«Barnabas ville da også ha med Johannes med tilnavnet Markus. Men Paulus mente at de ikke skulle ta med ham som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke gått med dem i arbeidet. Det ble da så bitter uenighet at de skiltes fra hverandre…..» Apgj 15, 37-39a.

Paulus og Barnabas ble en tid i Antiokia, hvor de lærte og forkynte Herrens ord og evangelium sammen med mange andre. Men da det var gått en tid, sa Paulus til Barnabas:

«La oss dra tilbake og besøke brødrene i alle byene der vi forkynte Herrens ord, og se hvordan de har det!»  

Disse to karene, Paulus og Barnabas, var to sterke vitner som forkynte Herrens ord i Lille - Asia. De hadde nå vært med andre troende og forkynt evangelium i Antiokia, men nå ville Paulus at de skulle dra tilbake for å besøke brødrene i de byene hvor de hadde forkynt Herrens ord, for å se hvordan de hadde det! Barnabas var med på ideen til Paulus, men ville da også ha med Johannes med tilnavnet Markus. Barnabas og Johannes med tilnavnet Markus var søskenbarn. Men Paulus mente at de ikke skulle ta med ham som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke gått med dem i arbeidet. Saken utviklet seg da slik at det ble en bitter uenighet, som gjorde at de skiltes fra hverandre og dro hver sin vei. Barnabas tok med seg Markus og seilte av sted til Kypros. Men Paulus valgte Silas til å følge seg. Så dro han ut, etter at brødrene hadde overgitt ham til Herrens nåde. Og han dro gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene.

Denne episoden kunne likegodt ha vært hentet fra Sørlandet/Vestlandet i vår tid. Hvem var i «ånd» og hvem av de to var i «kjød» i sine avgjørelser? Var de begge «stabukker» som ville ha igjennom sitt syn? Paulus dro ut med Silas etter at brødrene i Antiokia hadde overgitt ham til Herrens nåde. Forfatteren av Apostelgjerningene, legen Lukas, skriver at Paulus dro gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene der, men skriver ingenting om Barnabas som dro til Kypros. Kypros var imidlertid fødestedet til Barnabas , eller Josef som var hans navn, han var en levitt og ble av apostlene også kalt Barnabas, det betyr: formaningens sønn. Men det var Barnabas som tok seg av Paulus/Saulus og førte ham til apostlene etter at han fortalte apostlene i Jerusalem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, og at Herren hadde talt til ham, og hvor frimodig han i Damaskus hadde talt i Jesu navn.

Konklusjonen på denne reisen for de to blir at kristne mennesker er ikke feilfrie, men vi kan lære av Ordet og apostelen  Johannes sier i 1.brev 2,1-2:

«Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.  Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.»

God helg!