«Dette skal du minne om! For Guds ansikt skal du pålegge dem at de ikke skal holde på med krangel og diskusjon. Det tjener ikke til noe, men virker ødeleggende på dem som hører på. Anstreng deg for å stå din prøve framfor Gud, så du kan være en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men legger fram sannhetens ord uten å bøye av. Vend deg bort fra det ugudelige og tomme snakket. For de som driver med det, går bare lenger og lenger i ugudelighet, og deres ord vil spre seg som koldbrann….»  2 Tim 2,14-17

Tenk deg om Paulus var på besøk hos en troende venn like før kirkemøte i fjor, da saken om likekjønnede skulle opp til avgjørelse. Da ville han nok ha minnet sin bror på dagens drypp, spesielt: «Anstreng deg for å stå din prøve framfor Gud, så du kan være en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men legger fram sannhetens ord uten å bøye av.»

Så da kirkemøte var over og flertallet ønsket ikke å høre på vår venn, som brukte Paulus sine argumenter i sin tale til delegatene, da ville nok Paulus etter å ha fått hørt resultatet, sagt til sin gode venn : Vend deg bort fra det ugudelige og tomme snakket. For de som driver med det, går bare lenger og lenger i ugudelighet, og deres ord vil spre seg som koldbrann. Til dem hører biskopene og deres medarbeidere. De har forlatt sannheten og er kommet på avveier, for de sier at mann/ mann eller kvinne/kvinne kan være ett slik som Gud har sagt at mannen og kvinnen skal være ett, og de bryter ned troen hos folk. Men det skal du min kjære venn vite, at Guds faste grunnvoll står fast, og den har et segl med denne innskrift: «Herren kjenner sine», og «hver den som bekjenner Herrens navn, må vende seg fra urett».

En slik Paulus venn dro med helgen på et treff for kristne ungdommer, hvor han møtte felles troende brødre og søstre. Under et samtalemøte i salen fikk han det for seg, at han skulle gå bort til en broder som satt lenger borte og fortelle ham om Gideon og det Gud brukte han til. Broderen spurte så om han kunne be for ham. Med det samme han skulle til å be for broderen fikk han selv så steinvondt nedi i ryggen. Han spør da broderen om han hadde vondt i ryggen? Da forteller han at det hadde han, han hadde vært ute for en skiulykke der korsryggen hadde fått en «knekk» som aldri ble bra igjen. Han hadde mange ganger så ondt at det gikk til hodet og han ble helt satt ut.

Vår Paulus venn, la sine hender på broderen og bad ryggplagen forsvinne i Jesu navn. Like etterpå prøver han å strekke sine hender ned mot golvet, noe han aldri klarte mer enn til knærne sine. Nå strekker han hendene sine helt ned på golvet og kjenner intet ondt i ryggen lenger. Jesus hadde helbredet ham, der og da.

Paulus venn hadde vært lydig mot sin Herre og Frelser, han gikk på Åndens tiltale og meddelte ham tankene fra Herren.

P.S. Paulus vennen hadde fått helbredelsens nådegave noen år tidligere, men da han selv ble rammet av en sykdom, hadde han gitt opp å be for syke folk, da han selv ikke ble frisk sin egen. Gud angrer ikke på sine nådegaver han har gitt .D.S.

«Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier.» Rom 11,33