Jesus svarte: Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere kjempet, så jeg ikke skulle bli overgitt til judeerne. Men nå er mitt rike ikke av denne verden. Joh 18,36

Vi som hører til Jesus, vi ser fram til å komme en dag til hans rike. Det rike er ikke av denne verden, sier Jesus, for hvis det hadde vært av denne verden, da ville hans tjenere kjempet for han mot judeerne. Men det betyr også at vi som tror på Jesus heller ikke tilhører denne verden? Hva sier Skriften om det? Om vi leser Johannes 15, vers 19, så sier Jesus:

«Var dere av verden, da ville verden elske sitt eget. Men fordi dere ikke er av verden, men jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere.» Joh 15,19

Er det da rart at vi mange ganger kjenner oss satt til side fra denne verdens tankegang og gjerninger. Det koster noe å følge Jesus, ja, det koster oss alt. Peter var gift og en gang spurte hans Jesus :

«..Se, vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal da vi få? Jesus sa til dem: Sannelig sier jeg dere: I gjenfødelsen - når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone - da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer. Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få hundrefoll igjen, og arve evig liv! » Matt 19,27-29.

Selv om ikke vi kan regnes blant de 12 , så har vi vår lønn i vente på Jesu «lønningsdag». Da vil vi få som fortjent for våre gjerninger her på jorden, noen vil få mye andre vil få mindre, og noen vil få ingenting, men dog vil de få et evig liv .  Paulus sier det slik i 1 Kor 3,15:

«Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.»

Så da skal vi ikke være så opptatt av bli likt av mennesker av denne verden, når du vet du er satt til side for en himmelsk gjerning i denne verden.

«Da vi nå har så stor en yppersteprest, som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!» Hebr 4,14