Johannes

  • Hvorfor har Sannhetens bok, Bibelen, fire evangelier eller fortellinger om Jesu liv? Det er allikevel ikke riktig å tale om fire evangelier. Evangeliet er ett, men det fremstilles i fire slags skikkelser. Vi burde derfor si "evangeliet etter Matteus, evangeliet etter Markus o.s.v". De fire første skrifter i det Nye Testamentet er i grunnen fire portretter av Jesus Kristus, malt av fire forskjellige kunstnere. Og når vi betrakter disse fire portretter, ser vi den fullendte skjønnhet hos vår Herres herlige person.

    Matteus

    Han viser oss Kristus som den som er kommet til verden for å innta den høyeste plass blandt menneskene. Vi ser der Hans herlighets trone og Hans underbare rike. Det første portrettet i evangelienes billedgalleri viser oss på denne måten en Konge, kongen av Davids kongelige dynasti, Davids sønn og tronarving. Gud lar oss i sin nåde få se en Konge allerede ved inngangen til evangelienes portrettgalleri.

     

    Evangeliet etter Matteus blir ofte kalt kongeevangeliet.

    Markus

    Markus fremstiller Jesus Kristus, Guds Sønn, for oss på en helt annen måte. Han som er kommet til verden, ikke for å innta den fremste plass - en selvstendig herskerstilling - men den ringeste plass, nemlig tjenerens. I evangeliet etter Markus ser vi Kristus som en ydmyk tjener. Men ikke som en hvilken som helst tjener, nei, Jesus Kristus blir skildret som Guds Tjener og som et fullkomment stedfortredende offer, den lidende tjener, på samme måte som Jesaja profetisk beskriver Ham.

     

    Evangliet etter Markus viser oss Jesus Kristus som Guds Tjener.

     

    "For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted." - Mark 10,45

    Lukas

    Lukas gir oss et bilde av vår Herre, på samme måte som Han åpenbarte seg på jorden, som av "kvinnens ætt". Lukas beskriver ham med en krybbe på den ene side og et kors på den andre. Han skildrer Kristus som menneske. I dette evangelium føres vi tilbake til 1. Mos 3,15 og ser oppfyllelsen av løftet om Kvinnens ætt, som skulle knuse slangens hode. Maria synger den sang som Eva gjerne ville ha sunget (Luk 1,46ff). Mange av Israels døtre skulle ha gledet seg over å få fortelle det Maria synger om i sin sang. Maria var Guds utkårede tjenerinne, som skulle føde Guds sønn til verden.

     

    Evangliet etter Lukas viser oss dermed Jesus som sant menneske.

     

    "For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv til en løsepenge for alle, et vitnesbyrd i sin tid." - 1. Tim 2,5-6

     

    "Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets synder. For ved at han selv har lidd og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet." - Heb 2,17-18

     

    "For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd." - Heb 4,15

    Johannes

    Johannes viser oss Sønnen. Om Lukas fremstiller Ham som menneskesønn, så maler Johannes for oss Jesus som Guds Sønn. Johannes har et øye for det Guddommelige ved Jesus. Ordet, Logos, er for Johannes det første. Han går tilbake til "begynnelsen" og viser oss den Enbårne Sønn i Faderen. Hans mål er å meddele menneskene at Jesus er Kristus, Messias som skulle komme, Guds Sønn, for at de som tror, skal få evig liv i Hans navn.

     

    Hvorfor har vi fått 4 versjoner av Jesu Kristi jordiske liv, virke, død og oppstandelse? Hadde det ikke vært nok med ett evangelieskrift? Hvorfor trenger vi både Matteus, Markus, Lukas og Johannes? 

     

    Jeg har brukt følgende sammenligning: la oss si at det har skjedd en alvorlig kriminell handling, som et mord. Det var 4 mennesker som bevitnet dette mordet. Når de så skal ha rettsak og kaller inn vitner; vil de da kalle inn bare ett av vitnene eller alle 4? Og hvorfor alle 4? Hadde det ikke vært nok med ett vitne? Jo for det første vil de høre alle 4 vitneutsagnene for å få bekreftet sikrere hva som skjedde. For det andre vil de få et mer utfyllende, fullstendig og detaljert bilde av gjerningsmannen og handlingen ved å sette sammen vitneutsagnene fra alle 4. Vitneutsagnene vil ikke være helt like. De ulike vitnene bet seg merke i ulike detaljer ved person og hendelsen. 


    Så også med de 4 evangeliene! Hvert av de 4 evangeliene har sine unike perspektiver, preg og detaljer. Når vi setter de sammen/leser dem i sammenheng får vi et dypere, mer helhetlig og nyansert bilde av Jesus og Hans budskap. De utfyller hverandre på en flott måte. 

     

    Dette med flere gjengivelser av samme personer og begivenheter er forøvrig ikke noe som er unikt for evangeliene i Guds ord. Vi har også det samme i GT. Samuels-, konge- og krønikebøkene har f.eks mye felles/tilsvarende stoff om samme personer og begivenheter. I likhet med evangeliene er det imidlertid også her enkelte ganger ulike vinklinger og detaljer som er tatt med, for til sammen å gi en mer helhetlig forståelse. 

     

    En annen hensikt med og effekt av gjentagelse er understreking av viktighet! 


    Alt som står i Skriften er viktig! Det er ingenting der som er uviktig. Alt står der for en grunn. Det finnes imidlertid enkelte ting som er viktigere enn andre! Det er faktisk en gradering av viktighet, til og med blant alt som Den Hellige Ånd har bestemt skal være med i Skriften. Jesu Kristi død og oppstandelse - som vi har 4 gjengivelser av (for ikke å nevne alle referansene i Apg. og brevene) - er faktisk viktigere enn at kvinner som ber eller profeterer skal ha dekket hode - som bare står ett sted (1. Kor. 11.) Dette betyr ikke at vi skal forakte sistnevnte, men det sier noe om hva som står mest sentralt i Guds ord. Hvis en ting er med én gang i Skriften så er den viktig. Hvis den er med 2 eller flere ganger er den veldig viktig.

    Oppsummering

    De fire evangelister skildrer altså Frelseren hver på sin måte. Og alle fire skildringer er sannferdige. De utfyller hverandre. Jesus er alt det som evangeliene sier om Ham.

     

    • Matteus fremstiller Jesus som Kongen i "Riket for Israel".
    • Han er den lidende Tjener etter Markus´ evangelium.
    • Han er Menneskesønnen etter Lukas´ evangelium.
    • Han er Guds Sønn etter Johannes´ evangelium.

    Han er alt dette, og uendelig meget mere.

     

    De fire evangelier utgjør den vidunderligste skildring som verden eier. De er Guds portrettgalleri av Hans Enbårne Sønn! Se på disse bilder og takk Gud for dem!

    "Men det er også mye annet som Jesus har gjort. Skulle det skrives ned, hver ting for seg, da mener jeg at ikke hele verden ville romme de bøkene som da måtte skrives." - Joh 21,25

     


  •  1. Oppbyggingen av Johannes´ evangelium 

     

    Johannes´ evangelium er annerledes enn de tre andre evangeliene. Matteus, Markus og Lukas kalles de synoptiske evangelier. Det 4. evangelium skiller seg fra disse på flere måter. Johannes utelater f.eks. Jesu fødsel, Jesu dåp, Jesu fristelse og Jesu forklarelse. I Matteus´ evangelium er det beskrevet 20 mirakler, Markus har 18 og Lukas har 20. Johannes´ evangelium har imidlertid kun 8 mirakler, og flere av disse er ikke nevnt i noen av de andre evangeliene. Selve oppbyggingen av boken er ganske annerledes, og den er veldig strukturert.

     

    1. PROLOG, kap. 1, v. 1 - 18

     

    2. TEGN-BOKEN (Nøkkelord: tegn, semeion), kap. 1 (v.19) - 12

                1. De innledende dager i Jesu åpenbaring, kap.1, v. 19 - 51

                2. Fra Kana til Kana, kap. 2 - 4

                3. Jesus og jødenes viktigste fester og høytider, kap. 5 - 10

                4. Jesus går mot dødens og herliggjøringens time, 11, 1 - 12, 36

                Avslutning av tegn-boken, kap. 12, v. 37 - 50

     

    3. HERLIGHETS-BOKEN (Nøkkelord: herlighet, doksa), kap. 13 - 20

                1. Det siste måltid, kap. 13 - 17

                2. Lidelseshistorien, kap. 18 - 19

                3. Den oppstandne Jesus, kap. 20, v. 1 - 29

                Avslutning av herlighetsboken, kap. 20, v. 30 - 31

     

    4. EPILOG, kap. 21

     

    2. Årsaken til at Johannes´ evangelium ble skrevet

     

    Johannes 20:31: «Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.»

    Dette kan sammenlignes med 1. Johannes´ brev, hvor det står årsaken til at brevet ble skrevet:

    1. Johannes 5:13: «Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn.»

     

    3. Miraklene i Johannes´ evangelium

     

    1. Gjør vann til vin (kap 2)

    2. Helbreder sønnen til en embetsmann (kap 4)

    3. Helbreder den lamme ved Betesda dam (kap 5)

    4. Metter fem tusen (kap 6)

    5. Går på vannet (kap 6)

    6. Gir synet til en blindfødt (kap 9)

    7. Oppvekker Lasarus fra de døde (kap 11)

    8. Mirkuløs fiskefangst (kap 21)

     

    4. Jesus samtaler med mennesker

     

    1. Peter, Natanael, m.fl. (Johannes 1:35-51)

    2. Nikodemus (Johannes 3:1-21)

    3. Kvinnen ved brønnen i Sykar (Johannes 4:6-26)

    4. Den blindfødte (Johannes 9:35-41)

    5. Marta og Maria (Johannes 11)

    6. De 11 apostlene (Johannes 13 - 16)

    7. Maria Magdalena (Johannes 20:1-18)

    8. Apostelen Peter (Johannes 21:15-23)

    Vi kan si det slik at de tre synoptiske evangelier beskriver hvaJesus var, mens Johannes beskriver hvemJesus var. De tre beskriver Jesus utvendig, mens Johannes beskriver Jesus innvendig (Johannes 1:4 m.m.). Rent konkret beskriver Johannes Jesu virke i Judea, mens de andre tre evangelier beskriver Jesu virke i Galilea.

     

    5. Et interessant ”problem”

     

    Til tross for den klare strukturen, er det flere steder vanskelig å skille Jesu ord og Johannes´ egne kommentarer. Ta f.eks. Bibelens mest kjente vers Johannes 3:16, som kalles «den lille bibel». Er dette Jesu ord til Nikodemus, eller er det Johannes´ egen kommentar? Og i det samme kapittel: Avslutter døperen Johannes sitt vitnesbyrd etter vers 30, vers 31, vers 32 eller taler han helt til vers 36?

     

    6. ”Jeg er” uttalelsene

     

    Hele 23 ganger finner vi at Jesus sier «Jeg er» (gresk: ego eimi)

    Av disse finner vi de syv store «Jeg er»-uttrykk.

    1. Jeg er livets brød (Johannes 6:35-51)

    2. Jeg er verdens lys (Johannes 8:12)

    3. Jeg er døren til fårene (Johannes 10: 7-9)

    4. Jeg er den gode hyrde (Johannes 10:11-14)

    5. Jeg er oppstandelsen og livet (Johannes 11:25)

    6. Jeg er veien, sannheten og livet (Johannes 14:6)

    7. Jeg er det sanne vintre (Johannes 15:1-5)

     

    7. Johannes evangelium og tabernakelet

     

    Det viser seg at oppbyggingen av Johannesevangeliet er svært lik oppbygningen av tabernakelet i Gamle Testamentet. Tabernakelet var jo delt inn i tre deler, slik er det også med Johannes:

    1. Jesu offentlige virksomhet Johannes 1:19 – 12:50
    2. Jesu private virksomhet (disiplene) Johannes 13- 17
    3. Jesu død og oppstandelse Johannes 18 – 22

    Men de virkelig tydelige parallellene ser vi om vi vandrer inn i Tabernakelet og passerer de syv viktigste delene i tabernakelet:

    1. Brennofferalteret
    2. Tvettekaret
    3. Skuebrødene
    4. Lysestaken
    5. Røkofferalteret
    6. Arken
    7. Nådestolen

    På skissen under ser du de tydelige parallellene. Var dette noe Johannes bevisst ønsket å beskrive? Eller er det en guddommelig hemmelighet vi nå er inne på?

     

     

  • Innhold

    Innhold.........................................................

    Forord..............................................................

    Innledning, 1-3...............................................

    A. Hilsen, 1-2..................................................

    B. Velsignelse, 3............................................

    1. Ros for tidligere lojalitet, 4.......................

    2. Formaninger, 5-11.....................................

    A. Om å elske hverandre, 5-6........................

    B. Om å forkaste vranglære, 7-11..................

    Avslutning, 12-13.............................................

    Forord

    I motsetning til Johannes' 1. brev er angitt både avsender og mottaker, brevet er fra "den eldste" til "den utvalgte frue og hennes barn" (v. 1). De eldste kirkes tradisjoner går ut på at dette brevet, så vel som 1. Johannesbrev, er skrevet av apostelen Johannes.

    Det er delte meninger om hvorvidt "frue" (gr. Kyria) skal oppfattes rent bokstavelig, om en kristen kvinne, eller billedlig, om en kristen menighet. De fleste fortolkere holder på det siste. Mye i brevet kan også tale til fordel for denne oppfatning, bl.a. overgangen fra 2. person entall (versene 4, 5) og til 2. person flertall (versene 8, 10, 12). Jf.

    Mye tyder på at Johannes skrev alle de tre brevene som bærer hans navn rundt 90 e.kr., like etter at Johannes' 1. brev ble skrevet.

    Brevets bakrunn og hensikt, som i 1. Johannesbrev, er vranglærere som benektet inkarnasjonen. Men mens vranglæren i 1. Johannesbrev var noe en sto midt oppe i, er den i 2. Johannesbrev nærmest sett på som noe kommende. Nøkkelordet i vårt brev er "sannhet", vesentlig i betydning av den kristne lære.

     

    Innledning, 1-3

    A. Hilsen, 1-2

    1 Den eldste - til den utvalgte frue og hennes barn, som jeg elsker i sannhet, og ikke bare jeg, men alle som har lært sannheten å kjenne,

    Johannes nevner hverken sitt navn eller sin tittel i innledningen (apostel). Han var "den eldste", en mann som alle de kriste i Lille-Asia kjente godt. Det var mange eldste i menighetene, men bare en som kunne kalle seg "den eldste".

    Det var den sanne kjærlighet som bandt apostelen til den eller dem han skrev til. Kyria kan være en egennavn. De fleste er av den oppfatning at brevet er stilet til en kristen menighet, og at barna betegner medlemmene i denne.

    2 for den sannhets skyld som blir i oss og skal være med oss til evig tid:

    Det legges stor vekt på sannhet i dette brevet. Bare i åpningsversene (v. 1-3) nevnes sannhet fire ganger. Vi elsker ikke hverandre fordi vi temperamentsmessig går godt sammen, eller fordi vi sympatiserer med hverandre, men fordi vi deler sannheten. Vi har ikke bare lært den objektivt å kjenne, men den forblir i oss som en iboende kraft, og den skal være med oss bestandig. Så lenge sannheten er i oss og med oss, vil kjærligheten vare ved.

    Den viktigste grunnen til at vi må forbli trofaste og ikke fare vill, er at vi får eie en evig sannhet.

    B. Velsignelse, 3

    3 Nåde, miskunn og fred fra Gud Fader, og fra Jesus Kristus, Faderens Sønn, skal være med oss, i sannhet og kjærlighet.

    Den samme trefoldige, guddommelige velsignelse brukes i innledningen til pastoralbrevene. De tre ordene sammenfatter Guds nådige omsorg for mennesket. Nåden gis fritt og ufortjent. Miskunnhet er det aktive Guds inngrepen den opplever som er i nød. Nåden går forut for miskunnheten. Fred er resultatet for alle som mottar Guds velsignelse i Kristus.

    Sannhet og kjærlighet, som nevnes til slutt i verset, er de dominerende toner i brevet.

    1. Ros for tidligere lojalitet, 4

    4 Jeg har gledet meg meget fordi jeg har funnet noen av dine barn som vandrer i sannhet, etter det budet vi har fra Faderen.

    Det er svært vanlig i de apostoliske brevene at man begynner med en gledesytring. Paulus gjør det i åtte av sine brev. Johannes kan ikke glede seg over dem alle, men "noen" vandrer i sannheten, og det gleder ham. En sammenligning med 3. Joh. 3 tyder på at den informasjonen som førte til hans gledesytring, kom fra reisende predikanter. Det er mulig at de fra tid til annen kom til han med rapporter.

    Påbudet må enten være "Det nye bud" om å elske som Kristus elsket (jfr. 1. Joh 4,21), noe som passer godt med vers 5, men det kan også bety budet om tro og kjærlighet (1. Joh 3,23).

    2. Formaninger, 5-11

    A. Om å elske hverandre, 5-6

    5 Og nå ber jeg deg, frue, ikke som om jeg skrev et nytt bud til deg, men det er det vi har hatt fra begynnelsen: at vi skal elske hverandre.

    Budet var ikke noe som Johannes hadde funnet på, og det var heller ikke nytt av dato. Det var Faderens bid, gitt ved Sønnen (Joh 13,34). Apostelen inkluderer seg selv og alle kristne blant dem som er forpliktet til å leve etter dette bud.

    Formen på henstillingen er som når en likemann ber en annen, noe som taler om deres enhet i Kristus.

    6 Og dette er kjærligheten at vi vandrer etter hans bud. Dette er budet, slik som dere hørte det fra begynnelsen, at dere skal vandre etter det.

    Kjærligheten består av dette. Den er en oppfyllelse av Guds vilje. I vers 5 nevnes det opprinnelige bud, budet fra begynnelsen, at vi skal elske hverandre. I vers 6 understrekes det at kjærligheten er oppfyllelsen av dette budet. I vers 5 finner lydigheten uttrykk i kjærligheten, i vers 6 finner kjærligheten uttrykk i lydigheten. Det klareste uttrykk for kjærligheten er lydighet mot Guds vilje.

    Kjærligheten motiverer til lydighet.

    "Fra begynnelsen" refererer til de tider da de først ble undervist i den kristne tro og tok imot den.

    B. Om å forkaste vranglære, 7-11

    7 For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød. Dette er forføreren og Antikrist.

    Apostelen taler ikke bare om kjærlighet og sannhet som går hånd i hånd, men finner det også påskrevet å gi advarsler når det gjelder dem som forkynner løgn. Tegnet på en antikrist er at han ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød (1. Joh 4,3). Det at man ikke bekjenner, er det samme som at man fornekter.

    Inkarnasjonen er ikke bare en historisk begivenhet. Inkarnasjonen er den avgjørende frelseshistoriske begivenhet som er prøvestenen for all kristologi. Denne historiske kjensgjerning gir grunnlaget for og muligheten til samfunn med Gud.

    At det er så mange forførere og løgnere, er en sterk advarsel til dem at de Kristus-troende må vandre i sannhet og etter Herrens bud.

    8 Ta dere i vare, så dere ikke mister det som dere har vunnet med deres arbeid, men kan få full lønn!

    De må vokte seg så ikke alle disse forførere og bedragere skal forstyrre det verk som pågår i dem. Advarselen mot å miste og oppfordringen til å motta full lønn, peker mot Kristi domstol, der enhver skal få igjen etter det han gjort (2. Kor 5,10). Å vende seg bort fra troen eller vike av fra Kristi vei, resulterer i evig tap. Men den som blir i Kristus, får evig lønn. I en "full lønn" er det ingen ting som mangler.

    9 Hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen.

    De falske lærerne påberopte seg høyere kunnskap som var i strid med apostlenes lære. I virkeligheten hadde de brutt sitt forhold til Gud.

    En del manus har uttrykket "gå framover" i stedet for "slår inn på avveier", noe som i tilfelle må bety en ironisk bemerkning i forbindelse med den såkalte kunnskap som de falske lærerne bekjente seg til. Verbet uttrykker "framgang" i en lære som går utenom Kristi undervisning. Den som går utenom ham og læren om ham, har ikke Gud som sin Gud, uansett hvor mye han hevder at han kjenner ham.

    10 Om noen kommer til dere og ikke fører denne læren, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen!

    Nå følger en anvisning på hvordan de skal forholde seg til falske profeter (vers 7). De hadde en klar plikt på seg til å ikke ta imot slike når de kom. Det at de ikke skulle hilse ham velkommen, kan også bety at de ikke skulle gi ham noen hilsen når han gikk, det vil si, de skulle ikke be ham komme igjen.

    Johannes forbyr ikke alminnelig høflighet, men nekter oss å handle slik at vi oppmuntrer vranglærerne i deres verk.

    Det er forførere og antikrister som behandles på denne måten. I sin lære ringeakter de Kristus, og de er farlige med sin smittsomme forkynnelse. Godhet og kjærlighet har sine grenser. Det er ikke lenger godhet og kjærlighet om man åpner seg for en som blir til skade for mange. Det er fårende som skal fødes, ikke ulvene!

    Denne harde avvisningen må ses i lyset av Guds kjærlighet. Ettersom vranglærerne faktisk bekjemper Guds kjærlighet, slik den er åpenbart i Jesus Kristus, kommet i kjød, må kjærlighetens apostel kjempe imot dem. Oppfordringen til å unnlate og ønske dem velkommen synes å gjelde offisielle lærer med offisiell forkynnelse i "huset". Dette siste forstås best om det hus der menigheten er samlet.

    11 For den som hilser ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger.

    Her angis den egentlige grunnen til at de skal være avvisende mot forførere. Ved å by slike velkommen, gjør de felles sak med dem. Kairo var den vanlige hilsen både når man møttes og skiltes. Ikke engang en slik hilsen skulle de gi forførerne.

    Forførernes vranglære var ikke bare en beklagelig feil. De ringeaktet Kristus, og det er ond gjerning, for det sender sjeler i fortapelsen. Man skal holde dørene stengt for slike proselyttmakere som søker inngang hos kristne for å utøve sin virksomhet.

    Avslutning, 12-13

    12 Enda jeg har mye å skrive til dere, så vil jeg ikke gjøre det med papir og blekk. Men jeg håper at jeg kan komme til dere og tale muntlig med dere, så vår glede kan være fullkommen.

    Konklusjonen på dette og neste brev er omtrent den samme (jfr. 3. Joh 13,14). Johannes visste at det var bedre å tale sammen enn å korrespondere pr. brev.

    Blekket var vanligvis laget av sot og vann, blandet med gummi.

    13 Din utvalgte søsters barn hilser deg.

    Hvis Johannes skriver til en menighet (se vers 1), er dette en hilsen fra en menighet til en annen. Alle kristne er medlemmer av den samme troens familie.

    (Kilder: Studiebibelen, ESV studybible, Guds Ord stuiebibel, Norsk Studiebibel, Dake Study Notes m.m.)

  • Johannes’ første brev er i NTs kanon det attende. De aller fleste forskere mener at brevet er skrevet ca. år 90 e.Kr. På dette tidspunkt var alle de andre apostlene døde, og Johannes selv må ha vært svært gammel. Dette brevet er det seneste av de såkalte katolske brev. (Ordet "katolsk" betyr "alminnelig" eller "almen" og har ikke noe med den katolske kirke å gjøre).


    Dette brevet er også det mest allmenne i det Nye Testamentet. Brevet er ikke skrevet til hverken noen spesiell person, forsamling, gruppe eller distrikt, men har et budskap til alle troende.

    Brevet har ingen vanlig innledning med angivelse av avsender og adressat. Likevel bærer det klart preg av å være skrevet av samme person som Johannes evangelium. Brevet kan nesten sies å være en fortsettelse av hans evangelium. Evangeliet ble skrevet for at vi skulle ha evig liv, mens brevet ble skrevet for at de troende skulle vite at vi har evig liv.

    La oss sammenligne følgende uttalelser:

    Johannes 20:31 ”Men dette er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i Hans navn”

    1 Johannes 5:13 ”Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn.”

    Både evangeliet og brevet har den samme omtale av Kristus som Ordet (gresk: Logos). Vi finner også at begge skrifter bruker abstrakte begreper som lys, liv, evig liv og kjærlighet.



    HOVEDTREKK I BREVET

    Brevet kan deles i 3 deler:

    Kap. 1 og 2 - Gud er lys.
    Kap. 3 og 4 - Gud er kjærlighet.
    Kap. 5 - Gud er liv.

    Nøkkelord: ”Dermed vet vi…” Vi finner dette uttrykket på følgende steder:

    1 Johannes 2,3 ; 2,29 ; 3,14 ; 3,19 ; 4,2 ; 5,13 ; 5,15

    Vi ser også at Johannes må ha vært veldig opptatt av tallet 7. Dette går igjen, som en bærebjelke gjennom hele brevet. Vi skal se på noen av dem.


    DE SYV ANTITESER (KONTRASTER)

    Ser vi bort fra innledningen (1 Johannes 1:1-5) kan vi dele inn brevet i syv deler som omhandler de syv antiteser (kontraster).

    1. Lys - Mørke (1 Johannes 1:5 – 2:11)

    2. Faderen - Verden (1 Johannes 2:12 – 2:17)

    3. Kristus - Antikrist (1 Johannes 2:18 – 2:28)

    4. Gode gjerninger - Onde gjerninger (1 Johannes 2:29 – 3:24)

    5. Den Hellige Ånd - Den Falske Ånd (1 Johannes 4:1 – 4:6)

    6. Kjærlighet - Hat (1 Johannes 4:7 – 4:21)

    7. Født av Gud - Født av andre (1 Johannes 5:1 – 5:21)



    DE SYV TESTER

    Syv ganger i dette brevet finner vi ordene "Dersom vi sier......." eller "Den som sier......", og på hvert sted markeres en test hvor vi kan prøve oss selv.

     

    På hvert sted blir også falskheten åpenbart. Er vi ekte eller er vi falske? Her er de syv tester:

    1. ”Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten.” (1 Johannes 1:6)
    - Her tales det om falskt samfunn
    - Her tales det om å ikke opptre ærlig mot andre

    2.Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.” (1 Johannes 1:8)
    - Her tales det om falsk hellighet
    - Her tales det om å ikke være ærlig mot seg selv

    3. ”Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.” (1 Johannes 1:10)
    - Her tales det om falsk rettferdighet
    - Her tales det om å ikke være ærlig mot Gud

    4. ”Den som sier: Jeg kjenner ham! - og ikke holder hans bud, han er en løgner og sannheten er ikke i ham.” (1 Johannes 2:4)
    - Her tales det om falsk troskap
    - Her tales det om å ikke være ærlig mot Kristus

    5. ”Den som sier at han blir i ham, han er også skyldig til å vandre slik som han vandret.” (1 Johannes 2:6)
    - Her tales det om falsk oppførsel, falsk og hyklersk adferd
    - Her tales det om å ikke være ærlig mot verden

    6. ”Den som sier at han er i lyset, og som hater sin bror, han er ennå i mørket.”
    (1 Johannes 2:9)
    - Her tales det om falsk åndelighet
    - Her tales det om å ikke være ærlig mot sin bror

    7. ”Dersom noen sier: Jeg elsker Gud! - og allikevel hater sin bror, så er han en løgner.” (1 Johannes 4:20)
    - Her tales det om falsk kjærlighet
    - Her tales det om å ikke være ærlig mot andre (sin bror)



    SYV GRUNNER TIL AT BREVET BLE SKREVET

    Allerede i første vers forteller Johannes om det som var fra begynnelsen, det som vi har sett, det som vi har hørt, det vi betraktet, det våre hender følte på. Johannes
    har alltid vært en Ordets forkynner og her forteller han om Livets Ord. Men leser vi gjennom hans brev finner vi ut at syv ganger forteller han hvorfor brevet ble
    skrevet.


    1. ”Det vi har sett og hørt forkynner vi dere for at dere kan ha samfunn med oss.”      (1 Johannes 1:3)


    2. ”Og dette skriver vi for at deres glede kan være fullkommen.” (1 Johannes 1:4)


    3. ”Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde.” (1 Johannes 2:1)


    4. ”Jeg skriver til dere…” (Her kommer en syvfoldig forklaring) (1 Johannes 2:12-14 )


    5. ”Jeg skriver til dere....fordi dere kjenner sannheten.” (1 Johannes 2:21)


    6. ”Dette skriver jeg til dere om dem som forfører dere.” (1 Johannes 2:26)


    7. ”Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds sønns navn.” (1 Johannes 5:13)


    Mens Paulus argumenterer med logiske resonnement i sine brev, og har med lange avhandlinger med sitater fra GT, og eksempler fra naturen osv. gir Johannes oss ingen logisk forklaring på sine sannheter. Han bare serverer dype sannheter med enkle ord på en måte som ingen andre forfattere i NT gjør. Johannes bekrefter sine sannheter med opplevelserog erfaring framfor logiske argumenter og sitater. 
     
izmir escort izmir escort ankara escort ankara escort altyazılı porno travesti porno rus porno