«Sønnen sa: «Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være din sønn.» Men faren sa til tjenerne: «Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og glede oss. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.» Og så begynte festen og gleden.» Luk 15,21-24

«Vi skal hjem!» sa en glad kvinne til meg forleden. Hun var en israelvenn og reiste ofte ned til Israel. Det er som å komme hjem, en fred som ikke kan beskrives med ord, men må oppleves, sier de som har vært i Israel.

Dagens tekst er hentet fra en lignelse som Jesus fortalte til folket rundt ham. Det var en far som hadde to sønner. Den yngste sønnen var eventyrlysten og bad faren om å sin «farsarv» utdelt . Faren etterkom sønnens krav og ga ham hele arven . Da dro sønnen langt bort til fremmede land og festet og drakk og levde et liv som bare rikinger kan ha råd til. Men når det ikke kom inn penger for sønnen, så ble det tomt en dag og da forsvant også alle hans «venner». Han måtte i nøden søke en grisejobb for å livberge seg, og lønnen han fikk var samme maten som grisene fikk.

Da kom han til seg selv, han begynte å tenke på faren og alle de drengene han hadde i arbeid. Kunne ikke han også spørre faren om å få være en dreng hos ham, for han hadde jo ingenting å kreve av sin far, arven sin hadde han fått ut. Men han gjorde som han tenkte, og dro på hjemvei til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han syntes inderlig synd på ham. Han løp sønnen i møte, og kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Men sønnen glemte ikke ut sin tanke om å spørre faren om å få være en dreng hos ham, for han sa til sin far: 

«Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være din sønn.» vers 21.

Men faren overhørte ham og ga beskjed til tjenerne, at de skulle kle han opp og sette en ring på fingeren og sko på føttene. Nå skulle de glede seg og spise stekt gjøkalv, for sønnen hans var død, men var nå blitt levende. Han var bortkommet og ble funnet igjen. Så begynte festen og gleden for de som var hjemme. Hvor befinner vi oss i dette bilde? «Vi skal hjem!» sa kvinnen til meg. Hvor er farshuset vårt? Det er i himmelen og der skal alle Jesu-troende samles, i et nu skal det skje, sier Paulus i Kor. 1 Kor 15,52. Da blir det fest og glede.

Hva da med den hjemmeværende sønnen (Israel)? Faren gikk ut for hente han inn til festen, men han ville ikke, han var fornærmet over farens avgjørelse, for han hadde alltid vært hjemme på gården og gjort jobben og hva hadde han fått? Alt mitt er ditt, var farens svar.

«Da skal Herren gi tider med lindring, og han skal sende den Messias som er bestemt for dere, Jesus. Han skal være i himmelen inntil den tid kommer da alt det gjenopprettes som Gud har talt om fra eldgamle dager gjennom sine hellige profeter.» Agj 3,20-21