«Men da de så Peters og Johannes’ frimodighet, og skjønte at de var ulærde lekmenn, undret de seg. Og de kjente dem igjen, at de hadde vært sammen med Jesus.» Apgj 4,13

Peter og Johannes hadde gjort et under i Jesu navn. En mann som hadde vært lam fra mors liv av, ble båret dit til tempeldøren hver dag. De la ham ved den tempeldøren som kaltes Den fagre, for at han skulle be dem som gikk inn i templet, om almisse. Denne dagen så han Peter og Johannes som var på vei inn i templet, og han ba dem om en almisse. Mannen tigget hver dag penger av mennesker til livets underhold, slik vi ser mennesker i dag som tigger penger «på gater og streder» til familiens underhold i sitt hjemland.

Men apostelen Peter så fast på ham sammen med Johannes og sa: «Se på oss!» Han så da oppmerksomt på dem i håp om å få noe av dem.  Men Peter sa: «Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå opp og gå!» Og Peter grep hans høyre hånd og reiste ham opp. Straks kom det styrke i hans føtter og ankler, og han sprang opp og sto og gikk omkring. Og han fulgte dem inn i templet, hvor han gikk omkring og sprang og lovpriste Gud.  

Mens Peter og Johannes talte til folket, kom prestene og høvedsmannen for tempelvakten og saddukeerne over dem. De var harme over at de lærte folket og forkynte oppstandelse fra de døde i Jesus. De la hånd på dem og satte dem i fengsel til neste dag. For det var alt blitt kveld..  Dagen etter kom jødenes rådsherrer, de eldste og de skriftlærde sammen i Jerusalem.  De stilte dem fram midt iblant seg og spurte:

«Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn har dere gjort dette?»  

Da de ga Jesus all ære for underet, ble det undring i de «lærdes leir» og dagens drypp kommer inn.

Ved samme navn skjer der under ved troendes hender og befaling også i dag. De fleste er helt alminnelige mennesker med vanlig skolegang, men med en iver i sitt hjerte til å gjøre Herrens vilje. Når underet skjer kan en av og til lese i avisene eller høre om det på TV. De fleste av kirkens menn og de «lærde» er ofte skeptiske til sånne ting, men heldigvis finnes unntak. Paulus var en lærd mann i skriftene, men 1 Kor 1,19-21 siterer han hva som står skrevet:

«For det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet.  Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap? For da verden ved sin visdom ikke kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap.».