe som Isak kjenner og liker, her representert ved dette smakfulle måltidet.
 
Hva har dette å si til oss i dag? Jo, dette er en typisk fremgangsmåte som sjelefienden bruker når han vil forføre oss gjennom falske profeter eller et annet og fordreid evangelium.
De falske profeter kommer til oss på en måte som vi liker. De snakker fint og bruker flotte bibelske sjargonger. De taler om kjærlighet, om forsoning, om under og mirakler. Videre appellerer de til vårt ønske om å få våre drømmer oppfylt.
 
Problemet er at de ofte legger andre ting i disse begrepene enn hva vi selv gjør. Men de vinner tillitt ved å bruke kjente bibelske begreper og fraser. Djevelen er en listig forfører, som sniker inn sin agenda ved å etterligne det vi kjenner og føler oss fortrolige med.
 

 

b) Det har skjedd noe overnaturlig og mirakuløst

 
Nå leser vi at Isak, som er et bilde på oss kristne, undrer seg over hvordan Jakob kunne tilberede dette måltidet så fort. Vi vet at dette var fordi Jakob ”jukser” og får hjelp av sin mor Rebekka. Men overfor sin far lyver Jakob, og sier at det kom via et mirakel fra Gud!´´
 
«Men Isak sa til sin sønn: «Hvordan kan det ha seg at du har funnet noe så raskt, min sønn?» Han sa: «Fordi Herren din Gud sendte det til meg.» (vers 20)
 
Her ser vi at Isak faktisk fatter litt mistanke. Men Jakob parerer dette med å appellere til det det mirakuløse. «Fordi GUD SENDTE det til meg!»
 
Legg merke til at mange verdenskjente predikanter i dag skryter om alle de store miraklene som skjer i deres tjeneste.
 
Videre bruker man dette med mirakler som et tegn på egen ekthet, og mange biter dessverre på dette og lar seg lure. Det har skjedd noe overnaturlig og mirakuløst, så da MÅ det jo være Gud som er på ferde!
 
Hvor ofte hører vi ikke kristne si slikt som «Han har så mange mirakler, så det må være ekte», «vedkommende profeterte over meg, og det var ting som de ikke kunne vite så det må være Gud.»
Det store spørsmålet er likevel om det som forkynnes stemmer med Guds Ord? Kan det være sånn at selv om de forkynner om Jesus, så er det en Jesus som man ikke finner igjen i skriften? Kan det være sånn at det «evangeliet» de forkynner er et annet evangelium?
 
Kan det være at den ånden de representerer er en annen ånd? Trenger det å være fra Gud fordi det er en helbredelse, en profeti som stemmer eller at noen gjør kraftige gjerninger i Hans navn?
 

 

c) Man appellerer til følelsene

 
Neste punkt i forførelsen er at Jakob tar på seg skinn på hendene for at han skal «føles» ut som Esauog dermed klare å lure faren.
 
«Da sa Isak til Jakob: «Jeg ber deg, kom nærmere, så jeg kan få kjenne på deg, min sønn, om du virkelig er min sønn Esaueller ikke.»Sågikk Jakob bort til sin far Isak, og han kjente på ham og sa: «Røsten er Jakobs, men hendene er Esaus.» (vers 21-22)
 
Hvordan er det med de falske profetene? Kan de «føles» som ekte vare? Helt sikkert! Hvor mange ganger har ikke mennesker avgjort om en ting er fra Gud eller ikke på om de «følte» et såkalt «gudsnærvær» eller ikke? Selve denne «følelsen» blir så ofte den avgjørende faktoren, og ikke Guds Ord!
 
I dag er det mye kristen virksomhet som fokuserer på følelser og gode opplevelser. Folk valfarter til steder som er blitt kjente for ytre manifestasjoner som gir både latter og andre gode følelser. Man appellerer til følelsene og det som kjennes riktig ut.
 

 

d) Etterligninger av det ekte

 
Neste trinn i forførelsen er at Jakob tar på seg kappen til Esaufor å «lukte» som ham. Etter å ha både kjent at sønnen var lodden og tilmed gjenkjent lukten av Esau, er forførelsen og bedraget så godt som et faktum – Dette måtte jo være Esau!!
 
Slik reagerer også kristne i dag. De taler jo om Jesus, de forteller om evangeliet, de snakker om ånden. Det «lukter kristendom» av det de gjør.
 

 

e) Men røsten var Jakobs!

 
«Så gikk Jakob bort til sin far Isak, og han kjente på ham og sa: Røsten er Jakobs, men hendene er Esaus.» (vers 22)
 
Legg merke til at Isak legger merke til at røsten er Jakobs. Det er i dette øyeblikket Isak skulle ha reagert og burde ha forstått at han gjorde en feil. Det var røsten, ORDET, som kunne avslørt at dette var Jakob (løgnen) og ikke Esau(sannheten).
 
Her har vi kristne i dag mye å lære: Er det røsten til Jakob, så er det ikke Esau, uansett om det føles, kjennes og lukter som Esau!!
 
Nå trenger vi å stoppe opp og spørre oss selv: Hvordan kunne Isak avslørt at det var Jakob og ikke Esau?
  • Ikke på følelsen – for de føltes likt...
  • Ikke på lukten – for den var også lik
  • Men på RØSTEN (Ordet). Det stemte ikke med Ordet!
 
Vi ser at Isak gjør det samme som mange kristne gjør i dag. Man legger sammen flertallet av faktorer som "passer" eller "stemmer" og konkluderer med at da må det være riktig: "De forkynner om Jesus, jeg kjenner gudsnærværet, predikanten opplever mange mirakler og han kommer på en måte som vi liker".
 
Men de falske profeter bruker bare kristne begreper og sjargonger for å få innpass i våre liv og for å stjele velsignelsen. Deres motiver har aldri vært rette og de er som deres far Djevelen, som bare kommer for å stjele, myrde og ødelegge (Johannes 10:10).
 
«Men det sto også fram falske profeter blant folket, slik det også skal komme falske lærere blant dere. I hemmelighet skal de føre inn falske lærdommer som leder til fortapelse. De skal fornekte den Herre som kjøpte dem, og føre over seg selv en brå fortapelse.Og mange skal følge etter på deres veier til fortapelse, og på grunn av dem skal sannhetens vei bli spottet.Med grådighet og forførende ord skal de utnytte dere. I lange tider har dommen over dem ikke vært uvirksom, og deres fortapelse slumrer ikke.» (2 Peter 2:1-3)
 
Her bruker Peter uttrykket «i hemmelighet». På gresk et dette ordet Pareisaxousin (παρεισάξουσιν). Ordet betyr: Å bringe inn i hemmelighet gjennom å sette sannhet og løgn ved siden av hverandre og presentere begge deler samtidig. Man skjuler løgnen i sannheten.
 

 

5. LIGNELSEN OM SURDEIGEN

 
 
 
 
«En annen lignelse fortalte han dem: Himlenes rike er likt en surdeig som en kvinne skjulte i tre kar mel, til alt var blitt gjennomsyret.» (Matteus 13:33)
 
Hvem er «kvinnen» i denne lignelsen?
  • Er det Guds menighet, Jesu brud?
  • Eller kan det være en annen kvinne?
  • Kan det være Skjøgen?
  • Og kan surdeigen være et bilde på falsk lære, snarere enn et bilde på evangeliet?

 

Den mest vanlige tolkning i dag er at kvinnen er Guds menighet og at surdeigen er evangeliets gjennomtrengende kraft, som gjennomsyrer menneskeliv og samfunn.
Men ikke et sted i Bibelen finner vi ellers at surdeig representerer noe positivt. Jesus bruker surdeig som bilde på noe negativt.
 
«Jesus sa til dem: Se til å ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig.» (Matteus 16:6)
 
Også Paulus bruker surdeig som bilde på noe negativt.
 
«Det passer dårlig at dere roser dere! Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen? Rens derfor ut den gamle surdeigen, så dere kan være ny deig, siden dere jo er usyret. For vårt påskelam er slaktet, Kristus. Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig, ikke med ondskapens og lastens surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!» (1 Korinter 5:6-8)
 
Evangeliet handler ikke om å forbedre verden eller å gjøre den god, men derimot å ikke skikke seg lik denne verden, men bli forvandlet og omvende seg fra denne «vrange slekt».
Så hva handler da denne lignelsen om?
 
Jo, vi vet at i loven var det forbudt å blande surdeig i matofferets mel. Dermed er dette et bilde på falsk lære, som denne kvinnen (Skjøgen) skjuler i deigen.
Jesus sier heller ikke at kvinnen løste opp surdeigen og blandet den med brøddeig, men derimot at hun skjulte surdeigen i tre skjepper mel. Det førte til at hele melet ble gjennomsyret og ødelagt. Surt mel er ubrukelig!
 
Jesus taler derfor om en tid der verdens innflytelse skal gjennomtrenge Guds menighet.
 
Endetiden kjennetegnes ikke av verdens forbedring, men på kristenhetens forfall. Jeg tror på vekkelse, men Guds Ord taler enda mer om et stort frafall i endens tid!
 
Så da blir mitt spørsmål: "Stemmer det vi ser og hører med Skriften?" For dersom det ikke gjør det, er det bare å forkaste det med en gang. Det er ikke ekte vare! Det er et falskt evangelium!
Så hvorfor blir kristne i dag så lett forført? Fordi man verken kjenner Skriftene eller Guds ekte kraft og nærvær!
 
Jesus svarte og sa til dem: «Dere farer vill fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft».(Matteus 22:29) Vi trenger å vende tilbake til røsten, Ordet.
 
«Mine får hører min røst, Jeg kjenner dem og de følger meg....» (Johannes 10:27)
 
«Så gi da akt på dere selv og på hele hjorden, som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn for, for at dere skulle vokte Guds menighet, som han vant seg med sitt eget blod. Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden. Ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale for å lokke disiplene etter seg. Våk derfor og husk at jeg i tre år, natt og dag, ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer. Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord, som er mektig til å oppbygge dere og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt helliget.» (Apgj. 20:28-32)
 
«Stå derfor støtt, brødre, og hold fast på den overlevering dere er blitt opplært i, enten ved tale eller ved brev fra oss.» (2 Tessaloniker 2:15)