«Da de kom tilbake til de andre disiplene, så de en mengde mennesker samlet omkring dem og noen skriftlærde som snakket ivrig med dem. Da fikk folket plutselig se Jesus; de ble overrasket og løp til og hilste ham.» Mark 9,14-15

Peter, Jakob og Johannes hadde nettopp kommet ned fra fjellet sammen med Jesus, ble de oppmerksom på at de skriftlærde var ivrige opptatt i en diskusjon med de andre 9 disiplene til Jesus. Men så ble de overrasket av å se Jesus og da løp de fra disiplene og hilste på Jesus.

Han spurte dem da om hva de var uenige med hans disipler om? En mann av mengden svarte:

«Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han er besatt av en ånd som gjør ham stum. 18 Når den tar fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir stiv. Jeg bad disiplene dine drive den ut, men de maktet det ikke.» vers 17-18.

Jesus var overgitt av deres vantro og han undret seg på hvor lenge han skulle være hos dem, samt hvor lenge han skulle holde ut med dem?  Han bad dem føre gutten til ham! De kom med ham til Jesus. Men straks ånden fikk se Jesus, så rev og slet den i gutten, så han falt over ende og vred seg og frådet.  Jesus spurte da faren om hvor lenge han hadde hatt det slik?  «Fra han var liten gutt,» svarte han. Faren fortalte Jesus at mange ganger hadde ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham.

«Men om du kan gjøre noe, så ha medlidenhet og hjelp oss!» vers 22

«Om jeg kan?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» vers 23

I det samme ropte guttens far ut at han trodde, men bad om hjelp til sin vantro.

Da Jesus så folket stimle seg sammen, truet han den urene ånd og sa:

«Jeg befaler deg, du stumme og døve ånd: Far ut av ham, og gå aldri mer inn i ham!» vers 25.

Den urene ånden skrek høyt og slet i gutten før han fór ut av ham. Gutten lå som om han var livløs, og mange sa at han var død. Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg.

Hva om jeg sier at heldigvis har vi ikke sånne onde ånder i vår midte i dag. Da er det en løgn jeg sier dere, for vi har dem akkurat slik på Jesu tid. Men på Jesu tid visste folket hva besettelse av onde ånder var for noe, det gjør de ikke i dag. De bruker medisiner til å ro dem ned på, i nødsfall legges de inn på sykehus, men menneskene som har disse «åndene» boende i seg, blir ikke fri dem før noen driver dem ut som Jesus gjorde. I følge Jesu ord i Markus kap.16,vers17, så er denne gaven til å drive ut onder ånder gitt til de som tror på Jesus:

«Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål,..»