«Men den som holder fast på hans ord, i ham er sannelig Guds kjærlighet blitt fullkommen. Av dette vet vi at vi er i ham.»1 Joh 2,5 

Nylig hørte jeg en fortelling om en hendelse som fant sted i et fengsel i Asia. I dette fengslet var det en beryktet fange som var helt ustyrlig, han skadet alle som kom i nærheten av han og derfor hadde de satt han på enecelle i fengslet. En dag kom en ny fange til fengslet, han var fengslet fordi han var en bekjennende kristen. Fengselsledelsen fant da ut at de skulle sette denne kristne fangen sammen med den beryktede farlige fangen.

Med det samme han var kommet inn i cella til den beryktede fangen, begynte han å slå til ham, men den kristne fangen gjorde ikke selvforsvar, men lot han bare holde på å slå. Dagens måltid mat bestod av hvert sitt rundstykke, men den «beryktede» tok begge to. Neste dag begynte samme rytme for den «beryktede», han slo sin medfange og da matpakken kom med rundstykket, tok han begge matpakkene. Den tredje dagen kom og den «beryktede» fangen begynte på sitt opplegg med å slå sin medfange og da tiden for maten kom, tok han begge matpakkene.

Fjerde dagen kom, men da var den «beryktede» så sliten i kroppen, at han bare satt rett opp og ned, og sa ingenting. Da matpakkene kom inn igjennom luken i cella, tok den kristne fangen imot dem og ga begge to til den «beryktede». Da sier den «beryktede» til sin medfange : «Hvem er du? Nå har jeg slått deg i hele tre dager, spist maten din og nå gir du meg din mat frivillig, og du sa ingenting når jeg slo deg. Hvem er du?»

Fangen sa at han var en kristen, som trodde på mannen Jesus. «Hvordan ser Jesus ut? spurte den «beryktede». Fangen måtte tenke, men da kom Den Hellige Ånd han til hjelp og sa : «Si at han ser ut som jeg!» Fangen sa da det til ham. Kan du vise meg Jesus, så jeg kan få snakke med ham. Den «beryktede» hadde aldri hørt om mannen Jesus. Den kristne fangen fortalte så om Jesus og hva han hadde gjort for menneskene.

Det hele sluttet med at den «beryktede» fangen tok imot Jesus som sin frelser og herre.  En sang toner inne i mitt indre : «Guds kjærlighet er langt, langt større, enn penn og tunge tolke kan. Den går høyt over himlens stjerner, og ned til dødens mørke land».

«Guds visdom, himmelhøy er den. Hva kan du gjøre? Dypere enn dødsriket er den. Hva vet du?» Job 11,8